Gå til innhold

Jordbruksforhandlingene 2012


Anbefalte innlegg

Gjest Anonym

Årets oppgjør er konkurransevridende, bøndene blir tvunget til å tenke økonomi. Det favoriserer traktorer som Fendt og Deutz som er drivstoffgjerrige på bekostning av Valtra, MF, New Holland og John Deere.

Oppgjøret burde bli en sak for konkurransetilsynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Opprettet
  • Siste svar
Gjest Øyvind_1

Hehe, den var jo ny byråkrat..

 

Men over til litt alvor så veit jo einkvar bonde på lik linje med andre næringsdrivande og bedriftseigarar, at ei krone mindre utgift betyr ei krone meir i lønn eller ei krone meir å investere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Jeg er ikke enig, byråkrat. Vi har lenge vært tvunget til å tenke økonomi. En ting er sikkert, skal jeg tenke mer økonomi blir det alt annet enn Fendt. Å kjøpe en traktor som koster flere hundre tusen mer enn en annen traktor som gjør samme jobben er ikke aktuelt for den \&quot\;vanlige\&quot\; bonde. driver man stort og/eller som entreprenør blir saken en helt annen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Jeg synes det er kjempeflott å se at Dere gårdbrukere gir opp. Da øker mine sjanser for å kjøpe et gårdsbruk som jeg og familien kan bruke som landsted. Dette ville og fungert fint som rekrasjonsted for gallophestene mine. Viss jeg forstår det riktig er det også muligheter for og få store summer i drifttilskudd på hest og kanskje et pent stabbur på tunet.

Så viss noen er interesert i å selge gi Dere til kjenne. Må være ulig å snu på tunet med Porsche Cayenne med stor hestehenger. Om nabobrukene er nedlagt slik vi slipper kjenerende lukt er det et stort pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Til liksom Bærumsgutt:

 

He he, utrolig bra skrevet tror du!! Vet du hva, en Bærumsgutt har nok mye mere vett i skallen enn som så! Jeg personlig har stor omgangskrets i Bærum, de har faktisk stor forståelse i hva landbrukspolitikk går ut på! Og en Bærumsgutt er ikke så dårlig i Norsk som det du er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peter_Raugland_1

Problemet i norsk landbruk er problemet i seg selv. Hva er problemet? Hvorfor er produsent og kunde så missfornøyd med hverandre? Som produsent føler jeg meg tvunget til å selge produktet til en gruppe som tror de heller vil ha Lidl produkter fra Tyskland, fordi det tyske landbruket er strukturalisert.

 

 

Hva består problemet av??

 

1. Odelslova. Hvorfor hater alle by-mennesker bønder? Ganske enkelt fordi de nedstammer fra folk som måtte flytte til byen fordi \&quot\;storebror\&quot\; fikk gården av mor og far.. Dette har ført til en bondemisunnelse.

 

2. Byråkrati. Kunstgjødsel og Såkron produserer korn og grass, det gjør ikke skjemaer. Skjemar produserer byråkrater.

 

3. Ansvar: Bonden har et ansvar for egen økonomi, gårdsøkonomien, dyrevelferd, kulturlandskap, trafikksikkerhet, matsikkerhet, næringsomdømme, mm. Bonden føler dette ansvaret, men lønnes ikke for det.

 

4.. Matproduksjon i seg selv. Mat og vann skal være billig, klær og biler dyrt, diamater og gull veldig dyrt. Forholdet mellom pris og nytte må være omvendt proporsjonalt.

 

Finnes det et marked for norsk mat i Norge? Hva er forbrukeren villig til å betale for at maten er lokalprodusert kontra kontinentprodusert?

 

Hvor mye mer skatt er forbrukeren villig til å betale for å dekke arbeidsledighetstrygingen av 50.000 bønder og 150.000 som jobber i sekundærnæringen til landbruket? Samt, hvor skal skatteinntektene på driftsmidlene komme fra? Hva betaler bøndene og sekundærnæringen i skatt?

 

Spørsmålet er: Har vi råd til å produsere norsk mat i Norge? Jeg syntes spørsmålet burde være: Har vi råd til å la det være?

 

Mvh Peter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage_1

Hvis en ser veldig stort og overordna på problemet med lav bonde inntekt så er jo det største problemet vårt at det er veldig god butikk for samfunnet at maten er latterlig billig.

