Trinnløs vs. semipowershift.

[Gjest Anonym]

Det har vært en trinnløsdebatt her, men jeg prøver meg. Jeg mener at en trinnløs gearkasse ikke er verdt pengene da det idag finnes mye rimeligere semipowershiftkasser som gjør samma nytten om ikke i enkelte tilfeller er bedre.

Noen synspunkter?

[Gjest]

Det har vært en trinnløsdebatt her, men jeg prøver meg. Jeg mener at en trinnløs gearkasse ikke er verdt pengene da det idag finnes mye rimeligere semipowershiftkasser som gjør samma nytten om ikke i enkelte tilfeller er bedre.

Noen synspunkter?

[Gjest Anonym]

jeg synes dyna6 er ei fantastisk kasse,på mf kan du jo enkelt og raskt stille hvor mykt hardt den skal ta i gang,har også autopower men hadde nokk vært like fornøyd uten.Det kan bli ei lita \&quot\;pause\&quot\; v feks oppgiring mellom 3 og 4 hoved gir v transport eller lignende situasjoner men det kreves ikke så mange turer før det ikke er noe problem.

Er det noen som har personlig erfaring med både mf 6400-7400 serien?

[Gjest Oddbjørn_1]

Jeg har flere ganger lurt på følgende, og dratt på meg vrede fra vario-tilhengerne: Hvordan kommer en variokasse ut i et langtidsregnestykke?

Ikke før traktoren har passert 6000 timer skal man ta stilling til om vario eller powershift er det saliggjørende. Det er ikke sikkert at JD fortsetter å betale reparasjoner og overhalinger på variokassene i all evighet, og hvis variokasser generelt viser seg å by på problemer etter mange år og timer så får variotraktorene mindre annenhåndsverdi. Hvis du må betale pristillegg ved nykjøp, må betale dyre reparasjoner, og så får igjen mindre ved innbytte så er det vario en dyr fornøyelse. Jeg vet ikke, jeg bare stiller spørsmålet.

[Gjest Oddbjørn_1]

MF Dyna-6 (eller hexashift som den kalles hos Claas) har jeg ikke nevnt med et ord, og ikke sammenlignet den med noe som helst. Jeg betviler ikke effektiviteten og komforten ved vario. Jeg har bare stilt spørsmålstegn ved totaløkonomien. I og med at John Deere har et \&quot\;byttesystem\&quot\; på variokassene så er det jo tydelig at produktet ikke holder mål. Hadde et lite merke som Mc Cormick eller Landini gått på en slik smell så er det ikke sikkert de hadde hatt økonomisk ryggrad til å sette inn byttekasser på rekke og rad. Men JD har råd, og de gjør det for å vise at de tar ansvar, og ikke tape ansikt. Men min erfaring fra anleggsmaskiner og skogsmaskiner er at hydrostatisk drift taper effektivitet over tid, og blir mer og mer plaget av varmgang ettersom slitasjen melder seg. Dette gjelder både systemer med hydrostatmotorer i hvert hjul, og systemer hvor en variabel pumpe og motor driver hjulene via konvensjonelle aksler / differensialer. På disse systemene går riktignok ALL kraften hydrostatisk, men like fordømt så slites komponentene, og effekten avtar mens varmgangen øker.

[Gjest Oddbjørn_1]

Rune: Å begynne å prate om wiregravere og skogsmaskiner med manuelt gir kan du spare deg for. Jeg vil ikke ha debatten på et slikt nivå. Det finnes i dag knapt nok skogsmaskiner uten annet enn hydrostatdrift. Men før hydrostaten overtok kjørte vi med converter og powershift. Og den store innvendingen mot hydrostat i skogsmaskiner var den gang, og er det fremdeles, varmgang etter noen tusen timer. Og en skogsmaskin bruker trekkraften i forholdsvis mye mindre del av driftstiden enn en traktor gjør.

Jeg forstår selvfølgelig at om en variotraktor bruker 20% mindre diesel totalt sett (noe jeg sterkt betviler) og forbruket har økt med 15% når den er godt slitt, så er det fremdeles mindre forbruk enn på en konvensjonell traktor.

Men som jeg skrev i første innlegget: Jeg vet ikke, jeg bare stiller spørsmålet.

