nydyrking

[Gjest]

Hei.

Sitter å tenker på å dyrke opp noe jord istede for å leie. Årsaken til dette er avstanden, da de potensielle dyrkningsteigene er innenfor an radius på en kilometer fra fjøset. dreier seg om fire teiger på tilsammen 100 mål, der det i dag er granskog, med alt fra noen hogsflater, ungskog og hogstklart tømmer. Må lage to adkomstveier på noen hundre meter. Må nok også drenere storparten av områdene.

Tenker på å kjøpe en brukt 12-14tonns gravemaskin, å gjøre jobben selv da jeg har ledig tid. Må selvfølgelig ta det litt senn om senn.

 

Noen som har erfaringer fra liknende arbeid? Tenker da på tidsforbruk, praktiske råd om fremgangsmåte, lessons learned osv.... Hvor lang tid tar det for eksempel å bryte stubber med nydyrkningsskuff/graveskuff i "vanlig" granskog?

[Gjest lille_1]

Hei.

Sitter å tenker på å dyrke opp noe jord istede for å leie. Årsaken til dette er avstanden, da de potensielle dyrkningsteigene er innenfor an radius på en kilometer fra fjøset. dreier seg om fire teiger på tilsammen 100 mål, der det i dag er granskog, med alt fra noen hogsflater, ungskog og hogstklart tømmer. Må lage to adkomstveier på noen hundre meter. Må nok også drenere storparten av områdene.

Tenker på å kjøpe en brukt 12-14tonns gravemaskin, å gjøre jobben selv da jeg har ledig tid. Må selvfølgelig ta det litt senn om senn.

 

Noen som har erfaringer fra liknende arbeid? Tenker da på tidsforbruk, praktiske råd om fremgangsmåte, lessons learned osv.... Hvor lang tid tar det for eksempel å bryte stubber med nydyrkningsskuff/graveskuff i \&quot\;vanlig\&quot\; granskog?

[Gjest Anonym]

Skal du dyrke 100 mål ville jeg valgt en mye større maskin....fra 20 tonn og oppover. Får like god makin for samme kronene. Tidsforbruk vil variere etter terreng og jordtype osv....

[Gjest Anonym]

ha gått for ei 25 tonn, volvo 240 eller noke sånt.

du burde ikkje gå for ei alt for gammal maskin, kjøp ei nyere ei og sel etter du er ferdi! ha vurdert å leige da det er mykje arbeid, trur du blir overaska. driv sjøl som maskin entrepenør

[Gjest Apple_farmer_1]

Jeg dyrket ca 75 mål i fjor. Leide inn bulldoser, og det kom på i underkant av 1700-1800/da. Fordeler er bl.a. at det blir fort ferdig så du får tatt det i bruk, og kan få avling og AK-tilskudd på det. Hvis det er litt småkupert (som det var her) så kan alle stubber graves ned, og jeg kunne utnytte hele arealet og slapp å ha stubberanker liggende.

[Gjest Anonym]

Nedgraving av røtter og stubber vil gi arealer som synker på sikt, stiller meg helt bak rådet om stor maskin. Lite maskiner mellom 12 og 14 tonn i markedet. Har forsøkt med 8 tonner og med 24 tonner og kapasitetsforskjellen er enorm.

[Gjest lille_1]

Apple farmer: Har tenkt på dozer ja, er sikkert en raskere metode. Men skraper du ikke bort mye av matjorda med en dozer...?

 

Er forholdsvis lite stein så hvis man \&quot\;plukker\&quot\; bort stubbene med gravemaskin vil matjorda ligge der klar til bearbeideing(?)... er i allefall slik jeg tenker..... Grøfting til drenering må jeg jo gjøre uansett....

 

Rune: Hvordan er en så stor maskin å kjøre i skogen? er noen mål som er tidligere drenert og igjennplantet letttmyr??? Riktignok godt drenerte ettersom de ble opparbeidet for 30-40 år siden, men alikevell... Det begynner å bli tunge maskiner!

