Hvordan tror dere landbruket i Norge er om 10 år?

[Gjest Ola_Mjølkebonde_1]

Hva er galt med nedbetalte 70-tallsfjøs? Foreløpig er det fullt lovlig å ha ku på bås, og det virker som mindre besetninger skal kunne ha det også etter 2024. Besetninger på inntil 30 kyr melker man minst like effektivt på bås, og med fornuftig vedlikehold holder bygningene i 50 år til. Det er tross alt billigere å støpe nytt gulv og skifte innredning enn å bygge nytt fjøs.

 

Maskinkostnader: som flere her sier så skal vi drive større og større, noe som oftest medfører jordleie. For mange oss som driver i dalstroka innafor så har vi heldigvis et aktivt jordbruksmiljø rundt oss, slik at det blir kamp om jorda. Da risikerer man å måtte transportere endel møkk og fôr over noen km, med på veier og jorder som ikke er flate. Og man kjører ikke møkk med 3 kubikksvogn om jordet ligger 2 km unna. Og: man drar ikke en 6 kubikksvogn med en 80 hesters traktor i bakkene.

[Gjest Ola_Mjølkebonde_1]

Om et fjøs oppfyller kravene har ingenting med byggeåret å gjøre, men plassering i terrenget og hva som er gjort med det. Vi har et fjøs fra 1970 hvor vi har bygd på kalve- og ungdyravdeling i 2 omganger. Dette er helt i henhold til dagens regelverk. Melkerom er også bygd om og er i tipp topp stand. Dette har foregått over flere år og dermed har vi sluppet de store løftene som et nytt fjøsbygg medfører.

 

Det jeg vil fram til er ikke at fjøsene fra 70- og 80-tallet er gode som de er, men at de er fullgode utgangspunkt for noe mer, med visse oppdateringer. Vedr. overinvestering i traktor og utstyr: det er jo mer galskap for et bruk med under 400 tonn kvote å bygge fjøs fullstappa med alt av teknisk utstyr for 8-10 mill, enn å ha to nye traktorer til 1,5 mill til sammen. Traktorene kan man selge.

 

Økning i størrelse er ikke bestandig framgang. Dersom man skal bygge fjøs, leie kvote, leie jord og leie inn arbeidskraft for å utvide, så er det kanskje like økonomisk å effektivisere det man har og heller se seg om etter andre inntekter ved siden av?

[Gjest Ola_Mjølkebonde_1]

Og ja: man må opp hver morgen i et båsfjøs dersom man ikke får tak i noen til å stelle iblant (det må ikke være fast ansatt, noen kan få tak i skoleungdom etc, de klarer som oftest helt fint å melke ku). Men dersom det er et problem å stå opp kl 7 lørdags- og søndagsmorgenene så vil jeg ikke anbefale å investere 10 mill for å slippe...

 

Og med konsentrert kalving så kan man lage seg litt ferie. det er snakk om tilpasning av egen arbeidsplass. Hvis man vil så får man det til!

[Gjest xXx_1]

Hvor er \&quot\;liker\&quot\; knappen? :)

[Gjest Bullseye_1]

Varteig Agro\; joda, selvsagt skulle tallmaterialet helst vært større, klart det hadde gitt et bedre grunnlag. Jeg må i allefall tilbake til mitt opprinnelige poeng, og det er at vi ER bortskjemte i Norge. Når du ser (og også hører om her på forumet) maskinparken rundt omkring på gårdene, så sier det seg selv at likviditet og til slutt lønnsomheten forsvinner, når man må ha siste skrik på maskin- og redskapssiden. Korngårder på 2-400 mål sitter med to traktorer (flere totalt selvfølgelig) som er maks fem år gamle, og gjerne en egen tresker. Ikke noe galt å ha egen tresker i seg sjøl, men når det er en halvveis ny en det og, ja så kan man ikke sippe over dårlig lønnsomhet.

