Hvordan tror dere landbruket i Norge er om 10 år?

[Gjest Anonym]

Hei. Hvordan tror dere landbruket i Norge er om ti år? Hva villle vært best?

 

Takker for svar :D

[Gjest]

Hei. Hvordan tror dere landbruket i Norge er om ti år? Hva villle vært best?

 

Takker for svar :D

[Gjest navara_1]

Utviklingen vil vel fortsette enda en stund som nå, færre og større bruk. Men avstandene må nok stoppe den utviklinga etter hvert.

Jeg tror også at lønnsomheten i landbruket vil bli bedre, etterhvert som etterspørselen etter mat i verden stadig blir større, uten at produksjonen øker.

[Gjest Anonym]

Tror det jeg og navara. for mat, det må vi jo ha. Tror framtidens bonde må tenke mer som en bedrift.

[Gjest svein.loeken]

Jeg lurer litt på hva slags verden Rune er i som skriver at sau har absolutt best økonomi. Så vidt jeg vet, er det stikk motsatt? Ellers tror jeg det fortsatt vil være storfe inkl melkeku over hele landet. Norge er et grasland, og vi er nødt til å satse på dyr som nytter dette.Hvordan gris og kylling utvikler seg er jeg usikker på. Mye av denne produksjonen er avhengig av kraftforimport fra utlandet. Stiger verdensmarkedsprisene på korn, vil kraftfôret i Norge bli så dyrt at økonomien her blir veldig dårlig.

[Gjest Anonym]

Men hva tror dere om korn, eggproduksjon i miløinnredning og ved? Det er mine produksjoner....

[Gjest Bullseye_1]

Jeg har problemer med å skjønne hvorfor den norske bonden, liksom har sååå mye å gjøre med 20 melkekuer! Til og med 15 stk blir jo presentert som en bruksstørrelse hvor man blir totalt overarbeidet! Hos mine yrkesbrødre i Sverige, er 40 kuer regnet som 100% overkommelig. Men, så er også den svenske bonden full av initiativ, yrkesstolthet og stå-på. Dette kan jeg si, fordi jeg er norsk bonde sjøl. Selvsagt liker jeg jo å tro at jeg er mere lik den javne svenske bonden, enn den norske.... =)

 

Om ti år tror jeg norske råvarepriser er nærmere de i våre naboland, men ikke fordi vi vil få så mye mindre - jeg tror de vil nærme seg hverandre fra hver ende\; svenskene og danskene får litt mer, vi får litt mindre.

Personlig ønsker jeg en større differansiering i forhold til flatbygder på øst/sør/ - og vestlandet, sammenlignet med skogs- og fjellbygdene. Jeg mener, hvorfor i all verden skal vi så sterkt subsidiere sauer på jæren??

Jeg tipper at samdriftene i melkeproduksjonen er blitt færre, men at det i stedet vil være flere store, selvstendige besetninger. Tror nok at den største rasjonaliseringa vil være hos melke- og grisebesetningene.

[Gjest Anonym]

Takk for et fantastisk inlegg av bullseye :D Tror du har rett, og det høres jo ikke så verst ut. det vi mangler i dag er vell egentilig ikke økonomi i å satse, men usikkerhet. Plutselig kommer politikerne på noe annet de skal gjøre... Har tro på landbruket jeg, for mat må vi jo ha.

 

Til dere andre: Takk for flotte og saklige inlegg :D

[Gjest fritjof1_1]

Tror ikke bøndene skal være så pessemistiske. Så lenge Norge er et rikt land så vil folk ha råd til høye matpriser, og styresmaktene kan forsvare subsidiering. Det blir stadig flere mennesker her i verden, og de trenger mat. Problemet er at det er minst like viktig at jordens befolkning ikke blir fattigere. Det hjelper ikke å produsere mer mat hvis ikke folk har råd til å kjøpe den. Verdens matvareprodusenter vil jo ikke gi bort maten. I mange uland ser man at maten råtner eller blir spist av rotter. Dette fordi store deler av befolkningen ikke kan kjøpe maten for den prisen det koster å produsere den. Man snakker stadig om primærbehov. Mange tenker kun mat som primærbehov. Derfor ønsker man å senke momsen og subsidiere mat. Primærbehov i Norge er langt mer enn mat. Klær, bolig og oppvarming eksempelvis. Det hjelper ikke med nok mat når folk fryser ihjel! Like vel er det ingen som snakker om de andre primærbehovene, kun mat. Maten utgjør en meget liten kostnad for oss i Norge, mens for eksempel bolig og oppvarming stadig blir dyrere.