 

Angående stubbene har jeg tenkt på å ranke dem opp og la dem ligge ett år, for så å kjøre dem bort. Er et firma i nærheten som driver med oppflising av trevirke til bioenergi, vet ikke om de tar kostnaden av å hente stubbene hvis de får dem...?

[Gjest temlav_1]

Ville heller ikke ha valgt maskin mindre enn 20 tonn til dyrking.

Holder selv på med dyrking av ca. 100 dekar.

Å rive stubber går ganske glatt såfremt du har maskin med litt vekt i baken, men vil tro du minst dobler tidsforbruket med en 14 tonner kontra en 24 tonner.

Ei stor maskin er ikke noe problem å kjøre i skogen, flyteevnen er ikke dårligere på ei større maskin hvis den har belter som står i forhold til vekta.

Hvis du ikke har behov for å bakkeplanere er det ikke noe problem å gjøre hele jobben med gravemaskin.

[Gjest Oddbjørn_1]

Hvis du ikke kommer fram på feltet med en beltegraver så vil jeg hevde at det er så rålendt at det ikke egner seg til dyrking......

Selv om maskinen veier 25 tonn så er bæreflaten på beltene stor. En voksen traktor med møkkvogn veier jo like mye, og det er ingen som prater om at det er skadelig lengre... Er det litt stein der så er det morene og da bærer det uten problemer. Kjøp deg derfor en stor maskin. En stor maskin er mye enklere å kjøre på feltet enn en liten. Alt går litt mer i slow-motion, du får ikke slik hopping og spretting som med en liten maskin. Det er ikke bare det at en stor maskin er sterkere, men den har også MYE lengre rekkevidde. Du får derfor tak i stubbene fra et mye større område med graveren og kan legge opp tilsvarende større / høyere stubberanker uten å måtte transportere stubbene med traktorhenger eller steinsvans. Hauger og daler som ser ut som 3-4 meter høye snøfonner kan du ofte fylle igjen med graveren med masse fra sidene. En 25-tonns graver med skuffe på kanskje over en kubikk gjør utrolig mye arbeid i en slik liten dal på en dag. Har du en gammel gubbe i området som har kjørt graver i mange år før i tida så få tak i han og be han hjelpe deg igang. Bare for å få noen tips om hvordan du bør angripe feltet. Noe av det viktigste ved dyrking og planering er å bevare de naturlige vannveiene, eller lage nye, men du må for all del unngå at vannet enten blir stående, eller at vannet begynner å grave. En erfaren mann ser med en gang hvor du bør legge stubbene og hvor du skal mellomlagre massen. Det kan spare deg for mange dagers jobb. Dessuten er det ikke \&quot\;bare\&quot\; å rive opp stubber selv om maskinen er stor. Furua har oftest en påle omtrent som en gulrot, og må kanskje graves opp. Grana har derimot røttene rett utover bakken som et teppe. Det er om å gjøre beholde mest mulig av disse røttene sittende på stubben, i stedet for å rive stubben i filler. Skuffa skal brukes som brekkjern og ikke som øks! Da må du få skuffa under stubben og bryte med skuffetilten akkurat som du drar i en spiker med et brekkjern. Ofte kan du hvile skuffa på bakken under stubben mens du \&quot\;triller\&quot\; skuffa fra deg. Maskinen er sterkere da, enn om du løfter og drar i stubben. Dessuten er det mindre belastning på maskinen, og du sitter roligere i setet. Kanskje vil pensjonisten grave noen timer for deg svært billig også, de synes ofte det er moro å prøve litt igjen hvis de kan styre tida sjøl og ingen maser på dem. Gamle maskinførere er ofte trygdede eller tidlig pensjonert på grunn av ryggplager og utslitte armer, men noen timer midt på dagen fungerer de ofte bra!

