Jon Bonde

Hvor bred vil du ha den? Vi kjører ei på 3.6m og ei på 3.2m (begge kvernland). Hvis det er nogenlunde værutsikter breisprer vi med maskina og raker etter et par dager. Hvis det er nogenlunde avling, ønsker vi ikke å rake sammen mer enn 2 strenger, da det fort blir krøll med innmatinga i pressene hvis strengen blir for stor. Det finnes vel butterfly-løsninger der frontmontert skårlegger og de to bak legger strengene inn mot senterskår, men jeg ser for meg at det blir lite tørk på graset og muligens i overkant mye til pickup på pressa. Vi kjører rake på sikkert 80% av det som presses, både for å få bedre tørk (får snudd graset en gang når en raker) og for å spare kjøring med pressa. Og 3.2m maskin er egentlig nok, den som er 40 cm breiere er ikke spesielt hyggelig å ha med seg etter veien, og noe veikjøring blir det jo fort.... Så jeg ville sagt at det er samlerive som er nøkkelen.

Boplikten er som regel begrenset til 5 år, dvs at du er pliktig til å bebo eiendommen i 5 av de 10(?) første årene etter overdragelse. Dersom eiendommen i praksis er "ubeboelig" er det som regel mulig å få utsettelse eller å fravike boplikt. Verdien av et gårdsbruk settes som regel på grunnlag av flere faktorer, der en faktor er gårdsbrukets gjeldsbetjeningsevne, med tillegg for verdi av bolig og eventuelt nærhet til sentrum osv. Om du setter opp en bolig til 5 mill ville jeg ikke forvente å "få igjen pengene" ved et salg, men at det øker verdien av eiendommen er åpenbart. Et bruk på 50 daa kan godt være et heltidsbruk, er jo bl.a mange som har mindre enn dette på fullkonsesjon kylling eller egg. Grøntproduksjon evt bær/frukt er også eksempler på næringer som kan drives på mindre areal og gi høyt utbytte. En annen mulighet er selvsagt om det er dyrkbart areal i utmarka, dette kan du f.eks finne ut på gardskart.nijos.no (temakart: dyrkbart areal) Vet at mange kommuner legger ut konsesjonssøknader i fulltekst på sine innsyn-sider, kan være et greit tips å lese gjennom noen slike så ser du mer hvordan man behandler slike saker.

...har de ingen bruksrett på din eiendom. Du har kjøpt eiendommen, og når kontrakten ble signert ble den din. Du har forpliktelser ovenfor kårfolk, men kun de forpliktelser som kårkontrakten tilsier. Dine brødre har ikke mer bruksrett hjemme hos deg, enn du har hjemme hos dem. Kanskje de har gårdsplasser du kan fylle opp med diverse lite brukte redskaper? Men selvsagt har de tilknytning til plassen, og slike ting er vanskelig å håndtere. Jeg kjenner dette selv, ikke fra søsken men fra min fars brødre som åpenbart har en sterk tilknytning til gården og delvis lagrer ting og tang (biler og båter) rundt omkring, og som føler det er helt naturlig for dem å kjøre innom med et lass søppel som de kan legge der de brukte å brenne søppel før i tida, og å hente seg noen sekker med ved når de er tom hjemme hos seg selv. En mulighet kan jo være å arrangere et familiemøte med kårfolk og brødre, og legge frem dine planer krystallklart så de ser hvorfor ting er i veien. Du kan jo også legge frem det som at du må ha inntekt på gården, og fra en gitt dato vil det bli fakturert leie pr kvm. for oppbevaring, på linje med annen lagerleie. Et annet alternativ er å lage en plass litt unna tunet der du setter det som hører dem til og slenger over en presenning, så får de hente når de føler for det. Få det ut av veien. Å bruke advokat mot slekninger høres for min del veldig dramatisk ut...

Har en del hogstfelt som skal ryddes til beite. Har pr nå ei 12t gravemaskin og kun puss-skuffe. Ikke rototilt. Vurderer ei av disse "rakene" de selger til gravemaskin, ser for meg at dette må være praktisk for å dra med seg kvist og rask, og dra det sammen i hauger. 2m brei med ståltinder. Koster ikke allverden, men er vel heller ikke brukbart til stort mer enn og krafse i kvist og stein. Noen erfaringer?

Hvis den løfter når oljen har blitt varm/tynnere og man gir på ekstra turtall, tyder vel det på tett filter mer enn noe annet. Evt lite olje på hydr.tanken. Kan selvsagt være noe med pumpe også, men ville sjekka oljenivå og hydr.olje filter før jeg gikk løs på noe annet. Hvis det var pumpa evt lekkasjer burde en tro at traktoren løftet like pass på kald/tykk olje. Har hatt tilsvarende traktor, knallmaskin men hadde mye problemer med elektronikken på den. Sikringer som røk osv.