[Gjest Bullseye_1]

Rune, hvorfor i all verden velger du å legge til grunn for svaret ditt, at jeg sammenligner et robot-fjøs med et 40 år gammelt båsfjøs?

Selvsagt ikke.

 

Når det gjelder investeringen i redskap og maskiner, så må jo det alltid stå i forhold til jordvidden! Det sier seg selv at har du 200 mål grovforareal, så kan du ikke sitte med etpar splitter nye 120hesters traktorer, komplett høstelinje for silo som ender i ei kombipresse eller 40kubikks snittevogn. Igjen må vi norske bønder se oss sjøl fra den andre siden av bordet - for, hvis flere enn meg har fulgt hvetedyrkerne i de nordiske landene (jeg har lest om det på ja.se) så ser vi at de norske bøndene har håpløst høye maskinkostnader! Og selvsagt har de det, når de sitter med like bra eller bedre maskinpark som svensken og dansken som har dobbelt så stort areal. Nei, her på berget må vi stikke finger\'\'\'\'\'\'\'\'n i jorda, før vi igjen kan strø om oss med uttrykket \&quot\;sunt bondevett\&quot\;.

 

Forøvrig trenger du ikke forklare det praktiske rundt det å måtte gå i fjøset to ganger om dagen, sju dager i uka. Med all respekt, for jeg har førstehånds kjennskap til det.

 

Ang. tilskuddene, er jeg hjertens enig\; det spas ut altfor mye over budsjettet som liksom skal ha med norsk landbruk å gjøre, som ikke har med landbruksproduksjon å gjøre. Ikke rart enkelte våkne forbrukere himler med øynene......

[Gjest fritjof1_1]

Jobbe må man, men det gjelder ikke bare for bønder. Enig med Bullseye at man må ikke overinvestere for å slippe å jobbe så mye. Fellesfjøs for flere ti-talls mill. I sum ikke flere kuer, men mindre arbeid, og investeringskostnader som til slutt tar knekken på tre fire gårdsbruk. 10-12 timers arbeidsdag, både på hverdager og helger, og uten ferier? Er det kun bønder som har det slik? Nei, de fleste har det slik! Kun 10% av befolkningen reiser på sydentur i ferien. De fleste bruker kvelder, helger og ferier til ting de ikke får tid til fordi de har annet arbeid. Plenen skal klippes, det skal måkes snø, huset skal rengjøres og males. Hytteferien blir mye av det samme. Det skal beises, forbedres, vaskes og stelles. Bønder må ikke tro at vanlige folk jobber 8 timer om dagen og slapper av resten av tiden. Til daglig har både kona og jeg full jobb. Vi har et stort hus som skal stelles og vedlikeholdes. Plenen skal klippes og beddene stelles. I tillegg har vi et småbruk på ca. 50 mål. Dette er vår \&quot\;hytte\&quot\; nå. Der skal det også vedlikeholdes, plenene klippes (ca.2mål med vanlig motorklipper). Både hus og låve skal males. Skogen skal gi oss ved. I år ble det ca 400 sekker uten vedmaskin eller traktor. Dyrker ikke noe på jordene nå(ca. 20 mål) men jeg setter min ære i hindre at de gror igjen med kratt. Derfor blir det å slå med ljå en gang i løpet av sommeren. Vet jeg kan søke støtte til dette, men så lenge det ikke er konversiell drift så er nok svaret nei. Hvorfor alt slitet? Først og fremst fordi det er gøy å skape noe, men også fordi vi heller ikke tjener så mye penger. Kona som er hjelpepleier tjener mer enn meg som jobber i servicenæringen. I sum ca. en halv mill. i året. Vi klager ikke, vi har det helt topp! Om ikke så mange år blir jeg pensjonist. Da blir det heltidsstillig som bonde igjen tror jeg. Kanskje noen dyr også!