[Gjest PL_1]

Det er vel ingen tvil om at trinnløst er framtida, men TG har et poeng vedr. driftstid pr år. Dersom traktoren går kun f.eks 200 timer pr år på \&quot\;vanlige\&quot\; gardsarbeider vil det ikke være noen økonomisk gevinst i å velge trinnløst, snarere tvert imot. F.eks koster trinnløst på en JD 6430 59700 kr i tillegg, dette medfører kapitalbinding og kapitalkostnader som ikke må glemmes. Min konlusjon med dagens merkostnad: Entreprenører og andre med mange driftstimer, velg trinnløst. De med relativt få timer i året, velg en enklere transmisjon. ......dette sett ut fra økonomiske vurderinger. En småbruker kan jo også koste på seg trinnløst med argumenter om brukervennlighet og komfort, men det vil medføre en merkostnad totaløkonomisk sett.

[Gjest Anonym]

Rune hevder at det er sjelden at en variokasse ryker. Da synes jeg han skal undersøke med verkstedet på FK på Gol og spørre hvor mange kasser de har byttet siste året? Selvfølgelig har vario kommet for å bli, men det kan da ikke være farlig å stille spørsmålstegn ved om systemene er godt nok utviklet enda til at hvilke Ola Bonde som helst kan kjøpe Vario uten å blunke.

[Gjest K.L._1]

Hei!

Når det gjelder bytte av autopowr kasser på JD, ¨så er det underleverandøren til JD, ZF som kommer med byttekasser. Ja de kommer faktisk fra Østerrike med bil, med ei ny/overhalt kasse, og tar med seg den gamle i retur. I mitt tilfelle så var feilen i kasse noe så enkelt som en magnetventil som ikke fungerte alltid, og derfor ga en del feilmeldinger. M.a.o. så hadde jeg ikke t skikkelig \&quot\;havari\&quot\;. Dettte var en seriefeil, som underleverandøren måtte ta ansvar for. Likedan så var det en del trøbbel med varmgang på autopowrkassene i 20 serien. Årsaken her var ei elektrisk drevet sirkulasjonspumpe, i kjølekretsen som sviktet. 30 serien har mekanisk drevet pumpe. Så vidt jeg har fått opplyst så har det ikke skjedd noen mekaniske havari på JD sine autopowrkasser. Og hvor mange JD har det vært solgt med autopowr ? Nei, faren for at dette systemet ikke virker etter noen års bruk og en del tusen driftstimer er sterkt overdrevet. Og hvor mange kasser med 4 trinns hurtiggir er det som havarerer fullstendig på et år. Spør et maskinskadeforsikringselskap som Gjensidige, så får der eksakt tall, og traktormerke med mest havari på transmisjon. Det merket er ihvertfall ikke grønt ! Jeg for min del kjører ca 800 timer med min JD pr år, og den lille merkostnaden for å ta en med autopwr er prosentvis forsvinnende lav, iforhold til berde bruksegenskaper, komfort og annenhånds verdi. I tilleg så vil jeg påstå at jeg sparer både tid og drivstoff, på de fleste arbeidsoperasjoner. En annen ting er nok at når du først har blitt vant med trinnløstransmisjon, så vil jeg tro at de fleste neppe går tilbake til hurtiggirtransmisjon, sjøl om også de har blitt ganske gode, og med mange \&quot\;programeringsmuligheter\&quot\;.

Ellers så syns jeg det har blitt mye såkalt \&quot\;barnehageretorikk\&quot\; i denne debatten om trinnløs transmisjon............. .

Mvh Kåre L.

[Gjest Ståle_1]

KÅRE LANGSETH:

Barnehageretorikk ?

Da er det enda godt at vi har slike oppegående retorisk korrekte debatanter som deg blandt oss.

[Gjest valtra_1]

SUPEREN, spar deg for de komentarene. Og til dere andre, hold det til en debatt og ikke hugg på hverandre.

Det er jo et innteresant tema med for og imot trinnløst. I % er det i dag ikke så mange traktorer som er i drift som har trinnløs transmisjon og vil enda gå mange år til de vil ta over som mer solgt en vanlige transmisjoner.

Når det gjelder prisen på trinnløs kassa til JD så syns jeg den er verdt prisen, for det er en heilt annen verden å kjøre i forhold til standard kassa.

Holdbarheten til FENDT er det vel få som har klaget på og ZF er jo ikke heller noe B-lag.

 

Trinnløst er fremtiden, er vel ingen produsenter som nekter for det.

At du sparer 20% drivstoff tror jeg ingenting på, noen ganger kan du nokk spare det, men tror nokk ikke snittet er så høyt, vil heller tro det ligger på 6-7 %, men idag er jo dieselen så dyr så det er verdt å ta med seg.