En bør nok gå inn i et maskinsamarbeid med åpne øyne og en innstilling om at en skal være del av et fellesskap. Selvsagt er noen "flinkere" til å stå først i køen, og "reservere" redskap til den dagen de tror de har bruk for den. Likeledes er folk forskjellige med tanke på hvor nøye man er både med bruk og vedlikehold (f.eks smøring). Vi er nå 10 medlemmer og det er veldig lite uenighet om sånt, har rimelig faste rammer og en valgt "slåtteleder" som bestemmer rekkefølgen på slåtten og sender folk hit og dit. Fungerer knallbra. Har også vaktordning i slåtten, men likevel blir det gjerne "faste sjåfører" på en del redskap. I tillegg har vi selvsagt gode forsikringsordninger, og det må vi forsåvidt også når ting er leasa. En annen stor fordel med "litt byråkrati" dvs organisering som SA med valgt styre og relativt solide vedtekter, er at en har faste rammer i forhold til inn- og utmelding, ansvarsforhold osv. F.eks hvis en finner ut han skal avslutte drifta - har man ikke vedtekter i et slikt tilfelle og det står utstyr til noen hundre tusen i laget som vedkommende er medeier av, hvordan skal da dette håndteres hvis man ikke har vedtekter? Ulempen i forhold til utmelding fra et SA er forøvrig at man kun har rett på innskutt kapital pluss evt bonus, mens alt utstyr en er deleier i forblir lagets eiendom.

Oppsigelse av en slik kontrakt er vel vanskelig så lenge en ikke har noe forbehold i den skriftlige leieavtalen som man kan basere seg på. Bladde raskt gjennom en bunke standardkontrakter som ligger på nett, og ser at de fleste har liten åpning for oppsigelse, med unntak av ved manglende betaling og direkte mislighold av jorda.

Er med i maskinlag med 10 medlemmer, er registrert som SA og har fullt grovforutstyr, gjødselutstyr samt noe jordbearbeidingsredskap, tresker, hengere mm. Prinsippet er at vi kjøper inn utstyr vi har behov for. Lån eller leasing. Alle fører timer på bruk. Alle utgifter (vedlikehold + lån/leasing) føres på hvert redskap, og alle betaler inn etter sin bruk. Dvs hvis vi har en beitepusser der leasingutgiftene er på 10.000, vedlikeholdsutgifter er på 2000 og han som vinterlagrer redskapen får 1000 i kompensasjon, er det 13.000 som skal fordeles på brukerne. Er den brukt 100 timer blir timesprisen 130,- pr time, er den brukt 10 timer blir timesprisen 1300,-. Vi leiekjører også en del til hverandre, og person- og traktortimer føres separat og faktureres separat. Enkelte vil da "gå i pluss" (kjører mer enn de forbruker) mens andre "går i minus" mottar mer kjøring enn de selv bidrar med. Veldig fleksibelt. Hadde neppe turt å satse såpass som jeg har gjort de siste 2-3 åra, hvis jeg ikke hadde maskinlaget "i ryggen". Lånet på rundballpressa koster like mye om den går på 5000 ball i året som om den går på 500, men enhetskostnaden blir 10 ganger lavere...

Akkurat hva de kalles vet jeg ikke, har kjørt både med kniver, slaghammer/slagjern og kjetting. De to førstnevnte kalles beitepussere, den med kjetting er en krattknuser (som godt tar opp til 20 cm diameter om en gjør det rett). I min erfaring er kniver mer egna til pussing av beiter/eng, mens slagjern/slaghammere tåler litt mer påkjenning. Spesielt på 1000 omdreininger. Pussa et lite velstelt beite fullt av sølvbunke med en kniv-pusser på 540, da måtte jeg tilbake å samle opp tuene etterpå. Noen år etterpå med slagjern/slaghammere på 1000 omdreininger, da ble det litt mer futt på sakene. Tåler også litt småbuskasj. Men skal en ta "veikant-virke" (dvs 5-10cm) tror jeg nok at en krattknuser med kjetting er greia. Imponerende hvordan denne "spiser" småtrær....

