Jump to content

Gårdsoverdragelse


Guest

Recommended Posts

Guest Nybegynner_1

Hei

jeg har fått tilbud om å ta over min slaktsgård som har ca 80 000 i kvote. fjøset er løsdrift fra 1996 med 17 liggebåser og melkegrav til 4 dyr. Det er for tiden ingen silo ettersom min far leier slott av rundballer.

 

Jeg har selv gått landbrukskole for 10 år siden men har glemt en del siden da. Har hele tiden hvert hjemme i alle ferier og arbeidet på gården. Men grunnet min kones utdanning ble jeg med henne til studiestedet hennes, Nå er ho ferdig utdannet og vi har lyst hjem igjen.

 

Er det noen som har erfaringer med overtagelser som vet hvordan det bør gjøres?

 

Det ble tatt takst av en iherdig takstman som mente eiendommen var vert 10 mill men verdsatte den til 4,5 mill.Jeg ble ikke vaslet om at mannen skulle komme og var da ikke til stede da han var der. jeg har fått en pris på 3 mill for gården men synes kansje dette er høyt ettersom det skal vøre en brukstakst som tar hensyn til inntektene på gården. Ja bør vell også nevne att jeg har fått en svigefar på nakken som mener taksten er for høy,(kansje også noe iritert over att yngste datra hans vil flytte på landet å bli \&quot\;bondekone\&quot\; :) men det tar e ikke så tungt:) For øvrig har jeg søsken som også mener sitt i sine interesser.

 

e det noen som har peiling på hvordan man regner ut hvor stor gjeld en slik gård kan bære?

 

antar prisen på melk er 4 kr per liter

og jeg tror jeg en gang i tiden leste att det var 180 000 i produksjonstilskud.

 

Synes dere taksten er ok? jeg skulle så gjerne hatt mere peiling på dette men det er vanskelig å vite sikkert hva far tjente på gården ettersom han har gården og en annen bedrift i samme firma.

 

Huset på gården er på 300m2 og gåren ligger 40 min fra nermeste by.Huset har nyopppusset kjøkken og bad men ellers er det dårlig.

det er 30 mål \&quot\;skog\&quot\; eiendommen er på ca 600 mål hvor 150 er dyrket så er det noe skogsbeite i bjørke og gran skog.

 

Utstyr e det lite med på gården bare 2 gammle traktoere og gammlet gjødselutsyr.harv plog skuffe.

 

Mange innlegg ville glede meng ettersom gode råd er dyre i denne sitvasjonen.

 

Begynne å bli lei hele saken i grunn men e har veldig lyst til å bli bonde ettersom jeg ikke trivdes så godt i bylivet i leilighet.

 

Så hviss noen kan legge ut tilsvarende saker med hvordan man løste de er jeg svert glad.

 

Det e mest gjerne vill ha svar på e om dere synes taksten er ok

Link to comment
Share on other sites

Guest Krei_1

Jeg er i en lignende situasjon, så jeg hiver meg likegjerne inn i tråden din selv om jeg ikke har noe særlig å bidra med selv. Jeg og kona har begynt å tenke på å overta slektsgården på østlandet. Det var melkeproduksjon på gården for inntil 5-6 år siden, rundt 15 kyr. Nå er det korn på mesteparten av det dyrbare arealet, resten er leid ut som beite. (ca 170 mål dyrkbart totalt) Det er i tillegg rundt 700 mål skog der fattern driver noe tømmerhogst/rydding om vinteren.

To hus på rundt 100kvm hver i boareal.

 

Når jeg ser taksten du fikk på 4,5 mill tenker jeg med gru på hva det kan koste oss å overta. Hva slags takst var det som ga 4,5 mill, var dette en \&quot\;odelstakst\&quot\;?

 

Jeg synes det høres rart ut at en gård med 150 mål dyrket mark skal klare en gjeld på 4,5 mill, men jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag.

 

Hva slags takst er det som setter en nedre grense (for at ikke yngre søsken skal kunne protestere mot at vi får gården for billig), er dette \&quot\;åsetestakst\&quot\;?

 

Jeg skulle gjerne sett en post fra noen som har peiling på dette. Eksempler på takster med arealer/bygningsmasse fra de siste 3-4 årene hadde også vært hjelpsomt..

Link to comment
Share on other sites

Guest Hans_Edvard_1

Det er et par ting jeg vil annbefalle:

ta et gårdsoverdragelses kurs sammen med de andre innvolverte.(Dette hjelper bondelaget dere med) (hvis foreldre lever er det de dere skal kjøpe gården av og ikke søsken, de har i utgangspunktet ikke noe med kjøpesummen å gjøre.)