[Gjest km_1]

Ser det blir diskutert litt om prisforskjel på trinnløs kontra powershift. Kan jo si litt om min erfaring om det. Det er verdt å merke seg at en trinnløs traktor ofte er bedre utstyrt som standard en traktor med vanlig kasse. Eg og en kolega kjøpte ny traktor ca samtidig. Min er en 6320 ap,og hans en 6320 PQ. Prisen på trinnløs var 490 og PQ 415. Da var den trinnløse utstyrt med sentral og elektronisk spak til laster, hms vendeteigs-automatikk og elektroniske tipputak med mengde justering på alle. Begge har hydraulisk krok, men PQ må bruke et av tre tipputak til den mens AP har eget utak og el-bryter til den. Verdien på meirutstyr på AP kontra PQ er: el-sentral, spak til laster 25000 el tipputak og egen bryter (utak til trekkrok) 30000 og HMS vendeteig automatikk kansje 4000?. Meirprisen på Trinnløs i dette tilfellet blir ikke mer en ca 16000. Det er uten tvil verdt det.Dette vil jo variere litt fra plass til plass.men selgerene har ofte \&quot\;lyst\&quot\; til å gi bra pris på trinnløs eller bra utstyrte traktorer. Var rigtignok først til å kjøpe trinnløs JD her i kommunen som kansje forklarer litt. Ser at det blir nevnt at Ap koster 59000 ekstra her. Det stemmer ut i fra tabellen over ekstra utstyr på JD, men dette er veiledende priser (villedende priser). Det er ikke uvanlig med 100 tusen i avslag fra veiledende pris på en traktor til 600 tusen...

[Gjest PL_1]

\&quot\;Verdt pengene\&quot\; er et relativt begrep. Vi kan f.eks si at BMW\'n er verdt pengene, selv om Toyotaen hadde vært tilstrekkelig. Rent økonomisk vil nok ofte Toyotaen lønne seg best..... Mitt innlegg vedr. totaløkonomi ifht. timer pr. år var ment for å nyansere bildet noe da det også er mange bønder som leser dette forumet, ikke bare maskinstasjonsjåfører og entreprenører. For en middels gårdbruker går det ofte en grense på en maksimal investeringssum. Valget kan da f.eks være en brukt Fendt 120 HK som har gått 4000 timer, en ny 120 HK med semipowerskift, og en 100 HK med trinnløs. Det valget kan være vanskelig når vi vet at semikassene også er gode transmisjoner. I økonomiregnestykket er det mange parametre som f.eks. rentekostnad, skatteprosent, dieselforbruk, reparasjonskostnadet, annenhåndsverdi osv. Fasiten er vanskelig å finne, men antall timer pr. år er nok vesentlig. Dette er ikke ment som barnehageretorikk....\;-)

[Gjest K.L._1]

heiI

Med eksempel på \&quot\;barnehageretorikk\&quot\;, mener jeg f.eks det som Rune skriver som tilsvar til Oddbjørns innlegg, sitat: Når du er inne på skogsmaskiner går jeg ut fra at du fremdeles kjører gamle maskiner med manuell gearkasse og en gravemaskin med wiredrift? Det er nemlig alternativet. Det var ikke noe værre !

Og de som skriver om JD sine problemer med autopowr, bør sette seg bedre inn i saken. Jeg prøvde å redegjøre for MINE erfaringer med dette.

Så langt har jeg ca 4000 driftstimer totalt med autopowr, med både gode og dårlige erfaringer, naturligvis. M.a.o så er det jeg har skrevet om autopowr basert på faktiske hendelser, og forklaringene jeg har fått, er både fra mitt lokale FK verksted, og fra teknisk ansvarlig for JD sine produkter i Norge, på Kløfta.

Ja, jeg har snakket med mange som fikk problemer med autopowr på 20 serien, men alle uten unntak har fått hjelp. Og at ZF som underleverandør av en komponent med seriefeil, blir tvunget til å bytte ut denne vederlagsfritt og uten fradrag for alder og bruk, er da vel bra. Men å vri det over til å påstå at alle JD sine autopowrkasser har havarert, og at JD har tilbydd alle hjelp i form av et \&quot\;byttekassesystem\&quot\;, og derigjennom innrømmer at produktet ikke holder mål blir vel litt drøyt ! Koking av spikersuppe, er vel det nærmeste jeg kommer, når \&quot\;barnehageretorikk\&quot\; blir

for drøy kost for enkelte, he he !

