talle til oksar

[Gjest]

Vurderar å bygge ei talle-løysing til oksar. nokon som har erfaring med dette?

[Gjest Anonym]

Vurderar å bygge ei talle-løysing til oksar. nokon som har erfaring med dette?

[Gjest KJS_1]

Viktig poeng fra Ola om ha skrapeareal ved fôrbrett. Prøvde selv å ha oksene kun på talle og uansett hvor mye halm vi brukte ved fôrbrettet ble det klin. Har derfor nå gått over til å fôre oksene på spalter med møkkjeller under og liggearealet i talle. Dette fungerer godt og det ser ut til at oksene trives.

 

Ola skriver at skrapearealet helst bør være med gjødseltrekk, noe jeg nødvendigvis ikke er enig i. Traktor er langt mer driftssikkert, men krever muligens noe bredere skrapearel, og en mulighet for å holde dyra borte når man skal skrape.

 

For det første må man bestemme seg om møkka som skrapes ut skal være såkalt fast eller bløt. Noen har i dag bygd nye fjøs med skrapearealet hvor gulvnivået i tallen ligger på samme nivå som skrapearealet slik at det litt etter hvert vil rotes fram talle i skrapearealet og man skraper ut tørr møkk. Dette har sin fordel i at tørr møkk kan kjøres ut hele året så lenge det ikke blir lagt hvor man har avrenning til vassdrag. Samtidig unngår man å ha to mekaniseringslinjer for møkk, da alt må spredes med tørrgjødselspreder. I tillegg sparer man oppsettelse av gjødselkum, men jeg vil være forsiktig med å tallfeste dette da det avhenger av eksisterende mekaniseringslinjer, lagerkapasitet, størrelse på fjøs osv.

 

Et arrgument i mot denne løsningen, og for bløtmøkk, noe vi selv har erfart er at tørrmøkk er mer arbeidssom enn bløtmøkk. Samtidig vil man få litt annen gjødselverdi, og talle er langt mer langtvirkende enn bløtmøkk, noe som gjør at gjødsleverdien i spredningsåret er lavere.

 

Når det gjelder talle er du avhengig av å ha meget god tilgang på halm, gjerne ved å ha størsteparten av halmen selv. Dette er alfa og omega om du skal forsvar talle kontra liggebåser på lang sikt. I ei kystbygd i Trøndelag, hvor jeg kommer fra, hadde jeg nok bygd med liggebåser dersom jeg skulle bygd nytt oksefjøs her. Forbruket av halm er vanskelig å anslå, men det er viktig å bruke nok halm. Hvis oksene først har blitt møkkete har du tapt. Drenering av talla kan diskuteres, men et godt lag med flis i bunnen er vel anbefalt for å få talla til å begynne å brenne. Men mange vil også si at fuktigheten i talle vil fordampe og ikke dreneres, noe som er vanskelig å ha noe fasitsvar på etter min mening.

 

Når det gjelder oksene på talla ser det ut til at de trives svært godt. I tillegg har vi registrert en generelt lavere fettklasse på talleokser enn fullspalteokser. Jeg tror dette har sammenhegn med økt bevegelse og økt aktivitet hos oksene på talle, men tallebingene er også mye større enn fullspaltebingene våre. Jeg skal være forsiktig med å påstå at en tallebinge av samme størrelse som en fullspaltebinge gir lavere fettklasser, men jeg vil absolutt ikke utelukke det.

 

Vi registrer også at oksene spiser noe halm når vi \&quot\;fyller\&quot\; på talla. Mengden er vanskelig å anslå, men i og med at de spiser noe halm som er meget fiberrikt, vil de nok tåle en noe høyere kraftfôrmengde.

 

Håper noe av dette kan hjelpe deg i vurderingen.

[Gjest Anonym]

takker for svar!:)

det mest gunstige hadde nok vore slik du KJS beskriv, men vill helst unngå å bygge møk-kjellar under, di det blir kostbart.

har lese litt i fagblad og, der er det ôg lagt opp til eit skrapeareal fram mot ete-fronten med ein støpt kant i bak-kant mot tallen, så dette er nok lurt. vil unngå skit-trekk på oksane og i framtida :) har ein mini-traktor og, so denne kan nok nyttast til skrapinga for å spare plass. denne møka kan godt vere fast, det er den og i dag, og blir pløgd ned i attelegg-enga om våren. får besøk av ein rådgjevar frå Tine om ikkje so lenge som og skal legge inn si vurdering. han har nok ein del nyttig 2-hånds erfaring.

igjen, takker for svar!