 

Mener du at bygg ikke har noen effekt som forgrøde, med å si at den ikke gir vekstskifte? Isåfall er jeg uenig.

 

Vi kjører skift hos oss, og holder det gående natt og dag vår og høst. Ikke noe problem det. Vi liker det, og mener man må være forberedt på at det er slik landbruket anno 2000-tallet er. Angående for dårlig lys, ser jeg virkelig ikke problemet. Det skal imidlertid sies at vi ser det som en selvfølge å holde åkerkantene reine for skau, og at alle kummer skal være merka med brøytestikker m/ reflekser.

Sånn gjør vi det, men vært bidige år hører vi yrkesbrødrene gnåle over at de ikke rakk ditt og datt før regnet kom, mens vi fint fiksa våre 2150 da. Det må sies, \&quot\;vi\&quot\; er for dårlige til å gidde å stå på under arbeidstoppene i Norge.

 

...også kjører vi redusert jordbearbeiding da, og det sparer jo selvsagt tid. Riktignok har vi pløyd endel vendeteiger i år, men det er et unntak.

[Gjest Anonym]

Bullseye: Med hvete som hovedvekst gir ikke bygg noe vekstskifte. Men det kan være aktuelt som forgrøde til høstraps.

Skader i mørket: fjellskjær er det største problemet. Lettere å oppdage i dagslys enn selv med \&quot\;hele takrekka\&quot\; med arbeidslys.

\&quot\;Døgnet rundt\&quot\;: bare gjenta det jeg sa tidligere: man må ha tilgjengelig arbeidskraft som er i stand til å gjøre en akseptabel jobb. Og: man skal ha \&quot\;laglige forhold\&quot\; for å gjøre jobben. Når jorda kladder seg i harva eller spillindikatoren lyser illrødt over hele diode-rekkka, er det bedre å la utstyret stå. Vi kjører ikke for å kjøre, vi kjører for å gjøre en god jobb.

[Gjest Anonym]

Med tiden vil det nok bli mye hardere konkurranse innad i landbruket enn det er nå. Med det mener jeg at den enkelte bonde kommer til å måtte skaffe seg inntekter ved å produsere sine varer mest mulig effektivt, og ikke av å spekulere i å få mest mulig tilskudd for minst mulig innsats. De som produserer mest mat med lavest kostnader vinner, og de andre forsvinner, slik det er i næringslivet forøvrig. I tillegg blir det nok fri omsetning av gårdsbruk, der både odelsloven og prisreguleringer avskaffes.

 

Grunnen til at jeg tror det, er at i det lange løp vil ikke skattebetalere flest være villige til å subsidiere ineffektivitet (bønder som satser på å tilpasse seg tilskuddsreglene, isteden for å optimalisere matproduksjonen). Men jeg tror det vil være større aksept for å subsidiere landbruket hvis bøndene optimaliserer driften, slik at det blir produsert mest mulig mat for subsidiene.

 

Hvordan kan et slikt system se ut? Jo: Alle tilskudd og subsidier i nåværende form avvikles. Alt importvern og alle tollbarrierer avvikles. Bøndene produserer mat som de selger i markedet, i fri konkurranse med importert mat. Dette kommer selvsagt til å gå i minus for bøndene, pga det høye lønns- og kostnadsnivået vi har i Norge. For å kompensere for dette kan staten betale et prosenttillegg direkte til bonden for de egenproduserte varer han har solgt. Mot fremlagte kvitteringer betaler staten f.eks kr 1,- direkte til bonden for hver kr 1,- han har solgt egenproduserte varer for. Prosentsatsen som er 100% i eksempelet over blir en forhandligssak mellom organisasjonene og staten hvert år.

 

Fordeler:

1. staten sparer mye byråkrati

2. arbeidskraft flyttes over fra papirarbeid til matproduksjon

3. svart arbeid blir ulønnsomt

4. bonden får gleden av å være selvstendig næringsdrivende