Overtakelse av gård v Odel

[Gjest]

Hei!

 

Min far er død, så min mor sitter i uskiftet bo.

 

Jeg har en eldre bror som skal overta gården. Dette er en gård med drift. Min mor og bror vil at han skal overta gården så billig som mulig. De vil ha in en som er kjent for å sette lave takster på gårder evt at regnskapsfører skal si en pris.

 

Har vi noen rettigheter? Kan vi lillesøstre kreve at et nøytralt firma skal komme inn og taksere garden? Kan min mor selge gården til min bror uten at vi søsken må signere noe? Tenker da at farsarven ikke er utdelt og mor sitter i uskiftet bo - kan hun gjøre akkurat som hun vil da?

 

Dersom vi får en takst, hvem er det som beregner fradrag i taksten med f.eks folge osv?

[Gjest polane_1]

vi er ikke ute etter at han skal betale mange millioner eller en høy takst for gården. Men vi vil det skal være en litt fair pris, som f.eks en tomte pris eller noe.... Slik min bror og mor snakker høres det ut som de har komt frem til 600 000 liksom....

 

vi lurer egentlig bare på hvilke rettigheter vi har , eller om vi ikke har noen i det hele....

[Gjest Anonym]

Mor/bror har én takstmann som sier sitt, du/dere har en annen. Prisen blir snittet av disse to takstene.

[Gjest Anonym]

Trur kanskje din mor må ordne opp i boet før ho kan selge garden til din bror. Iallfall så vart det gjort i min familie for mange år sidan. Dersom ho skulle selge utan å skifte boet, så selger ho egentlig noko som ho ikkje eig fullt ut aleine, og det kan eg ikkje forstå at ho har mulighet til.

[Gjest svein.loeken]

En som sitter i uskiftet bo har ikke rett til å &quot\;forringe&quot\; boets verdier eller selge fast eiendom uten alle arvingers samtykke. Din mor må derfor komme til enighet med alle sine barn før garden kan overdras. I slike tilfeller anbefales en uavhengig takst på eiendommen. En skal være klar over at takster på landbrukseiendommer spriker mye. Kan være en god ide, som en annen nevner her, at dere engasjerer hver deres takstmann. Men det spørs jo hvor mye penger en skal legge i for å finne en &quot\;rett&quot\; pris. Det enkleste kan kanskje være at dere setter dere ned alle sammen og diskuterer hva som er mest rettferdig. En skal i slike tilfeller være klar over at et kronebeløp i arveforskudd ved overtagelse av gardsbruk, ikke kan sammenlignes med å få samme sum i kontanter. I hvertfall ikke om gardens skal drives videre. Jeg har hørt at en bør gå ned på 1/3 til 1/2 i rene penger, i forhold til gaven ved gardshandelen.

[Gjest Anonym]

Svein.I

 

Unskyld spydig svar, men jeg har hørt at hekser er laget av tre, dermed kan vi sjekke om noen er heks ved å binde dem på hender og føtter og kaste dem i vannet.

 

Nei seriøst. Hvor har du den logikken fra? Utenfor bondeboblen så er dette ikke gangbar logikk.

 

Normal konsekvens etikk og logikk tilsier at dersom foreldre har råd til å gi en gave eller forskudd på arv så er det like mye verdt om dunfår pengene i hånden og betaler inn på lånet ditt eller om du får en kunstig lav pris på eiendom. Konsekvensene for økonomien til den som får det og de som ikke får det er akkurat den samme.

 

Jeg og kona har kjøpt gård til full markedspris og jeg har selv gjort gardbruker av meg. Men denne typen bonderegning og middelaldersk bondelogikk får meg noen ganger til å hate bønder.

 

Og så er det de falske og korrupte takstmennene som selv gjerne har fått en gård gratis eller nesten det. De er med å hjelpe foreldre med dys-etikksi til å svindle søsken og aller helst utskvisede odelsjenter. I den normale verden utenfor bondebobla så blir sånne takstmenn kastet ut av bransjen. Men her kan de holde på i tiår etter tiår.

 

Ikke bare snyter de barn av bønder for store verdier som andre borgere tar for en selvfølge. Men de oppfordrer gjerne til ytterligere skjevfordeling og begrunner det med &quot\;tradisjon&quot\; (ukultur). Dette gir foreldrene og deres utvalgte mer ammunisjon de kan rette mot den av søsknene de trenger å knekke for å få det som de vill.

 

Dette handler ikke bare om økonomi men også om selvrespekt, psykisk helse og følelse av svik.