 

Den gang 50 % av husholdnings inntekten gikk til mat var det lite igjen til ?luksus? som, frisør, renholder, dyre fritids sysler, dyre hytter osv.

 

Mens nå som en kanskje bruker 11 % er det betydelig mer igjen til alt det andre og det skaper jo sysselsetting for flere mennesker som ellers ikke hadde hatt arbeid.

 

Trur nok markede for spa, frisør, dyre fritids klær, alpin anlegg osv. hadde blitt rimelig trangt vis 50 % av inntekten igjen hadde gått til mat.

 

Så konklusjonen er jo at subsidier til jordbruket (er jo egentlig mat subsidier til forbruker)er en billig måtte for samfunnet å kunne øke velstand å sysselsetting på.

 

Men å få dette budskapet ut til folket på en måtte så de forstår det og trur det er nok verre!!

Å så lenge vi er det rikest landet i verden har jo Norge alltid mulighet til å kjøpe mat ut av munnen på resten av verden. Samme hvor usolidarisk det er !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Vedgående jordbruksforhandlingene i år ble jeg skuffet over tilbudet fra staten! Jeg hadde ikke forventet mye mer enn i fjor, men da jeg så at beløpet bikket under 1mrd, ble jeg opprørt. Jeg bor sjøl på gard, og støtter bøndenes aksjon rundt i landet fullt og helt. Og jeg fryder meg når jeg ser traktorer med møkkvogner og rundballer med beskejder til staten. Bøndenes aksjon som starter i morgen, \&quot\;brødkrisen\&quot\; vil gi en smakebit til den norske forbruker på hva som kan skje hvis vi ikke hadde norsk landbruk. Jeg gleder meg. Og som sistemann la ut link til, at en FRPer, er bekymret for denne aksjonen, beviser han bare at han er redd for å ikke få brød i butikken og dermed beviser at den norske forbruker, og ikke minst han, er AVHENGIG av bonden. Vi så bare hvor hysteriske alle ble under \&quot\;smørkrisa\&quot\; før jul, fordi det var for lite mjølk til smørproduksjon. Nok et eksempel på at alle er avhengige av bonden. Mange av byråkratene tror vel at \&quot\;maten faller ned fra himmelen\&quot\;, eller som mange unger fra byen tror: \&quot\;Mjølka kommer fra butikken,\&quot\; og ikke fra kua. De vet vel ikke hva det er en gang! Bønder vil gjerne produsere norsk, sikker og god mat, men ikke på dugnad!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hei

 

Er det nokon som veit :

 

Kor mykje tjenner bonden i igjennomsnitt pr årsverk.?

 

Kor mykje tjenner ein industri arbeidar pr. årsverk.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Er jeg den eneste bonden som syns at brødaksjonen er total skivebom ? Er jeg den eneste som føler at det riktige måtte være å søke å skaffe sympati og å bygge allianser ? Det hadde vært mye triveligere å stå utenfor butikken med det oppkjøpte brødlageret, og selge det til forbruker for 5 kr stk samtidig med at de får en folder og forklaring om prisen på brødet og hva vi forlanger i prisøkning. De ansvarlige politikerne derimot kan vi godt \&quot\;riste\&quot\; litt, men forbrukernes tillitt og lojalitet er vi veldig avhengige av. Nå burde vi bruke dette for å påvirke de stortingsvalgte til å tale vår sak ovenfor regjeringens forslag. Trur eg !!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Brød-aksjonen blir nok neppe noen langvarig greie, og det er jo grunn til å tro at forbrukerne sjøl står for det meste av brødhamstringa, siden aksjonen er varslet på forhånd. Jeg synes det er en god aksjon, som et symbol på hva som kan skje om vi ikke lenger har et tilstrekkelig omfattende landbruk, og om importmulighetene skulle svikte. Vi har vært nær slike situasjoner flere ganger de siste årene, for eksempel på erter, men har akkurat berget, så det har ikke blitt noe oppstyr.

Og til alle som roper på snille aksjoner: Det har da vært prøvd, i år etter år, uten effekt. Jeg trur det er svært mye oppspart frustrasjon ute blant bøndene, og ser vi utenom de tyngste landbruksområdene er situasjonen meget dramatisk. Er der bare igjen en til tre bønder pr. grend, og ei mil eller tre til neste, er det ikke mye fristende for neste generasjon å komme. Norge klarer ikke produsere nok mat bare med bønder i de mest sentrale områdene, og hvor mange generasjoner gidder å holde garden i drift for luselønn, når samme person kunne fått flere hundre tusen mer i inntekt i annen jobb?

