dyrke

[Gjest h.m_1]

kan noen fortelle kort om fremgangs måte ved dyrking me gravemaskin m dyrkeskuff? eg ser for meg å begynne i et hjørne å \&quot\;bakke\&quot\; sånn at eg belte oppå d så ska dyrkes å går ca hal meter dypt me skuffa å riste ud molda å legge stein i ranker eller kjøre vekk me dumper, någen bedre forslag?

[Gjest]

kan noen fortelle kort om fremgangs måte ved dyrking me gravemaskin m dyrkeskuff? eg ser for meg å begynne i et hjørne å "bakke" sånn at eg belte oppå d så ska dyrkes å går ca hal meter dypt me skuffa å riste ud molda å legge stein i ranker eller kjøre vekk me dumper, någen bedre forslag?

[Gjest OAA_1]

Det er vel stort set gangen i det slik ja. Eit alternativ er jo heilt klart å grava ned steinen og bruka den til å drenera med. Dersom det er bakke på oppsida av det du skal dyrke er det absolutt å anbefala og hiva eit par \&quot\;dukar\&quot\; opp mot kanten, og grava ned steinen for å skjera av vatnet som kjem ovanfrå. men uansett viss du grev ned stein er det veldig viktig med godt avløp frå røysa. Viss ikkje vil det samla seg vatn der som vil koma opp etter kvart.

 

Eg gravde ned røys langs kanten av det som me dyrka, så skal eg tippa stein frå steinhenting oppå etterkvart for å få jamn overflate. Litt grus oppå der igjen, så har du ein veldig god veg.

[Gjest Anonym]

Er det skogsmark med gjenstående stubb? Mye stein? Stor stein? Lang transport for å få det helt vekk?

[Gjest h.m_1]

nei det er beite som skal dyrkes, ein del stein ja men ikkkje så mange store håpte eg, har ei stein fulling eg kan tømme på 3-400 meter fra stykke,

[Gjest spelarjakob_1]

Har ei 8 tonns maskin, så framgangsmåten min vert vel deretter. Maskina står på det som er gjennomgreve, og så har eg det som skal dyrkast framføre.

Dersom det ikkje er for mykje stein, legg eg den i rankar for opplessing seinare. Prøver å ta bortkøyringa av stein under gode kjøyreforhold. Prøver å tenke bevaring av matjord og gjennomgang for vatn heile tida. Altså framtidig jordstruktur. Det kan vere sjikt i jorda som er svært tette. Då må ein \&quot\; skare til \&quot\; torvene ifrå graveskuffa litt på kant. Sameleis kan det vere sand i grunnen som det kan vere hensiktsmessig å blande inn i overflata. Planeringa som eg også gjer samtidig med dyrkinga, synest eg er best å få til ved denne framgangsmåten.

[Gjest Oddbjørn_1]

Spelarjakob: Hvorfor står du oppå det som allerede er dyrket? Jeg har alltid likt best å stå oppå det som er udyrket, da blir det rent og \&quot\;ferdig\&quot\; når jeg graver mot meg hele tida. På felt med mange grove stubber eller mye stor stein har jeg av og til stått på det som er dyrket, hvis det er kronglete å kjøre på det udyrkede.

 

Har jeg hatt med en dumper med sjåfør til å kjøre bort stein eller stubber så har jeg pleid å ha den stående ved siden av graveren hele tiden. Om dumperen har stått inne på det som er dyrket eller udyrket har vært avhengig av terrenget. Men det er best å ha dumperen på venstre sida av graveren for der ser du best (så sant det ikke er en Brøyt eller gammel JCB for der sitter du på feil side)...

 

Hvis jeg var aleine uten sjåfør på dumperen så

synes jeg det var best å legge opp steiner eller stubber i hauger for seinere bortkjøring. Da må du håndtere all massen to ganger, men det er ofte en fordel for å få ristet ut mere jord. Må du betjene begge maskinene aleine så blir ofte dumperen stående ugunstig til for graveren. Men med en liten gravemaskin, eller med mange kronglete stubber, så blir det mye ventetid på en eventuell sjåfør i dumperen før lasset er fullt.

Ikke lett å gi fasit på dette.....

[Gjest kufarmer_1]

Enig med Oddbjørn.

Best å stå på udyrka hvis det ikke er for ujevnt.

Er det ikke for mye stein og stubber er det best å legge det i ranker

og kjøre det bort senere .