 

Sett opp en driftsplan, dette kan det lokale regnskapskontoret hjelpe til med, da kan dere svart på hvitt se hva dere tåler av gjeld. Litt avhenging om dere ser på gården som hovednæring eller som delnæring må dere ta i betraktning at en enebolig / leilighet koster også penger. Det jeg mener er hvis gården er delnæring kan dere regne dere en bolig (ca 1,5 mill+) på toppen av dette må dere tenke hvilke inntekter dere kan ha av gården (boligutleie, driftsinntekter)

 

Prisen på gården kan fastsettes på fler måter, og det som kan brukes for å få ned prisen er odelstakst som er 70% av takst, det kan også brukes forskudd på arv, men dette bør tinglyses. Personlig mener jeg kår ikke er noen god løsning, men familier er forskjellige. Be foreldrene kjøpe seg / bygge et hus i nærheten men ikke på tunet, (regelen er yttertøy for å komme på besøk\;-)

 

Lykke til.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym

Hei

 

De siste årene har jeg sett på mange landbrukseiendommer som er tilsalgs fordi jeg selv har vært på jakt etter noe slikt. I takstene operer takstmennene med relativt like arealpriser for ulike typer jord i samme geografiske område. Grunnlaget for å bestemme hva slags jord det er snakk om henter de fra NIJOS gårdskart-database. Se etter gårder som ligger til salgs på finn.no, be om å få tilsendt takster, så får dere et bredere bilde av om prissettingen på gårdene som er aktuelle for dere virker fornuftig.

Link to comment
Share on other sites

Guest Nybegynner_1

Hei

igjen den taksten på 4,5 mill var taksten så kommer det 25% i avslag som odelstakst. så fikk jeg en pris på 3 mill som min far mente var ok.

 

Men denne mannen som var takstmann hadde sagt att den reealle markedstaksten var over 10 mill for denne eiendomen. Jeg synes dette var bak mål. Det er jo ikke markedspris på landbrukseiendommer i norge.

 

Jeg ringte omsider takstmannnen og spurte hva slags inntekt han hadde beregnet på gården , fikk ikke ett klart svar på dette.Jeg spurte også om dette var en bruksttakst det svarte han heller ikke klart på .Da begynte han nermest å filosofere over spørsmålet. Senere fikk jeg også vite att far og mor hadde fått prisavslag på taksten fordi han tilfeldigvis skulle til dette området å ta en takst til på en annen gard i nærheten.

 

synes han virket noe uprofisjonell men både det lokale regnskapskontoret og landbrukskontoret annbefalt han.

 

Jeg tror løsningen må bli å få produsent rådgiveren i tine til å ta en tur og se på taksten og regne ut hvilken gjeldsgrad gåren kan bære. Får så å ta det fra der.

Link to comment
Share on other sites

Guest OAA_1

Den prisen du skal betala for garden kan du og foreldra dine verta enige om utan å ta omsyn til noko takst. For din del er det spørsmål om kor mykje garden kastar av seg og kor mykje gjeld den kan forrenta, evt. kva eigenkapital du har. Det vil i den samanheng vera heilt avgjerande å setja opp ein driftsplan, gjerne i samarbeid med produksjonsrådgjevar eller rekneskapsførar.

Men dersom overdragelse prisen er lågare enn konsesjonstaksten minus åsetesfradraget(25%), noko som den som regel er ved generasjons skifte, må du betala arveavgift på det beløpet mellom. Men arveavgifta kan trekkast ifrå på tinglysingsgebyret.

 

Etter konsesjonsreglane skal eigedommen verdsetjast ved at den \&quot\;kapitaliserte bruksverdi av grunnarealene skal summeres med den nedskrevne gjennskaffelsesverdi av bygninger og anlegg\&quot\;

Altså skal taksten stå i forhold til avkastninga på garden slik eg forstår det.

Ved omsetning av landbrukseigedom på den åpne marknaden skal dei lokale landbruksmyndigheiter godkjenna denne taksten. Som regel at den ikkje er for høg.

 

Odelstakst skal brukast dersom ein person skal løysa ut ein eigedom ved hjelp av odelsretten sin. Og i ein slik situasjon er det ikkje krav til konsesjon, og odelstaksten kan følgeleg vera høgare enn konsesjonstaksten. Ved odelstakst skal det gjerast ein meir allsidig vurdering, slik som beliggenhet og byggningenes standard mv.

 

Når det kjem til søsken som har dårlegare odel enn du har ikkje dei rett på pengar eller noko økonomisk kompensasjon, det må evt vera opp til foreldra dine om dei vil gje noko til dei etterpå.