[Gjest temlav_1]

Kan bare si meg helt enig i alt Oddbjørn skriver her.

[Gjest Anonym]

Du skriver at du må drenere mesteparten ... Der det er myr ville eg snudd myra, gravt ned myrmassene og lagt fast masse opp på toppen. Da slipper du drenering.

En maskin på rundt 30 tonn er fin til en sånn jobb.

[Gjest Lars_Halvor_1]

Hva slags utstyr som bør brukes avhenger helt av arealene som skal dyrkes opp. Jeg skal selv dyrke opp endel på sikt, og har undersøkt litt. Dersom det er mulig anbefaler forsøksringen her i området å dyrke opp med fres, da fjernes ikke det verdifulle matjordlaget i toppsjiktet, og stubbene males opp. Samtidig kan man i endel tilfeller blande inn næringsrik leire fra dypere jordlag med humus i toppsjiktet.

 

Har undersøkt litt, og Rolf Bakstad fra Romedal på Hedmarken er en av få som driver med dette. Kostnaden for å frese arealene to ganger er ca. 5000,- / daa. Da er de klare til å kjøre såmaskin på, før han kjørte var det hogstflate.

Drenering bør utføres med rådalshjul for å få det rasjonelt, dersom det ikke er mye stein. En entereprenør med slikt utstyr tar om lag 2000,- / daa for systematisk grøfting. Tilsvarende grøftearbeid med gravemaskin vil innleid koste fort 5 - 6 000,- / daa.

 

Når du sluttavvorker skogen bestiller du selvsagt en GROT-hogst også, da blir greiner og topper lagt i hauger for biobrensel, og hogstflata er rein. En GROT-hogst får du nå tilskudd til.

[Gjest Anonym]

Veldig interesangt tema!

Skall dyrke selv når jeg får tak i rett maskin og har nok penger til diesel og div.

Noen som har dyrka og kan si noe om tidsforbruk.

Tenker på vanlig nydyrking med maskin og legge stubbene i ranker samt omgraving av myr med sand i bunn.

[Gjest Anonym]

Dyrka ca 60 daa for 3-4 år siden. Feltet var granskog med mye løvinnblanding, og grunnen silt med en del myraktig humusjord. Det var en del stein, men overkommelig. Dyrkinga gjorde jeg selv med en 22tonner kobelco fra 1987. Den gikk greit, men noen repprasjoner må man regne med. Tipset om GROT-hogst ville jeg skjekket opp, for jeg hadde mye arbeid med kvisten. Jeg drog sammen kvisten med dyrkeskuffa, og brente den opp. Så tok jeg stubbene, og hivde dem opp i hauger. Riving av stubb gikk helt greit med denne maskinstørelsen. Stubbene lå over en vinter og fikk tørke slik att jeg fikk ut mest mulig av jorda. Noe av stubbene gravde jeg ned sammen med stein der det var behov for oppfylling. Det har ikke sunket noe enda, og det skyldes trolig at de ligger \&quot\;hermetisert\&quot\; i leire. Det som jeg syntes tok lengs tid var å planere. Der er doseren selvfølgelig den rette, og gravemaskina blir egentlig forlita samme om den er 20 eller 30 tonn om det blir noe omfang. Ellers hadde jeg ved ett par anledninger med meg sjåfør med traktor og dumperhenger. Det burde jeg hatt mer av, og om det er mye stein er det egentlig en nødvendighet om man skal få gjordt noe. Hvor mye tid jeg brukte vet jeg heldigvis ikke, men tipper på ca 10 maskintimer pr daa.

For to år siden dyrket jeg ett fellt på fjellet på ca 20 daa med samme maskin. Der tipper jeg at jeg har brukt 20-30 timer. Tidsforbruket er med andre ord tottalt avhengig av beskaffenheten på feltet.

