Odel og arv

[Dips]

Hva er riktig her?

 Eier av gård har fire barn. Den eldste ønsker å ta over. Eier av gård mener at det er ugunstig grunnet arv, da eier mener at å ta over gården (kjøpe den for la oss si 3 millioner) er å betrakte som arv. Eier mener derfor at de andre barna må få samme beløp som gården har verdi mens eier lever. Alle barna er uenig i dette og mener at eier tar feil. 

Eier (forelder) mottar beløpet for salget av gården til eldstemann og forvalter så disse pengene som man vil til vedkommende er dø. Først da er det snakk om arv, som deles likt på de fire barna, ikke sant? 

Eier er bekymret for at dersom gården selges til den eldste eller en annen av barna, må kjøpesummene fordeles på de barna som ikke tar over/kjøper gården. 

Kan vi barna berolige forelder med at salg av gård til barn ikke betyr at forelder må gi bort pengene sine til de andre barna?

[Henke]

Hei,

Ja - dere kan berolige forelder. Én av dere kjøper gården for en gitt sum. Forelder forvalter disse pengene fritt livet ut.

[Jon Bonde]

Det står litt om dette hos Landkreditt:

https://www.landkredittbank.no/veiledninger/fagsider-landbruk/eierskifte/verdsetting/

Det kan høres ut som om nåværende eier blander litt begrep i forhold til dette med åsetesavdrag og forskudd på arv. Begge deler er relativt normalt i odelsoverdragelser. Åsetesavdraget er som regel på 25% mens overskytende prisreduksjon ut over takstverdi regnes som forskudd på arv. F.eks dersom gården får en takstverdi på 4 mill kan man ved odelsoverdragelse gi et åsetesavdrag på 1 mill, og hvis selger mener det er rett at ny eier skal betale 2.5 mill får han/hun altså en halv mill i forskudd på arv (eller gave) på toppen av dette. Dette betyr ikke at de andre arvingene må få en halv mill i forskudd på arv samtidig, men det legger litt føringer på et senere arveoppgjør, da den ene arvingen (odelsberettigede) allerede har fått sin andel, eller deler av den. 

 

 

 

 

[Dips]

Takk for svar dere. Da skal vi barna informere eier om dette. Men virker som om det er en misforståelse om åseteavdrag og forskudd på arv. 

[Raiti]

Dette er ikke så enkelt som det er fremstilt over. Svaret avhenger både av om begge foreldrene lever, og av verdien på gården.

Hvis begge foreldrene fremdeles lever kan de selge til hvem de vil og til hvilken pris de vil (de kan f.eks selge den til Frelsesarmeen for 50 øre). Arvingene har da ingenting de skulle ha sagt (den som har odel på gården kan riktignok gå til kjøperen og kreve gården innløst på odel i etterkant, men det er en annen sak som ikke har noe med arv å gjøre).   

Hvis eieren er enke/enkemann og sitter i uskiftet bo så kan han ikke nødvendigvis gjøre som han vil. La oss si at gården f.eks er verdt 100 millioner. 50 av disse millionene er da arv fra den avdøde forelderen, og den gjenlevende forelderen kan da selvsagt ikke selge gården for 3 mill til en av arvingene. Men hvis gården kun er verd 3 millioner så kan han selge, for da går ingen arv fra den avdøde forelderen tapt.

[Holmen_1]

I slike tilfeller er det beste rådet å betale en utenforstående som kan dette til å sette opp et forslag til hvordan slikt kan gjøres. Regnskapskontorer innen landbruket bistår med slik rådgivning. Å betale f.eks. 10.000 kroner er vel anvendte penger for å kjøpe seg ut av et livslangt uvennskap og misunnelse mellom søskan.

En gård kan være så mangt. Alt i fra et fulltidsbruk med flere ansatte til det som i praksis er en fritidseiendom langs Sørlandskysten.