Jump to content

Kjøpt småbruk på vestlandet


Guest

Recommended Posts

Hei allesammen. Vi er en liten familie som nylig har skrevet kontrakt for kjøp av et småbruk i hordaland. Venter bare på at konsesjonsøknaden skal bli ferdigbehandlet siden det er bo og driveplikt der. Får ikke overtatt bruket før den er godkjent. trenger å få nøklene snarest mulig siden siden det må skiftes tak osv for å kunne flytte inn. Noen som vet hvor lang behandlingstiden bruker å være? eiendommen er fra 1880 og litt over 200Daa til sammen. 21Daa innmarksbeite, 24Daa grunnlendt og myr terreng og 158Daa skog. Hovedboligen er et gammelt vestlandshus som ligger ved et vann og elv. Har tenkt å ha et par hester og starte med sau. Tenkte først på gammelnorsk sau siden de kan gå ute hele året men er litt usikker siden de er liten av vekt og deretter ikke så høy salgspris. Er det sant at de helst skal være ved kysten og at de må ha lyng å beite i tillegg til vanlig? Er ikke så mye lyng på delen av eiendommen som er inngjerdet. Noen andre dyr som anbefales og innspill? I skogs delen av eiendommen er det mye furu. Potensiale der eller?
Link to comment
Share on other sites

Guest Cheetah_1
Hei allesammen. Vi er en liten familie som nylig har skrevet kontrakt for kjøp av et småbruk i hordaland. Venter bare på at konsesjonsøknaden skal bli ferdigbehandlet siden det er bo og driveplikt der. Får ikke overtatt bruket før den er godkjent. trenger å få nøklene snarest mulig siden siden det må skiftes tak osv for å kunne flytte inn. Noen som vet hvor lang behandlingstiden bruker å være? eiendommen er fra 1880 og litt over 200Daa til sammen. 21Daa innmarksbeite, 24Daa grunnlendt og myr terreng og 158Daa skog. Hovedboligen er et gammelt vestlandshus som ligger ved et vann og elv. Har tenkt å ha et par hester og starte med sau. Tenkte først på gammelnorsk sau siden de kan gå ute hele året men er litt usikker siden de er liten av vekt og deretter ikke så høy salgspris. Er det sant at de helst skal være ved kysten og at de må ha lyng å beite i tillegg til vanlig? Er ikke så mye lyng på delen av eiendommen som er inngjerdet. Noen andre dyr som anbefales og innspill? I skogs delen av eiendommen er det mye furu. Potensiale der eller?
Link to comment
Share on other sites

Konsesjonssøknaden skall ikkje ta mer en 1 mnd å behandle. Skall du ha sau som skall gå ute ville eg heller hatt svartfjes. etterspørselen etter desse er høg siden slaktevekta er vesentlig høgare g ein får villsau pris på slakt. skogen kan ha en viss verdi, men det er jo en gevinst i å rydde meir beite,,
Link to comment
Share on other sites

Villsauen klarer seg ute hele året dersom den har tilgang til lyng å spise på. Andre raser derimot må nok ha tilleggsforing på vinteren uansett lyng eller ikke. Og tilgang til 3 vegger og tak å gå under når det er på det verste.....
Link to comment
Share on other sites

Guest Cheetah_1
Er ikke så mye lyng på delen av beitet i nærheten av huset som er på nesten 50Daa. Er mye lyng på utmarksbeitet på 160Daa som består av skog og fjell men er ca 5min å kjøre dit og må lage gjerde der. På småbruket har det vært drevet med sau tidligere. plass til ca 30sau i løen som det er dør inn til bingene. Er vel litt mye jobb å gjerde inn utmarkstomten så får vel heller gjøre det beste ut av beitet rundt huset eller? Kunne ha lagt med et par bilder her hvis det gikk an å laste opp her.
Link to comment
Share on other sites

Guest Cheetah_1
På vinteren må de vel vinterfores hvis det ikke er noe særlig med lyng eller? Er mye einebærbusker eller noe sånt der men er de spiser vel ikke det?
Link to comment
Share on other sites

Vi har Norsk Kvit Sau som går ute hele året uten om ca 4-6 uker under lemming (vestlandet). Da klippes de og står inne til lamma er født og alt ser bra ut, før de sendes ut igjen. De har tilgang til litt skog og et skur men det blir ikke brukt så mye. De trenger selvfølgelig tillegsforing om vinteren men å sette ut en lett fortørket rundballe et par ganger i uka går fint. De får ikke kraftfor når de er ute men er alikevel litt feite når de blir klipet i mars så de lider ingen nød.

