Skal vi slå til? kjøpe gård med kombidrift gris

[Gjest Glalaksen_1]

Hei

 

Jeg og min kjære samboer har fått tilbud om å kjøpe en gård med Kombinertdrift med gris. Vi er i tenkeboksen og ønsker innspill fra dere som har peiling. Vi har ikke drevet gårdsbruk tidligere, men er normalt oppegående, mener vi selv. Og har noe utdanning som kan hjelpe oss. Driver også et lite firma i dag og kan litt om økonomi.

 

Vi ønsker veldig gjerne innspill på hva vi må huske på og tenke gjennom før et evt. kjøp. Videre hvilke fallgruver er det.

 

Driften er dessverre opphørt så vi må starte på fra scratch. Fjøsen er brutto knapt 1000m2 ombygd og påbygd i flere omganger. Nortura konsulenten mener det ikke vil være noe problem å produsere full konsesjon med arealene som er tilgjengelige.

 

Fødeavdelingen må oppgraderes/bygges om. Og der bør gjøres en del generell oppussing/renovering siden fjøsen er tom. Det er både binger og talledrift i fjøsen. Siden bygningen ikke er optimal sammenlignet med nybygg må vi nok beregne å bruke 4-6 timer i fjøset på en

[Gjest]

Hei

 

Jeg og min kjære samboer har fått tilbud om å kjøpe en gård med Kombinertdrift med gris. Vi er i tenkeboksen og ønsker innspill fra dere som har peiling. Vi har ikke drevet gårdsbruk tidligere, men er normalt oppegående, mener vi selv. Og har noe utdanning som kan hjelpe oss. Driver også et lite firma i dag og kan litt om økonomi.

 

Vi ønsker veldig gjerne innspill på hva vi må huske på og tenke gjennom før et evt. kjøp. Videre hvilke fallgruver er det.

 

Driften er dessverre opphørt så vi må starte på fra scratch. Fjøsen er brutto knapt 1000m2 ombygd og påbygd i flere omganger. Nortura konsulenten mener det ikke vil være noe problem å produsere full konsesjon med arealene som er tilgjengelige.

 

Fødeavdelingen må oppgraderes/bygges om. Og der bør gjøres en del generell oppussing/renovering siden fjøsen er tom. Det er både binger og talledrift i fjøsen. Siden bygningen ikke er optimal sammenlignet med nybygg må vi nok beregne å bruke 4-6 timer i fjøset på en

[Gjest Glalaksen_1]

normaldag (hvis det finnes normaldager i gårdsdrift) Dette i følge selger og konsulenten.

 

Jordene ligger rundt husene knapt hundre mål i alt. For å ha nok spredeareal leies dette hos nabobruk som driver med ammeku. (dette vil vi få lang skriftlig avtale på) Samme nabo slår jorda, sprer møkra og får foret.

 

Gården ligger fint til og har et bra hus med utleie i sokkelen. Huset på egen tomt ville sikkert gått for mellom 800 og 1200 000.

 

Der er også isolert verksted på 50 m2 og garasje/lager på rundt 100m2

 

Bygda har netto tilflytting og er i utvikling.

 

Prisen havner vel på 3 mill inkludert litt utstyr med en takst på drøyt 300 pluss mva.

 

Denne ble veldig lang og håper noen orker å lese gjennom alt. Håper noen har innspill på om dette virker liv laga og at vi kan få en brukbar inntekt ut av den.

[Gjest valtra_1]

Regnet litt på å begynne med gris for litt over et år siden, og kom fram til at risikoen var for høg.

Var da snakk om å bygge om kufjøset og bygge til ei avdeling til å få halv konsesjon med slaktegris. Finansierings behovet var ca 1,6 mill med våtforing. Husker ikke dekningsbidraget nå, men satt igjen med ca 170 tusen i året om det meste gikk greit, med en kg pris som hadde gått ned 2 kr ville jeg gått i minus. Tidsforbruket ville vært ca 30 min pr. dag.

Dere kan ikke vente at det vil være noen gullgruve, minst en av der må ha jobb utenom. Avløsere er heller ikke det letteste å få tak i, så tenk dere veldig godt om før dere binder dere opp i slikt prosjekt.