På såpass lite areal tror jeg nok du har mye igjen for å sjekke om lokale entreprenører har utstyr de kan kjøre over med. Som du beskriver det, og at du vurderer om du skal ha beitepusser eller krattknuser, ser jeg for meg at en billig-beitepusser på en (regner jeg med) relativt liten traktor vil slite med å få til bra resultat. Eventuelt at du leier en som har en krattknuser som durer over den første gangen, eventuelt en tur til utpå høsten, så kan du eventuelt vurdere om en liten rimelig beitepusser klarer jobben etter dette.

Tror du bør tenke forutsigbarhet for deg og for kompisen. Mye av det du nevner "smaker litt" lønnsarbeid, men jeg tolker deg dit at du skal fakturere på firma/enk. Flat sats med timepris, et lite tillegg for natt/helg, fast oppmøtegodtgjørelse (evt innbakt i timepris?). Husk forøvrig at når du fakturerer arbeidstimer som selvstendig sparer arbeidsgiver både arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikring - samt at han "frasier seg" mye av ansvaret. Han har heller ingen som er ansatt som han har forpliktelser ovenfor (f.eks om du blir syk eller skader deg), og kan be deg om å snu på hælen og gå på timen - i motsetning til en "vanlig" arbeidstaker/lønnsmottaker som har alle rettigheter. Disse rettighetene må du sørge for sjøl gjennom forsikringsordninger. Derfor skal satsen være betydelig høyere enn f.eks tariff for avløsere osv. F.eks 300-350+mva pr time, +75-100/time for kveld/helg, og oppmøte f.eks 200/oppdrag. Det tilsvarer ca 5 mil kjøring t/r. Og selvsagt +99,-/mnd for spotify, det får da være måte på hvor lenge en skal holde ut med egen nynning... God grasslått!

Ingen ekspert på talle, men "alle" jeg har snakket med har sagt at man må ha god drenering i hele bunnen om man skal få talla til å "gå". Tykt lag grov flis i bunn, og halm oppå (evt flis) etterhvert som det bygger seg opp. Da blir det mindre å kjøre ut også, så får en eventuelt tåle at det ligger igjen litt flis her og der. Men klart, skal du ha flere dyreslag i samme bygg og rengjøre mellom "innsettene" er du nok avhengig av en løsning mer i retning av det du antyder. Men da tror jeg at jeg ville hatt veldig godt fall på støypen og en sånn "verkstedssluk" eller to midt etter golvet. Og nødvendigvis en kjeller eller kum å sette avrenninga i, ellers får du nok problemer med godkjenninga.

Har hatt lignende tanker, da med påbygg til eksisterende fjøs for å gjøre rom for avvente kalver i det som nå er saueavdeling. Dette betyr at det blir sau på en side av fôrbrettet og storfe på andre sida. Veterinæren frarådde denne løsninga på det sterkeste pga faren for katarrfeber. Iflg han bør sau og storfe absolutt ikke dele samme rom (luft), og en bør overhode ikke la storfe ete fôrrester etter sau. Derfor bør du neppe bruke et "sauerom" som kalvehus når sauene er ute. Men bortsett fra akkurat det, har jeg spekulert i en "hybridløsning" med et åpent rom på 12x10m, grov pukk i bunn og høy ringmur. Bygger opp en "platting" mot en sidevegg, med plass til ei 4m fôrkasse (type "islandshekk") i midten (krever ca 2.40) og ca 2m brei strekkmetall på begge sider. Innlasting av ball gjennom en port i veggen. Dvs at "plattingen" blir totalt 2+2.40+2 = 6.40 lang og 4m brei. Resterende areal: halmtalle. Tenkte å ha strimmelport inn i gammelfjøset med drikkeplass på strekkmetall, men pga problemstillinga med katarrfeber er dette kanskje uaktuelt (da for å unngå vannsøl i talla). Her blir det nødvendigvis plass til "litt mer" enn 15-20 vfs. Men det er jo bare å øke besetninga....

