Jump to content

økonomi


Guest

Recommended Posts

Snakka idag med en kjekk kar som driv gard i litt nord for meg.

Eg ligg i nullsonen og han får diverse tillegg som me på jæren ikkje får.

Me driv omtrent samme areal men me har mye større produksjon melk kjøt korn ++. Her leiger me jord dårlig eller god 4-500. han der nord betaler 100. Han får godt 4kr mer for storfekjøtet ca 15 øre mer for melka mer ak-tillegg. Samlet ville me fått ca 500 000.-kr mer i overskudd om me hadde hatt ein annen adresse. Vekstvikåra er nærmest identiske.

I tillegg fekk me ikkje et rødt øre av innovasjon norge til nytt fjos, det ville me fått i bøtter og spann om me hadde ein annen adresse. Dette er ikkje rettferdig på noen måte. Hovslageren fra voss snakker om omfordeling lurer på kva han meiner. Bondelaget støttet reduksjon på

tilskudd til svineproduksjon på jæren ifjor ,er det bare en begynnelse?

Det er mange på jæren som vurderer sitt medlemskap til bondelaget.

Syns bondelaget er blitt en grunneigerorganisasjon som ikkje arbeider

for heiltidsbonden som utvider for å kunne ha det som levebrød.

Kansje på tide og danne en organisasjon for proffbønder.

Link to comment
Share on other sites

Snakka idag med en kjekk kar som driv gard i litt nord for meg.

Eg ligg i nullsonen og han får diverse tillegg som me på jæren ikkje får.

Me driv omtrent samme areal men me har mye større produksjon melk kjøt korn ++. Her leiger me jord dårlig eller god 4-500. han der nord betaler 100. Han får godt 4kr mer for storfekjøtet ca 15 øre mer for melka mer ak-tillegg. Samlet ville me fått ca 500 000.-kr mer i overskudd om me hadde hatt ein annen adresse. Vekstvikåra er nærmest identiske.

I tillegg fekk me ikkje et rødt øre av innovasjon norge til nytt fjos, det ville me fått i bøtter og spann om me hadde ein annen adresse. Dette er ikkje rettferdig på noen måte. Hovslageren fra voss snakker om omfordeling lurer på kva han meiner. Bondelaget støttet reduksjon på

tilskudd til svineproduksjon på jæren ifjor ,er det bare en begynnelse?

Det er mange på jæren som vurderer sitt medlemskap til bondelaget.

Syns bondelaget er blitt en grunneigerorganisasjon som ikkje arbeider

for heiltidsbonden som utvider for å kunne ha det som levebrød.

Kansje på tide og danne en organisasjon for proffbønder.

Link to comment
Share on other sites

Enig!

Hadde jeg bodd en km lenger vest ville jeg hatt 60.000 kr mer i AK-tilskudd, distriktstliskudd på melk, og sonetillegg på kjøtt og redusert arb.g.avgift, osv. (150 tonn melk)

Når man kommer til Nord-Norge får dette virkelig schwung.

Der er det jo sonetillegg på kraftforbaserte produksjoner.

Og mange steder er jorda tilgjengelig uten betaling.

Men den kan ikke brukes til korn da...

Bondelaget bærer staur. Det er ikke lett.

Link to comment
Share on other sites

Denne saka kan du sjå frå mange sider, er skjøl jærbonde, men må vel bare vere såpass mann å seie det at utan distriktsjordbruk, kan me jærbønder også hoppe i drite i jordbruket, me er avhengig av å få statlig goodwill pga distriktsnorge, snakka forresten med ein melkeprodusent oppi hordaland for 2-3 år sidan, han hadde 14 melkekyr, å hausta for på 102 forskjellige teiger!! då skal skjølvsagt han ha meir tilskudd enn jærbuen så hauster tilsvarande for på ein teig, skjølvsagt er det jo fleire eksempel på at dette kan vinkles feil osv, men i de store å heile trur eg ikkje dette er langt vekke... Men appropo tilskudd, bør det snart skje eit skikkelig 2-delt system på utbetaling av tilskudda, der dei som prøver å drive skikkelig, både dei som driv på hobbybasis å fulltid, skulle fått mykje meir enn dei som bare driv for å suge ut tilskudda! fjern tilskudda frå dårlige melk, kjøtt å korn produsenter, å del de ut på oss som prøver å få til noko.
Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

jorbrukstilskudd i fremtiden:

 

Delt i to:

1. Tilskudd som går til produksjon av mat.

2. Tilskudd som går til konservering av landbruket, landskapet, historie.

 

Det ene tilskuddet går over landbruksoppgjøret, og en får det utbetalt når maten er solgt. Det vil si at tilskuddet favoriserer kvalitets korn, kvalitets melk, etc. Det andre tilskuddet går på post 95 i Statsbudsjettet\; \&quot\;Kapitalinnskudd norsk kulturminnefond\&quot\;, går til stelling av landskap, etc.