 

Er ikke jærbu så er vel ikke så opptimistisk med tanke på slike prosjekter, men lykke til med hva dere gjør.

[Gjest Glalaksen_1]

Takker for kjappe svar.

 

De sprer og slår gratis mot at de får foret. Vi må stille med pumpe og traktor. Dette følger med i kjøpet, resten gjør de. Ergo null jobb.

 

Konsulenten snakket om rundt en mill i ekstra investeringer i tillegg til kjøpet. 1,5 mill hvis vi ville ha lønn første året. :) Det er også mulig at vi kan få kjøpe en besettning fra en annen som skal gi seg 20-30 mil unna. Dette vil jo gi oss en raskere start, men må jo da veære helt sikre på at denne besetningen er i \&quot\;fin form\&quot\;.

 

Fjøsen er i forholdsvis god stand og man kan hvis man vil starte opp etter å ha brukt 50-100 000 i maling, flikking på bingevegger osv. Det vil imidertid være vanskeligere med en større oppussing når vi er i full drift.

 

Alt av ventilasjon, foringsanlegg og brannvarsling er i orden og i god stand, I følge selgeren.

 

Huset på gården må vi bo i og kan ikke selges. Kan leie ut sokkelen for 45-55 000 i året.

 

Når det gjelder gullgruve så er det vel lite i norsk landbruk som er det. Har en kompis som driver med sau. Han er økonom, men nå snakker han mest om livskvalitet.

 

Jobb utenom er ikke noe problem for noen av oss.

 

Vi får jo også det berømte nord norges tillegget.

 

Som sagt så er vi i tenkeboksen. Det er et hav av plass til beiter hvis vi f.eks ønsker å utvide med sau. Beliggentheten gjør at det også bør være mulig med alt fra Grønn omsorg til besøksgård, videreforedling og salg, turisme osv.

 

Ønsker flere innspill, men tenker jo at hvis vi er i gang for fire mill. så bør det gå rundt når andre må investere sju og åtte mill.

 

Egenkapitalen er ikke allverden. kanskje mellom 500 og 700 000, bundet opp i huset vi bor i.

 

Skulle gjerne sett et alternativt budsjett om noen har vil gjerne kvalitetsikre tall som kostnader til strø, strømforbruk osv.

[Gjest Eli_1]

heisann..

har nettopp tatt over her hjemme men driver ikke med gris da :) men har vært borti endel gris tidligere ved andre gårder..

syns ikke det høres så ille ut verken gården eller investerings beløpet..

men d dere bør tenke på er hvilket liv dere vil leve :) for selv om det å være bonde er noe av det jeg trives best med, er det mye arbeid å tøfft til tider..

Det å være bundet opp og kansje ikke ha avløser tilgjengelig er ingen spøk med familie og aktiviteter,i tilegg til jobber utenfor..

Hva gjør dere om det skulle vise seg at det går utover forholdet deres å drive gården, hvordan gjør dere det med gården?

for vil tro det blir tøfft å drive uten tilleggsjobber å derfor også lite fritid de første årene iallefall..

 

men er det dette dere virkelig vil så tror jeg dere kan klare det :)

 

å det virker jo som dere kan ha flere føttert å kunne stå på over tid..

 

Lykke til i allefall

[Gjest Glalaksen_1]

Hei Eli

 

Det er noen veldig viktige momenter du tar opp i innlegget ditt. Selv om vi tror at det skal gå bare bra siden vi er vant til å jobbe mye slik som vi holder på i dag. Så er det jo alltid en risiko for at vi ikke trives, eller enda verre at en av oss ikke trives.

 

Ser man på finn.no eller gardsbruk.no så er det mange gårder som ligger tilsalgs lenge lenge og dermed blir det neppe enkelt å bli kvitt den om vi skulle komme til det.

 

Begge to har jo lyst på et liv på gård og har mange tanker rundt dette og hva man vil drive med. Ideelt sett skulle vi funnet en gård vi kunne leid først med avtale om senere kjøp. På den måten fikk vi prøvd oss uten å ha brukt 4 mill. Det er jo tross alt en god del penger.

