Gå til innhold

forpakte


Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest Anonym

\&quot\;kumann\&quot\;

Det er bare å fortsette og leite. Vi leitet i 5-6 år og i fjor fant vi drømme gården og kjøpte den på privat visning. Anbefaler deg å bli medlem av Norges bondelag, da får du bondebladet gratis, dette blir billigere enn å abonnere også. Følg også med på www.gardsbruk.no og www.finn.no hver bidige dag. Gårda går nesten før de blir lagt ut på nett.

 

Men du får nok ikke kloa i \&quot\;nabogården\&quot\; og burde være forberedt på å flytte litt unna nære og kjære. Vi måtte flytte ca 18 mil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

hei henrik. vi har nå funnet gården og er i forhandlinger med eier der:) den er heller ikke lagt ut for salg på åpent marked..

er inne i en spennende tid kan du si:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Ja det er spennende.

Husk for all del og skriv i budet at det er med forbehold om konsesjon. Mye å huske på når det er stor eiendom og mange bygninger. Mye som skal på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Jeg har siden jeg gikk agronomen på Skjetlein i 1985 og lærte om dette av Øyaas prøvd å ymte frempå om en plan for overtaking av gården over en 10 års periode. Så jeg har gjort mitt føler jeg til å handsame dette på best mulig vis, men det nytter ikke i dette tilfellet. Jeg har skriftelig i 2003 sagt at jeg vil benytte meg av min odelsrett. Men alikevel tror mine foreldre at dette kan omgåes (er ikke redd for å publisere dette, da jeg håper andre i lignende situasjon skal ta lærdom av dette) ved ulike metoder og lovverk. Ved å si at jeg er kvinne og ikke best til å overta. I de dommer i retten jeg har lest settes inne- og utearbeid likt. De aller fleste går i kvinnens favør, og som det ikke er nok, så er den nye odelslova fra 2009 enda strengere. Dette med bakgrunn i at rettsvesenet ønsket å rydde opp i dette en gang for alle. Ingen overgangslover gjelder lengre her, de ble fjernet i 2009 på dette punktet. Så trodde min far at ved å forpakte så kan man omgå loven. Idag fant jeg ut at det er ikke slik heller, når det finnes odelsberritegete som kan tenke seg å drifte gården. Dette med bakgrunn i at forpaktning er noe man sjelden tyr til, men igjen fult lovlig dersom det er behov for det. Jeg måtte i vinter svare på hva skal jeg bruke jorda til, mens jeg har ikke hørt dette fra forpakteren enda. Jeg har universitetsutdannelse og kjenner til BioForsk på Stjørdal. Jeg hadde tenkt å kjøre forsøk på planteproduksjoner. Verden kommer til å trenge mat om bare 20 år, så vi har et skrikende behov for å vite hva kan vi dyrke i Trøndelag.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Håper for all den du ikke får gårdsbruket astrid. Som sagt din far kan selge og leie bort til hvem han vil. Slutt å legg kjepper i hjulene bare pågrunn av att du er eldre enn dine søsken. Alder er jo bare ett tall.

Helt tåpelig og høre på din latterlige argumentasjon. Det blir rett og slett for dumt. Det er så enkelt som at når man har eindomsrett til en eiendom bør man få gjøre det man vil med den enten drive selv, selge eller forpakte.

Du virker ikke særlig skikket til seriøs gårdsdrift, med tanke på det du skriver med at du skall bruke dyrkamarka til planteforsøk. Vi vet meget godt hva vi kan dyrke i Trøndelag! Førsøksgårder har vi fra før i Norge. Lå nå den personen dine foreldre vil skall få drive gården gjøre det! Og skaff deg en gård et annet sted! Dine forledre er nok fornuftige og vil overdra gården til den mest skikket av barna.

Det er ingen meneskerett og få overta ett gårdsbruk fordi du er i slekt med eieren og eventuelt eldre en dine søsken.

 

Det finnes fortsatt ingen gode argumentasjoner for odelsrett! (og ikke bland inn dette med at man trenger odelsloven ellers vil kapitalsterke kjøpere kjøpe opp landbrukseindommer, Dette har man bo og driveplikt samt konsesjon for)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øyvind_1

Astrid:

Når det meste er sagt om situasjonen så er det også i dette tilfellet mykje følelser knytta til overdragelse av ein gard.

 

Klart det går an å forstå at Astrid vil overta for å bruka jorda på det ho meiner er nyttig og bærekraftig..

Men like klart går det an å forstå at dei som har levd og arbeidd eit heilt liv (?) slik at garden er i noverande tilstand, har sine meiningar om kva som bør gjerast videre..

 

På eine sida..

Om du tek garden \&quot\;med makt\&quot\;, hvis det går an?, for å drive med heilt andre ting enn dei ønsker for bruket, kan du stå igjen med øydelagde familieforhold for ettertida.

 

På andre sida..

Om du får garden, og lar deira ønske styra fullstendig kva du skal gjera, kan du sløkka din eigen gnist for å drive..

 

Antar at poenget til dine foreldre egentlig er kva drift garden skal ha i ettertida, mindre kven som driv og kva kjønn den har.

Det ville vel vera korttenkt å meina at din far tenker meir på kva kjønn neste generasjon har, enn korleis garden (livsverket) ser ut om ein generasjon? Veit at begge deler har ei viss betydning men..?

 

Sjølsagt heng dette saman med at to sysken har to planar for kva dei vil. Men eg antar nå at kvalifikasjonar stilles fullstendig i skuggen av spørsmålet om kva garden skal bestå i.

 

Dei vil vel foretrekka at den av syskna overtek som har den planen for drifta som dei synes best om?