[Gjest hansor_1]

Rune,

 

Litt på siden av temaet, men ble fascinert av din 9-punkts vinneroppskrift. Jeg vet ingenting om melkedrift, men stemmer det at man kun trenger å drive i én måned for at ei ku skal telle som melkeku? Hva med melkekvoter og krav til levering?

[Gjest Lars_A_1]

Det blir spennende å følge med på hva neste trekk i politikernes oppryddingsaksjon blir. Selv har jeg ikke fulgt med på dette så mange år, men det jeg har lagt merke til innen melkeproduksjon er bl.a. att det ble åpnet for privat omsetning av melkekvoter, og i noenlunde samme tid ble det satt krav om att båsfjøs skulle bli forbudt fra år 2024. Dette gjorde jo valget enkelt for mange. Deretter ble det tilrettelagt for samdrifter hvor det ble veldig enkelt å gi seg med om en egentlig hadde tenkt å slutte snart allikevel. Ca en kontraktperiode etter dette ble det åpnet for kvoteleie, dermed ble det enda enklere å gi seg ut av drifta. Situasjonen i dag er att enkelte bønder driver gjerne 5-10 gardsbruk. Det burde betydd att en skulle hatt 100-200 kyr og lettdrevet jord, men dette er ikke tilfellet, og da harmonerer det ikke. Da vil jeg si att selv om vi har et potensiale til å effektivere innenfor fjøsets vegger har vi snart nådd en øvre grense for effektivisering på den jorda og eiendomsstrukturen vi har. Om det er ønskelig å fortsette denne strukturrasjonaliseringa, kommer vi til å se myre brakklagt jord framover, og da er det spørsmål om vi ønsker att Norge skal være som å kjøre gjennom Nord-Sverige hvor dette har pågått over lengre tid.

[Gjest Anonym]

Det er alt for mye negativt i det Rune sier, han lurte jo på å legge ned driften sin for ikke lenge siden, kanskje han burde brukt mer til på gården enn på dette forumet, det hadde sikkert vert butikk...

[Gjest Anonym]

Bullseye: formoder at det er oss du henviser til når du snakker om \&quot\;håpløst høye maskinkostnader\&quot\; og sammenligner med andre hvetedyrkere i Skandinavia. Dette er en interessann diskusjon som jeg gjerne blir med på, men du bommer nok om du bruker oss som eksempel på å sannsyneliggjøre det. Vi har investert svært moderat, for moderat vil nok mange si og vi fikk svi i 2010 som kostnadstallene stammer fra da vi fikk alt for store reparasjonskostnader pga gammelt og slitt utstyr. For sammenligningens skyld for de som ikke har sett artiklene: Danmark: kr 251 pr da, Norge: 300 pr da og Sverige 120 pr da. Disse tallen er heller ikke kvalitetssikret da de ble utregnet i all hast pga deadline. Faktorer som leasing, kontra renter og avskrivininger og fremmedytelser kontra egne maskiner er ikke sammenlignet og tallene er kun en indikasjon.

Investeringstidspunkt og tilfeldige svingninger kan gi svært store utslag i enkeltår og vi bør egentilig se det over noen år for å få et reellt bilde.

[Gjest Anonym]

Landbruket i norge vill om ti år dreie seg om hest. Melk er det utviklet en metode å lage i den byggning meieri var, mens biff blir dyrket ved siden av tomater og agurk i store drivhus. Slakthuset rommer soppproduksjon, mens egg fås som pulver hoss gymgrosisten.

Det vill sei at grønsakdyrkere og gartnere vill ha ei fremtid i tilleg til hest. Det vill bli gitt støtte til store fine travanlegg og ridebaner over hele landet. Dette for at folk med for mye penger skall ha en plass og bruke dei opp.....

[Gjest Anonym]

Unskyld \&quot\;travtrener\&quot\;, har absolut ikke tor på deg. Jeg tror landbruket i norge om ti år hra blitt litt mer likt sverige, noe efiktivisering kommer det nok til å bli. Det som er viktig er å få en slutt på melkekvoter og odelslov, da det \&quot\;hemmer\&quot\; landbruket. Er nok ikke mer lønnsomt, men ikke så mye mindre heller.

 

Etter min mening har ikke hest og hestesport noe å gjøre med landbruk, det er hobby!