Uansett er det en stor tilfredstillelse i ettertid å vite at man har gjort det selv, og maskina blir jo selvfølgelig brukt til mange andre ting etterpå. Lykke til

[Gjest lille_1]

Takk for mange nyttige svar!

 

Dere som har dyrket med bare gravemaskin: Bearbeidet dere jorda noe etter at stubbene var fjernet og jorda drenert, eller kjører dere direkte med plog?

[Gjest Anonym]

eg ville ha snudd jorda først. altså velta røtter og ress ned og jord opp for så å planere det noenlunde med maskin. deretter harving og så slodding. du kan aldri få slådde nok på slike plasser er min erfaring.

 

gjerne fres det opp etter et par år også for å få en enda finere bakke

[Gjest Oddbjørn_1]

Metoden som Steinar beskriver over her krever et dypt jordsmonn av brukbar matjord. Og det er det ikke overalt! Den beste jorda er jo dyrket opp for mange år siden, så det er mest skrapjord igjen.

I hjemtraktene mine er det mye stein. Der har vi \&quot\;ristet\&quot\; gjennom mye av jordsmonnet med dyrkingsskuffe på graveren i 0,75 - 0,5 meters dybde for å få kjørt vekk mest mulig stein. Men, selvfølgelig minker jordsmonnet når du plukker ut stein, så du rekker enda dypere med plogen neste år og får tak i ny stein igjen.

Men jeg har hatt jobber med dyrking på moer med sandjord. Der er det bare en drøy halvmeter ned til sanda, og da er det om å gjøre å røre minst mulig av jordsmonnet. Sanda ødelegger den lille matjorda som er. En gang vi var ferdige med å dyrke 40 mål sandjord med graver og dozer var både bonden og vi enige om at det hadde vært bedre å frese stubbene i stedet....

Er det ikke stein, og lite behov for planering så ville jeg vurdert fresing. Husk på at du dermed slipper alt arbeid med stubberanker i årevis etterpå. Det blir endel pinner og rask de første årene etter fresingen, men egentlig er jeg overrasket over hvor fort de råtner.

[Gjest ole_m_1]

Må fraråde alle å grave ned røtter i bakken. Kjenner noen som gjorde dette for mange år siden. Deretter ble jorda drenert. Etter mange år råtnet stubbene, luftlommer ble fylt igjen, og jorda sank mange steder. Der hvor dreneringsrørene gikk ble disse revet av når jorda over fulgte etter, og dreneringen kapitulerte. Ikke bare blir jorda udrenert, men det dannes vannhull der ledningen er brutt fordi deler av rørene fortsatt fungerer...

 

For øvrig må du ha minst 20 tonns graver. Kjøpte en gammel Åkerman H10 for 80.000,- til fjellrensk mm. Har kjørt over 600 timer med den, kun byttet noe småtteri. Enkel, lettstartet maskin med stor tilgang på brukte deler, og som ikke faller mye i pris. Bruker 10-15 liten diesel i timen. Har klype montert på stikka, så kan plukke opp stubber og riste dem.

 

Noen som vet hva som skjer med pH, fosfortall og N-verdi i jorda ved bruk av fres? Må man kalke mer for å få riktig pH-verdi, siden fresing fører til mer planterester i matjordlaget?

[Gjest Timotei_1]

Hiver inn et spørsmål her jeg også. Jeg har en myr som ble laget dype grøfter rundt for ca 15 år siden. Myra er noen plasser så blaut at det ikke går an å gå i den. Hvordan dreneres denne myra , bør jeg tilføre større mengder sand, hvor dypt må røra ligge , og hva bør ligge rundt røra. Myra er på ca 4 mål.