...Steinkjer Kommune, be om å bli satt over til ordføreren. Han driver med frilandsgris :) Jeg TROR det er lett å bli "lurt" når man søker info om dette, ettersom mange som driver med dette småskala kjøper "tapere" fra smågrisbesetninger, og er alt for forsiktige med å tilleggsfôre. Hadde selv et forsøk på dette for en del år tilbake, kjøpte 4 "tapere" som ble satt i ei trø med strømgjerde, og som i praksis hadde fri tilgang på kraftfôr (automat). To av de sjøldaua i løpet av sommeren, sikkert fordi de hadde en eller annen lidelse som gjorde de til "tapere", og de andre to kom hjem av seg sjøl når det ble speik. Dukka opp i en busk ute på tunet en senkveld. Tror begge passerte 100 kg slaktevekt, så de var voksne. Fantastisk kjøttkvalitet, noe helt annet enn "butikk-gris". Mørere, mer marmorert... Kan komme med noen spesifikke tips. Det første er at du kjøper smågris fra smågrisbesetning. Det andr er at du gjør en avtale med Nortura (eller annet slakteri) om nisjeslakting, og tar slaktene i retur som nisjeslakt. Du kan da få de returnert ferdig partert (grov- eller finpartert). Det tredje er at du bestemmer deg for hvilke produkter du skal selge i god tid før du slakter, annonserer produktene og slakter ihht bestilling. Ikke sats på å legge opp lager. Ja, det blir dyrere slakting (stoppavgift for hver gang) men du sparer mye på at du ikke trenger å ha ting liggende på lager (i stor grad). Se også om du kan finne produkter som ikke konkurrerer direkte mot "butikk-produkter", ikke prøv å selge vanlig ribbe eller vanlig bacon. Et tips er speka nettasteiker (altså små steiker i nett som spekes og tørkes, dritgenialt produkt, litt i retning av pæreskinke). Jeg "pusha" 3 sånne, og de siste 30 solgte seg sjøl. Tørrsalta bacon likeledes. Lær deg om speking og røyking, det er enkel foredling som gir god fortjeneste (og dritgode produkter som regel). Skill deg litt ut. Ta innmaten i retur og lag leverpostei, sylte, alle de gode tingene.

En forutsetning vil være å kunne dokumentere omsetning over MVA-grensa (50') for å ha mva-fradrag, da er du også kvalifisert for tilskudd. Hvorvidt du får dette til å gå i pluss handler vel i første rekke om hvor effektivt du klarer å produsere samt hvor godt du klarer å utnytte markedet. Ingen tvil om at det er muligheter for den som er driftig og dyktig. Hjemmeslakting er en utfordring, spesielt med såpass lite dyretall, selve slaktinga er ikke noe problem men om det skal videreselges kreves det mye for å få godkjent lokaler osv. Noe mindre for egen foredling. Men det er ikke noe problem å basere seg på å ta slakt i retur fra slakteri innenfor nisjeordningen, da får du også slaktetilskuddene på dyra (kvalitetstilskudd på lam, grunntilskudd, distriktstilskudd osv). En mulighet er da å ta slaktene i retur "runde" og levere de til foredlingsbedrifter med godkjenning, i allefall før du får ordna noe selv. Her i området har vi flere slike mer eller mindre proffe foredlingsbedrifter som i hovedsak driver med vilt, men også hjemmeslakt til eget bruk og returslakt til nisje osv. Men da må du huske at du ikke konkurrerer med f.eks sommerkoteletter i butikken, salgsargumentet er småskala, dyrevelferd, vet hvor maten kommer fra osv. Dine egne produkter. Har i flere år drevet gård med 100 vfs og 150 daa korn i tillegg til 100% (++) arbeid, så det er ikke noe stort problem. Men du må sørge for å legge opp drifta slik at det er relativt enkelt å drifte fra dag til dag, det er jo noen som klarer å bruke en hel dag på å drive noen få sauer fra et beite og opp på en henger fordi de ikke har ordna seg med et fornuftig opplegg med fast, praktisk tilordnet sanketrø på beitene sine. Som et eksempel. Slike ting er viktige, spesielt når ting stort sett skjer på morgen/kveld/helg. Og skal du drive med sau, mener jeg det er en forutsetning at du har mulighet til å ta fri fra arbeid i lamminga, da mener jeg dyra skal ha tilsyn stort sett 24/7 (så kan en selvsagt ordne seg slik at en kun parer på første brunst så lamminga maks blir 16 dager). Hvis du ikke har noen agronomrettet utdanning eller realkompetanse som kan dokumenteres, kommer du vel strengt tatt borti kompetansekravet til Mattilsynet, kan leses om her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/kompetansekrav_i_husdyrhold/