 

Digresjon:

Mange mange her og elles i landet kunne selt garden for det mangedoble til tomter eller på fritt marked, og delt ut to mill til kvar av ungane.. men det er uaktuelt fordi dei vil jorda skal drivas og livsverket bestå ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Vi kjenner ikke til hva vi kan dyrke i Trøndelag og det forskes stadig på nye plantekulturer. F. kes. jordskokker som er en etterspurt grønnsak med høy avkastning for dyrkeren. Når det gjelder sorter av jordskokker har vi ennå ikke kjennskap til om de kan dyrkes i Trøndelag. Fordelen med joordskokker er at man kan bruke samme utstyr som til potet. Men du har jo så mye kunnskap så.... Desuten har vi en tileggsnæring der jeg nok har mye mer kunnskap enn min bror. Har de siste to årene drevet sammen med min mor, daglig.

 

Familieforholdet ble ødelagt den dagen jeg ble født og ikke var gutt ifølge de eldre i familen. Det har vært mye mer krevnde å leve med. Det å ha en foreldre men ikke ha det alikevel, bare pga innovertiss. Har da hørt at slike finnes og har vært borti det som avløser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henke_1

Skeigris:

Den dagen foreldrene ( gjerne/ofte/helst med visshet om odelsloven og det at ca. hvert andre barn blir han/hunkjønn) velger å få barn har de faktisk allerde tatt et valg angående hvem som først skal bli tilbudt gården.

 

Mat trenger vi også om 20 år. At vi innen relativt kort tid kan komme til å lukte på nye vekster er det liten tvil om. Klimaet forandrer seg - vekstsesongens lengde, nedbørmengder og temperatur bestemmer hva som kan dyrkes på et gitt sted. Slår du hendene av de som vil drive forskning på nye vekster og sorter forteller det meg at du skulle hatt et grunnleggende kurs i naturforvaltning, klimalære etc/repetisjon.

 

Skjønner at du har hatt dårlige erfaringer med odelsloven. Skjønner også at det ikke er din skyld, men foreldrene dine sin skyld. Det handler om hva man blir oppdratt til å tenke. Som yngst av tre har jeg kjent på noe av det samme, men forholdt meg til odelsloven siden jeg aldri har blitt heiet opp og fram noe mer enn de andre søsknene mine.

 

PS: Hvis du ikke er en mannsjåvinist bør du snart påpeke nettopp det.

 

Mvh. Henrik Stenberg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hei.

 

Konsesjon:

Kravet om konsesjon kommer når forpakter vil drive en gård mer enn 10 år. Derfor skriver man sjelden kontrakter lengre enn 10 år. Det betyr at dersom en forpakter vil forpakte samme gård med en ny 10 års periode kommer kravet om konsesjon.

 

Forpaktning:

Ikke et krav om tinglysning av kontrakt i forpaktningsloven, men en fordel.

 

Som forpakter eier man ikke gården, man driver den. Da forstår jeg ikke forpakter som da vil drifte en gård i 10 år og ikke ha noe igjen for de 10 årene, når det er en odelsgård med odelsberritgete som lever.

 

Innhold i forpaktningskontrakt:

Et av spørsmålene det må svares på i en forpaktningskontrakt er hensikten med forpaktningen. Dersom det der svares for siden å eie den, eller kjøpe den, så kan man ta det via Tingretten. En lignede sak ble tatt opp i Verdal og Stjørdal Tingrett, med den avgjørelsen at forpaktningstid ble redusert.

 

Dette er sjeldent brukt i Norge, da dette tidligere ofte ble benyttet på prestegårder og større gårdsbruk. Et hull her som mangler i odlesloven. Det burde ha vært en paragraf om dette som hadde ivaretatt odelsberritegete. Men så er det dette med avtalerett. Plikter kommune da å informere odelshavere på en gård? Men eier av gården plikter å informere odelsberretigete om foorpaktningskontarkten. Det bør være en enighet i familien om denne løsningen, idielt sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det siste du skrev her Astrid er helt feil. Eier av gården er IKKE forpliktet til å opplyse om at gården blir forpaktet bort, heller ikke om den blir solgt. Det er ikke opplysningsplikt i denne typen saker.

 

Du nevner også kommunen, de har ei heller opplysningsplikt, men noe som ble foreslått i vestfold (?) var at om en eiendom skulle skifte eier utenom odelsberettige/ut av familien så ønsket naboer av gården/e å få opplysning om dette via kommunen for å kunne melde inn øske om å kjøpe jorda som tilleggsjord, noe som heldigvis ikke har fått gjennomslag.

 

Odelsloven er utdatert og burde bli opphevd men når den først er der er jeg på sett og vis enig med deg i din situasjon at du bør kreve din rett.

 

Anbefaler på det sterkeste til å kontakte en ladnbruksadvokat for å få eksakte råd om hvordan du på best mulig måte skal håndtere situasjonen og fortelle deg hvordan du kan finne tinglysningspapirer som ikke offentliggjøres i Norsk Tinglysningsbald

 

Brevet/avtalen du har på hundepensjonatet er ikke gyldig dersom du i fælge denne skal leie av din broir som ikke er eier av gården, og da er det foreldrene dine som skal stå som bortleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Til Astrid:Jeg skjønner egentlig ikke hva du svarer meg på, da du stort sett sier det samme. Om 2 x ti års forpaktning utløser konsesjonskarv er for meg ukjent, men jeg har| ikke tolket regelverket dithen.Hva du mener med det siste avsnittet skjønner jeg i det heletatt ikke, da forpaktere av prestegårder har odelsrett.

Odelsloven er forøvrig nå helt kjønnsnøytral.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...