Nei, årets brudd er helt på sin plass, og har min fulle støtte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Hva er poenget med en aksjon hvis den ikke skal ramme noen? Brødaksjonen er en god måte å vise hvilke verdier og varer bønder er leverandør av. I motsetning til å veistenging og lignende som bare viser at bøndene eksisterer og er frustrert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peter_Raugland_1

Tusen takk Tracker. Jeg syntes det er morsomt at de publiserte den.

 

Du må ta kontakt med en avis, og anbefale om du syntes den er god. Folk som anbefaler egne tekster blir ikke trykket... (-\;

 

Men på en annen side, det er jeg som tar av meg hatten for det arbeidet alle dere andre gjør. Pe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest stevekris_1

Snakk om ovenfra og ned holdning fra en toppbyråkrat!

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.8138005

 

Nei, la staten sulte en god stund og frisk opp hukommelsen til den godeste Navarsete.Det kommer til å koste både bønder og produsenter, men det er eneste luta som virker mot storsamfunnet anno 2012 styrt av akademikere og papirflyttere.

 

Den dagen eggene ikke kommer inn til Prior, eller biffen ikke ligger der i hylla på Rema skal du se forhandlingspipa får en annen låt.

 

Håper norske bønder har det i seg til å stå sammen og ta makta tilbake på eget produkt, kompetanse og næring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tracker_1

Jeg tror de aksjonene som har vært gjennomført den senere tid ødelegger og gjør oss enda mindre populær enn hva vi er fra før. Brødaksjoner, stenging av veier, og \&quot\;kidnapping\&quot\; av ordførere er ikke veien å gå for å få tilitt hos folk. Folk blir bare mer forbannet på oss med sånne aksjoner. Det siste jeg leste var at Sunnmørspostens trykkeri ble sperret av traktorer slik at avisene ikke kom ut.

 

Jeg skjønner at mange bønder er frustrerte, det er jeg og, men det må da finnes andre måter å gjøre det på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peter_Raugland_1

Bøndene står ovenfor en enorm utfordring nå. En ting er å klare å rive til seg oppmerksomheten, en annen ting er å yttre noe av betydning når en har fått den.

 

Det jeg ser som det viktigste bøndene kan gjøre nå er å bli enig om et språk som vi bruker utad til forbrukerne. F.eks. syntes jeg det er mye forvirring rundt terminologi, fakta, statistikk og meninger. Hvordan kan vi som bønder egentlig forvente at forbrukerne skal forstå våre handlinger om de ikke forstår de helt faktiske forholdene vi produserer mat under.

 

Det vi trenger er et felles språk som alle i næringa bruker. Under er noen punkter jeg mener burde \&quot\;ryddes opp i\&quot\;.

 

- Jeg syntes at vi for det første burde være flinke til å skillne mellom inntekt til \&quot\;gårdsdrifta\&quot\; i kroner og ører fra salg, tilskudd, etc. Og den inntekten de private bøndene har FRA gårdsdrifta. Dette er TO forskjellige ting, og det må forbrukeren forstå.

 

- Jeg syntes at vi må klare å definere hva problemet er. Hvorfor er det stor uenighet mellom forbruker og produsent om betalingsform? Nærmest alle næringer i Norge er subsidiert. Alle kommunerer er subsidiert, hvilket betyr at alle innbyggere er subsidiert. Hvorfor kommer ikke slike forhold frem? Hvorfor har det i Norge blitt en de-facto erkjenning at det kun er bønder som subsidieres? Det er da akkurat like stort drakamp imellom det offentlige og det kommunale, som det offentlige og landbruket.

 

- Jeg syntes vi må synliggjøre hvor forbruker og produsent er uenig og prøve å forstå HVORFOR vi er uenige.

 

- Jeg syntes vi må bli flinkere til å forklare at de 50.000 bøndene som driver gård i Norge, ikke tjener til livets opphold av det. MEN at de i kraft av sin produksjon sørger for at 100.000-150.000 innbyggere i Norge har en sikker jobb å gå til hver dag, som de tjener 360.000 på, og som de ikke selv skal stille personlig økonomisk garanti for. Bonden er et lite nav som driver et stort hjul.

