Produksjonsland

[Gjest Anonym]

Er produksjonsland med å bestemme merkevalg?

 

Er det slik at noen bønder helst vil ha traktor fra et katolsk/protestantisk land og noen fra et luthersk?

 

Massey Ferguson og Basildon New Holland til protestantene, Landini og italiensk New Holland til katolikkene og Fendt, Claas og JD til lutheranerne?

 

Jeg vil begrunne denne flåsete påstanden i tre trinn:

 

1. Ferguson startet i ei smie i Belfast i Irland, Basildon er like ved London, Martin Luther var tysk. Religionshistoria viser at Irland, England, Italia og Tyskland til dels har ulik religion og utøvelse av tro.

 

2. Religion i produsjonslandet kan medvirke i designvalg på traktoren. Protestantene (MF) vil gjerne ha tradisjonelle løsninger. Girspaker i direkte inngrep og støpejernramme. Anglo-saxerne lager Horizoncab og glassfiberpanser med xenon-lys som en lastebil. Katolikkene i italia er kjent for sine lette traktorer med smekker girkasse, de ber nok til Maria om at den må holde. Lutheranerne lager smijernsramme, Vario og Cebis.

 

3. Til sist er det bare å antyde at bønder er ulike som folk flest. Kanskje velger han som vil at kona er hjemme en MF, kongen en Horizon, grønnsakbonden italiensk og den diplomatiske petimeteren Fendt, Claas eller JD.

[Gjest Anonym]

Er produksjonsland med å bestemme merkevalg?

 

Er det slik at noen bønder helst vil ha traktor fra et katolsk/protestantisk land og noen fra et luthersk?

 

Massey Ferguson og Basildon New Holland til protestantene, Landini og italiensk New Holland til katolikkene og Fendt, Claas og JD til lutheranerne?

 

Jeg vil begrunne denne flåsete påstanden i tre trinn:

 

1. Ferguson startet i ei smie i Belfast i Irland, Basildon er like ved London, Martin Luther var tysk. Religionshistoria viser at Irland, England, Italia og Tyskland til dels har ulik religion og utøvelse av tro.

 

2. Religion i produsjonslandet kan medvirke i designvalg på traktoren. Protestantene (MF) vil gjerne ha tradisjonelle løsninger. Girspaker i direkte inngrep og støpejernramme. Anglo-saxerne lager Horizoncab og glassfiberpanser med xenon-lys som en lastebil. Katolikkene i italia er kjent for sine lette traktorer med smekker girkasse, de ber nok til Maria om at den må holde. Lutheranerne lager smijernsramme, Vario og Cebis.

 

3. Til sist er det bare å antyde at bønder er ulike som folk flest. Kanskje velger han som vil at kona er hjemme en MF, kongen en Horizon, grønnsakbonden italiensk og den diplomatiske petimeteren Fendt, Claas eller JD.

[Gjest]

Er produksjonsland med å bestemme merkevalg?

 

Er det slik at noen bønder helst vil ha traktor fra et katolsk/protestantisk land og noen fra et luthersk?

 

Massey Ferguson og Basildon New Holland til protestantene, Landini og italiensk New Holland til katolikkene og Fendt, Claas og JD til lutheranerne?

 

Jeg vil begrunne denne flåsete påstanden i tre trinn:

 

1. Ferguson startet i ei smie i Belfast i Irland, Basildon er like ved London, Martin Luther var tysk. Religionshistoria viser at Irland, England, Italia og Tyskland til dels har ulik religion og utøvelse av tro.

 

2. Religion i produsjonslandet kan medvirke i designvalg på traktoren. Protestantene (MF) vil gjerne ha tradisjonelle løsninger. Girspaker i direkte inngrep og støpejernramme. Anglo-saxerne lager Horizoncab og glassfiberpanser med xenon-lys som en lastebil. Katolikkene i italia er kjent for sine lette traktorer med smekker girkasse, de ber nok til Maria om at den må holde. Lutheranerne lager smijernsramme, Vario og Cebis.

 

3. Til sist er det bare å antyde at bønder er ulike som folk flest. Kanskje velger han som vil at kona er hjemme en MF, kongen en Horizon, grønnsakbonden italiensk og den diplomatiske petimeteren Fendt, Claas eller JD.

[Gjest Anonym]

Trur det einaste du har rett i, er at dette er ein flåsete påstand...

