Jump to content

Myrbeplantning?


Guest

Recommended Posts

Har 2 større myrområder som jeg gjerne skulle ha fått beplantet eller brukt til noe.

 

Er det sypress o.l som anbefales da, eller hva ville dere gjort/anbefalt?

 

Hvordan tåler juletrær o.l myr og våte områder?

Link to comment
Share on other sites

Guest Alex_1

Har 2 større myrområder som jeg gjerne skulle ha fått beplantet eller brukt til noe.

 

Er det sypress o.l som anbefales da, eller hva ville dere gjort/anbefalt?

 

Hvordan tåler juletrær o.l myr og våte områder?

Link to comment
Share on other sites

Guest Jon_Anders_Krokann_1

Hei,

 

Limer inn sammendraget fra en studie gjennomført av daværende Skogforsk (nå Skog og Landskap).

Kilden er Arnøy, B. (1986) Treslagsvalg på myr i Vest-Norge. 24 s.

Kan bestilles fra Skog og Landskap om du er interessert i å fordype deg i temaet.

 

Formålet med undersøkelsen er å sammenligne høydevekst, planteavgang, skader og kvalitet hos 12 treslag, som er plantet på myr i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland.

 

Forsøkene er lagt ut i tidsrommet 1961-74, og plantene har stått 17-24 vekstsesonger etter utplanting. Alle forsøk har vært fulgt med regelmessige registreringer av plantehøyder, planteavgang, skader og kvalitet. Resultatene fra siste revisjon er satt opp i 2 tabeller for hvert forsøk. Ved den endelige vurderingen er det tatt hensyn til alle registrerte data.

 

Konklusjonen av forsøksresultatene så langt er at sitkagran og gran fortsatt bør være hovedtreslagene ved planting på myr i kyststrøkene på Vestlandet. Vrifuru er et aktuelt treslag på myrer med noe svak tørrlegging, og på de svakere myrtypene. Den er ellers det eneste treslaget som har klart seg noenlunde tilfredsstillende på sterkt frostutsatte myrer.

 

Ingen av de andre treslagene har så langt i forsøkene kvaliteter som tilsier at de bør velges istedenfor sitkagran, gran eller vrifuru, men utviklingen videre vil være avgjørende for enkelte treslags verdi til bruk på myr.

 

Spørsmålet blir hva du ønsker å produsere. Ønsker du å produsere juletrær/slip ville jeg valgt en granart for å sikre god utnyttelse av voksestedet og få en hurtig produksjon. Ved å gjødsle med fosfor kan boniteten øke med ei klasse. Bruk eksempelvis OPTI-PK 0-8-16 Skog, og bruk gjødsel med mer nitrogen i dersom du ønsker hurtig vekstøkning, eksempelvis ved juletreproduksjon.

 

Ønsker du å produsere ved kan bjørk ofte være et godt alternativ. Er biologisk mangfold noe du ønsker å vektlegge kan det være aktuelt å plante inn noe svartor som trives godt i fuktige dråg.

 

Husk også Levende Skogs kravpunkt 17 \&quot\;Grøfting av myr og sumpskog. Nygrøfting av myr og sumpskog skal normalt ikke skje. Unntaksvis kan nygrøfting foregå når det etter en nærmere registrering er dokumentert at tiltaket ikke berører myrer og sumpskog som er rike, sjeldne, har stor betydning for biologisk mangfold, stor landskapsmessig verdi eller betydning for friluftslivet. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper på denne marktypen på eiendommen.\&quot\;

Link to comment
Share on other sites

Guest Alex_1

Takk. Mye interessant lesing der.

 

Bjørk har jeg MYE av fra før av. Nesten for mye, så det er ikke interessant. Gran kunne vært interessant utennom at vi vel fort snakker en 30 år frem i tid før dem er hogst klare, minst?

 

Noen som har erfaringer og dele?

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym
30 år? Da har du rekord høy bonitet tilfelle. Blir fort 50 -60 år på gran....kansje litt kortere på sitkagran.
Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...