 

Jeg har sett dette faenskapet på nært hold utøvd mot min kone i en svært sårbar periode. Hadde ikke jeg vært mann nok til å ta henne i forsvar så kunne hun fått en varig alvorlig knekk. Og ungene ville lide enda mer som følge av det.

[Gjest Anonym]

BRA! Veldig bra skrevet. Hilsen odelsjente som er i utskvisingsperiode...du ga meg litt ryggrad der;

[Gjest Anonym]

Vanskelig sak det her.  Går mot generasjons skifte her å saken er at skal man betale markeds pris og deling osv så går ikke regnestykket opp siden bygninger å drift ellers må oppgraderes for million beløp.  Løsningen er da å selge alt ut.   Kapittelet er da avsluttet.

Mange som har tatt dette steget havner i økonomisk uføre å klarer ikke å få hjulene til å gå rundt.  Dette har endt i dyretragedier flere ganger da bonden møter veggen fullstendig.  Er det en god løsning?

[Gjest Thomas]

Min fostermor lånte 500 tusen i banken og kjøpte ut unga til min fosterfar gården var i drift med sau så min fostermor fikk kjøpt gården for 500 tusen med maskiner gården og bygninger blei taksert for 1,5 millioner 

[gmail_1]

Eg tok over garden sjølv i år 2000. Vi har det som på den tida var sett på som ein grei vestlandsgard med 16 mjølkekyr. Det er jo nokre år sidan og det var ikkje mykje å juble for den gongen heller, men i høve til dagens situasjon der folk tek opp lån på titals millionar og bygger nytt fjøs for 50-100 kyr er det ein bagatell. Eg har kjøpt litt kvote og endra på nokre båsar, meir har eg ikkje mage til.

Men eg var heldig med tanke på oppgjeret. Eg har tre søsken og ingen av dei hadde noko å seie på at eg fekk garden på ein billeg og enkel måte fordi dei visste kva som venta meg seinare.

Det kan då ikkje vere nokon her som ikkje forstår kva ein bonde har i inntekt? Fritid? Plikter? Ein som kjøper ein gard kjøper seg endelause mengder med arbeid. Til alle tider! Utan takksemd frå ein kjeft. Det er den reine, skjære idioti om ein skal vere ærleg. 

Søskena mine skjønte det. Dei var nøgde med at nokon dreiv garden vidare, at foreldra våre kunne få bo her vidare, at sætra, teigane, husa, vegar og utmark er like tilgjengeleg for dei som for meg, no som tidlegare.

Det er ikkje mykje eg eigentleg eig, sjølv om det står mitt namn på alle papir. Eg er forvaltaren som får alt arbeidet med å mjølke, gjere gard, måle låven, gruse tunet, jage krøter på skogen og bruke heile hausten på sanking. Det skal grøftast og såast og graset skal i hus. Ein gong skal mine eigne ungar drive vidare, håpar eg. Det er for dei eg held drifta i gong. Og for alle dei før meg.

Søskena mine kan reise på ferie, gå på fjellet. Dei kan reise til syden tre-fire gongar for året. Eg har ikkje råd og langt mindre tid.

Eg har ikkje fri i jula. Påskeferie? Kva er det? Sommarferie? Det blir ei stressa veke med campingvogn, men då er det nok. For det sit i margen på meg at eg må heim. Arbeidet ventar, same kva kona vil. Takk og lov for den gode, snille kona mi. Ho og forstår, men jammen lyt ho ofre ein del.

Men det er mykje godt med å drive gard. Ein må berre sjå det og setje pris på det.

Det er ting som ikkje kan forklarast for folk som ikkje er på bølgelengde. Som ikkje har interessa. Det er kjekt å ha blitt ferdig med slåtten før regnet kom. Få første kalvane i sesongen. Gå i fjøset når hausten kjem, skunde seg over tunet når det regnar og bles, kome seg innomhus og sjå at det er lyst og varmt hos dyra. Levere gode varer.

 

Slike ting kan berre forklarast til dei som har evna til å sjå det.

Om ein ikkje ser anna enn pengar er slaget tapt. Pengar kan skaffast langt enklare, berre få deg anna arbeid. Sjølv ein vaskejobb til minsteløn vil vere betre betalt.

Ser du ikkje verdien av at nokon held fram arbeidet på garden du er frå er det veldig enkelt å spenne bein under det. Berre forlang det du synest du har krav på. La han som skal drive vidare få enno større gjeld å betale. Då blir det kanskje stilt i det fjøset og, som det har blitt i så mange andre.

[Ola]

Takk gmail. Har tatt over garden no og er heilt einig. 500 000 i avslag på garden er ikkje 500 000 cash i hånda