På denne måten slipper du å gjære inn utmarka med en gang, og kan heller ta det på sikt. Vi får fine slaktevekter ( 20kg+) og grei klassifisering (R i snitt)

 

Mvh Jostein

Link to comment
Share on other sites

Svartfjes er det en del besetninger av rundt på vestlandet. Snakk me nsg der du bor, dei har sikkert oversikt hva medlemmene har. les jærbladet på nett, en artikkel om svarfjes.
Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med småbruk! Eg stod i same situasjon for nokre år sidan. Konsesjonssøknaden var godkjent på eit par veker (avhengig av møteplanen i kommunestyret). Eg vil rå deg til å kome i gang med drift raskt, for dermed å ta del i systemet for tilskudd og støtte :-). Beiterydding og gjerding kan du søke støtte til når du har drift på garden. For å få kjøpe sau, må du ha godkjenning frå mattilsynet, du må registrere dyrehold, ha foretaksnummer og produsentnummer. Mykje formalitetar... men mi erfaring har vore at landbrukskontoret i kommunen er ein god medspelar som er interessert i at du lykkast.

 

Eg veit ikkje kva bakgrunn du har, men tillet meg å tipse deg om eit par nettstader og eit par bøker:

 

http://lindholtdata.no/Disku.aspx

 

http://nsg.no/sau/

 

\&quot\;Saueboka\&quot\;, http://www.boktunet.no//shop/vis-produkt/9788252920260/saueboka.aspx

 

\&quot\;Helse og velferd hos sau\&quot\;, http://www.boktunet.no//shop/vis-produkt/9788252931808.aspx

 

Frå no av er du alri arbeidsledig! Finn eit framdriftstempo som passar deg og familien din. kos deg meir enn du stressar!

Link to comment
Share on other sites

I et innlegg over leser jeg:

 

\&quot\;Eg vil rå deg til å kome i gang med drift raskt, for dermed å ta del i systemet for tilskudd og støtte :-). Beiterydding og gjerding kan du søke støtte til når du har drift på garden.\&quot\;

 

Hva slags virksomhet skal til før en har drift på gården? Et visst antall sauer?

Link to comment
Share on other sites

Arn:

 

Kravet for produksjontillegg er at du har produksjonsdyr (f.eks sau) og ein omsetning frå gardsdrifta på kr. 20000 siste regnskapsår. Du treng ikkje ha heile omsetningen frå sauedrifta. Vedsalg, forsalg, brøyting, ...... du veit best sjølv kva ressursar du og garden din har. I oppstarten får du dispensasjon frå omsetningskravet i 3 søknadomganger (1,5 år). Det vil seie at så snart du har dyr på plass, kan du søkje produksjonstillegg (20.januar og 20.august) og motta støtte.

 

Støtte til gjerding og beiterydding får du via SMIL-tilskot. Kommunane har ulike prioriteringar i tildelingane. Her er det ikkje krav til omsetning, men ei viss drift - sjekk krava med landbrukskontoret i kommunen din. Har du steingardar, styvingstre eller spesielle kvaliteter i slåttemark og beite kan du få støtte via RMP-ordninga (RegionaltMiljøProgram). Dette er det Fylkesmannen i Hordaland si landbruksavdeling som administrerer. For ein småbrukar som meg utgjer dette faktisk ein ganske brukbar del av inntektene.

Link to comment
Share on other sites

Guest Cheetah_1
Takk for alle gode svar:-) Er virkelig giret på å starte i gang ja. håper at konsesjonssøknaden ikke tar alt for lang tid. Har et håp om å flytte inn før jul når tak og reisverk på tilbygget er ferdig men er kanskje litt for optimistisk med tanke på byggesøknad og det... bygget er fra 1880 og har lappeskifer tak. det var torvtak fra gammelt av. er det slik at ved nytt tak så må det være skifer for å ta vare på den gamle stilen? Er kommunen strenge på slike ting?
Link to comment
Share on other sites

Takk for meget god redegjørelse av tilskuddene Lerke.

 

Cheetah. Om huset er fra 1880 så er det nok SEFRAK-listet. Dette behøver ikke bety så mye, bare at fylkesskommunen skal får kommentere byggesøknad. Du må nok regne med litt lenger behandlingstid, men det er kommunen som avgjør.

 

Om de stiller krav til taket aner jeg ikke. Jeg er snart i samme situasjon, så det blir spennende å se.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...