[Gjest K.L._1]

Et annet viktig moment, som bør vektes, når vi snakker om hva som er verdt pengene, er forbedret arbeidsmiljø. For å bruke en dårlig metafor:

Du greier å kjøre fra Trondheim til Oslo på 8 timer med en Lada, når du holder fartsgrensa. Med en BMW klarer du jo også å kjøre til Oslo på samme tida, og holder fartsgrensa. Begge sjåførene skal umiddelbart etter ankomst Oslo, på et møte. Ladasjåføren sovner et kvarter etter at møtet har begynt, mens BMW sjåføren er betydelig bedre opplagt. Og han sitter heller ikke og gruer seg på returen til Trondheim. Det jeg prøver å si, er at litt ekstra investrerte penger i økt komfort, vil gi økt produktivitet. Og sjøl om du bruker traktoren bare 2-300 timer, så er det vel greit at man føler overskudd til noe annet også, etter at man forlater traktorsetet. Dette er også HMS i hverdagen. Kansje litt dårlig eksempel, men de fleste skjønner vel hva jeg mener. (Håper jeg, hehe !) Og det er da vel ikke så unaturlig å unne seg \&quot\;litt ekstra\&quot\;, sjøl om det dreier seg om en traktor.Det vi sparer på en plass, sløser vi gjerne bort på noe annet, det ser vi mange eksempler på rundt om kring i samfunnet.

 

I lastebilnæringa er det mange lastebileiere som har funnet ut at litt ekstra utstyr og finnesser, gir sjåfører som føler mere \&quot\;eierskap\&quot\; til bilen, gir mere posetive holdninger. M.a.o. en sjåfør som passer bedre på bilen, yter mere, og da blir vel resultatet på bunnlinja bedre. Ok, dette blei vel sikkert ei avsporing i enkeltes øyne, så jeg skal avlsutte \&quot\;ordgyteriet\&quot\; mitt nå.

Mvh Kåre L.

[Gjest K.L._1]

Til KM:

Du har et veldig godt poeng.

Du får alltid litt bedre rabatt på en traktor med en del utstyr på, sammenlignet med en ribbet standardutgave. Og selgeren har vel gjerne en baktanke sjøl med dette også. Det er jo ikke uvanlig å regne med at den samme traktoren kommer inn til samme selger som innbytte etter noen år.

Og selgeren vet jo at en velutstyrt innbyttetraktor selger bedre enn en \&quot\;husmannsutgave\&quot\;. Men dette er vel ikke så akuelt sjølsagt for en som bruker traktoren kun 200 timer i året. Og det hender vel at noen selgere henter inn en handel på å gi en del ekstrautstyr som \&quot\;rabatt\&quot\;, eller sterkt redusert pris. På en traktor i dag så er det ikke uvanlig med en rabattmulighet på 12%, og på en traktor til 600000, så blir det 72000 kr, eller kansje autopowr og commandarm og el.joystick, etc. (Hvis det f.eks er en JD ), eller komfortpakke, ekstra ventiler, lys etc. på en Fendt osv.

[Gjest Bache_G_1]

nok en gang en diskusjon hvor entrepenørene har \&quot\;rett\&quot\;... Skal ikke betvile fordelene ved trinnløs drift, men ikke alle har behovet. men se heller litt på spørsmålet med bonde-øyne. en bonde med melk- og kjøttproduksjon skal ha seg traktor. den skal han/hun bruke ca 500timer årlig. et fjøsstell tar 2,5 time. det blir 1825 timer årlig i fjøset, hvor har man da mest bruk for fancy utstyr hen?

 

i et annet tillfelle, en kornbonde med vanlig gammeldags harv, såmaskin, trommel og plog. hvor kommer behovet for trinnløs inn her?

[Gjest PL_1]

Det oppnås lett 10-15 % rabatt også på andre og enklere traktorer enn trinnløse, og jeg tror ikke forskjellen er så stor hvis det ikke er for å komme seg inn i markedet. Tror nok det reelle valget for mange vanlige bønder, når tilbudene ligger på bordet, er at man må gå ned minst en eller to effekttrinn på trinnløs-alternativet for å komme innenfor budsjettrammen. For meg blir det nok trinnløs neste gang, men jeg skjønner godt de som velger semi for å få råd til nok hester (ikke dra inn chipping her nå, det kan man gjøre også på de med semi...). Interressant debatt med mange innholdsrike innlegg fra Rune, Oddbjørn, TG, Kåre Langseth mf. Dette er så mye mer givende enn 2 linjers usaklig munnhuggeri! Slike tråder gjør at vi gidder å engasjere oss, og skrive innlegg! Og for at det skal bli debatt må vi jo være uenige! Go on!