[Gjest Anonym]

Trur det einaste du har rett i, er at dette er ein flåsete påstand...

[Gjest spelarjakob_1]

Dette var ein interessant vri. Søk om forskingsmidlar. Du får med ein gong!

[Gjest spelarjakob_1]

Dette var ein interessant vri. Søk om forskingsmidlar. Du får med ein gong!

[Gjest 6470_1]

Religionskunnskapene til \&quot\;tull\&quot\; er større enn traktorkunskapene så jeg anbefaler teologisk utdannelse.

[Gjest 6470_1]

Religionskunnskapene til \&quot\;tull\&quot\; er større enn traktorkunskapene så jeg anbefaler teologisk utdannelse.

[Gjest Oddbjørn_1]

Ser vi bort fra innledningens vås om religioner så har produksjonslandet tradisjonelt hatt stor betydning for produktets egenskaper. Det vil si, produksjonslandet er en ting, designerlandet eller opprinnelseslandet er noe annet. Vi regner Mitsubishi, Toyota og Nissan som japanske biler selv om de er produsert i Europa...

 

 

Hva er f.eks. typisk for italienske traktorer?

Små, smidige traktorer med lav egenvekt, og hurtiggående motorer. Skikkelig firehjulstrekk allerede på 70-tallet.

Stort gearutvalg med krabbegearkasser og flere PTO-hastigheter.

Svakt elektrisk anlegg, mye trøbbel med tynne ledninger og dårlige jordingsforbindelser. (Jording på en liten stjerneskrue i en rusten plåt.)

 

Typisk japansk: Eksperter på små maskiner. Svært driftssikre, har nesten aldri en oljelekkasje.

Japse-gravere var svært tidlig ute med presis lettkjørt hydraulikk og lavt drivstofforbruk men hadde svakt belteunderstell.

Monteringsarbeidet på japanske produkter er svært nøye utført, derfor er det lite ledninger og rør som gnager hull på hverandre.

 

Typisk tysk: Litt traust og gammeldags. Har ofte unødig kompliserte løsninger. (Studer f.eks. en dørlås eller vindusheis på en Mercedes, og se hvor mange deler den består av...) Bruker komponenter av høy kvalitet (Bosch). Solid og slitesterkt.

 

Typisk svensk: Førermiljø og sikkerhet er svært viktig. Lager mye tilleggsustyr / redskaper til gravemaskiner, hjullastere og lastebiler. Solide og slitesterke grunnkomponenter (f.eks. motorer), men har enkelte svake deler fra billigere underleverandører (f.eks. engelske eller franske elektriske komponenter).

 

Typisk østeuropa-maskiner: Gammeldags konstruksjon, men enkel og billig å reparere ute i felt. Ofte tunge, fordi stålkvaliteten er dårlig så dimensjonene må opp. Hele maskinen får unødig mye trøbbel fordi tetninger, pakninger og slanger er av dårlig gummikvalitet.

 

Typisk finsk:

Lettvinne redskaper som vedmaskiner, skogshengere, såmaskiner, harver o.l.

Utrolig enkel konstruksjon, nesten for enkelt iblant (Sampo Rosenlew). Selve hovedmaskinen er ofte av gammeldags konstruksjon men pyntes stadig på med elektronikk og smarte duppeditter utenpå det gamle (Valmet / Valtra).

 

 

Typisk amerikansk:

Digert og klumpete med høyt drivstofforbruk.

Tidlig ute detaljer som powershift og aircondition. Var teknisk langt fremme fram til 70-tallet, etter det har det delvis stagnert.

Mange deler er svært overdimensjonerte, og maskinen får trøbbel med en liten underdimensjonert del mellom de store. Er generelt dårlige på hydraulikk. Derfor passer de best til å bygge digre tunge maskiner som bulldozere og store dumpere, som har et svært enkelt hydraulisk opplegg. Gravemaskiner, hvor man må kjøre flere funksjoner presist samtidig har de vært dårligere på.

 

Typisk fransk: Spesielle løsninger som ingen andre forstår vitsen med, men tilhengerne elsker det. (Citroên) Tidlig ute med moderne hydraulikk. (Poclain). Dårlig kvalitet i monteringsarbeid, mye slurv i produksjonen. Arbeiderne streiker og ødelegger sin egen arbeidsplass.

