Småbrukerlaget

[Gjest 6470_1]

Jeg vil anta att noen sentralt i Bondelaget og Bonde og Småbrukerlaget er innom debatt sidene her,derfor vil jeg komme med en oppfordring: Jeg tror det hadde vært vel annvente penger og annsette en veltalende pressetalsmann med litt tyngde.Det er gjennom media man vinner sympati og troverdighet,og jeg vil gå så langt som å si att når jeg hører og ser representantene for bondeorganisasjonene opp mot disse handelsmennene,redaktører for økonomiske tidsskrift og lite objektive journalister,blir jeg rett og slett flau. Etter 30.sekunder har landbrukets representanter havnet i forsvarspossisjon mens motstanderen bare fyrer på.

Det er faktisk lov til anngripe andre veien å. Pressestøtten,overføringer til Hurtigruten og sygerør fra andre næringer i landbrukspotten burde være hard nok skyts for en person som kan å time dette inn i en debatt uten og framstå som useriøs.

[Gjest Anonym]

Til Solus: Ja.

 

Til Jahn Birger:

Vi har allerede et system som vet hvor stort vi driver, dyre og arealtelling.

Problemet her er jo tak på mengde, je får ikke en krone over ku nr 40.Hvorfor ikke det?

Her burde vi hatt en mengdegrense, justert for typografi og lokale forhold(som idag, distriktstilskudsoner.)Alt over grensa går inn under landbruksdepartementet, alt under går inn under kultur og sosialpottene.

 

Og med det samme vi snakker om tak, hvorfor en grense på 750 t på melk? Det burde i det minste vert modernisert til å passe i et driftsoplegg med 2 roboter.

[Gjest spelarjakob_1]

Eg vil ikkje sei at eg er misfornøgd med Bondelaget. Trur oppgitt er meir dekkande.

Har vore medlem ein mannsalder, så det er ikkje det at eg ikkje har prøvd.

Det er to ting eg vil peike på: På engelsk har dei eit uttrykk: nemleg \&quot\;sitting Duck \&quot\;. Det synest eg er ein dekkande beskrivelse.

Så er det desse meir eller mindre unødvendige organisasjonane / institusjonane, som bøndene slit med å fø på.

Prøv å få inn ein kritisk merknad i Bondebladet , same kor rettkomen den er, om nokon av desse. Då får Du vete kva sensur er.

Det har skjedd ei utruleg sentralisering i dei tunge bondeorganisasjonane i seinare år. No sist omorganisering på arbeidsgivarsida. Med Bondebladet som heiagjeng.

Trur nok at bonden etterkvart lyt ned på knea , dersom han vil ha tildelt smular i dette selskapet her. Alle kjenner uttrykket : \&quot\; Lønn som en industriarbeider\&quot\;. Har av om til lurt på om det burde gå troll i ord, og eit særforbund innen LO, kunne tale mi sak på ein måte som gjorde at eg årvisst ikkje fekk dårlegare økonomi.

[Gjest Bullseye_1]

...Har aldri noensinne vurdért å melde meg inn i bondelaget. Som flere har nevnt\; kreve 2.6, si offentlig at de egentlig er fornøyde på langt mindre (1.7), og så ta i hånda på 1.4. Det er jo helt utrolig komisk!

 

-Magne:

Jeg kjenner, som alle her, selvfølgelig mange andre bønder også. Flere av dem,er faktisk det jeg vil karakterisere som skamfulle, over hvor små forhold vi har her i landet. De ser helst at antallet aktive gårder/bønder halveres, så raskt som mulig selvsagt, slik at de kan stå med litt rettere rygg når de forteller hvor mye jord de driver, eller hvor mange tonn de leverer. Du slår meg som en sånn type.

Forslaget ditt om at tilskuddene først burde slå inn for samtlige dyr over en viss besetningsstørrelse vil aksellerere gjengroinga av Norge.

Jeg håper aldri vi får et sånt system.

 

-135:

Det er jo kun ditt eget ansvar, om du enten har hørt på veilederne (villederne), eller helt på egenhånd, har kommet fram til at du skal sette deg i stor gjeld, som det senere viser seg at egentlig var i meste laget.

Hvor i allverden kommer det fra, at det kun er de store som driver proft?? Du kan jo drive helt i toppen for det om du har en liten besetning, eller lite areal! Ingen kan noe for om inngangen til landbruksnæringa kun var foreldregården på 100mål jord, og 70 tonn i kvote eller 90 søyer. Interessen, og den faglige og praktiske kunnskapen kan selvsagt være der for det. Håpløs tankegang du serverer.

