Jordbruksforhandlingene 2012

[Lars]

Noen som ikke synes det kunne vært bra med brudd i forhandlingene i år?

 

Hadde det ikke vært artig å satt regjeringen på ei lita prøve, brutt forhandlingene og sett om staten (AP) hadde vært litt mindre smålig neste gang?

 

Eller er det best å leve i den vante tralten: "vi får best nytte av å forhandle, da får vi ut noen millioner ekstra"

 

Hva er best: vise litt ryggrad, eller å jatte med?

[Gjest Anonym]

Vise at vi ikke har blitt helt ryggløse! Heller være foruten de få ekstra hundremillionene og vise at vi kan sette regjeringen i forlegenhet heller enn å krype for staten nok et år. Bare for å teste reaksjonen. Mulig at det blir andre boller neste år da, og at SP kan si til Ap og Jens med tyngde at her må vi gi så det monner.

[Gjest Bullseye_1]

Bondelaget kommer ikke heller i år til å vise noe særlig ryggrad, så de setter seg nok gladelig godt tilrette ved forhandlingsbordet - i år igjen.

 

Må hånflire av tilbudet til storfekjøtt! Fy f*en. Bare på grunnlag av det, burde de bryte!

[Gjest 6170Turbo_1]

Statens tilbud er jo i realiteten ein stor lønsnedgang og eit hån mot egen landbruksmelding. Her må foten settast ned med eit solid brak!!

 

Er luta lei pissprat og prosentberekning.

[Gjest spelarjakob_1]

Godt sagt Rune! Er heil einig. Det bør absolutt ikkje forhandlast i år!

[Gjest Anonym]

Etter at Siv og Erna har overtatt regjeringskontorene får vi vel neppe noe tilbud fra staten i det hele tatt.... Dersom dere synes årets tilbud er ille, så bare vent til etter valget neste år! Blir ikke mange av oss igjen da dessverre.

[Gjest Oddbjørn_1]

En av de få tingene jeg og Rune er enige om er at hest har ingenting med landbruk å gjøre. Hester produserer ingenting annet enn hestemøkk. Bortsett fra at det kan være butikk å ha et ridesenter inntil en by, så ser jeg ingen samfunnsnytte med hest. Det medfører en hel masse unødig transport, og fôret som hestene spiser kunne heller gått til å produsere kjøtt, egg eller melk. Beitearealer til hest ligger i realiteten brakk og kunne like gjerne vært motorcrossbane.

Stabburet har heller ingen nytte, bortsett fra at man får utgiftsført vedlikehold på det. Så da kan man bruke endel av materialene, malingen og snekkertimene på hytta eller privathuset og føre det som vedlikehold av stabburet.

 

Rune har dessuten flere ganger uttrykt at han ikke støtter samvirket som prinsipp, selv om han er FK-kunde. Du, \'\'liksombonde\'\', du kan ikke beskylde hverken Felleskjøpet eller andre samvirker for å pumpe penger ut til steder der *ingen skulle tru at nokon kunne bu* For både kornsiloer, meierier og slakterier legges ned ute i distriktene og sentraliseres hvis det ikke er

lønnsomt å ha dem på den ytterste nøgne ø........

[Gjest Anonym]

Synes Nho hadde et godt forslag nemlig billigere

kraftfor. Innen jordbruket skjer det hele tiden en

effektivisering flere gris pr purke, høyere avdrått på kyrne osv. Den sektoren som har en nedgang er kornbruka. Det skyldes nok i dei fleste tilfelle enklere drift, kornbonden går som oftes på jobb (NB Ikkje alle) og driver jorda på hobbybasis. Det er heilt på villspor å øke kraftforprisen ytterligere det vil bare svekke

konkuranseevnen og husdyrbruka. Glad det skal settes ned et utvalg for å vurdere nedsetting av

kraftforprisen. Brudd trur eg ikkje på iår heller vent til neste år og stå enda mer på da er det valgår.

[Gjest Anonym]

Staten har ihvertfall en meget lett motstander å forhandle mot. Tror ikke det finnes næring med så stor misunnelse og uenighet innad som i jordbruket.

Så lenge vi ikke er enige innad og står på krava utad mot staten kan vi bare drite i å få løft som monner.

