Bondelaget svartmaler

[Gjest]

"Jeg skal ta over garden" sa jeg til foreldrene mine i -96, da var jeg 12.

Drifta bestod da av mjølk og korn på Hedmarkens beste åkerlandskap.

I følge far min var det eneste jeg kunne oppnå "mye arbe og lite peeng". Og mor mi syntes jeg kanskje skulle ta ei utdanning først, så kanskje jeg kunne få ei inntekt å leve av utenom bruket.

Dette var budskapet rundt vårt kjøkkenbord for 18 år sia, og idag er det hovedbudskapet til Norges Bondelag.

 

Jeg flytta hjem og ble ansatt hos foreldrene mine etter jobb i kufjøset på Ås i 2007. Vi hadde tatt en sjanse, og forpaktet naboens gard med bærproduksjon. Jeg hadde aldri plukket så mye som en bærkurv og plutselig hadde jeg fått jobben med og få fram 60 mål jordbær og 10 mål bringebær til kresne norske ganer via 56 polske hender. Vi landa på beina etter første bærsesong og begynte raskt å se etter flere muligheter for garden.

Mjølka begrenset seg, da produksjonen lå rundt 300 tonn i et nedbetalt, fullt fjøs.

Et nybygg ville aldri svare seg da kvoteprisen var 6 kr/l og 100 tonn økt kvote ikke vil betale nytt fjøs. Vi kikket da på gris, og i jula 2008 fikk vi første innsett med slaktegris i nytt fjøs til 6 millioner.

 

Etter 2 år som ansatt hjemme så vi at tross høye investeringer, helt uten støtte fra Innovasjon Norge og med to helt nye produksjoner så økte lønnsomheten.

 

Jeg er fremdeles ansatt, men nå nærmer vi oss en overdragelse. Foreldrene mine har lagt bort tanken om inntekt for meg utenom garden. Og senior er nå enig med meg i at om alle gjorde som far, så ville vi enda bo i huler.

Vi har bevist for oss selv at offensiv tankegang med fokus på gode resultater i produksjonene gir langt bedre økonomisk og mental belønning enn fakkeltog og sutring for økte tilskudd.

 

Årets valg har fått Bondelaget og Nationen til å finne den bredeste pensel og svartmaling. Det er ikke måte på hvor mye bedre alt ville blitt med en fortsatt rødgrønn regjering. En regjering som ble historiske da bondeorganisasjonene brøt forhandlingene...

 

Dagens regjering har en interessant sammensetning for bøndene. Høyre og FRP er sykkelhjulet som triller så fort som mulig, mens KRF og Venstre er to bremseklosser som KAN sikre kontrollert fart. Jeg ser en helt perfekt mulighet for en aldri så liten revolusjon i landbruket!

Norske bønder blir stadig færre, større og låner stadig mer jord og peeng.

En melkebonde som ønsker å bygge må nødvendigvis øke produksjonen for å kunne ha lønnsomhet, da banken skal ha mer.

I flere regioner finnes det ikke lenger kvote for salg, kun til leie.

50 øre literen skal naboen med nytt "kraftforfjøs" ha i året.

Melkebonden har ikke noe valg, og dermed forsvant 50 øre literen i lomma på naboen som ikke gadd å jobbe så mye lenger.

Det er ikke vanskelig for FRP å legge dette sammen til at lønnsomheten er så god i melk, at de gladelig gir bort 50 øre literen, som da kanskje kan komme forbrukeren til gode istedet for naboen.

Melkekvotene som de fungerer idag må FJERNES og erstattes av forutsigbare produksjonskontrakter som reguleres av markedsregulator. Vi må beholde et kontrollerbart marked, men det skal ikke betales av bøndene som vil fortsette!

 

På svin opplever vi en overproduksjon som slår hardt inn på lønnsomheten.

Akkurat som med melk ser Bondelaget det som en god løsning å betale pensjon til bønder som har tjent godt i sine nedbetalte fjøs. Hvem betaler dette? Jo akkurat som på mjølk er det dem som VIL fortsette, eller ikke har råd til å slutte som drar kortet.

 

I 2013 ble det lagt inn nye effektberegninger med ny prisløype fra en rekke strømleverandører. Svært mange vanningsanlegg ble kraftig berørt, med flere titusener i økte årlige avgifter, FØR en eneste liter er pumpa ut på åkeren. Bondelaget har vært veldig passive i denne saken, som garantert vil senke avlingsnivået og/eller utelukke store arealer for andre vekster enn gras og korn.

De aktive bøndene med potet,grønnsaker og bær betaler og svelger kamelen.

 

Jeg ønsker et landbruk i hele landet. I Norge er ingen bønder store, vi er alle små i den store sammenheng. Lønnsomheten handler ikke om antall mål eller dyr, men avgjøres fullt og helt av hvordan gardbrukeren utnytter eiendommen og den arronderingen som finnes rundt tunet. Norsk landbruk er proppfullt av muligheter, men de begrenses paradoksalt nok fremfor alt av Bondelagets manglende visjoner!

Dersom Bondelaget ønsker å ha aktive bønder som sine medlemmer må de fortelle det norske folk og politikerne hvordan vi ønsker å øke produksjonen med 20 %.

Det må prioriteres steinhardt på dem som vil være med og produsere mat i framtida.

Tida står aldri stille. Sykkelhjulet og bremseklossene trenger noen som holder i styret. Det MÅ være Bondelaget som tar tak og blir med på ferden, istedenfor å stå i veikanten og uffe seg over farten på syklene som farer forbi.