[Gjest ole_m_1]

Har ei myr som ble drenert ca 1975 og på nytt 2005. Begge ganger ble det brukt 2\&quot\; sugeledninger med 8 meter mellom, og 3\&quot\; samleledning. Nå er sugeledningene tette igjen. Skal du drenere myr bør du bruke spesielle rør beregnet for dette. Da er sugeledningene også 3\&quot\;, faste lengde(ikke på kveil) samt at røret er dekket av en type filt/fiberduk som hindrer myrjorda i å trenge inn og tette røret. Disse er sikkert dyre, men er drenering er såpass mye jobb at det ikke er butikk å drenere flere ganger. Skal du gjøre noe, så gjør det skikkelig. Er det flatt, bruk store, åpne grøfter. La rørene stikke en halvmeter ut i grøfta, mye lettere å komme til senere for å spyle opp rørene.

[Gjest Anonym]

Min erfaring er at det er vanskelig å drenere myr/humusholdig nybrott.

Problemet som jeg har hatt, er tilgroing av rør, både hovedrør, (83/100) og sugegrøfter .Det viser seg at det etter noen år dannes en geleaktig masse i rørene , som lager \&quot\;propper\&quot\;.

Jeg har da gravd meg ned til drenering ,og staket de opp , i noen tilfelle også brukt grøftespyler.

En Wirsboslange ,påskrudd en sjakkel er fin å stake med. Kobler du den til åkersprøyta , har du også en grøftespyler.

Ved drenering av myr, kan det derfor være lurt å lage noen stakekummer. Lag deg i hvertfall et kart som er nøyaktig , da er det lettere å finne igjen grøftene.

[Gjest Anonym]

Bruk aldrig rør på kveil uansett. Og spander på 4 toms røyr over alt. Ikke stør prisforskjell.Vet ikke om det er så nøye med filt på røyra, det viktigeste er store mengder og rett type grus på toppen.(sand/nøttesingel) . Grunnen til å alltid bruke røyr i 6 meter lengder, er at dei er slette inni, og går derfor ikke så lett tette i tillegg er dei mye stivere, så du unngår vannlås på de. Også viktig å bruke Grov grus/singel i bunn av grøfta til å rette av ujevnheter med. Det du har oppå røyra mytter ikke da det har for liten bæring når det kommer litt vatn til.

[Gjest Peter_Raugland_1]

Jeg har et felt på 30-40 daa, med skog som ble hogget for en 15 år siden som jeg kunne tenke meg å frese opp. Det er relativt flatt. Kunne det være overkommelig for denne Gator freseren? I skog og landskaps landbrukskart er området merket som \&quot\;dyrkbar mark\&quot\;. Kunne det da la seg gjøre å bare kjøre over med fresen, frese alle stubber og grave grøfter rundt? Om det ligger på rundt 5.000 / daa så kan det kanskje være lønnsomt.

 

Noen som selv har erfaringer med bruk av Rolf Einars fres?

[Gjest Anonym]

Det sies av enkelte som har tatt stubbene med fres, at jorda blir sur på grunn av all flisa som råtner. Dette er sikkert avhengig av både jordsmonn og treslag. I ett tilfelle jeg har hørt om, måtte det øverste laget skyves bort med bulldoser. Andre melder om gode erfaringer med fres, særlig dersom arealet er noenlunde flatt. Jeg har mye ujevnheter, og velger bulldoser. Entreprenøren min tar ikke betalt før dosing er ferdig, og da er det ikke så farlig at det var for vått i fjor til å bli ferdig. Stubbene har nå ligget rotveltet i to vintre, og er skikkelig møre. Jorda drysser lett av, noe som bare er en fordel. Greit å ha en entreprenør som vil levere skikkelig arbeid før han tar betalt. Ryktet farer som kjent fortere enn mannen.

[Gjest Anonym]

rune: Du nevner en komatsu 340. Kan du si litt mere om denne maskinen? Tenker da spesielt på reperasjoner driftsikkerhet. Diselforbruk?

 

Funderer på kjøp av en lignende komatsu i 35 tonns klassen.

 

foreks denne :http://www.blocket.se/vasterbotten/Komatsu_340_LC_38350102.htm?ca=3&amp\;w=3