Gå til innhold

Foringsopplegg


Anbefalte innlegg

TKS foringsrobot med kraftfor tildeling,uten tvil.Koster ein del,men da har du kun å fylle magasinet som arbeid. Det koster å starte traktoren for å kjøre inn for også. Dessuten er gevinsten ved å fore lite og ofte ganske stor,og svinnet vil bli mindre med forvogn i tilleg til spart arbeid med å renske forbrettet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Helt riktig å bygge så bredt forbrett!!

Kjøp deg en Kuhn primor så trenger du bare den til å fore ut rundball og blåse halm ut på talla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
forsåvidt med på den tanken, så lenge det er snakk om tallefjøs.Men har sett at det blir brukt primor til å blåse inn halm fra utsida( kaldfjøs og rullegardin).Viss en rekne kvadratmeterpris på nytt stort fjøs, så koste gjerne et så bredt forbrett 100-150 tusen ekstra.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også sett det systemet,men da uten forbrett i det heile. Var kaldfjøs med rullegardin, og ei spesiell ete i ytterveggen. Blei brukt Khun Primor til å blåse inn halm pluss foring fra yttersida.Må bli bra utnyttelse av plassen inne då.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

Sats på liggebåser, er det mest økonomiske i lengden. Bruk de danske anbfalinger på mål i fjøset da de norske pr idag ikke holder mål, 0g da snakker vi om 2.5 m skarpeareal mellom to rekker liggebåser og min 3.6 m mellom liggebås og fòrgang.

Fullfòrvogn med vertikal snegl( JF kan trygt anbefales) er suverent til rundballer. Ved fullfòrblander har du mulighet til å blande både første, andre og evt tredjeslått + halm og vit/mineraler og kraftfòr i sammeblanding. Dette er svært positivt for vommiljøet da mikroorganismene slipper å omstille seg til forskjellige fòrslag. Dette bruker energi som heller kan brukes til tilvekst.Vet det fra egne erfaringer.

Du kan jo evt. kjøpe en stasjonær blander og utfòringsvogn og da med smal fòrgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vegard_1

Er slett ikke uenig med det du skriver angående mål jeg Magne, men strengt tatt er det da bygd mange norske fjøs (som sannsynligvis er tegna av nordmenn) med omtrent slike mål på skrapeareal. Så det er i alle fall ikke alle tegnere / planleggere i Norge som er utdaterte :) Og om de i utgangspunktet har henta disse måla fra Danmark er en annen skål...

 

Fullfor som fullfor har jeg liten erfaring med, men jeg er absolutt enig i fordelene med å mikse grovfor for å få en jevn forresept gjennom vinteren. Her snakker vi vel kjøttfe, og der ser jeg på en måte fullstendig fullfor lettere gjennomførbart enn i et melkefjøs med påsett, der skal jo de forskjellige dyregruppene ha en rimelig differensiert forseddel, i alle fall om vi snakker om fullt påsett langs samme forbrettet.

 

Ellers er også jeg en varm forkjemper for smalere forbrett og forvogn / minilaster til utforing. Skal man ha kjørbart holder det gjerne ikke med fire meter heller, om man skal fore på begge sider og unngå å kjøre i foret som allerede er utlagt når man kjører på retur. Bare det du sparer i byggekostnader på å trekke inn forbrettbredda borti to meter finansierer jo en solid minilaster, og hvis du legger til fordelen av å fore tett (som jeg tror er vel så stor i kjøttproduksjon som i melkeproduksjon) så har du vel snart betalt ei skinnegående forvogn også.

 

Det man uansett må tenke på når man skal mekanisere foringa er back-up. Hvis man baserer det på minilaster er det greit, får man driftssans på den så går nok din eller naboen sin gamle MF 135 inn uansett, men tenk på det når dere setter opp forvogn / reservoar / fyllestasjon. Det ER veldig greit å kunne komme inn med en liten traktor, for ei forvogn får en eller annen idiotisk driftsstans en gang. Og da kan det bli mange turer med trillebåra som man ikke har tenkt seg om før man satte det opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Er det basert på egen halm,eller innkjøpt halm du tenker? I disse bioenergi tider kan det kansje bli dyrt å kjøpe halm i framtida, eller viss du har egen blir kansje salgsverdien av denne større. Du får vel også ein bedre utnyttelse av husdyrgjødsla ved å ha blautgjødsel? Alternativa er utenom talle trakkutgjødsling eller liggebås. Men sjøl om det er dyrare med liggebås,ville eg gått for det.Da sparer du mye arbeid med reinhold,og du sparer et ganske stort strøforbruk.Har snakka med fleire som angre på trakkutgjøsling systemet...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

Vegard: Målene jeg henviser til er minimumsmål i Danmark, mens det i virkligheten bygges med henholdsvis 3 og 4 m bredder.

Jo større plass, jo mindre stress for dyra og dermed økt velvære som igjen vil gi bedre tilvekst/melkemengde.

 

Personlig foretrekker jeg et å kunne gå langs midten av en fòrgang uten å måtte tråkke i fòret eller bli slikket på av dyrene.