Det virker hvertfall på meg som om den økonomiske profesjonalismen ikke helt er tilstede, om man først ETTER at driften er igang, merker at man sliter med å holde hodet over vann.

 

Som generelle betraktninger vil jeg si at mitt syn er at det ville være bedre om en større del av inntekten kom fra det vi faktisk produserer, enn som idag, hvor halvparten eller mer, er tilskudd.

Alle land i Europa subsidierer landbruket, og sånn vil det nok alltid være, når ingen vil betale nok for maten.

En løsning, eller et grep i riktig retning, kan være foredling på gårdene. Vi ser at det spirer på den fronten, sakte men sikkert.

...på både store og små gårder forøvrig.

[Gjest Bache_G_1]

Rune: Er enig med deg i at matproduksjon må prioriteres, og at vi skal ha både store og små enheter. Men jeg lurer på hvordan den rettferdige erstatninga skal fordeles, skal staten sende ut en byråkrat til hver bonde i hele landet som går i hæla på´n for å dokumentere alt eller?

 

Ellers mener jeg at det blir dumt å henge ut enkelte som hobbybønder, jeg kan ikke se at man må produsere store kvanta av noe for å være proff, det må da være sluttproduktet som teller, eller for si det litt annerledes, er elitemelk fra en besetning på 6 kyr dårligere enn elitemelk fra en besetning på 100kyr?

[Gjest Nils_Petter_1]

Ser det er mange i debatten her som er misfornøyd men bondeorganisasjonene forde avstanden melom krav og avtale er for stor.

Da er mitt spørsmål: når den politiske virkligheten er at vi ikke har sjanse til å oppnå mer 1,4 milarder, bør da kravet reduseres til et nivå som samsvarer det som er oppnåelig, eller bør vi stille krav utifra hva som er nødvendig?

Spørsmåll 2: Om alle melder seg ut fra organisasjonene, hvem skal da snakke vår sak? byfolk i Oslo?

 

Til slutt en komuntar, det mest uproffe i norsk landbruk er den økonomiske sansen til en samdrifter som har overinvestert!

[Gjest je_1]

Liten eller stor, ung eller gamal, ekstensiv eller intensiv! Det er ikkje mogleg å sittje her på forumet å meine kven som skal ha livets rett, eller kven som er dei som bidrar mest. Eg er også skuffa over at bondelaget berre nikkar og seier jahaja, men eg har vel eigentleg alltid vore meir forundra over at dei verkeleg trur at dei skal få gjennomslag for krava sine. Realiteten er at me kjem til å bli færre, og at me må verta større. Ser ikkje poenget i at det gardsbruket som har ein fjos til 100 i kvote som no er utslitt, skal byggje ein ny til 100 i kvote, når det gang på gang er bønder i dette landet, som mot alle odds, klaskar til med å produsera det mangedobble i nye fjosar. Ja, det kostar, men kva skal dei gjera. For 40 år sia var det ikkje behov for oljearbeiderar eller IT ansvarlege. Det offentleg har mange fleire ansatte no, og ungar med lærevanskar krev 1 årsverk pr barn no. Alt dette krev at landbruket må rasjonalisera for å kunne opprethalde produksjonen. Det er rett og slett ikkje folk nok! Blir jo ikkje betre av at born som har vakse opp på gardar langs norskekysten er dei mest attraktive arbeidstakarane i næringar med verdiskaping! Veit ikkje kven som er dei mest verdsette på austsida av fjellet, men papirflytting treng kansje andre kvalifikasjonar enn evna til å jobbe!

Klart at me treng betaling for jobben, men den som i fullt alvor trur at me nokon gang vil få eit løft, han lever i ein draumeverden. Realiteten er at prisane kjem aldri til å gå opp, og at ved kvart generasjonskifte eller kvar ny stor investering vil dei fleste auke produksjonen eller legge ned.

Det må ei stor krise til i verda før folk vil vakne. Eg vonar denne store krisa ikkje kjem i mi tid, og så lenge denne krisa ikkje kjem, så går dette nokolunde bra.

Men ja, me treng eit bondelag. Men det må vera ein viss realisme i krava!

[Gjest stevekris_1]

Mye interessante meninger om dette ja. Og registrerer i ulike media både stor misnøye og skjønner at det også er politisk hestehandel inne i bildet - altså er det viktig(ere) for Bondelaget å \&quot\;skjerme\&quot\; senterpartiet og den rødgrønne regjeringen (fremfor egne medlemmer?) Og det er svært synd fordi det burde handlet om bøndene, norsk mat og landbruk - og ikke å berge et parti.