[Gjest Anonym]

Hei, bra innlegg!

Jeg har også en liten historie, kortversjon:

Bygde løsdriftfjøs i 89 med melkegrav. Robot i 2000. Nytt fjøs i 2006. Har nå 400 storfe fordelt på 2 disse to bygningene, ca 3200m2. 750 000 i kvote, fullt påsett.

Kommer ikke så mye lenger med dagens kvotetak.

 

Har heller ikke fått en krone i støtte fra Innovasjon Norge. Begrunnelse: det var for stor økning i antall båsplasser iforhold til eksisterende.

Yrkesbrødre er negative. Stormannsgal sier de, fulle av misunnelse.

Bondelaget blåser og vil ikke ha bruk på denne størrelsen. Men helt iorden, var jo bare å melde seg ut. Ikke fordi det er riktig, men jeg klarer ikke støtte noen med så nedlatende holdninger.

Meieri og myndigheter gjorde alt i sin makt for at ikke melkeroboten skulle gå gjennom kvalitetsystemet.

Fikk bla. krav om fargeleser på melken, som bonde måtte jeg jo vite om det var blod og slingser i melken, og hvilken ku det eventuelt kom fra.

Dessuten var jo melkerobot noe som hørte utlandet til, nei tenke seg til, det var nok best å melke på gamlemåten.

Hollenderne ordnet opp, og roboten kom til gards.

 

Forandring fryder, har nå en helt topp hverdag med grei økonomi.

Jeg startet også opp et entreprenørfirma, har idag 5 ansatte, mens jeg venter på økte melkekvoter og mer bygging.

Kjempe!

 

Det er en verden full av muligheter, skader ikke med litt optimisme og fremtidstro!

Og en god dose ny tankegang\;)

 

[Gjest Anonym]

Mye bra i innleggene over her. Meldte meg selv ut av Bondelaget for noen år siden av to grunner. For det første orket jeg ikke ukentlig lese om all den negative vinklingen på yrket mitt. For det andre motarbeider Bondelaget konsekvent alle i yrket som ikke leverer sitt produkt til utvalgte mottakere (les Tine, Nortura, Felleskjøpet). Ikke noe galt med disse, men realiteten er at disse ikke lengre har monopol på mottakersiden.

Det virker som om Bondelaget er mer opptatt av å kjempe tapte kamper om det som var i stedet for å lede an i den utviklingen som skjer overalt i samfunnet.

 

[Gjest Anonym]

Holder på med driftsplan for videre utbygging, og det ser ut som ei videre satsing gir gode muligheter videre...men det var en annen sak.

Noen har beredet grunnen for at ikke markedet oversvømmes av billige bær plukket av folk som tjener nesten-ikke-noe. Noen har gitt oss muligheten til å produsere svinekjøtt i norge uten å bli utkonkurrert av dansk/Tysk/polsk billigbillig svinekjøtt. Noen har gjennom lang tid utformet markedsordninger som gir noenlunde forutsigbare markedsforhold for oss bønder.Bondelaget har vel vært i nærheten av disse premissene... Også de som leverer utenfor samvirket nyter godt av samvirkets markedsregulering.

Og et sykkelhjul på vei utfor bakke, uten kontroll eller vilje til kontroll, kan fort ende i grøfta..... kanskje nødvendig med bremseklosser?

De fleste av oss står rimelig alene uten ordna forhold rundt oss, og det kan vel høres ut som sutter hvis en ikke setter seg inn i hva det handler om, og ser ting i laaange perspektiv.

[Gjest Anonym]

Hovedbudskapet mitt er at Bondelaget nå har en gylden mulighet til å påvirke de store linjene i hvordan vi alle skal bidra til å lage nok mat til en økende befolkning. Dette er et felles ønske fra alle partier, men de har alle forskjellig eller ingen oppskrift på hvordan dette skal gjøres.

Som bønder kjenner vi alle til hvor mye prisene betyr for økonomien.

Utgiftene følger samfunnet forøvrig, og i den sammenheng er det tullete at bøndene betaler til hverandre i et felles sluk som ikke kommer noen tilgode.

 

Pengene må styres slik at de havner på bordet til bøndene som lager mat og holder landet i hevd. Dette har ingen ting med størrelse på gården å gjøre, men mer at de som holder på med dette liker den jobben de har og utnytter de ressursene de besitter.

 

Bondelaget må gå bort fra tallsamlinger som er så uinteressante at selv Statsministerens kontor under den forrige regjering ikke ville forholde seg til dem! Fordel de pengene som finnes slik at vi får økning i produksjon der vi ønsker. At vi fra tid til annen får overproduksjon tyder på at lønnsomheten har vært god nok i flere år...

Konsesjoner og/eller kvoter må reguleres med &quot\;smidig og streng kontroll&quot\; slik at produksjonen kan økes eller strupes uten de konsekvensene vi ser på gris idag.

 

Det finnes vilje på Stortinget for norsk mat og som bønder er vi vår egen lykkes smed.

 

Godt fjøsstell og god overvintring\;)

[Gjest Anonym]

Så du mener at nå skal faglagene våre si at nå er det nok. Vi trenger ikke høyere inntekter slik at vi kan ha en levestandard på høyde med andre grupper her i landet?

Har du hørt LO si at de er fornøyde med det de har fått til? Med å ha skapt verdens høyeste lønnsnivå?

Nei uttakk er verdens lønn tydeligvis.