[Gjest Anonym]

Rune: Greit nok at trinnløst kan effektivisere drifta noe, men å sløyfe en traktor på grunn av dette er vel litt optimistisk?!?!?! Skjønner ikke helt hvor inntjeningen i tid kommer i grunn... Man kan ikke presse raskere fordi man har trinnløst... Under transport har man kanskje noe å spare, men IKKE sløyfe en traktor, selv om den bare går i transport...

 

Så et spørsmål til alle:

Jeg har kjørt en del trinnløs og semipowershift, og ja selvfølgelig er det mer behagelig med trinnløst, men etter min mening ikke en nødvendighet.

 

Derfor lurte jeg på om noen har et konkret regnestykke på hvorfor det lønner seg med trinnløst kontra semipowershift? Jeg tviler ikke på at det gjør det med tanke på annenhåndsverdi, dieselforbruk (selv om 20% er litt for ekstremt) etc. Greit å vite, for det er jo totalregnskapet som er viktig, ikke hva selve girkassa koster... Jeg vil se et regnskap, ikke argumenter som bedre miljø, HMS osv, for det er vel så bra på en semipowershift...

[Gjest 6470_1]

Tror trinnløst vil bli mer og mer vanelig etter vert som det kommer inn i de \&quot\;mindre\&quot\; seriene.Selv vurderte vi sterkt trinnløst da vi kjøpte traktor i fjor,men måtte opp i unødvendig stor traktor for å få ett brukbart utstyrs nivå ellers.Hadde vi ventet litt hadde nok vurderingen blitt annerledes med den oppgraderte 400 serien til Fendt.Nå er det mulig John Deere kunne tilbudt en traktor rundt 120-130hk med trinløst,men av gunner jeg ikke trenger og gå innpå her er ikke JD aktuelt.Nå er vel Dyna-6(hexashift)av de bedre semipowershiftene på markedet,men trinnløst er uten tvil bedre.

Kjørte 500 timer med 6470`n første året.Har også en 4270 som går 800-1000 timer i året(avhengig av brøytesessongen)Denne går mer på grunn av att den har laster.Denne skal byttes om 2-3 år og da vil nok den første trinnløs traktoren trille rundt på gården

[Gjest HJ_1]

1.Hvordan er det med effekttapet på de trinnløse?

JD 6620 PQ 180 hk 18km/t med møkkvogn mot bakken.

JD 6830 AP org. 8km/t samme tank samme bakke.

Regner med at 6620 brente noen flere kalorier opp den bakken he he.

2.Har hørt at full powershift kasser er dårlige til å holde igjen i nedoverbakke?? Fakta? Hvordan fungerer de trinnløse i nedoverbakke med tungt lass? Har litt å si for oss som holder til der vi enten kjører oppover eller nedover.

[Gjest Anonym]

Som trådstarter vil jeg takke for mange interesante vinklinger på problemstillingen. Savner derimot erfaringer med semipowershift.

Jeg kjører MF med Dyna-6 og Autodrive. Vurderer trinnløst men er ikke helt sikker på om det er det rette. Føler etter at jeg har hatt en god del timer i traktoren at jeg får utnyttet og programert transmisjonen effektivt. Et eksempel er med snørydding med klappvinge på laster der jeg kan kjøre hele natta uten å røre gearspaken. Jeg programerer et høyere startgear etter vending bakover enn forover slik at jeg kommer hurtig opp i full fart når jeg rygger. Når jeg starter å skyve snø forover så gir jeg gass og traktoren gearer seg opp. Begynner hjulene å spinne slipper jeg gassen litt, traktoren gearer ned og får tak igjen. Når jeg kommer fram til snø dungen, slipper jeg gassen, venter til traktoren har riktig gear for så å gi gass for maks kraft opp igjennom snøen. For så å sette vendegearet i revers og kjapt tilbake i et høyt gear. Ene hånda på ratt og vendegear, den andre på lasterspaken hele natta.

Er det så effektivt i traktorer med trinnløs transmisjon?