 

Selv om gården er rimelig i pris så er det fremdels mye penger som blir bundet opp. Og dette med avløser vet vi er et problem i bygda.

 

Kanskje man kunne begynt som avløser? Begge ønsker vel å ha en jobb i tillgegg til gården i allefall den første tiden. dette er jo en grei måte å bli kjent med folk på i tillegg til de ekstra pengene.

[Gjest Eli_1]

heisann

hadde vært greit om dere kunne prøvd livet som bonde først ja :) men det er vel vanskelig å få til i praksis.

Men det å være avløser for en periode kan jo være en grei måte, jobbet selv som avløser fra jeg va12-13 år å har holdt på med det ved siden av fulljobb å familie..

 

Det er faktisk nesten så hardt å brutalt at enten trives du med å være bonde eller så gjør du det ikke. Er jo ikke uten grunn at mange forhold ryker på en gård. x\'\'\'\'n trivdes ikke så etter ett års drift flyttet han tilbake dit vi bodde før. Men de to små å jeg trives godt med gårdslivet.

Men det er jo en stor fordel at dere går inn i dette prosjektet med en felles intresse å det samme utgangspunktet..

For på de gårdene,der begge trives med den livstilen, er det ihvertfall godt å vokse opp :)

 

Ta kontakt og besøk bønder som driver med gris i området rundt dere, å om mulig folk som har tilnærmet lik driftstørrelse med den produksjonen dere skal ha..

For som valtra påpekte så er det forskjell mellom landsdelene :) det er en ting å drive gård på Jæren noe helt annet å drive gård lengre nord..

 

Driver selv gård i Trøndelag, å her er det jo også forskjell på hva som er lønnsomt bare innenfor Trøndelags fylkene..

[Gjest Anonym]

Eit viktig val for kanskje resten av det yrkesaktive livet, dette her. Stor økonomisk risiko, nesten all tid blir bunden opp, ferie blir eit framandord - og viss det går bra er det få ting som er så givande, så interessant og så triveleg som å drive gard, og det fører med seg mange verdiar som verkeleg gjer godt.

Vil de ha eit enkelt liv, ikkje gjer det. Tør de å satse, og er klare for både gode og vonde år, sett i gang!

Har lese alle kommentarane som er komne, og her står mykje fornuftig. Ein ting eg gjerne vil tilføye er at de må vere ivrige etter å delta på kurs og møte og alt slikt. Ofte kan det vere ein fordel å komme litt utefrå, om de kan innrømme at de kan for lite og treng å lære. Då kan de lære ting som mange av oss erfarne overser, og kompensere for manglande erfaring med ny kunnskap.

De må rekne med at det kan vere skikkeleg vanskeleg dei første to-tre åra. Dyr vil daude pga feil de gjer, de vil ryke på økonomiske smellar og tida vil ikkje strekke til, og lærekurva er skikkeleg bratt. Men om viljen og interessa er der, så slå til!

 

Og PS: Det er så kjekt å lese om folk som har lyst til å satse!

[Gjest Glalaksen_1]

Hei igjen

 

 

Eli: Hvorfor er det forskjell på økonomien i Trøndelag? Ser den fra sør til nord og fra flatt til kupert og størrelsene på det enkelte bruke, men tenker at innen for trøndelagsfylkene kan det vel ikke være så store utslag på økonomien?

 

Når det gjelder trivsel så tror jeg det er veldig mye enklere å trives hvis økonomien er på plass og ting går bra. Så lenge vi begge i utgangspunktet har lyst å bo på gård.

 

Når det gjelder leie så er det ikke umulig å få leid den gården vi ser på nå fordelen med dette er jo at vi får prøvd oss og er i full drift ved overtakelse.

 

Et minus er at der bør gjøres noen påkostninger i fjøsen før oppstart og det vil jo være sure penger for oss hvis vi skulle finne ut at vi ville gi oss. Hvem tar vanligvis denne kostnaden ved leie?

 

Kostnaden til innkjøp av dyr får vi vel tilbake når vi eventuelt slutter enten i form av at vi slakter ut, eller ved at vi selger besetningen?