[Gjest Anonym]

Men da må dere bare ta konsekvensen av det politikere og storsamfunn legger opp til. Slutt og produser volum og slutt å klag på hvor dårlig økonomi det er. selv har jeg en del sau og ammeku. Legger ikke mye arbeid i å oppnå gode resultater,UTEN at det går ut over dyrevelferd vel og merke. Det gjør at jeg har et lettvindt opplegg,og jobber fullt ved siden av.

[Gjest Bullseye_1]

Varteig Agro, ja, det var dere jeg tenkte på, uten at det var ment som et angrep på noen spesielle i så måte. Mitt skyts er rettet mot oss norske bønder generelt. Men, du har delvis misforstått poenget mitt, for det går an å oppnå lave maskinkostnader med splitter nytt utstyr også. Det gjelder bare å investere rett, så at dere har vært nøkterne å lagt pengene på brukt utstyr, er forsåvidt vel og bra, men beklageligvis har dere fått store rep.kostnader, som du forteller om. Hadde ikke dere bla. en noe eldre Valmet 8450, var det det? Hvertfall en 8000-serie med en god del timer. Det er en fin balansegang og en risiko, i å investere i godt brukt utstyr.

 

Korrigerer vi for at den svenske bonden har større areal, så er hans maskinkostnader faktisk 1000(!) SEK lavere pr. Ha enn deres, og uansett hvordan veien dit var, så er det en skremmende stor differanse, og antakelig godt representativ for begge land. Som jeg skrev i mitt første innlegg i denne tråden\; den norske bonden skal helst ha etpar nye, store traktorer - altfor store i forhold til jordvidden - og komplett grashøstelinje osv osv.

Den svenske bonden har maskiner og utstyr jeg vil karakterisere som perfekt anpasset driften, og også rimelig nytt. En Case som \&quot\;dragare\&quot\;, fire meters Rapid, og en Carrier, var det vel. Det nødvendigste, og ikke en av hver av det vi finner i maskinkatalogen til AK eller FK.

 

Jeg har nevnt den svenske bonden som et forbilde flere ganger, og det står klarere og klarere for meg. De er både særdeles dyktige agronomer (med en heeelt annen sans for vekstskifte!) OG forretningsmenn. Dekningsbidraget hans var jo tross alt pluss 7900SEK pr. Ha, mot deres minus 775 SEK/Ha. Ja, vi har hatt et bedritent år, men dog...

Forøvrig må jeg si at et evt. EU-spøkelse ikke blir så veldig skremmende når man får sånne tall å se på.

[Gjest Anonym]

Hei!!

Vil bare putte inn noen komentarer til diskusjonen..

Jeg tjener ganske godt på å selge for og strø til gale hestefolk,så hest ja takk!!

Ellers så har vell dette med framtiden til landbruket vært diskutert i alle år jeg kan huske,men jeg mener mye er opp til man selv.\&quot\;Man høster vell som mann sår\&quot\;...

[Gjest Anonym]

Bulleye. At vår svenske kollega driver godt, det er åpenbart og det er bra for han. Men det er noen naturgitte forutsetninger vi ikke kan hoppe bukk over: Etter kartet over klimasonene, ligger han i et område med 20 vekstdøgn mer enn oss. Når du kommer til Skåne og Skjelland, ligger de med 40 vekstdøgn mer enn oss. Når man tar med antall dager med vekstdøgn på våren før man kan starte, og tilsvarende på høsten da man ikke kan høste pga været + selve onna, kommer man lett opp i 3 ganger så stort areal man kan drive med samme maskinparken i Danmark, dobbelt i Sverige. Man har ganske enkelt flere dager å gjøre jobben på.

I tillegg snakker vi arrondering. Det er en viss forskjell på en gård på 2-3 tusen da og 18 gårder på tilsammen 1700 da, spredt over en distanse på flere mil. Men det er nå sånn Norge ser ut, også her i Østfold. Fordelen vi har, er at vi kan dra ut onna en del og faktisk rekke over en del areal med begrenset maskinpark.

Når det gjelder vekstskifte er jeg i prinsippet helt enig, vi har alt for dårlig vekstskifte. Men uten dyr av betydning tilgjengelig, er det begrensede muligheter.

