Innendørsmekanisering

[Gjest Admin]

IML 45 cm går helt fint gir god sikkerhetsavstand mellom vogn og innredningen. Har samme avstand selv uten at kalvene har problem med å nå tak i fòret. Lar vogna stå foran bingene litt lengre ( 8 min.) enn foran båsene for at alle skal få tid til å spise. Vogna henger 10cm over fòrbrettet.

Tverrliggeren er tilpasset høyden på døra ut til fòrsentralen slik at skinna som vogna henger i er innfeldt i dørbladene helt øverst, når man lukker døra for å få det tettest mulig. Skinna er opphengt i tverrliggeren med kryssfester fra tks. Disse bygger ca 10 cm. Valgte disse på denne vogna som henger i en skinne pga mye gynging fra side til side og endel skeivlast hvis det ikke blir spist like mye fra begge sider. Skinna (ipe 160) er såpass kraftig at god sveising hadde nok holdt. Den andre apf vogna som henger i dobbel skinnebane (ipe 120) har jeg sveist til tverrliggerne i fòrsentralen og til T-stål som jeg boltet fast i betongtaket.

[Gjest Admin]

Lurer bare på hva dere vil anbefale av størrelse på tråkketraktor i plansilo. Og så er jeg veldig spekulativ til om det går så mye fortere med plansilo hvis man er alene.

[Gjest Admin]

Hugs innleggingstida! Plansilo er vel og bra om innlegginga går fort. Tar slåtten litt tid, kan du ryke på ein smell om du vel plansilo.

Plansilo er soleklart førsteval der det er mange folk tilgjengelegelege for å køyre i slåtten, og der onna normalt går fort unna.

Er du åleine, har variabelt klima, litt køyreavstand eller teigar som er klar til slått til ulike tider, bør du gløyme plansilo.

At det er så mykje som kan gå gale i ein tårnsilo er kanskje litt overdrive. Om du har fylltømar og den stoppar på julafta, har du likevel ein silotalje som kan løfte ut fylltømaren. Hekt i ei gammal klo som du har i reserve, så er du berga. Det er sikkert vel så ille å stå med havarert lastartraktor midt inne i ein plansilo på julekvelden.

I alle tilfelle er det lurt å ha ein plan B.

Min konklusjon: Plansilo er bra, men ikkje for alle. Tårn er meir idiotsikkert og toler avbrot i innlegginga, og du sparer ganske mykje i traktorkostnad, trur eg.

[Gjest Admin]

Vi må ikke glemme hjulgrabben da.Har du under 70 ungdyr i ett fjøs så vil j tro hjulgrabben kommer absolutt rimeligst ut å den er utrulig driftsikker.I større besetninger slår jeg ett slag for kompaktlaster utrolig snedig å driftsikker maskin som du løfter/tister hele rundballer med eventuellt med en blokkutaker, her har du en maskin som du kan skrape gjødselganger med og fore med.

[Gjest Admin]

Nils. vi har brukt en JD 940 i mange mange år, er ikke noe stor traktor det, men det som er viktig er att den får trakke hele tiden, kvaliteten på Fôret var veldig bra. Nå har vi ute silo, og 940 har streika, de 2 sisste årene har vi brukkt transport traktoren (valtra M130) og en case på 90 hk For å trakke med.

[Gjest Admin]

Plansilo der en og samme mann både skal høste og kjøre sammen?? Syns ikke det høres effektivt ut. Men alt går jo, men noe særlig effektivitet blir det jo ikke.

Men Nils, hvort mange da. har du, antall dyr?

Med lettere traktor må man kjøre i lengre tid enn ved en tyngre traktor, men for at det ikke ska bli alt for tidkrevende vil en traktor på min 5t være bra. Bruker selv en NH ts115 med totalvekt 7 t.

[Gjest Admin]

eks\;

-min onkel: har både gras han slår ved plan siloen, og lengre bort, det som er lengre bort kjører han med konteinerbil, så når den som høster har full conteiner er ledig tar han bare en som er tom o.s.v...

[Gjest Admin]

Jeg har stor tro på Cormall stasjonærblander.Den kan jo brukes med veldig bra resultat på både rundball og silo. Den kan styre 8 forskjellige siloer/motorer for ifylling av blanderen, noe som gjør den veldig tidsparende. Koble den opp mot en automatisk vogn og du har en komplett automatisert foring. Jeg er nå i dialog med Forhåndtering AS for mer info.