Samma leksa hvert år tilbudet kommer. Noen vil at kraftforet(kornet) skal bli billigere, noen tåler ikke at sauen får et løft,noen raser over at melk blir prioritert.\'\'\'\'Å herre min hatt hvis noen hundre tusen går til hest/stabbur.

Dere må da for faen snart skjønne at alle uansett produksjon/bruksstørrelse må få ta del i økningen!!

 

Så lenge vi sitter åpenlyst og krangler om hvem som skal få mindre pga. noen skal få mer så sitter staten og gliser av hvor enkle og dumme skapninger vi er!!

Samma skjer garantert i år som i fjor, småbrukerlaget har baller og bryter,mens bondelaget kryper og godtar reell lønnsnedgang.

[Gjest Oddbjørn_1]

\'\'\'\'JEPP\'\'\'\', du skriver:

--Tror ikke det finnes næring med så stor misunnelse og uenighet innad som i jordbruket---

Å joda, jeg kjenner godt til en som er enda verre, og det er lastebilnæringen. Men de forhandler jo ikke med staten.

[Gjest Åge_1]

Storfebøndene ønsker seg nok brudd, men blir nok i år som i fjor sittende som gisler for flertallet. Det gås nok til forhandlingsbordet i år også, der vil nok dessverre innsatsen rettes mot korn og kraftforkrevende produksjoner i år også. Vent og se!

[Gjest Magne_1]

Hei.

Etter å ha lest hva som skrives her og i andre debatter har inntrykk at det helst er de med liten produskjon og lav gjeld som ønsker brudd mens de som har investert dyrt ønsker forhandlinger slik at kjøtt/melkeprisen kan økes noen øre ekstra i forhold til tilbudet fra staten

 

Med andre ord:

De som er fremtiden i norsk landbruk ønsker forhandlinger.

Det er vi som har innsett at vi ikke tjener noen ting på et brudd.

Å tro at et brudd skal gi et kjempeoppgjør til neste år er som å tro på nissen.

 

Mitt ønske til Bondelaget er at de skal forhandle.

 

mvh magne

[Gjest Anonym]

Magne: at noen har stelt seg som gjeldslave bare for å produsere store mengder er jo kun deres egen feil. Det er ei vurdering hver enkelt har gjort. Og når dere i ettertid ser at regnestykkene ikke går ihop, og dere er avhengige av en tiøring ekstra på kjøttkiloen så rettferdigjør ikke det å gå til angrep på de med litt mindre produksjon.

Og at det er kun de med størst gjeld og størst produksjon som er framtida i norsk landbruk er vel så langt unna sanninga som det går an å komme.

Eneste dere oppnår er å bli gjeldsslaver,slaver av leiejord og slaver til staten. Totalt prisgitt andres vilje.

Kan noen virkelig påstå at rasjonaliseringa i jordbruket siste 20 åra har gitt bedre vilkår for de som er igjen?????

[Gjest Anonym]

Svar til jepp.

 

Tror du har den dummeste komentar/synspunktet som er ytret på denne siden.

Uværdig.

[Gjest Anonym]

Det går ikkje an å nekta for at han har et poeng. Det er ikkje til å stikka under ein stol at en del som har byggd til full melkekvote og vell så det ikkje tjener mer penger en et gårdsbruk med 200.000 i kvote. snarere tvert i mot. En del av grunnen er store transportkostnader på gras og husdyrgjødsel. Og som noen har nevnt tidligere i tråden er det nokk misunelse i lastebilneringa, slik at med trenger ikkje og menge oss med dei.

[Gjest Anonym]

Er 16år, har lite innsikt i politikken generelt og har ikkje noe særlig peiling på hva de forskjellige næringene(ku, gris, sau, korn osv..) tjener. Men bodd på gård hele livet, og har planer om å overta en gang i fremtiden. Så emnet interesserer meg.

 

Men rent logisk burde matprisene stige i stedet for tilskuddene. Da hadde alle fått betalt for hvor mye de produserte, og kvaliteten på produktene.

 

Dersom matprisene steg nokk til att vi ikkje lenger avhenget av alle tilskuddene, ville vi fått et friere marked som ville regulert seg sjøl, uten hjelp/innblanding fra staten. Og markedet hadde regulert lønna.

 

På ingen måte i mot tilskudd, og de må nokk uansett til for å fylle gapet mellom norsk og importert mat.

