Hvorfor verdsettes løvskog lavt?

[Guest]

I skogsdriftssammenheng verdsettes løvtrær lavt. Landbrukstakster og skogbruksplaner gidder ikke engang nevne hvilken type løvtrær skogen består av.

I byggebransjen må man betale endel ekstra for materialer av f.eks eik, ask og bjørk.

Jeg får ikke dette til å gå ihop. Hvorfor har en lite verdsatt råvare dyrere utsalgspris etter oppsaging? Er det teknisk vanskeligere å sage løvtrær?

[Guest Skogen]

Jeg er ingen ekspert på skog, men skal man ha penger ut av en løvskog som sagtømmer, så må skogen stelles mye mere enn en gran eller furuskog. Bjørk sagtømmer har gode priser, men krever at man kvister underveis osv. Så en løvskog som ikke er stelt er ofte ikke verdt mer enn som tømmer til ved eller flis. Mulig jeg tar feil altså, men er det jeg tror. 

[Guest Anonym]

Så problemet med villtvoksende løvtømmer er at det har for mye kvist?

[Jon Bonde]

For mye kvist, for dårlig kvalitet, eller rett og slett at etterspørselen etter slike spesielle kvaliteter er en del lavere enn f.eks sagvirke av gran og furu. De somk kjøper denne type sagvirke kjøper kun de beste kvalitetene, og de kvalitetene får en kun når skogen er skjøtta med dette som formål. (Dvs at man spesifikt tynner bort trær med kvalitetsfeil osv) Det meste av lauvskog er "selvregulert". For bjørka sin del er det vel i hovedsak lavlandsbjørk (hengebjørk) som egner seg til sagvirke.