[Gjest Admin]

Problemet med Cormall og andre blandere med vannrette snegler er at de har lett for å lage \&quot\;deig\&quot\; av fôret hvis de kjøres for lenge. Tror heller det var bedre å satse på blander med vertikal snegl som har ord for å være best til å blande rundballer mm. De er også veldig snill med hensyn til struktur. Har selv JF som har kjørt i 4 år der vi kun har hatt oljeskift/smøring som vedlikeholdsutgifter, men må tilføye at de fleste store blandemerker sansynligvis er svært holdbare. En annen fordel med JF er at de idag bruker hjøystyrkestål med over 3 ganger lengre levetid enn ST 52 kvalitet med mindre vekt til følge. Det bør kanskje også nevnes at JF har over 30 % markedsandel i Danmark og velges utelukkende av maskinstasjoner som har ansvar å fôre flere tusen kyr daglig.

[Gjest Admin]

Cormallblanderen er jo ikke vannrett, den er diagonal(25-ca35 grader helling,justert etter fortype). Noe som jeg også mener er en stor fordel for forkvaliteten. Tror vertikale blandere bruker mye lengre tid på å blande inn kraftfor, potet o.l. fordi at de ikke får like god rulering på foret..kansje.

[Gjest Admin]

Blandere med horisontale snegler og Cormall sin skråstilte blander blander fôret hurtigere enn en vertikal. Men man skal være veldig omhyggelig med blandetiden, for det er lite om å gjøre før blandingen blir \&quot\;deigaktig.\&quot\; Især med en stasjonærblander som sansynligvis vil gå 1 time (den tiden det vil ta før man har tømt blanderen ved et automatisk fôranlegg med flere utfôringer pr dag), + blandetid, tror jeg at store deler av blandingen vil bli deig. Brukte selv en Lydersen snegleblander i Danmark, og der så jeg tydelig forskjell på konistensen hvis den ble kjørende for lenge. (Andre gårder jeg besøkte, var det ingen tvil om at det var lite struktur i blandingen der horisontalblander ble brukt).Dette unngår man helt ved en vertikalblander, men ja, det tar lengre tid. Bruker idag ca 20-25 min før to rundballer er snittet ned til 4-5cm. Med finsnittet silo + halm, litt kraftfôr, melasse og mineraler kjører jeg den 10 min. Har JF VM 12, stasjonær

[Gjest Admin]

Hallo.Er det noen som har erfaring med Keenan stasjonerblander m/30kw elmotor. Hvordan er den til rundball/frosset rundball? Blandingstid? Vedlikehold? +++mer.

[Gjest Admin]

Keenan er en veldig gog fullforblander, og er svært populær i Norge. Den kan også brukes til rundballer- de legges på på noen jern som går halveis over blandekaret hvor haspen river tak i litt og litt. Keenan er også veldig god til å bevare strukturen i foret, men når du skal bruke rundballer vil det ko være en fordel å få kuttet ballen mer opp enn hva den er blitt i rundballepressa, selv om den har 23-25 kniver. Etter min mening er det kun vertikalblandere som er egnet til runballer, også frosne, og de vil være mye raskere enn haspelblanderen. Kan nevne at i Danmark selges det nesten utelukkende vertikalblandere og JF, som vi har, og jeg mener er det yppertse på markedet idag, over 30%markedsandel i Danmark taler sitt, så mener jeg det er mer riktig å kjøpe vertikalblander for å dekke ditt behov. Har jobbet på to gårder i Danmark, besøkt et titalls åpen gård arrengementer så ,mener at jeg har et viss grunnlag til å si dette.

[Gjest Admin]

Hei Magne. Hvordan skal man få graset kuttet opp mer på en praktisk og lettvint måte? Synes vel egentlig fyllingsgraden er litt for dårlig på Keenan. Den jeg har sett er på 17mm3. Blandingstiden var veldig lang, spesielt på tørr rundball. Den fikk ikke tak i ballen, måtte snu og vende på den med traktoren flere ganger for å hjelpe den i gang. Hvor mange kg er det ca. plass i JF 12. Finnes det noen som er større? Må ha nok til en blanding hver dag-ca 250-300dyr.

