Bruk av gårdsokse.

[Gjest Faile_1]

Må nok bruke dexter okse. Er redd dexterkyrne hadde slitt litt med å føde ein kalv med belted galloway far. Spurte inseminøren om det same, og han var einige i den vurderinga.

 

Skulle gjerne fått fram ei kryssing med b.g. farger, pels og hornlaus, men på størrelsen med dexter:)

[Gjest Bullseye_1]

For en hyggelig kommentar, Camaro! =)

 

Er Galloway og Dexter såååå langt unna hverandre i fødselsvekt da, Faile? Ligger ikke Gallowayén på rundt 32-35 og Dexter rundt 25? Kanskje det ville funke på de største Dexter-kuene? Dette, veit jeg ikke så altfor mye om for jeg kjenner lite til disse rasene. Er ydmyk der.

 

Bonden\; trodde ikke man oppnådde så høy treffprosent som 90 ved brunstsynkronisering. Men for all del, håper det slår til!

[Gjest Faile_1]

Dei tala kjenner eg ikkje til, kvar finn du dei?

 

Er uansett berre aktuelt å bruke ein okse på alle eller å inseminere, trur noko anna vert for mykje styr. Det er stor forskjell i størrelsen på den største og minste dextera, så det kan hende den største hadde tolt det.

 

Kjem kanskje ikkje som ei overrasking at eg er i mot synkronisering gjennom medisinering... Men sikker fole praktisk vil eg tru.

[Gjest Bullseye_1]

Gj.snitts Galloway-oksen veier 36 kg v/ fødsel. Dette er tall fra Storbritannia. At Dexteren ligger rundt 25 er bare noe jeg mener å huske er omtrentlig der de ligger.

 

Fant på et amerikansk forum at det er flere som har kryssa Dexter-kuer med Angus, og den er jo et lite hakk større enn Galloway, så....

[Gjest Kristoffer_1]

Holder meg for god til å høre sånn dritt at jeg burde legge ned drifta fordi at jeg ikke har tid til å inseminere.. Greit døgnet har 24 timer for alle. Men du vet ingenting om meg.. Jeg bruker mye tid på å studere nettop storfe, og har tenkt til å bruke all min tid på egen besetning fra sommeren av når studiene er ferdig. Og dyrene mine har det topp.. Og jeg har som sagt, sagt med enig i at det beste er å bruke semin. Jeg bruker heller ikke eliteoksene fra geno som noen antok til her..

Takk for andre gode svar og ellers bra diskusjon.

[Gjest camaro_1]

Beundrer engasjementet til Bullseye og Faile her.

Men et par argumenter greier jeg ikke å henge meg på.

Bullseye, hva er vitsen med å bruke okse av Galloway eller Angus på Dexter? Blir jo bare kalvingsproblemer. Hvis formålet er å få større dyr kan man like gjerne gå over på annan rase.

Faile, blir det ikke litt komplisert med renrase Dexter og Galloway, og kryssninger mellom disse igjen? Er jo to litt \&quot\;sære\&quot\; raser det nesten er litt synd å krysse...

[Gjest Bullseye_1]

Formålet må jo være å få større kalver enn det en ville fått ellers, Dexter-kua er jo liten så den overvintrer billig og potensielt kunne dette gitt en brukbar gevinst - med f.eks 50% Angus mener jeg.

 

Når det er sagt så ville selv 50% Angus/Dexter vokse relativt langsomt - dog raskere enn rein Dexter - så personlig skjønner jeg ikke vitsen. Som jeg har sagt allerede\; jeg skjønner ikke poenget med rasen overhodet, hvertfall ikke i Norge.

Ser jo etterhvert at en tanke virker å være at man mer eller mindre spekulerer i drifts- og dyretilskuddet ved at man kan holde flere kuer men få samme sum per hode.... Pluss at livdyrprisene er (kunstig?) høye for øyeblikket, og sikkert vil være det en stund framover.