 

--

 

\&quot\;Dersom Bondelaget også hadde brutt forhandlingene, kunne det i ytterste konsekvens ført til en regjeringskrise - Jeg håper de som ønsket at Bondelaget skulle bryte, har tenkt gjennom følgene av et brudd. Hvis de som er misfornøyde ønsker seg en annen sammensetning av regjeringen, kan det jo være rett, sier han.

-Bjarne Undheim\&quot\;

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7635335

 

--

 

Men tilbake til mitt opprinnelige spørsmål - hva er vitsen med småbrukarlaget? Det er selvsagt \&quot\;satt på spissen\&quot\; (og vel så det),

og som riktig påpekt av flere, -så kan man stille spørsmålet motsatt vei jmf. Bondelaget.

 

Denne artikkelen om saken, i nest siste avsnitt er kanskje

litt av problemstillingen:

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4123095.ece

 

\&quot\;Selv om Småbrukarlaget har brutt forhandlingene, vil deres medlemmer og uorganiserte bønder få akkurat det samme som Bondelaget forhandler fram for sine medlemmer.

? Vi respekterer det valg Småbrukarlaget gjør. Vi mener på vår side at dagene med uformelle møter har gitt oss tilstrekkelige avklaringer til å gå inn i forhandlinger om en eventuell ny avtale, sa leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag før enigheten var et faktum.\&quot\;

 

Altså kjører Bondelaget over Småbrukarlaget, som da må godta betingelsene. Selv om de er dypt uenige tydeligvis.

 

Det som fremstår som noe \&quot\;merkelig\&quot\; for meg, er da at hvis Småbrukarlaget kun har innstillende makt (det vil si de får si sin mening men heller ikke mer, og må finne seg i hva Bondelaget ønsker), og at Staten anser Bondelaget som eneste forhandlingspart -burde ikke da alle bønder samle seg om en organisasjon for å stå sterkere? Eller som har vært nevnt endel, samle seg i en ny sterk organisasjon/parti (forslag på Vestlandet så jeg?) Bondelaget for eksempel (og skifte ut forhandlingslederen/gruppen muligens?) Eller er det for store ulikheter, slik at man ikke kan kalle bønder for bønder. Noen er store, noen er mindre og noen er små - og man blir ikke enige \&quot\;internt\&quot\;?

 

Jeg tror kanskje at det er noe av kjernen i problemet og hvorfor Bondestanden - stor som liten, år etter år, blir en litt (unnskyld uttrykket) salderingspost i storsamfunnets budsjett. Kanskje er vi nordmenn (og bøndene) for naive og snille og står der med \&quot\;lua i hånda\&quot\; i møte med et stadig mer profesjonellt og kynisk storsamfunn - herunder regnet våre profesjonelle politikere/regjering, som stiller med både bukken, havresekken og melkemaskina :-)

 

Muligens er det på tide, for en samlet yrkesgruppe å legge

handling bak ordene og synliggjøre konsekvensene? Dessverre er vi nordmenn verdensmestere i å være snille - ikke bare bøndene.

 

Det hjelper heller ikke, som en nevner i tråden, at Bondeorganisasjonene etter min mening har et alvorlig kommunikasjonsproblem. Jeg har arbeidet med fagfeltet kommunikasjon i 15 år nå på høyt nivå med store bedrifter og organisasjoner over hele landet, og det slår aldri feil - representanten fra Bondelaget eller hva det er, faller dessverre fullstendig igjennom med sine argumenter i møte med media, informasjonsrådgivere og andre. Dessverre er verden blitt slik, at denne delen av \&quot\;spillet\&quot\; MÅ kunne spilles etter gjeldende spilleregler. Resultatet for \&quot\;folk flest\&quot\; er at det eneste de hører, er syt syt syt. Også godtar de (bøndene) det likevel. I det store og hele fremstår Bonderepresentantene man ser og hører som noen man vet man kan herse med. Det lyser \&quot\;på defensiven\&quot\; dessverre.

 

Her har Bondeorganisasjonene en stoooooort lerret å bleke, i å komme seg opp på like høyt nivå som sine \&quot\;motspillere\&quot\; - som har den fordel av å ha til sin disposisjon en arme av informasjonsrådgivere (Stoltenberg har vel 15 eller noe sånt, og REMA har nok enda flere og bedre).