[Gjest Admin]

Morten. Hvilke typedyr har du- melkekyr,ammekyr eller okser?

Er dyreantallet du skriver dyr i forskjellige størrelser?

[Gjest Admin]

Morten: Holder på å sjekke ut hvilke størrelse vertikalblander du trenger. Men fint om du svarer på dyretyper du har slik at jeg kan gi deg et nøyaktig svar, men jeg vil tippe at du har behov for en VM22 eller VM27. JF kan også levers med noe som heter Cubic+ som øker sidehøyden under blandingen. I vår VM12 kan vi greit, hvis det var behov for det fylle 4 rundballer.

[Gjest Admin]

Hallo ja Magne. Dette er ikke reelle tall, men si at jeg har 70 melkekyr, 100 ammekyr+ okser og kalver. Hvor mange kw er motorene da på tilsammen?

[Gjest Admin]

Hva er anbefalt av å kutte opp rundballer med kutter i apf, eller slenge de rett i?

[Gjest Admin]

Har to fjøser og appetittforingsvogn i begge. Tks vogna med kraftfòrautomat i fjøset med melkekyr og kalver og en hjemmelaget apetittforvogn i bingefjøs med okser,her tildeles kraftfòr manuelt. Vogna her er 3,6 meter og går kontinuerlig med 3 minutter stopp foran hver binge som også er 3,6 meter slik at alle dyra i bingen får tilgang for hvert stopp. Styringa er veldig enkel med brytere, tidsstyring og frekvensstyring som driver en vanlig trefaset motorløpekatt, fra Tks, med enfaset strøm. Med frekvensstyringa kan man justere trinnløst hastighet, mykstart, mykstopp, og eventuelt parkeringsbrem. Var usikker på hvor stor belastning taket i oksefjøset tålte så her sveiste jeg portaler for hver 3.6 meter av firkantrør til stender og ipe 160 til tverrligger som jeg festet skinnegata til også den av ipe 160. Portalene fungerer også som feste for bingefront og bingeskille noe som gjør konstruksjonen veldig avstivet til fordel både for innredninga og vogna og det holder mer enn nok å bolte dem fast i betongbolken. Ipe skinnene kjøpte jeg hos Norsk Stål, til en tredel av prisen til Tks. Tks vogna er opphengt på to skinner som er boltet til betongtaket i melkekufjøset. To skinner er en stor fordel for stabiliteten, men er vanskelig å få til hvis man må ha mye sving på banen. Tempraturen i den isolerte fòrsentralen er ikke noe problem for fòret da jeg ikke pakker opp ballene før de legges på vogna. Proteinet har nådd nye høyder etter omlegginga også melkemengden, kyrne holder høy ytelse lenger enn før tilveksten på oksene har økt. Kyrne får førsteslåtta og oksene/ungdyra andreslåtta. Anbefaler igjen vogna på det sterkeste, selv om det må bygges noe om og arbeides for å få den tilpasset så sparer du hver dag så mye arbeid at du ikke har rå å la det være, en nytelse å se når melkinga er unnagjordt og tiden er inne og vogna fullastet med fòr kommer rullende helt av seg selv. Har hørt om apf.vogner brukt i løsdrift der man kjører tandem med 2-3 vogner.

[Gjest Admin]

Har kjøpt en tilsvarende vogn som jeg skal til å montere opp, men er litt i tvil i hvordan jeg skal gjøre det og om det vil fungere. Dette er en Serigstad AGV. Den er 1,5 meter bred og 2,5 meter lang. Forbrettet er 2,4 meter (Båsfjøs).

Har noen spørsmål til deg APF vedrørende opphenget:

Er det for lang avstand inn til vognen med ca. 45 cm. på hver side..Har også to binger for ungdyr. Hvilke erfaringer har du her? Når de foret i vognen?

Hva er avstanden fra båsfront til vogn hos deg? Hvor høyt ligger tverrliggeren over forbrettet, og hvor høyt er da vognen fra gulvet? Er skinnene som vognen henger i sveiset i tverrliggeren, eller er de festet med annet oppheng?