 

Skal innrømme at DeLaval sine ferdigtegnede robøtfjøs ser veldig bra ut, kun at det mangler litt friplass til å sette fra seg forskjellige ting. Men dette er jo et problem i Norge hvor mange er av den oppfatting av at det ikke skal være en eneste ledig kvadratmeter utover der det går dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Så har me nok betydelig høgare byggekostnader i norge en i danmark og då... Men viss du har lønnsomhet nok i produksjonen din til at du kan koste på deg å sleppa å bli slikka på av dyra, er det jo greit det....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Ja her mangler det ikke på gode forslag når det gjelder mekanisering, bredder og lengder osv. Kanskje noe har kommet litt i bakgrunnen\; er ikke dette i bunn og grunn kvegdrift, og ikke husdyr i samme grad som mjølkeproduksjon. Kanskje det kan være lurt å tenke stort og enkelt? Se til USA, Canada o.l. som også har tilsvarende klima. Kanskje kjøttprisene/tilskuddene ikke er så værst likevel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det Hoss fra bonaza eller? Det er vel ingen grunn til at det ikkje skal være enkelt som du sier. Men det bør heller ikkje gå på bekostning av kvaliteten, og effektiviteten. Det er rigtig at det \&quot\;bare\&quot\; er snakk om foringsdyr, men det er vel like viktig å få nok for i disse som melkekyr. Meiner bestemt at du kan forsvare feks, tks foringsrobot, der dyra får tildelt kr,for og fersk silo flere ganger til dagen. Har alldrig vært tilhenger av å lesse ned forbrettet med rundballer ein gong i veka. Etter 1 døgn eter dyra på dårlig silo...... Nå er det jo sånn at i norge bør me helst ha et hus til oksane, og rekne med at det her er snakk om uisolert( altså enkeltog \&quot\;billig). Når det gjelder størrelse så er vel 100 dyr tatt utifra drifsgrunnlaget på gården, og 100 oksar,i tillegg til ein annan produksjon ein respektabel størrelse her på berget. Er nok tillhenger av liggebås eg da. Du får her ein utgift på 25000 i året til halm. Det er forsåvidt ikkje så gale, men er redd for at den summen blir høgare i framtida. I tillegg kommer tidsforbruk med strøing,og utstyr til det. Og som tidligere nevnt her så utnytter du blautgjøsel bedre enn talle, og du har sikkert utstyr til å kjøre blautgjødsel med fra før også. Ville i alle fall fått teikna og kostnadsvurdert ett liggebøsfjøs før du bestemmer deg. Det er ikkje sikkert du kommer så dårlig ut.....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

Hoss:

Foringsdyr er da husdyr og har akkurat de samme krav til oppstalling mm. som andre storfe. Dette gjelder også at ei ammeku har akkurat de samme kravene som ei melkeku, selv om at det ser ut til at MANGE ammekuprodusenter ikke mener det og bryter forskriften for dyrhold med fullt overlegg og kan heve samme tilskuddet som oss som driver seriøst.

-------

 

Tore: Da du vil ha forbrett på 4m bredde regner jeg med at det er en enkeltsidig forbrett, hvis ikke mener jeg at du bør gå opp til min. 4.5m

Vil også på det sterkeste anbefale deg å vurdere sengebåser istedet for talle.

Du bør også tenke på plassering av bygget slik at du har mulighet til senere utvidelse, (f.eks. forlengelse av fjøset,mulighet for å bygge et nytt fjøsbygg ved siden av, eller hvordhen en evt. utendørs plansilo kan/bør plasseres).

 

Ja.

Man skal jo være klar over at når man bygger, så bygget brukes i 20-30 år fremover. Da er det latterlig å se, som man alt for ofte ser på bilder av nye samdriftfjøs, at det ikke er tatt hensyn til plass å sette fra seg ting. Man ser bygg hvor har TKS sin foringsrobot med resorvar som er plassert inne på forbretter mot ytterveggen. Det verste så jeg imidlertid i FK-bladet som kom for litt siden, hvor DeLaval sin stasjonærblander var plasert i liggebås med bånd over til skinnegående forvogn. For å gå mellom forvogn/forbrett og forblander lå det et par planker over gjødelrenna...

 

Nei, kost på dere ei spær eller to ekstra i lengderetningen når man bygger slik at man har plass forblander, palle med mineraler/vitaminer litt spon, div. maskiner som benyttes i et fjøs, (som man kanskje ikke har idag, men som sansynligvis er der i løpet av 5-10 år).

Det bør jo også være såpass plass der hvor småkalvene står at det er mulighet til å ta inn en hel storsekk med kalvekraftfor, palle med melkeerstatning, halm til strø mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Jada, klart det må vera plass til utstyr du bruker til daglig. Måtte bare trekke litt i den at du er villig til å betale for å bli slikket av dyra da. Det er ikke eg, men plass til utstyr må det vera. Men da ville eg valgt å \&quot\;tatt\&quot\; noen kvadrat fra forbrettet, og plasert ein annan plass i fjøset.( er ikke tilhenger av å lagre ting på forbrettet)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...