Guest Posted January 28, 2010 Share Posted January 28, 2010 vurderer å utvide produksjonen med ca 100-110 okser / fôringsdyr, og har filosofert meg fram til følgende: 1 stk stålhall med 3 vegger og tak, fôrbrett på utsida av den 4 veggen (langvegg), tilpassa kjøring med traktordreven rb-kutter, takutstikk ca 1,5 m fra etefronter og ut over forbrettet... tenker å la dyra gå på talle,enten halm eller flis selv om det er lang frakt på halm for min del,men jeg sparer da store faste kostnader til støping og anna leamikk. noen som har innspill her? Jeg har et dekningsbidrag pr okse,på halmtalle inkl alle tilskudd på Kr 3800. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest vemund_1 Posted January 28, 2010 Share Posted January 28, 2010 vurderer å utvide produksjonen med ca 100-110 okser / fôringsdyr, og har filosofert meg fram til følgende: 1 stk stålhall med 3 vegger og tak, fôrbrett på utsida av den 4 veggen (langvegg), tilpassa kjøring med traktordreven rb-kutter, takutstikk ca 1,5 m fra etefronter og ut over forbrettet... tenker å la dyra gå på talle,enten halm eller flis selv om det er lang frakt på halm for min del,men jeg sparer da store faste kostnader til støping og anna leamikk. noen som har innspill her? Jeg har et dekningsbidrag pr okse,på halmtalle inkl alle tilskudd på Kr 3800. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Anonym Posted January 28, 2010 Share Posted January 28, 2010 Liker tankegangen. Det er ikke lov å klage på økonomien i landbruket uten at man bygger mest muligt økonomisk, men allikevel funksjonelt. Men du må nesten ha enten skrape eller spalt areal framme ved forbrettet allikevel? Du hadde nok klart deg uten å støype i tallearealet, men ved lang transport av halm eller uten egen halm, ville jeg spandert på trakk utgjødling. Koster litt mer med betong, men det tjener du inn igjen på å slippe å kjøpe halm.Som kan bli overrakende dyrt i lengden. Gjør et regnstykke på hvor mye halm du har stabil tilgang på, og hva det vil koste i året.... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Bullseye_1 Posted January 29, 2010 Share Posted January 29, 2010 Høres bra ut dette, men kanskje litt snevert takutstikk over forbrettet? Med stålhall er det ikke noe problem å øke dette litt. Men, det er mulig det holder også for det spiller jo inn hvor høyt det er opp til takfoten, og hvordan bygget er plassert i forhold til dominerende vindretning. Ellers ville jeg helt klart satsa på flatt gulv gjennom bygget, men med en liten forhøyning såklart, mellom skrapeareal og hvileareal. I tillegg ville jeg bygd med mål og dimensjoner som muliggjør en endring til liggebås. Talle passer jo egentlig dårlig inn i forhold til grasdyrking (men hva vet jeg, kanskje du har korndyrking også....) og jeg hører stading om folk som går lei både håndtering av strø og talle, så det er ikke dumt å bygge med mål som vil gjøre det mulig å plassere to liggebåsrader og dermed også en skrapegang til. ....en ting jeg undres over\; jeg leser hele ti´a om at det er underdekning på kalv/foringsdyr, men allikevel bygges det jo for oppforing både her og der.... Lykke til, Vemund! Fortell gjerne mer om hvordan du tenker å gjøre det. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest haugon_1 Posted January 29, 2010 Share Posted January 29, 2010 Du Vemund, ko vil du få alt grovfore frå?? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest vemund_1 Posted January 29, 2010 Share Posted January 29, 2010 har plenty haugo\'\'\'\'n \;-) våre lokale hestefolk / tullinga vil kun kjøpe 1.slått høyensilage.... Ang. liggebås kontra talle : foretrekker å ha lave dekningsbidrag enn å ha høye faste kostnader,spesielt dersom økonomien i storfekjøttproduksjon stuper om for eksempel 5 år. Er eksempler på flere som har bygd dyre fjøs til spesielt melkeproduksjon,for så å legge ned driften pga for dårlig økonomi etter relativt få år her i området. Ang. tilgang på fôringsdyr, så er tilgangen der enn så lenge,men kan jo lett sette inn ammeku eller sau i det bygget som er i tankene nå. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Bullseye_1 Posted January 30, 2010 Share Posted January 30, 2010 Det er selvsagt fornuftig å ta høyde for både dalende lønnsomhet, og det at du med talle (flatt, \"\;reint\"\; gulv) åpner for alternative driftsformer. Ser at jeg skrev litt uklart - med kant mellom skrapeareal og hvileareal, mente jeg en forhøyning, som talle ligger i mot. F.eks 30-40cm høy, 15cm bred. Åpninger inn til tallen må være like brede som bredda på skrapearealet, slik at du stenger med samme porten. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest haugon_1 Posted January 30, 2010 Share Posted January 30, 2010 Så då ska du kjøre alt fore frå Flå til Vats? Hadde vell vore meir lønnsomt å kjøpe fore då. Ko mykje spredearial må du ha til eit slikt hus? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Anonym Posted September 20, 2010 Share Posted September 20, 2010 Sette opp nytt ammekufjøs på 500 m2 i 2006. Støypte heil plate , talle i bak kant, skrapeareal og inntil veggen er det forbrett. Her er det plass til 33 ammekyr med full oppforing. Syntes fjøset er lite praktisk og dyrt å drifte(halm, men det var det billigste eg kom på å bygge på den tiden. Har etter den tid eksprementert med andre løysinger. Sette opp eit oksefjøs i fjor som fungerer bra. Det er ca 220 m2 plus luftegård på144m2 m skrapeareal. Tanken var å bygge billigt, lettvin foring og spare halm. Prislappen 150.000 inkl straum og vatn. Det er eit stolpefjøs , alt er sett opp i tre av eige skog. Det er kun støypt ringmur , fundament til stolper og skrapeareal. Bakken inni fjøset er skrå ut mot skrapearealet som går på tvers langs bygget i luftegården. Forer i runballhekk( egenprod som kan flyttes m for i) og fri tilgang på kraftfor. (står på fast dekke , skrapeareeal) I luftegården er skrapearealet laveste punkt med fall mot kom. Det er ein bratt skråning ute mot skrapearealet på motsatt side av bygget. Her er det alltid tørt og reint utan at eg trenger å pynte. Halforbruket minka frå ein halv bunt om dagen til ein til to i veka. Dette er eit system som fungerer som er kjem til å bygge videre på i større skala. Greia med talle er at dyra må ha mykje større plass om ein ikkje skal ruinere seg på halm. Har ein gratis halm er ikkje det så relevant. ørsen Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.