Jon Bonde

Hvis arealet ikke har vært i drift på en tid, kan det fort ha blitt omdefinert fra dyrka til utmark på kartene, og da vil det ofte være søknadspliktig uansett. Snakk med kommunen FØR du begynner. Få en uttalelse, helst skriftlig på mail. Ut fra hva du skriver er dette ikke noe problem, men i verste fall KAN det sitte en paragrafrytter med dårlige tolkningsevner og null skjønnskapasitet på landbrukskontoret som bestemmer seg for å ta deg, kanskje fordi oldefaren hans var kompis med en som egentlig skulle ta over det bruket i 1908. Snakk med dem. 15cm bjørk begynner vel å nærme seg grei vedskog, den enkleste måten å bli kvitt bjørka på (med unntak av nylandsfres) er rett og slett å hogge ned alt virke og dra det bort. Hvis du skal holde på med det sjøl, ville jeg egentlig ha dratt det bort med kvisten på og kvista på et sted, så skyver du bare all kvisten i en haug og brenner den. Slipper å rydde en gang til. Så ville jeg ha behandla stubbene med roundup (hvis du hogger nå - vent til våren) så de dauer ut. Har du tålmodighet tar det ikke så lang tid før døde bjørkestubber råtner, er du utålmodig kan du alltids prøve å nappe de ut av jorda. Jeg ville i allefall latt de daue ut et års tid først, bjørkerøtter kan gå dypt men om stubben er dau slipper de mye lettere. Det desidert enkleste er å få noen til å komme med en nylandsfres og kjøre over hele stykket. 3-4000/daa så er det i praksis klart til såing.

Ja, det er ikke lov å ta inn nye hunndyr i en eksisterende besetning uten søknad.

Har brukt sensehub en paringsperiode på angus (nå i vår). Ut fra at dyra brunsta og ble inseminert og ikke kom opp på nytt etter 21 dager, ser det ut til å ha fungert veldig godt, nesten for godt. For min del ser jeg lite poeng i å notere sliming og blødning så lenge jeg har grafene fra sensehub å gå etter. Utfordringa var kyr som rir på dyr som er i brunst, det er ikke så lett å plukke ut men en klarer å skille disse fra de som brunster ved å se på aktivitet og drøvtygging. Jeg så også en stor endring helt på slutten når sekken med ammeku konsentrat gikk tom, og jeg gikk over på formel biff på de siste som gikk inne - da ble det mye vanskeligere å plukke ut brunstene. Etter sigende skal NRF vise betydelig bedre brunst enn dorske ammekyr, så mitt tips er å sørge for god tilgang på mineraler, og lær deg å lese sensehub-grafene. Et fantastisk verktøy.

https://www.nsg.no/sau/livdyrpriser/

Hør med en av tømmeroppkjøperne, Allskog, Nortømmer eller SB-skog. En del skogeiere vil beholde lauvvirket selv for å produsere ved, men det er en god del som selger lauvvirket via tømmeroppkjøper. Pris vil avhenge av om du henter sjøl, eller skal ha det tilkjørt og da er det avstanden som er avgjørende. I de siste driftene jeg har hatt har prisen vært ca 150-200 kr/kbm for blanda lauvvirke og 300-350 kr/kbm for utsortert bjørk - vanligvis selger tømmeroppkjøper lauvvirket uten særlig påslag. Jeg tror du sliter med å hogge egen ved til den prisen, i allefall om du skal regne timebetaling på deg sjøl...

Du må registrere nytt dyrehold via Altinn, alt du trenger av skjema og info om dette finner du her https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/sau_og_geit/#skjema_og_tjenester. Anbefaler forøvrig at du ikke bruker et kopplam som avlsdyr, da det kan ha arvelige defekter/ugunstige egenskaper som du ikke ønsker å dra med deg. Avlsdyr plukkes ut blant de beste i besetninga, ikke tilfeldige dyr som har endt opp som kopplam. Et kåra værlam koster ikke allverden. Anbefaler også at du kjøper to hunndyr, så har du mulighet til å slakte værlammet etter parringa (kan ikke brukes neste år dersom du setter på avkom etter årets parring) uten at sauen blir gående alene.

Det vanlige er nok at beiteretten ikke følger når en skiller ut hyttetomter, slik at beiteretten fortsatt hører til gården, men det finnes sikkert noen kjøpekontrakt der dette eventuelt er nevnt. Uansett er det kanskje vanligst at hytteeiere får anledning til å gjerde bort beitedyr fra et evt "hyttetun", men det er ikke alle som tillater dette engang.

Du har sjekket grunnbok, både den nye på seeiendom og den skrevne versjonen som du kan få ut på https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Hvis det er tinglyst en veirett vil denne stå i grunnboka til eiendommen du skal kjøre over. Hvis det ikke er tinglyst veirett fra før, kan du kreve jordskifte. Jeg ville i så tilfelle starte med juridisk hjelp hos bondelaget gitt at du er medlem. Hvis saken er at du nektes tilgang til dyrkamark som du har eiendoms- eller bruksrett til, vil jordskifte kunne ordne opp i dette, det er jo egentlig hele formålet med jordskifteloven "Formålet med lova er å leggje til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og samfunnet. Dette skal skje ved at jordskifteretten bøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve, klarlegg og fastset grenser og rettar, og behandlar skjønn og andre avgjerder etter denne og andre lover."

