Gå til innhold

Odelsloven


Gjest

Anbefalte innlegg

Takk for interessant nettside. Vi prøver igjen med odel, den forrige debatten sporet av. Loven er jo også endret (2009) og i år (2013), da med innskrenking av odelskretsen. Men det er søsken og odel som interesserer meg. Jeg har lest meg til her at odel bare er en forkjøpsrett, men jeg er bare delvis enig. Odelssystemet er laget for å unngå familiefeider og ikke for å skape dem. Problemet er når man ikke følger systemet, men "ikke vil la seg styre" som er faren mins favorittuttrykk. Han lever glade dager i uskiftet bo og vil ikke ta hensyn til odel, som han ikke engang har giddet å undersøke om han hadde, ettersom han har drevet en gård i sameie med sin bror, som i sin tid åpenbart sa fra seg odelsretten.

Jeg hadde førsteodel fram til 2009, da fikk min eldre søster denne, men hun er jo en dame godt over femti allerede og hadde landbruksministeren da tenkt at hun skulle bli bonde?

Min far (odleren) vil nå at min yngre søster overtar, hun er nummer fire og hans yngste barn. Han er som sagt, lite opptatt av odelsloven.

Skriver han gården over på nr 4, uansett kjøpesum, må jeg altså gå til sak mot min egen søster som heller ikke bor på gården slik som jeg gjør, men har gjort karrriere som lege i Nord-Norge.

Det er også et juridisk problem med at gavesalg ikke uten videre kan gjøres i uskifte, noe som jeg ikke har sett tatt med i diskusjoner her.

Man må altså hensynta både arveloven og odelsloven, selv om jeg er enig i at det er to forskjellige ting.

Gården ligger nære Oslo og har enorm verdi som bolig og investeringsobjekt. Dette er noe som aldri tas hensyn til i debatter om odel på dette forumet. Jeg pleier å kalle det "Orderud-syndromet".

Man skal ikke tulle med det, dette er ytterst alvorlig, men det gir jo en indikasjon om hvor galt dette kan gå.

Mange synes det er greit at gamlefar styrer og råder og man burde være takknemlig for at noen i det hele tatt gidder å være bonde.

Dette kan nok gjelde mange steder, men andre steder ikke.

Man kan altså snu på denne argumentasjonen. Jeg vet godt hvor slitsomt og ulønnsomt det er å være bonde, men i mange tilfeller, i påvente av "bedre tider" er et gardsbruk i praksis en romslig bolig, også om den ikke ligger i umiddelbar nærhet til sentrale strøk.

Uansett er en gård en investering i fast eiendom og ikke bare "slit og utgifter" som man får inntrykk av her, men jeg forstår hva dere snakker om, jeg har tross alt vokst opp på gård sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg representerer ofte en slektsgård kjernen i slektshistoria til hele slekta, og et &quot\;rotfeste&quot\; som er enormt sterkt. Akkurat dette tror jeg er vanskelig for mange å sette seg inn i...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bybonden_1

Ja, det med å ha en lege til å pleie seg er nære sanninga. Jeg er ikke skeptisk til å gå til sak mot min søster, ingen sjelslige kvaler i hvert fall. Men det er jo ingen vinnere i slike saker, skulle man tape, blir det fryktelig dyrt. Dessuten kan stresset i en slik sak ta livet av gamlingen og det vil jeg ikke ha på meg og da går jo dessuten gården til min eldre søster (etter 2009-loven) med åsetetakst.

Men odelsrekkefølgen burde være klar. Målet med 2013-loven var å innskrenke odelskretsen, men å styrke odelen for livsarvinger (barn og barnebarn) Jeg er litt usikker på hva dette med odel etter besteforeldre betyr i praksis? I hvert fall var hele denne gården odel etter min bestefar, så her oppfyller jeg kravene.

Min onkel har en livsarving, og overlot til denne for 15 år siden, men min far har vært umulig å &quot\;få av traktoren&quot\; - det var først da han som 80-åring brakk lårhalsen i syden at han måtte kaste inn håndkledet.

Faren min drev gården sammen med sin bror i alle år, de var heltidsbønder med den vanlige kombinasjonen av litt anleggsvirksomhet (brøyting, graving).