Nei, jeg mener at man finner alle ønskelige egenskaper i de rasene som av åpenbare årsaker er mer tallrike - Hereford, Angus, Charolais, Limousin eller Simmental.

[Gjest Faile_1]

M.T. Liker ikkje overforbruk av verken hormon eller andre medisiner. Når det er naudsynt, som ved t.d børkatar er jo dette sjølvsagt greit. Dersom å bruke embryo gjer at ein får friskare kyr og mindre innavl er sjølvsagt dette positivt, men ein kan jo oppnå det samme med semin så forstår kva du meinar. Det er berre for få okser tilgjengeleg av rasen tykkjer eg... Ser no at den oksen eg har semin av til b.g. har gitt kalvingsvansker og ikkje bør brukast til kviger... Så då har eg i realiteten berre ein okse å velje til dei, og den oksen bruker nok andre og.

 

Eg har ei ku som er angus dexter, flott og grei kyr, men like stor som angus meinte han eg kjøpte den i frå. Men her er det angus mor og dexter far. Nei trur ikkje eg ville ha risikert det motsette, litt forskjell i fødselsvekt er jo faktisk litt, og kalvingsvanskar oppstår jo ved normalvekter også.

 

Nei kryssingar ville eg eigentleg ikkje ha, så om eg endar opp på gardsokse ville eg bestemt meg for den eine eller andre rasa, og etter kvart enda opp med berre ei rase. Mixane hadde nok mest vorte slakt, men det kan jo hende eg hadde funne ei fin kryssing. Ei som var enda eit hakk meir hardfør enn dexter, like liten som dexter og like vakker i skinnet som b.g:) Men rasevalet må eg jo gjenvurdere etterkvart som eg ser ann inntjeninga, kan jo hende eg ender opp på ei av dei \&quot\;vanlege\&quot\; dersom det viser seg at det lønner seg meir etter kvart. Har sett på alle rasene, og angus var vel nummer tre på lista av kva eg kunne tenkje meg om eg ikkje hugsar feil.

 

Er det så få som har gardsokse? Er det ingen som kan skrive noko om positive og negative konsekvensar av dette?

[Gjest Bullseye_1]

\&quot\;Alle\&quot\;, som driver med ammeku, har avlsokse, som vi kaller det i den produksjonsgreina. (Gårdsokse er vel Geno´s uttrykk, i allefall hører jeg det bare brukt i melkekubesetninger.) Det er vel særdeles få negative konsekvenser. De som driver med avl, som f.eks Mr. T og Magne, inseminerer endel av sine kuer før avlsoksen(e) får slippe til å ta de som evt. løper om. Nå kjenner ikke jeg til status i disse to besetningene idag, men ofte har de fremste avlsbesetningene en tidligere seminokse som avlsokse også.

 

Det vil bli endel kompromisser med avlsokse, men velger man en bra en, er det fullt mulig å heve nivået på hele besetningen.

[Gjest Anonym]

Avlsokse og gårdsokse er egentlig to forskjellige ting. Avlsokse er ofte brukt i kjøttfebesetninger, og er som regel innkjøpt etter god avstamming.

Begrepet gårdsokse, i alle fall det GENO henviser til og som det er snakk om på melkeproduksjonsbruk, er en okse som kommer fra driverens egen besetning. Evt om de driver oppfôring av slakteokser og plukker ut en av de innkjøpte som ser \&quot\;stor og fin ut\&quot\;. Her er det stor fare for innavl, og veldig usikkert med tanke på hvilke gener som føres videre. Altså IKKE noen godt alternativ for de som vil drive seriøst med (melke-) produksjon framover!

[Gjest Bullseye_1]

På forumets forside står det at \&quot\;KABS\&quot\; har skrevet et innlegg 21:39, men jeg kan ikke se den..... Ikke første gang jeg opplever dette. Tydeligvis en eller annen svakhet i denne forum-modellen.