 

Jeg ser poenget med at man blir veldig bundet opp til driften og gårdsbruk er nå vel en livsstil mer enn en jobb tenker jeg. Når det er sagt så må der jo være muligheter på et eller annet hvis å få noen til å passe gården mens vi er på ferie. Kjenner nå flere bønder som har vært på ferie jeg.

 

Vi vil selvfølgelig ta de kurs og det som byr seg. Det må jo være et mål å drive så godt som mulig.

 

Hvordan ser en leiekontrakt ut og hva er forskjellen på leie og forpaktning?

 

Skulle veldig gjerne sett et budsjett på en slik drift som vi snakker om her. Det må jo være økonomi i driften til å overleve og trives. Noen som har noe liggende eller vet hvor jeg kan finne en mal?

[Gjest valtra_1]

Du har ikke hørt med nortura om bare å drive med slaktegris, da har du mulighet til å ta fri mellom innsettene. Kommer jo litt an på om det er mulig å få tak i smågris da.

[Gjest Glalaksen_1]

Konsulenten snåkket om dette som en mulighet, men for å komme forte opp i produksjon. Forstår det slik at det blir vesentlig dårligere dekningsbidrag ved å kun drive med slaktegris. Vi pratet også om å begynne med slaktegris og så gradvis legge om. For å komme fortere opp i produksjonsvolum.

 

Noen som vet om det er mye forskjell i arbeidsmengde? og i dekningsbidrag?

[Gjest Anonym]

Nortura hjelper deg sikkert med å sette opp ett budsjett.

[Gjest Glalaksen_1]

Joda vi skal få satt opp et budsjett, men han hadde ikke tid før om en ukes tid.

 

Har hørt at man sitter igjen med mellom 300 og 500 pr gris i ren slaktegris prod.

 

Noen som vet hva man regne med i en kombinert produksjon?

[Gjest mh_1]

jeg har ikkie så peiling med gris,men lag så lett drift at det er arbeid til en persjon og den andre i et annet arbeid.bedre at en av dere har gode velferds ordninger. nav gir støtte opp til et år til nyetablerte bedrifter.søk kommunen om etableringstøtte

[Gjest Glalaksen_1]

Min kjære samboer vil gjerne ha en jobb utenom for å komme seg ut blant folk og bli kjent osv. Hun må bare bli ferdig med fødselsperminsjonen først :-)

 

Vi har også et lite firma som jeg regner med vi beholder inntil videre i allefall. Da får vi vel inn et par hundre tusen der også. Vi har jo heller ikke mye annen gjeld så egentlig så klarer vi oss med en grei inntekt. Kniper det om så kan jeg jobbe mere utenom om nødvendig.

 

Takker så mye for den linken Ola

[Gjest vemund_1]

jeg hadde vel ikke kvidd meg for å slå til,MEN....hvor stor er eiendommen totalt sett?kan dere dyrke opp mer jord forholdsvis rimelig?er det skog som er drivverdig? det at naboen sprer gjødsla gratis og får graset som betaling for jobben er kanskje greit nok i oppstarten,men vil vel tro at den naboen har veldig rimelig fôr da....kanskje det er mer lønnsomt for dere å produsere hestehøy på det arealet? jeg har selv et dekningsbidrag på kr 1500 pr dekar med produksjon av høyensilage i AK-sone 5.Bruker kun kunstgjødsel på jordene som brukes til dette... hadde jeg hatt tilgang på husdyrgjødsel til dette arealet kunne jeg nok tjent enda bedre på det.

Hvor i nord-norge er det forresten?ute ved kysten eller innpå russergrensa? :p

[Gjest Glalaksen_1]

Totalt er den 1300 eller 2500 dekar, alt etter hvor du får tallene fra. Differansen er uansett fjell og tyttebærterreng, og tyttebær skal vi ikke slå oss inn på.

 

Ellers er der lauvskog til eget bruk, Ser kanskje for meg at man selger litt ved i forbindelse med rydding av skogen/krattet Det blir nok ikke den helt store økonomien i dette så jeg tror vi får tenke på mosjonen som et pluss i boka.