Når det gjelder traktorparken, har vi spart mye penger i flere år på gamle traktorer med mange timer. Men i 2010 som danner grunnlaget for tallene, ble det omvendt. Av samme årsak burde 1 traktor vært byttet ut, men pga minimal markedsverdi ble den beholdt som sprøytetraktor samtidig ble det kjøpt 1 T 170 i desember 2010, noe som dro opp avskrivningene i 2010. I ettertidens skarpe lys, kan vi se at det burde vi gjort 1 år tidligere og kvittet oss med den ene 8400. Det er lett å være etterpåklok.

I de årligere maskinkostnadene ligger også korntørke som i 2010 har sitt 2. avskrivningsår og følgelig temmelig høye avskrivninger.

Når det gjelder redskap er det rimelig nøkternt: 1stk 5 m såbedsharv, 1 stk 3,8 m stubbharv, 1stk 3m Rapid, 1stk 6skj. Kverneland Ecomat, alt med noen år på baken.

Kan vanskelig se hvordan vi kan drive dette mer nøkternt.

Som du sier, kan man drive med lave kostander med nytt utstyr, men det forutsetter mange timer/ mange dekar. Det er kun traktoren det er aktuelt for med tanke på vinteren. Men uten sjåfør å sette inn, har vi ikke lykkes med å sette den dyreste traktoren i drift på vinteren. I sesongen hadde vi tålt 3-500 da til (i normal år, men ikke i høst!) men iblandt får man tilbudt leiejord, iblandt mister man jord man gjerne skulle beholdt. De siste 2-3 årene har vi hatt for lite, men har ikke lykkes å få tak i mer innenfor akseptabel avstand. På et tidspunkt hadde vi 2600 da, men sa fra oss jord fordi vi ikke rakk det på akseptabelt vis.

Jeg fortsetter gjerne debatten, gjerne med oss som referanse. Men det hadde vært kjekt å konsentrere oss om enten maskiner eller agronomi. Tematet blir ellers litt for omfattende på denne begrensede plassen.

[Gjest Anonym]

Takk for flotte inlegg alle sammen :D Ang. fortsettelse av debatt syns jeg det bør være opp til dere å bestemme vinklingen.

 

Mvh. fjellbonde

[Gjest Bullseye_1]

Oi, informativt svar, Varteig Agro!

 

Forholdene i Sverige kjenner jeg veldig godt, for jeg var \&quot\;kjærlighetsflyktning\&quot\; der i to år (\'\'\'\'07 &amp\; \'\'\'\'08) og surra litt der forut for, og delvis fortsatt, selvom kontakten med bøndene jeg jobbet for (Spannsam maskin AB) blir sjeldnere og sjeldnere desverre. Dette var i Mälardalen som har knapt ei uke (eller var det ti dager? usikker) lengre veksttid enn Halden-regionen.

 

Når du ramser opp redskapene så skjønner jeg nesten ikke hvordan kostnade kan bli såpass høye, for som du sier er den nøktern. Jeg er helt enig der. Tenkte et øyeblikk på om det muligens var tresker´n som dro opp, men så kom jeg på at det antakelig er dere som har Lexion 420´n som var avbildet på ja.se, og isåfall snakker vi vel om en snart ti år gammel maskin, med 20 fots bord?

 

Kjører dere døgnkontinuerlig i våronn og i forbindelse med skur og høsthvetepreparering? For isåfall buuuurde vel 2600 mål kunne gått an? Det finnes selvsagt argumenter for å si at det var ansvarlig å si ifra seg noe jord også. Det finnes de som ville gapt over alt som var og gitt en god dag i om arealer lå harva gjennom hele året.

[Gjest Bullseye_1]

Oi, informativt svar, Varteig Agro!

 

Forholdene i Sverige kjenner jeg veldig godt, for jeg var \&quot\;kjærlighetsflyktning\&quot\; der i to år (\'\'\'\'07 &amp\; \'\'\'\'08) og surra litt der forut for, og delvis fortsatt, selvom kontakten med bøndene jeg jobbet for (Spannsam maskin AB) blir sjeldnere og sjeldnere desverre. Dette var i Mälardalen som har knapt ei uke (eller var det ti dager? usikker) lengre veksttid enn Halden-regionen.