Nå ligger verdien mer i boligen som for så mange andre.

Jeg flyttet inn for 15 år siden i den ene delen av hovedhuset. Odleren sjøl forpakter en annen gård, så vi bor ikke sammen.

Fetteren og onkelen bor i villaer på tomter de har klart å få skilt ut fra gården.

Jeg har alltid kjørt mye traktor og tok noen fag på landbruk videregående for 15 år siden, men har etter hvert blitt skviset ut av driften, både av faren min og av fetteren min.

Dette ble mye klaging, og takk for støtten, det er interessant å høre om andres erfaringer. Har skrevet til Bondelaget for å høre om de har hørt om noen rettsaker søster vs. bror etter 2009-reformen, men har ikke fått svar. Er heller ikke medlem, så det er kanskje derfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest geitbonden_ole-m_1
&quot\; skulle man tape, blir det fryktelig dyrt&quot\; Hvorfor skulle det bli dyrt om du taper , du vil få samme regningen om du vinner eller taper , for du betaler for motparten uansett + takst + domstol + + +
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en interresant bisetning i åpningsinnlegget ditt!

Du sier at din far eier gården i et sameie sammen med sin bror. Odelsloven og odelsretten er personlig. Den dagen gården ble overtatt av et sameie, ble odelsrekken brutt. Dermed er det ikke lengre en odelsgård. Sett deg ned og les gjennom odelsloven og annen literatur på området. Det finnes en god del. Jeg er, ut fra din beskrivelse, usikker på om du i det heletatt har odel og noen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg må de odelsberettigede etter odelsloven § 8 ha en viss nærhet til nåværende eier av eiendommen. Du har odelsrett til en eiendom hvis- en av dine foreldre har eid hele eiendommen med odel, eller- en av dine besteforeldre har eid hele eiendommen med odel, eller- et søsken av dine foreldre har eid hele eiendommen med odel (gjelder til 31. desember 2013)Er du fjernere beslektet enn dette, har du ikke odelsrett til eiendommen, jf. 

 

Utklipp fra slf.dep.no

Mener bybonden har odel, pga at han er barnebarn av odleren.

Anbefaler samtale med advokat. Ennå ikke truffet en menig mann med fasit på odel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bybonden_1

Takk for kommentarer. Bestefar eide hele eiendommen ja.

Hvis man taper en sivilsak i norsk rett, betaler man gjerne motpartens advokat i tillegg til sin egen (man kan jo forsvare seg sjøl da, det er tillatt)

Ut fra alle solemerker blir ikke odelsretten opphevet ved sameie, men det kompliserer litt.

Det var jo min fars eldre bror som sa fra seg odelsretten til hele gården, så i så fall hadde jeg hele odelen før 2009 ( se tidligere tråder om dette emnet). Jeg er klar over at en del av odelslovens mål er å hindre oppdeling av eiendommer,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange elementer som må tas hensyn til og det er begrenset hva jeg kan om dette. MEN: jeg har selv overtatt gård etter ideelt sameie fra min far og onkel, og den erfaringen gir noe interessannt stoff. Jeg presiserer at vårt oppgjør ligger en del år tilbake i tid og endringer KAN gi et annet resultat i dag, men jeg tror det ikke:

Man kan ikke ha odel til &quot\;halve gården&quot\;. Enten har man odel eller ikke. Den plass man har i odelsrekka gjelder hele gården. Ved oppløsing av forrige generasjons sameie, fikk vi klar beskjed om at når odelsrekkefølgen var klar, gjalt det HELE gården.

Og derved blir mitt spørsmål: hvem er eldst, din far eller onkel. Best odel har barn av den yngste. Høres svært rart ut, men forklaringe er forsåvidt grei: ved inngått sameie har eldstemann gitt fra seg all odel på halve eiendommen, men beholt odel på resten. Den yngste har fått full odel på sin halvpart, men beholdt sin 2. plass i køen på den andre haldelen. I sum gir dette at den yngste har sterkest rett og dette går da til hans livsarvinger ved neste eierskifte. Dette finnes det ikke (i alle fall ikke når vi overtok gården) noen rettsavgjørelse på, men resultatet ville være så opplagt at ingen har testet det ut i rettssystemet (i følge våre advokater). Dette aksepterte også min fetter og lot meg overta uten kamp.