 

Typisk engelsk: I utgangspunktet gode og moderne produkter med smarte løsninger. Men dårlig kvalitet på elektriske komponenter (Smiths og Lucas). Mye oljelekkasjer. Engelskmenn har i enda større grad enn franskmenn klart å ødelegge sin egen industri med streiker og slurv i produksjonen.

 

Typisk norsk:

Konkurs 3-5 ganger, sprøytet inn kapital fra staten, solgt til utenlandske eiere flere ganger og til slutt lagt ned eller flyttet ut av landet.

[Gjest Oddbjørn_1]

Ser vi bort fra innledningens vås om religioner så har produksjonslandet tradisjonelt hatt stor betydning for produktets egenskaper. Det vil si, produksjonslandet er en ting, designerlandet eller opprinnelseslandet er noe annet. Vi regner Mitsubishi, Toyota og Nissan som japanske biler selv om de er produsert i Europa...

 

 

Hva er f.eks. typisk for italienske traktorer?

Små, smidige traktorer med lav egenvekt, og hurtiggående motorer. Skikkelig firehjulstrekk allerede på 70-tallet.

Stort gearutvalg med krabbegearkasser og flere PTO-hastigheter.

Svakt elektrisk anlegg, mye trøbbel med tynne ledninger og dårlige jordingsforbindelser. (Jording på en liten stjerneskrue i en rusten plåt.)

 

Typisk japansk: Eksperter på små maskiner. Svært driftssikre, har nesten aldri en oljelekkasje.

Japse-gravere var svært tidlig ute med presis lettkjørt hydraulikk og lavt drivstofforbruk men hadde svakt belteunderstell.

Monteringsarbeidet på japanske produkter er svært nøye utført, derfor er det lite ledninger og rør som gnager hull på hverandre.

 

Typisk tysk: Litt traust og gammeldags. Har ofte unødig kompliserte løsninger. (Studer f.eks. en dørlås eller vindusheis på en Mercedes, og se hvor mange deler den består av...) Bruker komponenter av høy kvalitet (Bosch). Solid og slitesterkt.

 

Typisk svensk: Førermiljø og sikkerhet er svært viktig. Lager mye tilleggsustyr / redskaper til gravemaskiner, hjullastere og lastebiler. Solide og slitesterke grunnkomponenter (f.eks. motorer), men har enkelte svake deler fra billigere underleverandører (f.eks. engelske eller franske elektriske komponenter).

 

Typisk østeuropa-maskiner: Gammeldags konstruksjon, men enkel og billig å reparere ute i felt. Ofte tunge, fordi stålkvaliteten er dårlig så dimensjonene må opp. Hele maskinen får unødig mye trøbbel fordi tetninger, pakninger og slanger er av dårlig gummikvalitet.

 

Typisk finsk:

Lettvinne redskaper som vedmaskiner, skogshengere, såmaskiner, harver o.l.

Utrolig enkel konstruksjon, nesten for enkelt iblant (Sampo Rosenlew). Selve hovedmaskinen er ofte av gammeldags konstruksjon men pyntes stadig på med elektronikk og smarte duppeditter utenpå det gamle (Valmet / Valtra).

 

 

Typisk amerikansk:

Digert og klumpete med høyt drivstofforbruk.

Tidlig ute detaljer som powershift og aircondition. Var teknisk langt fremme fram til 70-tallet, etter det har det delvis stagnert.

Mange deler er svært overdimensjonerte, og maskinen får trøbbel med en liten underdimensjonert del mellom de store. Er generelt dårlige på hydraulikk. Derfor passer de best til å bygge digre tunge maskiner som bulldozere og store dumpere, som har et svært enkelt hydraulisk opplegg. Gravemaskiner, hvor man må kjøre flere funksjoner presist samtidig har de vært dårligere på.

 

Typisk fransk: Spesielle løsninger som ingen andre forstår vitsen med, men tilhengerne elsker det. (Citroên) Tidlig ute med moderne hydraulikk. (Poclain). Dårlig kvalitet i monteringsarbeid, mye slurv i produksjonen. Arbeiderne streiker og ødelegger sin egen arbeidsplass.