[Gjest Admin]

interisanngt opplegg apf!! har selv ei kombipresse er til dels enig med deg angående plastikkkostnader men på bløte baller blir nok plastikkostnaden per fem høg, men på en rundball med 35 50% tørrstoff blir plastikkostnaden minimal da må nop plansiloen vare i 100 år hehe.Men ett moment er jo att ei kombipresse koster 400000-500000 i innkjøp en finsnitter koster 115000 + ett par brukte avlesservogner så maskinkostnaden blir vel lavere fr fem?? for di som har tørt klima og godt drenert underlag blir vel ytesilo desidert rimeligst.En vanskelig men interrresang diskusjon rundball kontra silo å eie presse kontra leie.

[Gjest Admin]

Gaute:

Det er en myte at man må ha tilgang til avfallsstoffer (brød, mask mm.) for at en fullforblander skal lønne seg. I moderne melkeproduksjon tar de opp alt for mye plass i vommen i forhold til den enertgien de gir med en lavere melkeytelse til følge. Vi kjøpte selv fullforblander for 4 år siden og har gått opp i ytelse fra 7500 kg EKM til 9600 kg EKM. i Blandingen bruker vi 1 og 2 slått, 1 kg kraftfor pr ku, (har kraftforautomater i løsdriftfjøset), litt halm til å regulere magen og vitaminer/minerealer.

Den største fordelen med fullfor er at hver eneste munnfull som kua tar er eksakt den samme som den forrige, og man slipper å skulle gi 1 slått om morgenen og 23 slått om kveldn med til følge at mikroorganismene i vomma til kua må bruke tid/energi til å omstille seg -&gt\; tap av produksjon. Et annet tips er at man bør strebe etter å få færrest mulig skift i foringen gjennom året.

[Gjest Admin]

Me har hatt fullforvogn i 10 år, 7 år med kverneland å 3 år med keenan. Me blander i vognen nå: utesilo, grasballe, byggrøpp, proteinmjøl, roesuper å litt tørr halm. Me har gitt kålrot, potet, gulerot, det måtte me slutte med, fordi levering var så veldig ujamn. Prøve lappen te Tine er no 3,56 i protein, 4,22 i fett, å 4,6 i urea. Det er Tall eg liker..

[Gjest Admin]

Heia!

Takk førr mange gode svar:-)

[Gjest Admin]

afp.

Jeg stiller meg helt uforstående hvordan du klarer å regne ut at man må ha en plansilo i 60 år for kunne forsvare den i forhold til rundballepresse.

Du bør jo ta med i mregnestykket:

Diselforbruk:

Først pressing, så sammenkjøring og deretter hjemkjøring.

Tid, det faktisk slik at kapasiteten på de nye snitte/lessevognene faktisk ikke er så mye lavere enn ved pressing av rundballer, og da har du jo foret hjemme.

De lengste jordene våre ligger 4.5 km vekk, et lass med snittevognen vår tar 4o min, tilsvarende 7 rundballer og med rundbvaller klarer du IKKE å presse kjøre sammen og hjemkjøring av 7 rundballer på 40 min.

Andre fordeler med silo:

små vedlikeholdskostnader.

Rundballepressa vare i 5-6 år, og så er den tilbærmet vediløs mot at ei snittevogn varer i 10-15 år. Har dokumentasjon på ei JF ES4200 i DK som har snittet 35000 da gress før utskifting, rekord på 750 da på en dag!!!

Særs lave vedlikeholdskostnader: smøring og knivskift etter noen år.

Slipper alt arbeidet med plast som skal samles, rengjøres og kjøres til godkjent plastmottak-(tid)

Miljøvennlig-evt pressaft samles opp i gjødselkum

Ulempe:

Trenger en man ekstra til a pakke i siloen.

 

For våres del tilsvarer renteutgiftene til plansiloen plastkostnaden ved at vi istedet skulle benyttet oss av kun rundballer.

Har alt under tak til vinterforsyningen

Vi kan regne m4ed økte plastkostnader(miljøavgifter fremover og især når vi snakker om 20 år.

Mindre sårbar for at fugler/mus gnager hull med ødelagt for til resultat: Vi kasserer ca. 6-7 trillbårer av 500 m3 ferdig silomasse, totalt 18-20 stk pr år. Også har vi tapet inne i fjøset hvor dyr drar inn for over spaltegulvet/ned i båsene.

 

Til sist mener jeg at det eneste riktige, ved melkeprod. er å finsnitte foret for å få et høyt nok grovforopptak. Men til ammeku/okseoppdrett kan man nøyes med lessevogn.