 

- Jeg syntes forbrukeren må utdannes i hvorfor det er billigere for han at du kjøerer en ny john deere, fremfor en 40 år gammel john deere. Et hovedargument hos forbrukerer er: \&quot\;du er ikke fattig, fordi du har en traktor til en million.\&quot\;. Dette er ikke fordi forbrukeren er dum, det er bare fordi forbruker ikke har forstått hvorfor bonden trenger en ny traktor i sin produksjon. Jeg syntes videre at forbruker burde få informasjon om hvorfor det å betale tilskudd til drenering og dyrking ville gjøre at han fikk mer igjen for pengene sine, da det følgelig vil bli dyrket mer mat på det samme arealet, hvilket vil føre kornprisen ned.

 

 

- Jeg syntes aksjonsformen må bli annerledes. Litt av grunnen til at forbrukeren ikke forstår at vi setter en siloball i det offentlige, er fordi de ikke forstår hva en siloball er. Forbrukeren kan kun reagere på 1 ting, og det er om produktet uteblir. Jeg syntes vi skal bli mer \&quot\;veltalende\&quot\; + henvende oss til forbrukeren på en måte de er kjent med, hvorfor har vi ikke et PR-HUS til å snakke for oss?

 

- Hvorfor bruker vi ikke den makten vi har bedre? Bare våre lån i landetsbanker alene er nok til å holdes gissel mot kapitalnæringa. Jeg ville bli veldig overasket om Norske banker har råd til at samtlige bønder slutter å betale sine lån, i sin helhet. Hvem skal bankene tvangsauksjonere 200.000 traktorer til? Danskene??

 

- Og til slutt syntes jeg at vi trenger BILDER og GRAFIKK som taler vår sak. Vi trenger ikoniske motiver som enkelt forklarer (og samler) rundt saken vår. Gjerne grafer som fremstiller problemet de økonomiske forholdene. \&quot\;bondes lønn vs industriarbeiders lønn.\&quot\; \&quot\;økt tilskudd fra staten vs økt gjødselpriser.\&quot\; \&quot\;økt gjeld vs inntjening i næringa..\&quot\;

 

Høres kanskje ut som noe Bondelaget burde gjort? Men hey, billig diesel hva??

 

Mvh Peter Raugland..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det siste som du skriver der er ein heil del av problemet. Eg snakke då ikkje om hesten eller desse berømte staburå, nei avensjugå gardbrukarar i mydlå. Ka e de så jer de så gale at naboen he hest å lige de? Rektig nokk bruge an jord som konne våre nytta te matproduksjon elle for den del et byggefelt eller industri. Me leve i et vellferdssamfun å der e de plass te dette og. AS Norge vill ha tilbud innen grønnomsorg og ridesenter for aksjonerane sine. Jordå ligge der klar for matproduksjon den dagen me trenge de, de jer me ikkje i dag de e faktisk øveproduksjon i denne delen av verden.

Eg e heilt enige i at økonomien i \&quot\;konservativt\&quot\; landbruk e for dårlige. Men eg trur ikkje løysningå ligge i meir teskudd. Snarare tvert i mot, Få økonomien litt meir lik adle andre næringar, å bruk heller importvern meire. Skattelette på dei fyste 150.000 tusen så folk he rå te dyrare mat.

Ka om de var mulig å skilla ud hus på ein gard å ha resten som et as? Som petter skrive kem sko bankane selt traktorar te??

Eg he langt i frå svare på dette men eg trur me hadde komt lengre me å slutta å sjå på naboen å tenkt meir på ka ein kan jer sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det jeg lurer litt på da! er hva denne aksjonen med å stoppe utkjøringa av mel var meningen med. Hadde bondelaget og selvsagt bøndene ment noe av det de driver med så hadde melka gått rett i kloakken å årets avling (for de som har fått den i jorda) hadde vært pløyd opp igjen. Da hadde regjeringa erta på seg både finanseliten og hele Norges befolkning, samtidig som at skaden hadde tatt lang tid å rette det opp igjen.

 

Det er sånt man husker! ikke de to bøndene som sto å sperra utkjøringa med en traktor og henger fra eik maskin. Som likevel slapp igjennom lastebiler når det var på tide med formiddags-kvilen.

 

Unnskyld meg! Men det blir litt for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...