 

Typisk engelsk: I utgangspunktet gode og moderne produkter med smarte løsninger. Men dårlig kvalitet på elektriske komponenter (Smiths og Lucas). Mye oljelekkasjer. Engelskmenn har i enda større grad enn franskmenn klart å ødelegge sin egen industri med streiker og slurv i produksjonen.

 

Typisk norsk:

Konkurs 3-5 ganger, sprøytet inn kapital fra staten, solgt til utenlandske eiere flere ganger og til slutt lagt ned eller flyttet ut av landet.

[Gjest spelarjakob_1]

Det heter at det var lucas. Som fant opp mørket!!

[Gjest spelarjakob_1]

Det heter at det var lucas. Som fant opp mørket!!

[Gjest Anonym]

Bra tråd folkens, denne hadde fortjent å komme på trykk i blekka.

Neida, det er ikke sånn det blir - om ti år kanskje litt til, så kjører vi rundt i traktorer produsert i india på fabrikker eid av kineserne. Da har de kjøpt opp alt, og samlet produksjonen der det er billigst og hvor markedet er enormt.

Noen som tør å vedde i mot det ?

[Gjest Anonym]

Bra tråd folkens, denne hadde fortjent å komme på trykk i blekka.

Neida, det er ikke sånn det blir - om ti år kanskje litt til, så kjører vi rundt i traktorer produsert i india på fabrikker eid av kineserne. Da har de kjøpt opp alt, og samlet produksjonen der det er billigst og hvor markedet er enormt.

Noen som tør å vedde i mot det ?

[Gjest Oddbjørn_1]

\&quot\;Kjøttleik\&quot\; skriver: \&quot\;traktorer produsert i india på fabrikker eid av kineserne\&quot\;.

Jeg er stygt redd for at han har delvis rett. Det eneste er, at om 10 år er også India blitt et dyrt land å produsere i. Snart begynner man å bygge fabrikkene i Malaysia, Indonesia eller tilsvarende lutfattige land. Eller, hvorfor ikke, i Nord-Korea? Når europeere og amerikanere har bygd fullt av fabrikker i Kina, og lært dem moderne industriproduksjon, så overtar de fort konsernene selv. (De kjøpte jo Volvo, og snart kanskje SAAB?) Da det etterhvert blir for dyrt å produsere i Kina så flytter de fabrikkene til Nord-Korea. Dette er jo to kommunistland. Kineserne er de eneste som vil få innpass i nord-Korea, da alle andre blir sett på som suspekte spioner for USA. Hvis staten i Kina eller Nord-Korea ønsker å jevne en landsby med jorda for å bygge en fabrikk og en moderne havn, så bare gjør de det. Befolkningen får maks to uker på seg til å pakke og flytte før bulldoserne kommer og skyver alt ut i fjorden.

[Gjest Oddbjørn_1]

\&quot\;Kjøttleik\&quot\; skriver: \&quot\;traktorer produsert i india på fabrikker eid av kineserne\&quot\;.

Jeg er stygt redd for at han har delvis rett. Det eneste er, at om 10 år er også India blitt et dyrt land å produsere i. Snart begynner man å bygge fabrikkene i Malaysia, Indonesia eller tilsvarende lutfattige land. Eller, hvorfor ikke, i Nord-Korea? Når europeere og amerikanere har bygd fullt av fabrikker i Kina, og lært dem moderne industriproduksjon, så overtar de fort konsernene selv. (De kjøpte jo Volvo, og snart kanskje SAAB?) Da det etterhvert blir for dyrt å produsere i Kina så flytter de fabrikkene til Nord-Korea. Dette er jo to kommunistland. Kineserne er de eneste som vil få innpass i nord-Korea, da alle andre blir sett på som suspekte spioner for USA. Hvis staten i Kina eller Nord-Korea ønsker å jevne en landsby med jorda for å bygge en fabrikk og en moderne havn, så bare gjør de det. Befolkningen får maks to uker på seg til å pakke og flytte før bulldoserne kommer og skyver alt ut i fjorden.

[Gjest Henke_1]

Tull går av med seieren i \&quot\;Herregud for en teori\&quot\;. Spelarjakob får dagens kommentar, mens SS blir kåret til dagens smartiss. Gratulerer!

[Gjest Henke_1]

Tull går av med seieren i \&quot\;Herregud for en teori\&quot\;. Spelarjakob får dagens kommentar, mens SS blir kåret til dagens smartiss. Gratulerer!