 

Har du 1stk Villsau får du betalt for kjøttet på lik fot med en vanlig Sau, samt et tilskudd for at den spiser gress og holder landet åpent der en vanlig Sau ikke spiser.

 

pe.

Link to comment
Share on other sites

Angående \&quot\;fagorganisasjonene\&quot\; bondelaget, det er vell som i privatsektor at dei som er best ikkje er organiserte og dei som er medlemmer vill ha det som dei flinke klarer og oppnå.....
Link to comment
Share on other sites

Bruk tida deres på jobbing i stedet for å diskutere og misunne hverandres tilskudd.

Dessuten er dere hovmodige bønder en diger gjeng stakkarer.

Før i tida hadde dere arbeidsfolket til å fø dere(husmenn osv),mens nå til dags må dere ha skattekronene til arbeidsfolket for å eksistere.

Skal det investeres ei krone i fjøs eller annet drifstmateriell så er det nå enten nav eller innovasjon som skal blø.

Stakkarer

Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Svar til: arrogant.

 

\&quot\;Skal det investeres ei krone i fjøs eller annet drifstmateriell så er det nå enten nav eller innovasjon som skal blø.\&quot\;

 

Hvem er det EGENTLIG som tjener penger på at bonden investerer i et fjøs??

 

1. Banken. 3,8% rente i dag.

-------------

2. Snekkeren.

3. Trikkern.

4. Rørleggeren.

5. I-mek mannen på FK, AK, osv.

6. Kverneland, (håndtering av fôr i fjøset).

-------------

7. Nortura

8. Meny, Rimi, Kiwi.

 

9. Bonden??

 

SAMTLIGE arbeidere i denne verdikjeden fra 1 til 8 har en lønn som er beskyttet, hvor en minste lønn er garantert. Den eneste som ikke har det er nr.9\; Bonden. Han/Hun har ikke nødvendigvis godt betalt, til tross for at det er bonden som er den eneste i verdi kjeden som bærer den økonomiske risikoen.

 

Det Innovasjon Norge gjør er å holde liv i ledd 1 til 8, på bondens bekostning / risiko.

 

pe.

Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Jens B: Jeg beklager om det provoserte, jeg burde kanskje påpekt at det er slik jeg håper tilskuddene vil være i fremtiden. Jeg håper også at vi i fremtiden eksporterer ren fjell-melk til de flate landene i Europa, samt at vi skyter samtlige rovdyr i Norge. Det er heller ikke så veldig lenger fra Norge til USA enn det er fra NZ, så hvorfor det ikke er VI som eksporterer sauer til USA forstår jeg ikke.

 

Det jeg håper er at vi i fremtiden kan se på Norsk Landbruk som en resurs, snarere enn en byrde. Bruk landet, kast beitepussern. Beitepusser-politikk er det kun Kina som tjener på.

 

 

pe.

Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Jens P. Absolutt ikke noe problem.

 

Det som er litt morsomt/synd er at landbruket bare er en fis på statsbudsjettet. Av utgiftene på budsjettet finner vi blant annet Asfalt, Broer, Opera i Bjørvika, Krig i Afghanistan, Krig i Libya, Uhjelp, Trygd / Dagpenger, Utvikling av oljefelt, Landbruk, etc, etc. (Svært lite av dette får en norsk bonde glede av....)

 

Omdiskutert alt samme selvfølgelig (og heldigvis), men ikke alle utgiftspostene er like sosialt akseptert i Norge.. F.eks. får en mer kred av å være uhjelpsbarn (utgift for Norge), som senere i livet kommer til Norge (utgift), bor i Oslo, får 3 barn (utgift), studerer på Blindern (utgift), får jobb i Nav (utgift, litt inntekt til Norge), blir gammel (utgift) - enn å være selvstendig bonde (inntekt til Norge, bittelitte utgift).

 

Av den norske befolkningen er det kun 1% som er bønder, men det er OVER 60% av oss som ikke er i arbeide (lav alder, høy alder, studier, ufør). Samtlige av disse 60% mottar søtte\; barnebidrag, stipend, trygd.

 

Det som er synd er at det er edlere og mer akseptert å være på trygd enn å være bonde. Hele AP, SV jobber for NAV og trygd! Fordi i et overflods-samfunn settes det kun pris på det en ikke trenger. F.eks. Diamanter koster mer enn mat, selvom vårt basale behov for diamanter og mat ikke kan sammenliknes.

Link to comment
Share on other sites

I Kenya/Tanzania er det 33000 rovdyr pluss hyener i hopetall. Alt de trenger for å drive med geiter er en kjepp. De får ingen tilskudd.