Kom akkurat inn etter å ha jagd de første dyra inn i nytt ammekufjøs nå i kveld. Det er kaldfjøs, full kjeller, fôrbrett med fanghekker mot en langvegg som er åpen, 36 liggebåser pluss kalvingsbinger. Ingen foravdeling, kun et tekniskrom/smittesluse og A-takstoler på siste 6m der jeg får kontor på 6m x 4m i "andreetasjen". Kostnadsberegna til 3.5 mill. Steinar Myhre på betong, lokal snekker på vegger og tak, FK på innredning og spalt. Stålplater i yttervegg, osb innvendig men har kledd med plastplater (Bergerud Gård) der dyra kan komme i kontakt med vegg). Søkte byggetillatelse på denne tia i fjor og starta å hakke speik i mars. Hadde vært ferdig til sankthans om vi hadde hatt nok stein å fylle med, det gikk et par måneder å skaffe til veie nok stein, men da har jeg i tillegg fylt ut en stor plass rundt fjøset. Har også fått tilbud på industripresenning med skinne til å henge som "gardin" foran den åpne veggen om det blir kaldt, og har lagt inn tapperør i bunn av kjeller (Ø200) med spjeld. Ser nå i etterkant at dersom jeg hadde hatt melkekvote, hadde det ikke vært noe stort problem å sette inn robot og kraftforautomat der det nå er kalvingsbinger, og eventuelt kle ytterveggen (eller bare ha det åpent). Ingen mekanisering i dette fjøset, gjør alt med traktor. Ville i utgangspunktet hatt 4-tonns spalter men det "gikk ikke opp" med resten, da kunne jeg kjørt traktor rett inn på spalten (f.eks hvis det blir veldig kaldt).

Vanskelig å vurdere kvalitet på slike produkter, med Wee er det vel rimelig enkelt ettersom de ikke legger mye skjul på at dette er relativt rimelige kina-produkter. Som helt sikkert fungerer utmerket til sitt bruk, så lenge en holder seg hard på å ikke overgå de dimensjonene som er oppgitt, og steller pent med den. Hører mange som er fornøyd med slike, og tilsvarende at enkelte kjører de til vrak på kort tid. Utfordringa med alt slikt utstyr er vel at en begynner å tøye grensene for hva maskina tåler og påføre vel mye slitasje. Det finnes som sagt maskiner som fungerer etter omtrent samme prinsipp, av litt mer anerkjent kvalitet og jeg tror nok du får hva du betaler for, på sikt. Så er det selvsagt spørsmål om denne type småved er verdt 50' i investering, eller om en skal "kjøre pent" og kjøpe ei maskin til 1/3 av prisen.

Er disse maskinene tilgjengelige i Norge? Har tidligere sett tilsvarende system bl.a fra Bilke (S3) og andre merker av vedmaskinprodusenter har vel også slike "hurtigkappere", men de jeg har sett har vært kombinert med en klyvefunksjon som denne ikke synes å ha - og det er mulig også virkesdimensjonen er noe mindre i denne. Vet at Bilke takler dimensjoner opp til 22 cm, og er i så måte en veldig fornuftig maskin til f.eks virke fra veikanter/åkerkanter osv. Selvsagt er det fornuftig å utnytte denne type virke, brennverdien er jo stort sett proporsjonal med vekta, og det er bare sossen som fryser om det er noe annet enn bjørk som brenner i ovnen. Den som ikke klarer å holde seg varm med oreved kan fryse for min del.

Ville anbefale kombisåmaskin åkke som, sparer ei kjøring og får erfaringsmessig mye jevnere gjødsling. Hvis du ikke vil legge gjødsla under såkornet er det jo bare å nappe av gjødsellabbene og la gjødsla renne ned og bli molda ned av kornlabbene, det er det mange som gjør. Pent brukte kombisåmaskiner er ikke den største utgiften, jeg solgte nylig ei til under 10'. Da ville jeg heller regne veldig nøye på treska. Normal leiekostnad for 140 daa bør ligge i overkant av 20.000 i året, og da er fører og diesel inkludert. Og vedlikehold, reparasjoner, bannskap, kornstøv, "trøste-øl" osv.

Hvor mye investering i tillegg til årlig jordleie må du regne med? Kalking/grøfting, såmaskin, tresking? Har du tilgang på leietresking eller baserer du på å kjøpe skurtresker? Har du lager- og tørkekapasitet, eller skal du basere deg på direkte levering? I forhold til "pressområdene" er leieprisen lav.

Det finnes litt spesielle regler for akkurat dette, hvis du kjøper traktoren eks mva fra privatperson og selger den inkl mva (som du må gjøre som firma) kan du momse kun av avansen. Dvs hvis du kjøper traktoren for 50.000 momsfritt og selger den for 55.000 + mva skal du momse av kun 5000. Tror du må sjekke med regnskapsfører før du gjør dette, for som hovedregel gjelder denne regelen for varer som kjøpes for videresalg og ikke driftsmidler som f.eks traktorer og redskap. Men hvis du kjøper den for videresalg, kan det kanskje forsvares. Står litt om det her https://hjelp.conta.no/fakturaskolen/fakturere-riktig-mva-pa-bruktsalg/