[Gjest Anonym]

bygde fjøs med talle i 2006 til ammeku og mellomkalv, ville ikke bygd det igjen pga. mye arbeid og dårligere gjødselverdi.

Du må iallefall bygge så det er enkelt å endre til liggebås.

[Gjest Anonym]

Tråkkutgjødsling kan vel også være et alternativ til okser/kviger.I alle fall dersom du har tilgang til sagflis eller halm(må kuttes). Krever selvsagt litt mer arbeid en liggebås, men ved riktig utforma binge er det bare strøing og nesten ikke arbeid med måking.

[Gjest Anonym]

har selv dårlig tro på talle. da det er veldog arbeidskrevende. det er godt med en gjødselkjeller/kum som det er bare å røre om i om våren.

 

men som alternativ til halm er det gjort forsøk med flis fra flishugger. satte meg ikke inn i resultatet da det er uaktuelt for min del. størrelse på flisa i de forskjellige laga hadde en del å si.

 

hva om dyra kan gå opp en meter fra spise og tumleareal ( med spalt) til ett liggeareal med en bettongkant med drenering. slik at det bløte i liggeunderlaget av halm eller flis renner ut?

dette ligearealet må ha stengsel slik at det blir lettvint å skrape vekk tallen uten å jage dyr frem og tilbake? dette er bare en tanke.

[Gjest Anonym]

Gå ned en meter fra liggeareal til foringsplassen? Dette er jo motsatt av det som er vanlig i et tallesystem. En talle som fungerer trenger ingen drenering, da den skal gå varm og vannet fordampe.....

[Gjest KJS_1]

En annen ting som ikke er nevnt i forhold til talle er kvaliteten på halmen. Min erfaring er at tørr, kutta halm fra Østlandet er det rensligste og det som brenner lettest. Har kjøpt endel halmballer lokalt, men disse er ofte langhalm og seige, ikke tørre. Kjøpte et parti på 40 firkantballer, 1,50 kr/kg(i vår) ferdig fraktet til Trøndelag fra Østlandet og er meget godt fornøyd med den halmen.

 

Når det generellt gjelder valg av liggeareal har jeg trua på spalter. Kvadratmeter per dyr er etter min mening viktigere enn type liggeunderlag. Til Mr. T: Har du noen dokumentasjon av resultatet på spalter kontra talle? En masteroppgave fra HiNT foretatt hos Kåre Marius Holtan, Sparbu, viste at okser på fullspalter vokste like bra som okser på liggebåser. Har selv ikke sett raporten, men dette er meget interessant da alle tidligere rapporter har konkludert med at okser på liggebåser har en tilvekst som er 5-10% høyere enn okser på spalter.

 

Når vi er inne på temaet okseoppdrett/kjøttproduksjon vil jeg råde alle til å ha størst fokus på fôringa! Det er her det er penger å hente, og penger å spare. Skal man få en best mulig økonomisk produksjon må man vurdere ressursene på gården og hvordan man bruker de. Viktige punkter er kjøtt minus fôr og kg kjøtt produsert per MJ. Har man for eksempel god tilgang på avfallsfôrmidler som potet og brød vil dette kunne være billige og nyttige fôrmiddel. Samtidig må man vurdere eget areal og hva som er riktig utnytting av dette, da det nødvendigvis ikke er en energiverdi på graset på 7MJ/KgTS som gir det beste økonomiske resultatet.

[Gjest Anonym]

hallo jeg jobber litt for en nabo som driver stort med halmpressing (bigball)og salg,jeg hjelper bare til med utkjøring på vinter /vår nå.