 

Jeg forstår at ved tyngre krafuttaksarbeid som presser, snitter o.s.v. så er trinnløst veldig fint og gir en jevn og rykkfri fartsendring, og er semipowershift overlegent. Jeg har faktisk erfaring med JD autopowr, men mange traktorer går i allsidig jordsbruk og der tror jeg mange kan klare seg uten trinnløst. Traktorer med trinnløst er som oftest litt større og har fort en egenvekt over 5 tonn med laster. (Fendt 300 er vel lettere).

[Gjest Anonym]

Beklager, jeg som leste feil i et av dine tidligere innlegg...

 

Mye bra i det du skriver Rune, trinnløs er fremtiden, ingen tvil om det... Men jeg syns ikke man skal avskrive semipowershiften helt enda, man får jo semipowershift som girer selv innen visse grupper. Blir ikke det samme som trinnløst, men et godt alternativ! Jeg har kjørt en del trinnløst, men det overbeviste ikke meg så voldsomt som jeg skulle tro. Hver sin smak! Blir vel kanskje overbevist en dag jeg og:)

 

HK: Jeg har også gode erfaringer med semipowershift, i en Case IH MXU 135. Her har du automatikk som girer etterhvert som traktoren har krefter nok, og \&quot\;turtallsmemory\&quot\; hvor man stiller inn to turtallsområder som man skifter med en bryter. Ypperlig ved pressing, pløying og transport

[Gjest km_1]

Mr T: 312 du har? Fått en meget bra pris viss den var billigere en JD PQ. Enig at trinnløs også blir aktuelt på enklere utstyrte traktorer.Jd uten command arm burde vel vært med i eksempelet ditt? Det er vel ikke helt rett at det ikke er lameller som slites i trinnløs kasser. I alle fall ikke zf sin kasse som står i feks DF og JD. Heller ikke at den er skjærmet mot forureining mer en andre girkasser. JD har felles gir hydraulikk mens feks Fendt har egen girolje.Men det hadde fendt også før trinnløs kom..... Tror ikke Fendt har 8000 timer garanti på vario kassen sin....

[Gjest K.L._1]

jo, klart at trinnløstransmisjon ikke er et must.

En nøktern kornbonde, som pløyer,harver og sår med tradisjonelt utstyr trenger ikke noen avansert traktor. I så måte så skulle det holde med en Zetor på 100 hk, eller en pent brukt MF eller New Holland, med vanlig transmisjon. Og disse bøndene bytter vel også sjelden traktor.

Og en melkeprodusent med 120 t kvote på en vestlandsgard, vil vel gjerne være best tjent med

en New Holland TL 100 eller tilsvarende. Robust og lett trekkmaskin som bare går og går. Greie i skogen er de også. Skikkelig universalmaskin. På relativt små traktorer (75-90 hk) så er vel en enkel transmisjon, gjerne uten for mange hurtiggir å foretrekke, pga effekttap og vekt.

Splittgir hadde faktisk vært den mest effektive.

Jeg tror ikke at gevinsten med trinnløs er noe større på traktorer under 125 hk. Ei heller med 4 trinns hurtigir på traktorer under 80 hk. Forholdet mellom effekt og egenvekt pluss effekttap vil gjøre dem dyre i drift i forhold til arbeidet du får utført. Husker med gru på JD6100-6200, med 16-16 kasse. Og ser vi til nabolandet Sverige, så er det faktisk traktorer med enkle transmisjoner som er volumselgerne, f.eks Zetor. Jeg må for egen del si at jeg satte mere pris på klutsjfritt vendegir, da det kom, enn den første traktoren med 4 hurtiggir. Tenker 30 år tilbake, til forhøsterkjøring med 2 hjulsdrevet traktor,med vossakasse. uten servostyring, og med dårlige trommelbremser i bratta , her på vestlandet. Det er ikke tvil om at det har skjedd ei rivende utvikling. Og ja, vi har nok blitt rimelig kravstore og makelige. Men samtidig så har næringa vært under et press når det gjelder rasjonalisering og effektivitet på lik linje med andre næringer i samfunnet. Se for eks. hva slags utstyr som brukes i bygg og anleggsbransjen, og sammeligne produktivitet.

 

Hadde far min levd i dag, og jeg hadde fortalt ham at jeg høster mere enn 1000 mål med en traktor

hadde han nok trodd jeg løy. For 30 år sida så brukte vi 4-5 dager på å forhøste 45 mål !

Ja, dette ble vel nok ei avsporing.

 

Mvh Kåre L