 

Dette er riktignokk en teoretisk tanke som sannsynlegivis ikkje ville fungert like godt i verkeligheten. Er fortsatt noe i det?

[Gjest tracker_1]

http://www.finn.no/finn/b2b/agriculture/tractor/object?finnkode=34848427

[Gjest Stephan_1]

Da ble det brudd i forhandlingene. Egentlig ikke uventet...

[Gjest Anonym]

Kan ikkje skjønne hva som var så dumt eller feilaktig med jepp sitt innlegg. Kan du forklare meg det \&quot\;positiv\&quot\;?

[Gjest callme_1]

Ettersom jeg har klart å lese meg til så skulle bøndene få et inntektsløft på ca 14000 pr årsverk, det er det samme som vi fikk i den bedriften jeg jobber.

Det tilsvarer ca 8kr pr time og ingen av mine kolleger klaget, kun brede smil å se overalt.

Når man i tillegg vet at staten alltid har mer å gå på så blir det ganske uforståelig for de utenfor landbruket at bøndene velger å bryte.

 

Hva er alternativet?

Jordbruksforhandlinger med en Høyre/FRP-regjering.

Lykke til!

[Gjest 6170Turbo_1]

14000,- er i beste fall eit skritt sidelengs. Tar ein med kostnadsøkningen blir reallønsveksten negativ for mange.

 

Sjølv gjekkeg ned frå 15000.- til 3500.- på bondelagets kalkulator etter antatt kostnadsøking vart tatt med.

 

Desutan er det ingen garanti at målprisen kan tas ut i markedet heller, så statens tilbud er slett ingen garantert økning i \&quot\;vederlag for arbeid\&quot\;.

[Gjest Anonym]

Enig Jensb!!

De som surver mest har ihvertfall ikke vært utenfor gårdsplassen og prøvd så mye annet tror jeg. Har selv jobbet utenom bruket tidligere,og det er ikke så grønt det graset heller.

Selv har jeg ca 25 ammekuer og 100vf søyer. Litt vedsalg som tileggsnæring og greier meg faktisk jeg også.

Men,skulle jeg bli bitt av basillen som herjer i nabolaget,og lånt 4-5 millioner for å ha95 ammekuer,400tonn i kvote, eller 450 søyer,samt kjøre møkk og hente foring bygda rundt,og overby på leiejord, så kanskje jeg også hadde sett svart på det....

[Gjest Anonym]

er ikke så svært som det ser ut til. bare se rundt meg sjøl å ser att di som har fin å blank redskap å leker storkarer er di som har fast inntekt utenom jordbruket . men di som faktisk er heiltidsbønder å prøver å leva av detta her har ikke råd til å ha det nyeste å fineste utstyret pga vi må noa penger tilovers når banken har fått sitt.

desverre er det altfor mange deltidsbønder som bruker allt overskudd på nytt å blankt så det ser bra ut for di mange forbikjørende som tror det er svært å væra bonde idag .

 

problemet er vel igrunn mellomleddet som har minst mulig jobb med produktet å selger det for dobbelt eller tredobbelt av hva vi får betalt

[Gjest Anonym]

Trur og jensb er inne på noe, men eg vill strekke strikken enda lengre. eg trur ikkje produsentane av matvarene er tjente med tine og nortura. trur det hadde vore meir og henta på mindre foredlingsenheter og då gått ut til sluttselgar med prisar. take it or live it..

Alternative var jo at samvirka åpnet utsalg sjølv

og ikkje selde til dagligvarekjedane uten og få god nokk pris. tilskudda skulle vore fjerna, matprisane opp. Dette hadde spart mykje byråkrati slik at skattebyrden på dei fyrste 150.000 kr kunne blitt mindre og folk fikk råd til litt dyrere mat.

Ein tanke det er sikkert mange ting eg ikkje har tenkt gjennom her.....

[Gjest NH6040_1]

Jeg må si at jeg er enig med jensb. Uten inntekt utenfor gården hadde jeg måtte legge ned. Påkost på fjøs for å møte påtvingede krav fra øst og vest hadde jeg ikke hatt råd til. Slutt å hets folk som arbeider helsa av seg for å produsere mat til det norske folk!! Bruddet var det eneste alternativet. På tide å vise at nok er nok. Brekk kommer aldri opp fra \&quot\;dompa\&quot\; etter dette her.