Jeg stusser litt over oppleget avogtill!sjelden turen er på under 40 mil snitt ca 70 mil får med alt ifra 15 til 25 tonn på bil og henger ettersom hvor tørr halmen er.Han betaler 160 tusen i leasing på pressa(året) 50 000 i måneden på bil henger halmen får han gratis.

alikevel går det nesten i null han tar ifra 0,85 til 1.60 pr kilo ettersom hvor langt det er.Foretningen hans er vel 2 500 ooo inn og 2 490 ooo ut halm prisen er overfølsom ovenfor økte renter, diesel, maskin, kosnader,mange er også dårlige treige til å betale(best er små melke og saue bønder de står med kontanter i hånda).

Jeg er ikke pro men det er vel distrikstilskudde som gjør det lønsomt å drive med dyr oppe i daler og fjell kontra her på østlandet hvor vi av ogtil får fin halm,hadde jeg værtkubonde på sted med lite halm hadde jeg ikke bygd tallefjøs halmkostnaden om 15 år veit ingen.

ossen er det å fore opp okser på båsfjøs?vokser de 2 kg om dagen?

[Gjest Magne_1]

For det første så er det ikke lov innrede fjøs med rene spaltebinger ved nybygg i dag, kun ved ombygging av gammelt fjøs.

 

Liggeplass med talle gir en uovertruffen dyrevelferd for dyr, når hvert dyr har et stort areal til rådighet. Men det er arbeidskrevende hvis det ikke investeres i strømaskine. Og så kommer stor kostnad til kjøp av halm.

Forsåvidt mener jeg også det ikke er lov å bygge nytt båsfjøs.

Har selv ungdyrfjøs fra 92 med spaltebinger men ville aldri idag bygd med noe annet enn liggebåser til oppforingsdyr.

Gir lite arbeid og rene dyr.

 

mvh

Magne

[Gjest Martinus_1]

Det er fult lovligt å bygge fullspaltebinge til oksa over 6 måneder, men det skal ikkje vere gjødselkjeller under. Det må vere gjødsel trekk eller flytekanala under spaltene( ej føretrekke no flytekanaler).

Vi har fullspalter med gjødselkjeller under å leverer ei 90 okser(skal øke til 200) til slakt før året uten skittrekk å med en tilvekst per dag på 1200grams levendevekt(330 kilo på 17måneder). 2kilo kravtfor per dag å ei foreining myse og grovfor etter appetitt(3 gonger før dag fora vi).

Utruligt lite arbeid i fjøsen, liten bygge kostnad(veldigt viktigt), null strøkostnader(ligge plass opp til 6 måneder går det litt strø), ikkje e der mykkje innredning som går sønde heller.

[Gjest Steinar_1]

Fortsetter denne gamle tråden - men med litt andre forutsetninger. Jeg skulle ha blitt kvitt båsoppstallede kviger fra fjøset for å kunne sette inn melkekyr på disse båsene, noe som kun krever en liten omgjøring. Da er et alternativ å bruke det gamle sauehuset i låven til kviger på talle - men har ikke erfaring med talle i det hele tatt. Rommet er på ca 30 kvadratmeter med takhøyde på om lag 3 meter. Spørsmål er:

Hvor mange kviger på talle i alder fra i underkant av ett år (høsten) til 15 måneder vil en fornuftig kunne holde i dette rommet? 4-8?

Hvor mye halm vil det gå med til det antall dyr (per dag, eventuelt totalt over 6 måneder). Hvor mye vil tallen vokse i løpet av denne tiden (bekymret for takhøyden). Noen som har lignende driftsopplegg som kan komme med råd?

[Gjest Anonym]

Hei.

Har hatt kviger på talle i flere år nå. Rommet er i en luftig forsentral. Størrelsen er ca 50m2 og det er 5-6 m til taket. Funker bra for ca 8 åringer. Bruker en stor rundball med halm i uka. (har inn en hel ball i gangen).Har ei vanlig forhekke i den ene enden av rommet som jeg legger inn en rundballe i. Veldig enkelt og kan god anbefales. Vannet får di i et frostsikkert drikkekar. Vær nøye med å få talla til \&quot\;å gå\&quot\;. Jeg bruker å ha inn en dårlig silorundball å åpne den en uke før di skal inn. Roter den utover med traktor og har inn litt halm før kvigene får inn. Kvigene holder seg reine i rommet og i vinter var det en lengre periode med 15 til 20 minus og det gikk kjempe bra. ps. ha nok høyde. Talle vokser ganske mye i starten.