 

Grunnen til avtalen med naboen går jo også på at gården vi ser på får spredeareal.

 

For å videreutvikle gården ser jeg for meg at man kan begynne med villsau, der er beiter i massevis og man kan bygge sauefjøsen sånn at de når både utmark og innmark uten masse ekstra gjerding. Konsulenten nevnte dyrking av grønnsaker siden jorda er høvelig for det. Tenker vi må ta en ting av gangen og få grisefjøsen opp og gå først.

 

Gården ligger i fjæra så snø er vi ikke plaget med. Ikke russere heller egentlig

 

Hva er AK soner for noe? Dette har jeg ikke hørt om før.

[Gjest vemund_1]

AK-sone = soneinndelinga for Areal og Kulturlandskapstilskudd. Nord-norge scorer høyt her \;-) med såpass mye areal er jo muligheten der for å drive relativt stort med en grovfôrbasert produksjon også. Slå til!

[Gjest Anonym]

Lykke til. Gøy at noen ønsker seg inn i næringen!

Glem leie og hopp i det. Dersom dere leier, blir dere ikke fri til å snu på femøringen dersom noe må gjøres annerledes. Dere utsetter også nedbetaling av gården, og betaler skatt og leie istedenfor avdrag.

Ikke glem å beregne kostnader til innkjøp av for/dyr og perioden frem til levering der det ikke er inntekter.

[Gjest Glalaksen_1]

Hei takker for mange gode svar, utrolig bra forum dette.

 

Tror nok vi ligger godt an i forhold til tilskudd etc.Hvor finner jeg denne soneinndelingen. Vi har faktisk vært og sett på en nabogård akkurat over konsesjonsgrensa som også er tilsalgs. Denne slo vi imidlertid for i fra oss siden selger hadde en prisidè som lå ca tre ganger høyere enn det vi så for oss. Vi har jo heller ikke bruk for to hus eller denne fjøsen med tømra vegger og 205 takhøyde. (den hadde gjort seg veldig bra som lokale innen sjangeren gårdsmuseum, butikk osv.

 

Denne gården er imidlertid fraflyttet og selgerne som er tre søsken som har arvet. (moren lever enda) De er et år på overtid for å selge i forhold til bo og driveplikten. De ser på en mulighet der de selger unna alt minus tunet med byggene og et område på 5-6 dekar de vil ha til egne hytter. Dette er noe de vegrer seg for uvisst hvilken grunn, men jeg mener det vil gi dem en bedre totalpris.

 

Gården er tot 530 dekar med rundt 65 oppdyrket og med mulighet for å dyrke opp rundt 100 dekar myr i tilegg resten er kratt og bratt fjell.

 

Hvordan får man satt en fornuftig pris på dette, altså alt utenom tunet og de målene til hyttetomt?

 

Videre så ligger det brakk to tre småbruk ikke langt unna 2-5 kilometer fra grisegården der jordene ligger brakk. Hvordan skal jeg gå fra for å få leid disse. Er jo en del andre bønder i området og jeg har hørt gjennom kjenninger at der er litt kniving om jorda. Det virker som om de sitter på gjerdet og gjør ingenting før noen andre hopper på så byr de over på jordeleia. Litt merkelig i forhold til andre plasser jeg kjenner til. Det er er vel sikkert også noen gamle feider der din bestefar sa om min oldemor osv, så sånn sett kan det vel være et pluss å komme utenfra. Grunnen til at jeg er opphengt i dette erat jeg synes det er litt skummelt å leie spredeareal selvom det er på langsiktige avtaler for uten dette kan jeg vel ike har drift i fjøsen?

 

En annen grunn er selvfølgelig å kunne utvikle gården med flere ben og stå på.

 

Jeg mener jo også den bør være liv laga, men det forundrer meg at den har vært tilsalgs mellom 2006 og 2008 uten at noen slo til. Hva kan grunnen være til det?

 

Økonomisk så klarer vi oss med en inntekt så dermed er det egentlig nok at driften går i balanse i oppstarten. I en investering på 4 mill så ligger der også noe penger til å ta ut i lønn.