 

Når det er sagt, så har jeg personlig stor tro på det norske landbruket. Jeg er en av de som mener at det er vår fordømte plikt å være selvforsynt med mat. All historie viser at en nasjon som legger sin skjebne i å få mat av andre, før eller siden faller for eget grep. Og for å sikre det, trenger vi kvantumsprodusentene som fyller hyllene på Rema.

 

Men jeg mener også at maten skal være av høy, trygg, norsk kvalitet. At den skal være kortreist, lokal og dermed miljøvennlig. Og til det trenger vi faunanen av små og mellomstore produsenter, de lokale leverandørene. Jeg tror i likhet med Mesterkokk Eyvind Hellstrøm, at det er mye uuthentet kvalitetspotensiale og kvalitetstenkning i det norske landbruket. Og at folk er villigere til å betale mer, dersom kvaliteten synliggjøres og tilgjengeliggjøres.

 

Altså trenger Norge BONDEN, etter min mening. Stor som liten.

 

Kortreist mat er forøvrig et ord som brukes mye i fine taler og forsamlinger. Dessverre er dette også et område som er svært problematisk i virkeligheten, all den tid den produsenten av den kortreiste maten (for å ta ett eksempel) møter en vegg av byråkrati, regler og tilsyn som i praksis umuliggjør den kortreiste maten. Jeg har møtt mange bønder som har lagt ned mer eller mindre direkte på grunn av Mattilsynet for eksempel - ikke på grunn av de har gjort noe \&quot\;forferdelig\&quot\; eller uhygienisk/farlig men for eksempel på grunn av et eller annet fjernt EU-pålegg ( til tross for at folket har sagt entydig NEI til EU, men det ignoreres gjennom EØS) om å bygge et ekstrabygg til flere hundre tusen, noe som knekker både pågangsmot og en allerede presset økonomi.

 

For å ta et komplett idiotisk eksempel fra fiskeribransjen: Går du på Rema i Hammerfest, får du fisk i plastikkpakke som er sendt til Kina, foredlet og sendt tilbake. Går du på Havna, har de ikke lov å selge deg...

 

Jeg tror mange av bøndene i vårt langstrakte land, som jeg oppfatter som meget dyktige entreprenører, kunne ha tatt ut langt mer av egen produsert verdi for eksempel lokalt hadde de fått lov. Her jeg bor, for eksempel har vi et vertshus. Et tradisjonsrikt mathus, som er en suksess. I tillegg til å servere de vanlige kjøpte råvårene fra Gilde&amp\;Co, har de bygd og satset på mat på menyen fra lokale produsenter til stor suksess. Folk vil ha det, og folk betaler gladelig litt mer. Så hva er problemet med denne historien? Mitt inntrykk er at leverandørene av denne kortreiste råvaren (maten) dessverre sitter igjen med mindre enn de kunnet, takket være at råvarene må innom en laaang kjede av parter - fra mattilsyn, slakteri (langt vekk) og alskens regler - og mye kunne vært forenklet kraftig.

 

Det bør ikke være nødvendig, å kjøre \&quot\;40 sauer 30 mil\&quot\; for å slakte de, kontrollere de, partere de, plast- og vakumpakke - for så å kjøre det tilbake til samme område og så åpne plastikken og lage mat av de? I mellomleddene her, går mye verdi tapt for bonden som producent all den tid han/henne er den som må finne seg i å tape mest.

 

Jeg tror avslutningsvis, at skal lantbruket nå frem og snu utviklingen i Norge så må bøndene aller først starte med samle seg - stå sterkere og tydeligere som en bransje i likhet med andre bransjer.

Være aktive og sørge for nye folk i sin ene fagorganisasjon som arbeider FOR faggruppen og ikke alt mulig annet. Det finnes for eksempel mange typer industriarbeidere som jobber i forskjellige skala med forskjellige ting, uten at de fremstår som fragmentert og todelt ovenfor motpart. Uenigheten som sikkert er der også tar de internt. Utad og ovenfor motpart, står de samlet.

[Gjest Anonym]

Desverre vil ikke et eget bondeparti kunne samle mange % ved et evt valg. Jorbruket står vel for rundt 2,5 % av sysselsettingen i landet og da blir det ikke mange representantene på stortinget. Kanskje en som må brøyte, vaske, kokke og samtidig selge maten?

Bare å stikke fingern i jorda - Norsk landbruk vil bli mindre og mindre og sysselsette færre og færre. Andre næringer vil vinne fremfor landbruket, inntil det skjer en radikal endring fra Staten sin side.