[Gjest spelarjakob_1]

Kvifor eg gjer ting som eg gjer ? Godt spørsmål, skal prøve å svare. Dyrkingsskuffa mi er laga av Flekkefjord produkter. Fekk den laga med 15 centimeter lenger tenner enn det som er standard. Plasseringa av boltfeste for skuffesylinder kunne vore slik at skuffa opna litt meir, og eg har sett på nokre \&quot\; agnhald \&quot\; bak på tennene innvendig i skuffa, slik at stein går lett inn , men blir der om eg rister molda av steinane. Skuffa er solid og god, og toler godt ekstra tannlengd.

Synest gravemaskina står betre på det som er ferdig, og slepp å forarbeide bane for belta. Når du \&quot\; hakkar \&quot\; på ein kant framfor , trur eg at det er lettare å finne stein i kanten. Den kjem liksom lettare til syne.

Hovedgrunnen til at eg arbeider denne vegen er vel at eg har ei lita maskin med begrensa rekkevidde. Når eg arbeider framfor, og legg stein bakom til sides, synest eg at arbeidsromet blir betre. Likar å ha litt \&quot\; albuerom \&quot\;. Innbiller meg også at oversikta over planeringa vert lettare på \&quot\; min \&quot\; måte.

[Gjest Oddbjørn_1]

Spelarjakob: Jeg skjønner fremgangsmåten din når du har en liten maskin, og vil slippe å klatre på stubbene. For som jeg selv sa, så sto jeg på det som var dyrket hvis det var mye digre stubber. Og da tenker jeg graver på minst 15-20 tonn. Vi hadde noen gamle dyrkingsskuffer som opprinnelig var til Brøyt. Gamlekara hadde kjøpt ferdig utskårne byggesett med plater og ribber av Brøyt-forhandleren Maskin K. Lund AS i Oslo. Så sto de og sveiste skuffer om vinteren da det var stillere perioder. Jeg kan tenke meg at K-Lund skuffene var en meter brede, og de hadde skikkelig lange tenner. Minst 40 cm, kanskje 50. De dyrkingsskuffene jeg har sett i ettertid har hatt kortere tenner. Kortere tenner er vanskeligere å rake opp små steiner og røtter med, men de er selvfølgelig mer solide hvis det virkelig skal tas i under digre steiner.

[Gjest Anonym]

Er det virkelig noen som dyrker med maskiner uner 25 ton?

Det må i såfall være for å renske kante.

Skal en dyrke er 1 bud stå på den udryta marka, dette for o slippe å grave udryka mark mot deg. for å stå godt snur du deg rundt og planerer der maskina skal stå. Dette er elementert for all gravemaskin kjøring.

Ening i at det kan være lurt å legge opp i ranker for så å ta det igjen å riste siste rest av jord ut.

Det mest efektive er ei stor maskin med rekkevidde

har du ikke det så lei ei å bruk tida di på å plukke røtter. Da får du areal,

Om hensiketen ikke er å rettferdigjøre kjøp av gravemaskin da.

Men tilbake til trådstarter. virker som du har en fornuftig fremgangsmåte. Lykke til med mere areal

[Gjest Oddbjørn_1]

Åkerman gravere på 80-tallet kunne leveres med en elektronisk styreenhet som ristet skuffa automatisk når man holdt en knapp inne. Det var lettvint ved bruk av dyrkingsskuffe.

[Gjest Oddbjørn_1]

Apropos dyrkingsskuffe så sto det en artig annonse på FINN:

 

http://www.finn.no/finn/car/agri/object?finnkode=28234094

[Gjest Anonym]

Ja! Vi har dyrket ca. 100 da skogsmark med 9-tonner med skjær og dyrkingsskuff. Lagt i ranker og lastet opp og kjørt ut under tørre forhold med egen dumperhenger. Det hadde selvsagt vært bra med ei større maskin. Det er nå slik at vi uansett har ei lita maskin selv til småjobber, grøfting og dyrking og vi flytter den selv med dumperhenger. Da er det denne størrelsen som gjelder for oss. Skuffa ble forøvrig laget slik jeg ville ha den av Øvland mek. verksted, til en god pris.

Kårmannen er lønnet av NAV og har gjort det meste av arbeidet med dyrking her...

[Gjest Anonym]

Oddbørn dette er ingen optimal dyrkingsskuffe. den er beregnet på helt andre ting enn nydyrking. Forøvrig kan jeg opplyse om at annonsens innhold har en helt annen virkelighet enn det selger velger og servere på finn.

er nemelig nabo til selger

[Gjest Oddbjørn_1]

Nydyrker, selvfølgelig ser jeg at dette ikke er noen god dyrkingsskuffe. Den i annonsen går til nød til å sortere ut større steiner fra morenegrus med. Den er så langt fra en god gammel K-Lund- skuffe som det går an å komme. Men se hva jeg skrev: \'\'\'\'Det sto en artig en på FINN\'\'\'\' og det var at annonsen var artig jeg mente. Trolig er den laget for å holde leven med noen som har fødselsdag eller skal gifte seg.