 

Vi er under 34 års regelen så i kan vel få 50% tilskudd inntil 200000 oppad på tilrettelegging av driften ved overtakelse.

 

Hvordan fungere rentestøtte?

 

Ved en leieavtale så ville vi nok fått gjennom at en gitt sum av leien gikk til fradrag på kjøpesummen, men ser helt klart fordelen med å eie. Egenkapitalen er kun på papiret og bundet opp i huset vi bor i idag. Dette blir vi å leie ut og skal ikke selges.Det vi gå rundt med utleie også om vi låner opp 5-700 000 på det. (Det blir vel neppe nødvendig å gjøre det sånn, men muligheten er der. Blir nok kun satt som ekstra pant)

 

I tillegg til kjøpesummen operer vi med et forløpig tall på en mill til innkjøp av dyr og for samt oppgradeing i fjøsen samt litt å leve for. Dette er kun et foreløpig tall jeg fikk fra konsulenten pr telefon.

 

Blir spennende å få satt op et skikkelig budsjett. Har prøvd litt på egenhånd, men kan ikke ha fått med alle kostnadene, hadde jeg det vil nok alle begynt med gris :-) Er også litt vanskelig å beregne hvor mye det går til strø, strøm osv.

 

250 Vf villsau ser jeg for meg vi kan ha i fremtiden. Tror det blir for ulendt til storfe.

[Gjest Glalaksen_1]

Er det virkelig så mye det gir jo over 500000 ekstra ved kombinert drift. Må jo si at jeg synes kombinert drift virker mer interessant. kontra slaktegris, men er jo igjen en fordel med slaktegris hvis man kan legge inn 14 dager fri til en ferie.

 

I allefall hvis det er så vanskelig å få fatt i avløser som endel folk prater om.

[Gjest vemund_1]

dere må i hvertfall kontakte kommunen/landbrukskontoret. de er sikkert veldig interessert i å få flere aktive bønder,og vil nok hjelpe dere langt på vei i forhold til tilskudd,spredeareal og kanskje hjelpe dere å få leid mer jord.dersom det er vanskelig å få leid jord bør dere vurdere å heller dyrke opp egen jord. av egen erfaring kan nydyrking av myrer komme så lavt som 2500 kr/dekar dersom det er gunstige forhold.den reelle kostnaden kan faktisk komme enda lavere dersom dere gjør jobben selv med egen gravemaskin,men da må dere jo dyrke opp litt for å forsvare en gravemaskin...ang grovfôrbasert produksjon så ville jeg heller gått for storfe enn sau,men det er smak og behag. vi oppnår i hvertfall bedre priser på storfeet vårt en sauene her på østlandet. ulendt terreng er ikke et problem dersom man velger rase ut i fra landskapet.

Vet du hva jordleie-prisen ligger på i området rundt gården?

[Gjest Glalaksen_1]

Vi får nok leid spredearel til grisene, men da ryker foret vi skal ha til sauene siden avtalen er slik at de sprer vår møkker mot at de får vårt for.

 

For å ha noe å dyrke opp må vi kjøpe gård nummer to som ikke er i drift, men det blir litt voldsomt å skulle kjøpe to. Blir nok ikke enkelt å finansiere heller.

 

Tror ikke jordleieprisene er avskrekkende, kan det stemme med mellom 100 og 200 pr dekar pr år?

 

Noen mil unna leier en onkel av meg ut 40 dekar for 1000 pr år og det søskenbarn får det samme for 50-60 dekar. Eller skal få, har ikke fått betalt de siste årene.

[Gjest Svein_Børre_1]

Artig å se at dokk vil satse, men de som skal være med i svinenæringa fremover må være dyktige. Anbefaler norsvinskolen \&quot\; Norges høyeste spesialutdanning innen praktisk svineproduksjon\&quot\;

er nok noe av det beste kurstilbudet i landet, i tillegg får du kontakt med dyktige kollegaer,som gir et nettverk for senere menigsutveksling og hjelp.

Norsvin har nettopp lagt ut kursoversikt for neste år på sin hjemmeside. Lykke til