 

Det er altså mykje lovgivning som kjem inn, og mykje og halda styr på.

 

Og så er det jo slik at det er litt andre verdiar som kjem inn i bilete ved eit generasjons skifte. Legg dei som skal selja mest vekt på at garden forblir i familien og drive viare, eller få mest betalt? Kva med søsken? Ser dei sitt snitt til å få noko arv, eller ser dei og styrst verdi i å halda garden i familien?

Link to comment
Share on other sites

Guest Steinar_1

Hei

Sitter i noe av samme situasjon som \&quot\;Nybegynner\&quot\; ved av jeg skal overta hjemgården om ca. ett år. Vi har blitt enige om en utgangspris på mellom 2 og 2,5 mill kroner. 80 tonn melk, 115 daa dyrket, 50 beite, 1300 daa mer eller mindre produktiv skog, 1300 daa anna areal, seter i drift, våningshus fra ca. 1980 på 250 kvadrat, kårhus på 100 kvadrat fra 70-tallet (begge trenger til noe vedlikehold), båsfjøs for 14 kyr og påsett restaurert på 70-tallet, men noe modernisert også senere.

Finansielt så kommer åsetesavslaget til fratrekk med 25% (dersom du ikke får åsetesavslag i handelen som odelsberettiget, må dine foreldre skatte 28% av gevinsten ved salget - åsetesavslaget berger dem dermed fra skatt på 3% utover det du får i avslag og nyter godt av i stedet for at staten får skatt).

Skal dine foreldre ha kår, kapitaliseres verdien av dette, og går til fratrekk i kjøpesummen (de leier seg feks. hus for resten av livet, og betaler dette som avslag i prisen på gården). Ved kår, får de imidlertid beregnet en inntekt per år for at de mottar kårytelser (fri rett til kårhus på under 100 kvadrat gir en inntekt per år på 18000 for dem, over 100 er 24000). Dette må de skatte av.

I mitt tilfelle vil 2 mill i pris, da bety ca 1,3 mill i kontantutlegg.

Ved gave inne i bildet både til den som overtar og til eventuelle søsken for likebehandling, må en huske på at en gave bundet i en gård neppe kan sies å være like mye verdt som en gave i form av penger på konto. Kanskje kan 500 000 på konto sidestilles med 700 000 i gave i overdragelsen?

Til priser på bruk, så kan man jo gå inn på gardsbruk.no og lete opp sammenlignbare bruk der. Får tilsynelatende mye gård for en rimelig penge med både greit med dyrkajord og brukbar kvote. Så ett der med 150 daa jord, 150 tonn kvote og greie bygninger til ca. 2,5 mill.

Link to comment
Share on other sites

Guest Steinar_1
Og forresten: 80 tonn melk er ikke noe å bli feit av - det vet jeg selv. Selv har jeg hatt driftsoverskudd på 350-400 000 kroner FØR avskrivninger og forpaktningsavgift de siste årene (Har drevet i 4 år som forpaktning - og driver over middels bra i følge regnskapsføreren). Tror nok at jeg skal kunne få ut 50 000 mer ved bedre drift/få inn mer tilskudd på samme produksjon, men skal inntektene økes vesentlig, må det til større volum. Har tenkt å satse på forsiktig oppbygging, i første omgang til 18-20 melkekyr og 120 tonn melk. Så får vi se på veien videre. Antar at dersom en kunne holde 30 kyr og vel 200 tonn i kvote uten å investere seg i hjel, eller å kjøre avling og møkk rundt hele kommunen, så vil dette kunne gi en bra inntekt på gården.
Link to comment
Share on other sites

Guest Nybegynner_1

Når det gjelder søsken så er de begge studenter og ser ikke noe umidlbart behov for penger. Men jeg antar att alle er interisert i att gården blir i familien.

 

Nå er jo fjøset fra 1996 og har 17 liggebåser for melkedyr.Det er også mulighet for å få flyttet veggen litt innover inn i foringsrommet hvor det er ribbegulv ned til gjøselkjeller. kansje plass til 5 mere båser.

 

Så da burde det kansje kunne produseres 150 000 liter i året uten de store investeringene.vell oppkjøp av kvote vill vel koste litt.

 

Tror e har nok spredeareal .er ikke det 4 mål per helårsku?

 

Takker for alle innlegg synes det er kjekt å få høre deres erfaringer det gir meg mere bredde i det jeg selv skal gjennom framover. ønsker gjerne flere innlegg dersom noen har nboe å føye til.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...