Som nevnt over er det nok ekstrasåler som gjelder, og da såler som passer din fot. Det er ingen sko/støvelprodusent som selger med de beste sålene på kjøpet, ekstra såler er mersalg for dem. Før jeg satset som heltidsgårdbruker jobbet jeg i en jaktbutikk som solgte støvler fra Avignon, dette er neoprenstøvler av samme type som Muckboot, men min erfaring er at kvaliteten er mye bedre, de tåler mer bruk og er bedre på foten. Avignon har også meget gode såler, "air flow" opp til 4.5-5mm tykkelse med luftdemping. På veilpris ender du opp på ca 1500 for støvlene (selges billigere på nett) og 400 for sålene, men om du handler disse på rett nettbutikk er du fortsatt under prisen for muckboot uten såle på bl.a FK. Uansett type støvler er det en helt annen verden å bruke støvler med skikkelige innleggssåler. Jeg har et sett som jeg flytter mellom fjøsstøvlene og jaktstøvlene, men sliter med å få de til å sitte i treskoa.

Les veilederen til forskriften: https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_om_hold_av_storfe.1853/binary/Veileder%20om%20hold%20av%20storfe Bl.a side 20 "Dispensasjon fra kravet om løsdrift etter § 7 kan gis dersom minst halvparten av besetningen er renrasede dyr av bevaringsverdige kuraser."

Legg vanlige korrogerte drensrør med filtermasse, enten sagflis eller fin pukk uten finstoff, det varierer litt hva de kaller det i ulike pukkverk men så lenge første tallet ikke er 0 og siste tallet er under 50 bør det være kurant nok (9-15 tror jeg et pukkverk her i området selger, dvs en sortering fra 9mm-15mm størrelse). Sagflis fungerer godt i siltig jord, på myr/organisk jord mener mange det er bedre med pukk. Disse "tepperørene" har en tendens til å gå tett over tid.

Hos meg er det kaldfjøs med liggebåser (to rekker), spaltegolv og fôrbrett på ene langveggen der det er åpent så jeg fôrer rett fra frontlasteren. Så egentlig et "skur" med tre vegger og tak, men med full kjeller og liggebåser. Fungerer veldig greit så lenge det ikke blir kaldt over lang tid, under 5-6 minusgrader utetemp så fryser skiten på spaltene. Vårkalving dvs rundt disse tider, og salg av fôringskalv - men har også ei avdeling i gammelfjøset til kviger og evt okser for kåring.

Har egentlig stikk motsatt opplevelse etter tre år med angus. Litt over 40 kalvinger så langt, har nesten ikke vært tilstede på noen av dem (4-5 ganger kanskje). Har hatt 2 dødfødte kalver og ei kasting, og alle fødte kalver har klart seg så nær som en som ble født på beite av ei innkjøpt ku som viste seg å ha 3 tette spener (og den fjerde var en ballong...). Har utrangert 3 dyr, ei overfeit kvige som ikke tok seg, ei ku fra 2007 og ei ungku som kasta rett før telledato. Stort sett er det som i morres, går i fjøset og da står de der med kalven sin. I morres var det to, til og med. For meg som er vant med arbeidsmengden og økonomien på sau, er ammekyr en hyggelig overraskelse på alle måter.

I driftsplanen her ble det brukt 20900 i db/årsku, den ble skrevet i 2017/18. Og den er utarbeidet for drift med angus, spesialisert med salg av foringskalver. Jeg tror dette er noen tusen over gjennomsnittstall fra Nibio (tror det ligger rundt 16-17000) men hvis en skal starte opp og satse bør det være et mål å ligge litt over snittet... Men som det sies over her vil det variere mye, f.eks om en selger foringskalv eller forer opp oksene sjøl, om en får salg på noe livdyr osv.

Tenker at det er rart det ikke har kommet lengre. Som hjemme hos meg er mye av traktorkjøringa korte strekninger, f.eks innkjøring av rundball osv. der jeg starter traktoren og kjører kanskje maks en halvtime før den parkeres. Hos mange er det jo også annen eller tredjehver dag, og gjerne sånn halve året. Hadde neppe vært problematisk å kjøre på strøm disse turene. Kombinert med solcellepanel på fjøstaket kunne jo dette vært gratis traktorbruk. Jeg har bygd nytt både i 2018 og 2020, men droppet solcellepanel fordi jeg egentlig ikke har noe praktisk bruk for det, ingen produksjon som trenger oppvarming. Samtidig er el-framdrift uaktuelt til de dagene en sitter og kjører kraftuttak på 1000 omdreininger i 10 timer i strekk, og sånn sett hadde hybriden vært optimal. For min del er det ikke miljøtankegangen som er motivasjonen til å se på dette som positivt, men dieselprisen... Når det er sagt, føler jeg i utgangspunktet en viss reservasjon for å kjøre noe som heter Steyr ;)