I Norge har vi vel 32 regisrerte bjørn.

 

Ellers tror jeg nok norske bønder må belage seg på dårlig forhandlingsgrunnlag i årene som kommer. Nok billig mat fra EU.

Link to comment
Share on other sites

Svar til raugland.

Du må jo mange ein heil del vis du meiner samtlige so ikkje arbeider i norge får \&quot\;tilskudd\&quot\; ytelser.

Så til dei som tjener på oppsett av fjøs.

Hverken elektrikeren, tømmermannen eller rørlegeren som driver for seg sjølv er sikra ei minstelønn. dei tar og risikoen med å legga ned arbeid og handla inn utsyr når et fjøs skal byggest. tenk et tomanns firma som driver med betong. dei bruker tid, legger ut for armering og ikkje minst garantere dei for storesummer i betong fra leverandør, siden dei ordner en bedre pris enn du ville fått sjøl. så slutt å få oss som har en gård til å se ut som dei einaste i norge med fare for å ikkje få summane til å måtes.

Link to comment
Share on other sites

Eg må få klarere at eg ikkje meiner distriktsjordbruket ikkje skal

få meir i tilskott enn oss på flate jæren men det må gå an å diskutere

og stille spørsmål av og til.

Når det gjelder innovasjon meiner eg me bønder må bli solidariske og sei at me ikkje vil ha den typen tilskott heller priser som gjør det inntresant og invistere i nytt produksjonsutstyr, fjøs osv.

Det er bondefangeri, har en bygd dyrt kan en ikkje hoppe av enten en vil eller ei.

Til arrogant som påstår me får subsidier til alt fra innovasjon eller nav.

Grunnen til at me før subsidier er at du skal få maten altfor billig i butikken og ikkje vil betale det det koster.

En annen ting som irriterer meg grenseløst er offenteliggjøring av tilskudslistene fra slf. Ka med å legge ut kva alle advokatene i Norge får for å forsvare adle kriminelle. Eller refusjonene legene får av staten for å være fastlege for over 2000mann. Nå snakke me sugerør i statskassa.

Link to comment
Share on other sites

Redninga for lanbruket kjem når vi går tome for olje og transport verdenrundt blir for dyrt. transport er kunstig rimleg i dag. dette vll antakelig føre til auka desentralisering og, trur det gjeld å halde ut ei stund til.
Link to comment
Share on other sites

Guest Peter_Raugland_1

Ole Runar. Det hender jeg tenker i de baner... \&quot\;Vi skulle bare hatt en hungersnød her i Norge, DA ville folk hatt Villsau ja....\&quot\; Men det blir også feil. Vi burde egentlig alle være glad for at frakt er billig, mat er billig, norsk mat er dyr, etc. Det betyr at 99% av alle i Norge har det helt fantastisk. Personlig syntes jeg at 99% kan ha det bra, er viktigere enn hvordan de resterende 1% (bøndene) har det.

 

Jeg tror det vi egentlig syntes er... \&quot\;Det er kanskje ikke så DUMT å ha et operativt landbruk, OM vi en dag skulle få behov for det her i Norge..\&quot\; Alle er vel enige om at vi ikke TRENGER det nå, men slik har jeg det også med brann-forsikring på gården. TRENGER det ikke hver dag, men den dagen jeg trenger det så er det greit å ha det...

 

Jeg har i alle fall alltid syntes det er spennende at en f.eks. i Kashakstan har fysisk fjernet hav for å irrigere jordbruket, hvordan de nå i Sibir tar i bruk stadig nytt land og ikke minst, hvordan de i Sahara (Egypt, Nil) forsøker å dyrke korn i ørknen. Og. Hvorfor har Kina kjøpt opp Madagaskar? Fordi folk trenger mat. pe.

Link to comment
Share on other sites

Guest fritjof1_1
Bosetting, eller rettere sagt distriktsbosetting, er nok viktigere enn selve matproduksjonen i Norge. Så har også Norge lykkes mye bedre enn andre land når det gjelder å opprettholde bosettingen over det ganske land. Landbruket er et bra sted å investere subsidiene for å opprettholde bosetting. Næringen er stedbunden, man kan ikke flagge ut produksjonen til et lavkostland. Næringen etterspør et bredt vareutvalg. Håndtverkere, maskiner og mye mer. Der med vil resten av næringskjeden kunne opprettholdes også. I pressområder er ikke landbruket like viktig. Bosettingen er mer enn sikret, og \&quot\;hobbybønder\&quot\; står i kø for å overta brukene som legges ut for salg. Selv om disse hobbybøndene ikke produserer kjøtt og melk så gror i alle fall ikke jorda igjen med kratt. Det gjør den i distriktene, hvis det ikke gis tilstrekkelig støtte.
Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...