 

Når du ramser opp redskapene så skjønner jeg nesten ikke hvordan kostnade kan bli såpass høye, for som du sier er den nøktern. Jeg er helt enig der. Tenkte et øyeblikk på om det muligens var tresker´n som dro opp, men så kom jeg på at det antakelig er dere som har Lexion 420´n som var avbildet på ja.se, og isåfall snakker vi vel om en snart ti år gammel maskin, med 20 fots bord?

 

Kjører dere døgnkontinuerlig i våronn og i forbindelse med skur og høsthvetepreparering? For isåfall buuuurde vel 2600 mål kunne gått an? Det finnes selvsagt argumenter for å si at det var ansvarlig å si ifra seg noe jord også. Det finnes de som ville gapt over alt som var og gitt en god dag i om arealer lå harva gjennom hele året.

[Gjest Anonym]

Bullseye:

Som jeg tidligere påpekte, man bør se maskinkostnadene som snitt over flere år for å få et korrekt bilde.

Et par momenter som slår mye ut for oss i 2010:

leasing: her blir kostnadene annerledes fordelt enn ved kjøp:

leasing: fast kostnad noen år, deretter 0

kjøp: høye kostander først (renter og avskrivninger) og deretter mindre og mindre, men aldri helt slutt. Følgelig blir kjøp dyrest (regnskapsmessig) de første årene, leasing dyrest på tampen av leasingperioden og kjøp dyrest på slutten av maskinens levetid. (vedlikehold kommer i tillegg i begge tilfeller.)

Når vi hadde leaset Ecomat (siste hele år i 2010), tresker (siste hele år i 2011) og kjøpt traktor (1. avskrivningsår i 2010) og tørke (2. avskriviningsår i 2010) blir det en opphopning av kostnader i 2010.

Når vi i tillegg fikk en stor reparasjon (se tidligere innlegg), men måtte likevel ut på markedet etter traktor, blir resultatet slik.

 

Hvor stort areal kan man drive? Nattkjøring? Her er det mange variabler:

Arbeidskraft: vi er avhengig av andre jobber fordi korndriften kan vi ikke leve av alene. Man er avhengig av å bruke fridager, avspasering, ferie etc, men man må likevel \&quot\;besøke\&quot\; jobben i blandt.

I vårt tilfelle opererer vi på et stort antall skifter, med forskjellig arrondering, størrelse, jordsmonn etc + flytteavstander. Den som kjører må kunne arbeide selvstendig og det er svært vanskelig å sette inn ekstra onnehjelp fordi driften krever stor lokalkunnskap.

 

Veksttid: vårt valg er vekster med lang veksttid fordi det er etterspørsel og det er få steder i Norge disse vekstene kan dyrkes. Ulempen gjør at høstingen blir mer konsentrert sent på høsten. Dette er et moment som vi kontinuerlig vurderer, bl a opp mot vekstskifte. (F.eks bygg gir intet vekstskifte.)

 

Jorbearbeiding? Høstpløying må begrenses svært. Mye jord er vassdragsnært og dels erosjonsutsatt. Mer jobb på våren og mye jord som krever en del jordbearbeiding.

 

Nattkjøring: sjeldent aktuelt pga flere forhold: Du skal oppnå et resultat med jobben. Jord \&quot\;slår seg\&quot\; på kvelden og du har ikke laglige forhold for jordbearbeiding. Mange fjellskjær og ytterkanter gir øket fare for skader og havarier. Sjeldent man har nok lys til å unngå det.Tresking kun når det er tørt, sjeldent på natta. Såmaskinen går en del ut i de små timer.

Innkjøpte tjenester? Containere letter trykket i høstinga, men fratar oss mye \&quot\;bonuser\&quot\; (Levere kvalitetskorn, tørking, kunne lagre mer etc)

 

Den jorda vi sa fra oss frivillig var dels pga stor flytteavstand, dels svært dårlig arrondering, noe som tok mye tid i forhold til areal og avling.

 

Slik kan man fortsette. Der som 1000 da er nok for den ene, kan den andre nå over det dobbelte med samme maskinparken. Enhver må gjøre sine vurderinger ut fra sine lokale forhold.