[Gjest Anonym]

Vi skal overta ett bruk, der en del av skogen er hogd. snauhogsten har god jord, og er nesten helt flatt. Ca 80 mål. Har lyst til å kjøpe en 25-30t graver, dyrke for så å selge graveren igjen etter bruk.

 

Vet noen om det gis tilskudd for nydyrking idag, eller om det vil komme? Vil uansett dyrke mer, men hadde selvsagt vært fint å fått tilskudd for det hvis det er å få, nå eller i fremtiden!

[Gjest Anonym]

Jeg håper det kommer, men det er ingen signaler på det, så vidt jeg vet. Enkelte (få?) kommuner har kommunale tilskudd til grøfting og nydyrking. Det er verdt å sjekke ut i din kommune, hos landbrukskontoret. Det er derimot snakk om et forbud mot dyrking av myr i Norge. Tidspunkt er vel ikke avgjort.

 

Lykke til!

[Gjest Anonym]

Hei!

Jeg har et område på 3-400 da som jeg ønsker å dyrke opp. Området består av 10-15 cm lyng på rein sand (mellomsand).

Hva anbefales?

Fjerne lyng, kjøre bort i ranker for så å &quot\;spre&quot\; om noen år når det har vært noe omdanning og forråtnelse?

Grave ned lyngen som i å &quot\;spa vende&quot\; hele området?

Eller andre forslag?

Pløye er nokså umulig da lyngen henger godt sammen.

Jeg er avhengig av at det går relativt raskt å dyrke opp da behovet er der.

Mvh

Nilsern

[Gjest Anonym]

Er det mye stein og/eller stubber på området? Vis det bare er lyng å buskvekster (ikkje stein å stubber) , er det vel mulig å kjøre over med en kraftig beitepusser/krattknuser ? Vente litt, så de får brytes ned litt, for så å pløye grunding og dypt.

 

Eller du kan gjøre det på &quot\;gamlemåten&quot\;, å sette fyr på hele lia. (kanskje ikkje det lureste. hehe)

 

 

Er frøing noe å tenke på, med tanke på tidspunkt på &quot\;tiltak&quot\; ? (greit å slippe å rydde hele området, bare for at dritten vokser opp året etter)

[Gjest Anonym]

Stein eller røtter fins ikke. Pusser osv har jeg prøvd..., og satt i mange timer å skar reint. Lyngen er svært seig.

[Gjest Anonym]

Hvorfor ikke brenne av lyngen? Er det innmark eller omsøkt som innmark er det vel lov å sette fyr på det?

[Gjest Anonym]

Prøv om du kan få tak i ei skikkelig tung og kraftig skålharv, med STORE skåler. Mulig det går? Men er nok ganske stor fare for at skålene ikke klarer å skjære seg gjennom lyngen, å bare blir flytende oppå.

 

Ellers kan du jo prøve deg med gravemaskin, å montere ei kraftig rive (i stedet for skuffe) liknende denne: http://www.finn.no/finn/b2b/agriculture/tool/object?finnkode=39426982

Da river du opp lyngen, å legger den i hauger eller ranker. Da kan du enten vente til den råtner (tar mange år..) , eller du kan kjøre de gjennom en fliskutter, sette fyr på det, eller kjøre det bort å dumpe det en plass..

 

Den ultimate maskinen, etter det ligger i ranker, ville jo vert:

http://www.lma.no/index.php?page_id=51&amp\;article_id=156

Den Maler effektivt opp biologisk materiale til småbiter, som etterpå kan eks. blandes i jorda, eller bli til prima kompost. (er hos meg en av mange ting på den altfor lange ønskelista. hehe)

[Gjest Anonym]

Eller:

http://www.finn.no/finn/b2b/agriculture/tool/object?finnkode=39466519

[Gjest Anonym]

Hvorfor ikke prøve med en dyrkningsfres? Disse fresene brukes gjerne for å dyrke opp hogstfelt, da skulle de vel greie lyngmark og? Det er firma som tar på seg slikt, enten med selvgående maskin eller med fres montert på stor traktor. Det koster nok litt, men etter en gjennomkjøring med fres er det vel så å si nesten såklart.