[Gjest Bullseye_1]

Forumet her funker jo ikke. Jeg ser jo KABS post nå, min post måtte bare \&quot\;tvinge\&quot\; frem side 3, der posten var. Men så prøver jeg å slette mitt innlegg der jeg griner for at jeg ikke ser KABS post, men det går ikke....

[Gjest tracker_1]

Har sett det samme som deg før Bullseye, siste innlegget på hver side må som du si \&quot\;tvinges frem\&quot\;. Og jeg får heller ikke til å redigere innlegg som jeg har skrevet. Men det blir vel en ordning på det.. :-D

[Gjest Eli_1]

Heisann, ser det blir spurt etter erfaringer med gårdsokser.

Her brukers det for tiden gårdsokse til kvigene, dette grunnet vanskelig brunstkontroll i bingene og tidsbruk i ungdyrfjøset.

Er igang med utbygging for å få plass til de aktuelle kvigene i melkefjøset så de kan ins, men enn så lenge bruker vi gårdsokse.

Hadde en periode flere okser i samme binge, dette gikk helt greit da de innordner seg etter rang. Har også vært avløser hos en som hadde flere på beite uten problemer.

Men en vet da ikke hvem som er far til kalvene å vil få problemer med å fylle ut stamtavla.

Ved bruk av gårdokse.

Positive ting \; får kalv i kvigene på rett tid, tidsbruk og kostnad ved brunstkontroll og ins fins ikke,

Negative ting\; tar lengre tid å nå avlsmål, oksen kan være steril, manglende paringsdato gir behov for dr.kontroll for å kunne fastslå forventa kalving så oppforinga skal bli riktig.

Her fant vi ut at vi i en periode tar kostnadene ved bruk av gårdokse inntil vi får kvigene oppover i melkefjøset.

Vil også be folk tenke seg før de går til personangrep siden de fleste har ulike utgangspunkt og muligheter i hverdagen.Vi vet vel svært lite om den totale situasjonen hos hver enkelt.

Håper redigeringmuligheten snart vil fungere og at oppdateringen ved innlegg kommer seg men regner med det er på plass snart :)

[Gjest Magne_1]

Hei

Vi drive avlsbesetning på hereford samt at vi har melkekyr.

De fleste herefordene kalver i januar februar. Dermed har vi mulighet til å følge opp brunst 2 ganger innen beiteslipp. De fleste er så drektige. Da kyrne går nært til fjøset de første 2ukene tar vi eventuelle dyr som viser brunst inn for inseminering. Derettter slipper vi egen okse med god avstamming sammen med kyrne.

De som kjøper avlsokser bruker dem normalt i to år og deres avlsmessige fremgang blir kun annet hver år.

 

Melkekyrne blir inseminert, både kviger og kyr. Dog ser jeg for meg at jeg etterhvert vil ta i bruk kjønnsortert sæd av Holstein. De beste kyrne vil bli inseminert. Resterende vil inseminert med kjøttfe- evt ved bruk av egen okse.

Jeg vil i hovedsak bruke Holsteinsæd da vi er godt fornøyde med rasen og at alle kyrne da blir sorte.

:)

 

I Danmark bruker de som er \&quot\;ekstremt\&quot\; opptatt av avl meget embryo. Ser ingen problemer med det, dog er det dyrt.

 

ha en fin dag.

mvh magne

[Gjest Anonym]

Hei,

Synes det er flott at mange er interessert i å bruke gardsokse, bruk av gardsokse er bra for kyrnes naturlige atferd og bør vel være et førstevalg i økologisk landbruk. Vet om noen som bruker NRF gardsokse som får hjelp av Tine-rådgiver til å finne en slakteokse med høg avlsverdi (bør vel også ha bra lynne) som brukes i en sesong, før den slaktes. Og så nytt innkjøp av okse neste paringssesong. På skolen jeg gikk på (økologisk) brukte de luftegården til paring.

Jeg ønsker også å gå over til okse, det eneste som hindrer meg er at jeg kvier meg til å hantere store okser. Er litt pinglete av meg vel..