Derved burde vel den siden av saken (forholdet til din fetter) være punkt 1 i saksgangen. Kanskje hverken du ELLER dine søsken har noen gård å overta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bybonden_1

Takk for interessant innspill PLS.

Jeg er eldste sønn av den yngste sønnen i sameiet, dermed hadde jeg antagelig odel til HELE gården før 2009-reformen. Jeg har vært inne på tanken og lest litt om dette.

Det er nok riktig som du sier at man ikke kan ha odel til en halv gård, men det er jo bare når halvdelene avhendes at odelsloven trer inn, så det er ikke noen motsetninger her.

Så vidt jeg vet vil man ikke ha odel på sameier som inngås i dag, men dette har ikke tilbakevirkende kraft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skreiv ogå i første innlegg at faren din set i uskifta bo. Har ikkje so veldig god greie på dette. Betyr ikkje det at dette ikkje er eit sameige, men at din avdøde bestefar fortsatt står som eigar?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest geitbonden_ole-m_1
du må ikke se på denne som en vanlig sivil sak men en odels sak og da får du heile regninga , dette vet eg for at vi har vært gjennom det,så det som sku bli 150000 fra vår advokat ble til 450000 fra begge og som du ser av navnet mitt sa vant vi saken :-)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bybonden_1

Labetussen: Ang uskifta bo: Jeg nevnte dette med bestefra, ettersom jeg har lest om 2013-reformen at man har odel dersom bestefar satt med hele gården, men jeg er usikker på dette, men skal sjekke med landbruksmyndighetene. Når jeg nevnte dette med uskifte, er det fordi arveloven kommer inn\; gamlefar kan ikke skrive over gården på hvem han vil, dette må regnes som gavesalg etter arveloven, jeg kan ikke tro at arveloven som forbyr gavesalg fra uskifte ikke gjelder for gårder med odel, men skal prøve å sjekke også dette.

Geitbonden: Hører gjerne flere detaljer om saka di, hvordan andre saker er behandlet er jo utgangspunktet for det norske rettssystemer, d.e. man baserer seg på hvordan loven tidligere er tolket, særlig hvis sakene har vært i høyesterett, men også ellers.

Dette med at utgiftene fordeles annerledes i odelssaker er sikkert riktig når du sier det, men ganske sært, jeg skal også prøve å se om jeg kan finne mer info om dette.

I sivile saker prøver gjerne dommeren å få partene til å inngå forlik, var det ingen slike utspill i din sak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst det er usikfta bo, so er det vel boet etter din bestefar som evt. skal selge garden. So er då spørsmålet kven som er først i odelsrekka etter din bestefar..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sitte i uskifta bo er vel når eine personen i eit ektepar fell frå og ikkje mellom forskjellige generasjoner? Dersom faren din er enkemann, så går eg ut ifrå at han må ordne boet før han overfører garden til nokon andre, med mindre at garden var særeige. Er ikkje sikker på dette, men det er slik eg trur.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bybonden_1
Ja, det stemmer, uskifte er selvsagt mellom ektefeller og da kommer arveloven inn. Jeg lurer på hvorfor det med besteforeldre er nevnt i den nye odelsloven, det vil nok være svært uvanlig at odelen &quot\;hopper over&quot\; en generasjon. Kanskje menes det at bruket kan ikke ha vært delt mellom flere eiere i mer enn en generasjon. Jeg skal prøve å finne ut mer om dette.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Gjest Ford4000_1
Noe på sida av hva som blir diskutert her, men lurer på hvilken konsekvens endringa i odelsloven som skjedde tidligere i år får for søsken av nåværende eier (forutsetter at nåværende eier er barnløs)? Har lest et sted at både nieser og nevøer, samt søsken av nåværende eier mister odelsretten, mao. kun rett nedadstigende linje har odel (barn og barnebarn). Etter loven tolker jeg det imidlertid slik at søsken av eier fortsatt har odelsrett. Hva er gjeldene?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...