Gå til innhold

forpakte


Gjest

Anbefalte innlegg

jeg og samboeren min har i lang tid sett på muligheten for å skaffe en gård nå men finner ikke noe som passer...lurer derfor på om noen vet om noe som forpaktes bort på østlandet? helst med storfe drift...gjerne melkeproduksjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min har i lang tid sett på muligheten for å skaffe en gård nå men finner ikke noe som passer...lurer derfor på om noen vet om noe som forpaktes bort på østlandet? helst med storfe drift...gjerne melkeproduksjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1
Jeg tror ikke det blir så enkelt å få forpaktet en gård med intakt besetning og mjølkekvote. Når en gård blir bortleid er som regel kua solgt for 10 år siden, og melkekvota solgt eller leid bort for 5 år siden. Størst sjanse er det kanskje i forbindelse med sjukdom eller dødsfall. Men stå på og let videre!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har sett masse på gårdsbruk.no men ser ingen melkegård til leie der?

vurderer også kjøp av en gård med 250da dyrka og båsfjøs til 25 amme kuer med bingeplass til oppforing av kalver... hva er muligheten for å få melke kvote på nystart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er under 35år kan du få kvote på opptil 150 tonn til statens satser. 250mål spredeareal på østlandet burde vel gi grunnlag til å få 150 tonn også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest svein.loeken

Det er en i Hedmark på gardsbruk.no som søker etter gårdsbestyrer/forpakter. (står ikke verken leie eller salg på annonsen). Er en del garder med melkekvote til salgs.

F.eks. dette: http://www.dnbnoreiendom.no/Templates/ObjectView.aspx?objectid=52411007&amp\;SearchResultIndex=1

Ikke verst pris, men ganske liten melkekvote. Den kan økes ved leie eller kjøp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
jeg er på utkikk etter en driftig forpakter gården har skog melk 100000. i kvote løsdrift 265 mål med dyrka nord-trønderlag innherred håper på svar og diskusjoner:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
jeg vil gjerne høre mer om gården i Nord- Trøndelag. Lukter på tanken av å finne en gård å forpakte, men har ikke tenkt så veldig nøye på det ennå annet enn at jeg ønsker meg tilbake til Nord-Trøndelag
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Anonym

Forpaktningskontrakt og innsigelser mot den

Jeg er odelsberriteget på en gård, og har sagt kalrt fra skriftelig at jeg vil bruke min odel til far. Han vil derimot at min yngre bror skal ha den, da jeg er kvinne. For å prøve å løse dette har han nå tilbydt min bror en forpaktningskonrakt på 10 år i stedet. Hva kan jeg når gjøre, skal jeg ta gården på odelsløysning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest geitbonden_ole-m_1
han lever og gjør hva han vil med gården uten at du kan gjøre noe med det siden han ikke selger men forpakter den bort
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Faren din gjør hva han vil det e rhans gård!!

Ta odelsretten din og hiv den i marianergropa. Odelsrett er idioti og det du skriver bekrefter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Etter det jeg har lest meg opp til i odelsloven, forpaktningsloven, jordloven og norsk rettshistorie må en forpaktningskontrakt tinglyses og det må søskes konsesjon. Odelsløysning gjelder å på forpaktete gårdsbruk. Noen av disse sakene har havnet i norsk rettsvesen med ulike utfall avhengig av årstall handling utført og gjeldene lover da, og hvem som forpakter og vedkommende som ønsker å bruke sin odel. Altså i sum mange forhold som kommer inn. Den odelsberritige kan å komme med innsigelser til kommunen og fylkeskommunen under saksbehandlingen. Forpaktning er en måte å drifte et gårdsbruk når eier ikke kan lengre. Opprinneleig brukt mye på landets prestegårder, gods og større bruk, og/ eller når den odelsberrigete er mindreårig. Da er forpaktning ok, men ikke når det er snakk om å vri seg rundt odelsloven. Dette er det skrevet sider opp og ned om i lærebrøker til jusstudenter. Uansett tinglysningen er inngangsporten til å få brukt odelsløysning, eller det finnes en sjelden brukt lov om misslighold av gårdsbruk i norsk rett. Hva skal man med forpaktning når den odelsberritgete vil drive gården?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Til siste skribent. Totalt uenig med deg! Her står odelsloven i veien for en person som ønsker og selge grden til den personen han mener skall ta over bruket og sannsynligvis mener har best forutsetninger for og drifte den best. Når da denne idiotiske utdaterte loven setter kjepper i hjulene for dette, er det hans fulle rett og forpakte gården til hvem han vil. Det må da slett ikke tinglyses når det er forpaktning! Du kan da vel leie et gårdsbruk uten en tinglysning.

 

Tinglyser du en leieborkontrakt vis du skall leie bort en leilighet? Svar nei.

 

Det finnes ingen gode argumenter for odelsloven!!

Vær så snill og slutt og diskutere odelslov hit og dit. La oss heller diskutere hvordan vi kjappest skall få den avskaffet til beste for norske gårdsbruk og norske innbyggere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det er ingenting i veien for å tinglyse leiekontrakter/forpaktingskontrakter, tvert om vil jeg heller anbefale det.

Leieavtaler over 10 år krever konsesjonsbehandling, derfor inngås det sjelden leieavtaler/forpaktningsavtaler som er over 10 år.

 

(Det finnes vel ikke så mange GODE argumenter for å fjerne odelsloven heller, selv om Skeigris har gjort seg dårlige erfaringer med den.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Når den som har odel vil drifte gården, og har de beste kvalifikasjonene, og bodd på gården i alle åra, men har innovertiss er det ikke greit. I de rettsaker jeg har lest så vinner de aller fleste med innovertiss, foran sine brødre. Problemet er en far som er konservativ og vil snu seg runt odelsloven å gi det til en sønn lengre ut i rekka. Er du Skeigris å en av disse, så er jeg jaggu meg glad vi har odelsloven.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øyvind_1

Det skulle då bare mangla at ikkje den med best odel vinn fram med sin rett i ei sak, uansett kjønn.

Snart 40 år sidan noverande rettigheter for begge kjønn kom inn i lovverket så det burde vera innarbeidd..

 

Men er forsåvidt enige med alle her..

Fordi dei som er imot odelslova ofte bruker argument som at, ein inkompetent eldste arving ikkje bør kunna \&quot\;ta og øydelegga\&quot\; familiearva ..

Og dei som er for odelslova ofte brukar argument som at far ikkje bør ha lov å gi garden til ein yngre bare fordi han er betre likt..

 

Begge skrekkscenario her tyder jo på gamle problem i familien, sysken og foreldre som ikkje greier snakka saman og forvalta arva på ein bærekraftig måte. Noko som i hovudsak er foreldra sitt ansvar (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...