Jump to content

Ammeku i kulturlanskap


Guest

Recommended Posts

Er det noen som har erfaringer med ammekyr når det gjelder beiting i utmark. Er det stor skilnad på kjøttferasene når det gjelder beiting på lauvkratt. Problemet er att lauvkrattet er i ferd med og overta beitene.Har de seinere år beitet med melkekyr og ungdyr av NRF men det har null virkning på lauvkrattet.
Link to comment
Share on other sites

Er det noen som har erfaringer med ammekyr når det gjelder beiting i utmark. Er det stor skilnad på kjøttferasene når det gjelder beiting på lauvkratt. Problemet er att lauvkrattet er i ferd med og overta beitene.Har de seinere år beitet med melkekyr og ungdyr av NRF men det har null virkning på lauvkrattet.
Link to comment
Share on other sites

Er redd ammekyr ikke er så mye bedre, med mindre du virkelig sulter de. Mulig at skotish highland er noe bedre, en økonomien der er vel og så som så, ser ut til å være mest ragg og hønn :)

Mekanisk rydding med påfølgende glyfosat er nok det som duger. Stor jobb, men det gis tildels betydelig tilskott til dette meg bekjent.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Guest Magne_1

Jeg kan trygt anbefale deg å bruke ammekyr til beiting i utmark, dog er det kun de lette rasene som er egnet til dette. Selv har vi hereford i tillegg til melkeproduksjon. I dag fremstår vår utmark som rene parker, og vi får stadig forespørsel fra naboer og andre om vi ikke kan beite.

Hvis du vil så kan jeg gjerne ta bilde å sende deg.

Link to comment
Share on other sites

Mine Limousine kuer beiter lauv i allefall. Så at kun letteraser er egnet er ikke min erfaring.

Beste er vis de kan gå på en blanding av innmark og skogsbeite.

Link to comment
Share on other sites

tror nok at all kjøttferasene er gode i utmarka, men di ekstensive vil nok være best da di klarer seg på dårligere for uten at det går så mye ut over holdet på dyra.

Har angus sjøl, rolige fine dyr, kun inne fra januar til mars.

Link to comment
Share on other sites

Mine Charolaisdyr er like gode til å holde orden i ravinebakkene med lauvkratt som naboens NRF/hereford. At de små kjøttferasene er bedre i utmark enn de store er en gammel sannhet med store modifikasjoner!. For egendel vil jeg si at det ikke er noen forskjell.
Link to comment
Share on other sites

Guest Faile_1
Du kan jo ha nokre kasjmirgeiter då i ei periode, dei tek knekken på lauskogen dersom dei er innegjerda på lite nok område om gangen. Kan fungere uten inngjerding også, her har mine i vertfall ringborka litt, men dei er ikkje vaksne enda.
Link to comment
Share on other sites

Jeg har Angus gående på utmark og det fungerer godt. Lauvkrattet må ikke bli for høyt og dyra må ikke ha for mye annet godt beite så går det godt. Rydd små felt om gangen og beit de hardt med ungdyra av kjøttfe er en effektiv metode!
Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...
Guest Anonym

Det beste du kan gjøre er å slutte med denne ekstensive miljø-ødeleggende virksomheten din. Det å ha dyrene gående ute på magert beite hele året gir negativ avkastning både privat og samfunnsøkonomisk sett. Dyrene bruker altfor mye energi på å opprettholde kroppsvarmen slik at vektøkningen blir svak.

Denne ammeku-virksomheten er et skoleeksempel på hva merkelige norske tilskottsregler i landbruket kan føre til.

Link to comment
Share on other sites

Guest Solus_1
Dæven hehe. Arnil Hustad det var å gå ut høyt eller bevist provosere. Dette må du nesten utdype nærmere ?
Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym

uansett rase/dyreslag vil de nok ikke beite or, hvis det er det du har mye av. Storfe tar samme lauv som hjortevilt først, som rogn, selje og osp. Or inneholder meg bekjent giftstoffer som gjør at dyra ikke beiter det. Gjør de det er isåfall beite meget magert.

Jeg har selv ryddet noe beiter siste åra. Har kun nrf, og de er ikke gode nok beitedyr (er vel kun sinkyr og voksne drektige kviger som kan/bør gå på slikt magert beite), så jeg låner bort beitene noen år til sau og hest til det blir etablert kulturbeite. Dette har fungert meget bra. For å få bukt med ora, så sprayet jeg stubben etter hvert som jeg hogg om vinteren. Dette har fungert bra.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym
egentlig litt enig med arnhild. Latterlig at ei ku kan gi bortimot 8 tusen i tilskudd i året for å produsere en kalv som i utgangspunktet ikke er verdt noen ting
Link to comment
Share on other sites

Guest Henke_1
Ei ammeku er antakelig mer samfunnsøkonomisk enn både deg og meg, Arnild. Også vil jeg minne deg på at landbruk sammen med fiskenæringa er de to eneste primærnæringene. Hva jobber du som?
Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym
Joda jeg mener mat har verdi. Bare at det finnes mer økonomiske og rasjonelle måter å produsere den på enn norsk ammekuproduksjon. Når du deler tilskuddet du får på ei ammekuenhet ut på produsert kg kjøtt,så har du en vanvittig kostnad pr kg.
Link to comment
Share on other sites

Guest Anonym

Det er vell ingen tvil om at storfekjøtt er dyrere å produsere en svin. Å skulle en rekne forenheter billigest produsert som menneske føde, skulle vell alle spist vegetarføde. Men det er då me skal vere glade me har valgfriheten til å kunne gå i butikken å handle både poteter og biff.

Når det gjelder dyr til å holde beite oppe har eg mer tru på ein kombinasjon av ulike dyr. Hest/sau, storfe/geit. Ulike dyr har ulikt kosthold.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Guest Anonym

Hallo.. Tok meg itte tid te å lesa alt nedover her no men, vi har ammeku på 3 året no.. Herford, 1 året med kalv ute!

Ha ikke hatt dom i utmarka enda, men på det ene beite vi har æ det en del skog osv.. Vil anslå ca 3,5 mål med bjørk og kratt osv.. Det tok ca ei uke, så va det helt rent omtrent. Je va såpass liten når vi leverte mjølke kua i 2004, at je ikke huske mye tå det, men far min sa at det va som natt og dag. Hereforden ha snaua det helt, samtidig som det alltid æ rundball i forhekken.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...