Jon Bonde
-
Innlegg
223 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innlegg skrevet av Jon Bonde
-
-
Av det jeg har sett av nydyrking på myr er det egentlig den profilerte myra med åpne kanaler som ser desidert mest drivbar ut. Så får en eventuelt vurdere å legge igjen kanalene og grave om myra når den har fått "satt seg" litt. Greit å være litt taktisk å tenke slåmaskinbredde når en legger opp kanaler og profiler, så det går opp mest mulig. Med god planlegging er jo egentlig ikke de åpne kanalene SÅ utfordrende for arrondering. Har en del godkjent areal jeg holder og suller med jeg også (170 mål, men bare mindre deler er myr). Ser at den minst omdanna myra er utfordrende og lurer på å gjøre det på samme måte der. Har brukt bulldoser på resten, og grøfta kun det som er helt nødvendig. Men har "litt" igjen da, fått godkjent 23 mål...
-
Vært borti en del ganger, har vel pr nå ca 15% av opprinnelig dyrka areal under en av de 3 veiene og jernbanen som krysser eiendommen. Vegvesenet er livredd for å gi høy pris pga presedens, men det som virkelig betyr noe er kapitaliseringsrenta, som vel fortsatt er 4%. Dvs den forrentninga som skal gi samme avkastning av erstatningssummen, som man ville ha fått i avkastning av det som erstattes. At Staten stikker av med mye av beløpet i skatt er en annen sak.
Men det er enklere å få gode "spesialavtaler" som ikke kan gi presedens, dvs at entreprenør skal tilrettelegge eller ordne ting i nærhet til veien for grunneier, på vegvesenets regning. Likeledes er det viktig å få skriftlig at all avskavet matjord skal tilfalle grunneier kostnadsfritt, og at det er spesifisert at dette ikke skal være blanda masser. Her ble det mye rot i et av prosjektene hos meg, bl.a der de skava av jorda langt utenfor traseen for arkeologiske utgravninger og kjørte bort matjorda for å lage sikringsvoller. Så når dyrkajorda mi skulle tildekkes, kom de med noen lass blanda varer blant annet blanda med kumlokk og skuttstein.
En annen erfaring er at man må kjempe kampen om trasevalg når saken er oppe hos lokale politikere, og når vedtaket er gjort nytter det ikke å sette seg ned og sutre over at man ikke fikk ting som man helt ville - for veien kommer uansett. Da kan en heller snakke med arbeidsleder på prosjektet og evt entreprenørene, for å se om en ikke kan "skyve" veien innafor vedtatt trase. Og selv om erstatninga er alt for lav, erstattes tross alt 3m fra skjæringskant inn på dyrkamark, og 7m inn på utmark, så de erstatter en god del mer enn det som forsvinner av dyrkajord.
Ser her hjemme at med den erfaringa vi gjorde oss på de to første prosjektene fikk vi faktisk et mye bedre resultat på det tredje prosjektet når veien opprinnelig var tegnet innpå dyrkajorda med et restareal (dyrka) innklemt mellom veien og utmarka. Den fikk vi flytta helt ut i skogkanten, så vi fikk faktisk berga en god del dyrkamark. I tillegg til at vi fikk vegvesenet med på å fylle ut skjæringa fra veien mot dyrkamarka så vi kan drive jorda helt opp til veikanten, istedet for å ha ei bratt skjæring fra veien ned til åkeren. Det er sånne spesialavtaler en må prøve å få inn.
Og det siste er at man må følge med entreprenørene som gjør jobben, for de jobber på akkord og sitter ikke og leser grunnervervsavtalen. De har en pris for ferdig vei, og alle snarveier som sparer inn, forbedrer akkorden. Sikkert stor forskjell fra entreprenør til entreprenør, men var borti en del rare løsninger som jeg godt kunne vært foruten.
-
Hos meg er det bare en 2"x4" på høykant.
-
Kjøpte en pent brukt Serigstad RBK1202 for en del år tilbake, den har i allefall spart meg MYE arbeid. Betydelig enklere forhåndtering. En skal ikke ha enormt store forventninger til hvor mye den klarer å dele opp graset, det matcher overhode ikke kvasse kniver som jobber godt i pressa, men noe bedre blir det. Selvsagt viktig å passe på at en har kvasse kniver i riveren også, men den forvandler ikke en ukutta rundball til "støv". Har ikke erfaring med andre merker.
-
Kjøpte for en del år tilbake en eldre Rapid (serienr under 500), den har det i allefall vært lite tull med til tross for at den er rusten og slitt. Fikk en del steinrik jord (les: Steinbed) etter veibygging i området, og det eneste jeg har klart er å bøye et par disc'er. Aldri vært for at de har knekt eller falt av, maskina går og går. Jevnt og bra resultat. Det eneste negative er vel at jeg helt klart ser tendenser til kjøreskader (pakking) på vendeteigene, så det er sikkert en stor fordel med GPS-styring og å løse opp vendeteiger og så disse til slutt - om en har mulighet til dette.
-
Var på et foredrag i går, der ble det påstått at den nye 19my plasten fra Trioplus hadde like tett gassbarriære som den tradisjonelle 25my. I tillegg fikk en 73% flere ball pr rull, og det sparer jo mye arbeid med skifte av rull osv (2600m pr rull). Men er den like slitesterk i forhold til håndtering av ball? 8 lag 19my vs 8 lag 25my tilsier at den totale tykkelsen blir ca 50my tynnere på 19my. Hvis en går opp til 10 lag, vil en nærme seg samme totaltykkelse. Noen som har mer erfaring med disse tynnere plasttypene?
Farga plast er vel tynnere (21my?) enn den hvite.
-
Vi kjøper inn en del gjennom maskinlag, bruker å sjekke pris hos flere og Jostein Skei har vært billigst på 25my de fleste årene. Det er vel Silotite det går i. Vi prøvde 21my et år, men gikk tilbake til 25my igjen. Plasten utgjør jo tross alt en stor del av kostnaden med rundball, ca 6-7 kr pr lag plast, eller rundt 50 kr/ball.
-
Ikke noe problem med slik lagring, jobba på mottak en del år og har tatt mot mye korn som har vært lagra på betonggulv. Så lenge det er nogenlunde tørt tåler det å ligge lenger enn vi tror. Temperatur spiller også inn. Opplasting med snøskuffe er heller ikke noe problem i forhold til leveringa, evt sugebil selvsagt. Men støvproblemet tror jeg er enklere å håndtere ved å henge opp en stor presenning på tvers av rommet eller lignende, å blåse støvet ut tror jeg blir lite effektivt.
Denne er interessant:
https://landbruk24.no/wp-content/uploads/2019/08/screen-8-28-2019_73936_am-500x492.png
-
Det som ofte er fornuftig, er at utstyr som brukes relativt få timer i året, eies av flere i fellesskap. Men det forutsetter at man er nogenlunde samarbeidsvillig og fleksibel - og at en har naboer av samme kaliber. Hvis en får det til å fungere er det til fordel for alle. Utfordringa er gjerne at folk er litt for forskjellige...
-
Skal ikke påberope meg allverdens erfaring, men økt framforingstid pga redusert tilvekst gir såpass økt forbruk av grovfôr at du skal ha omtrent gratis grovfôr hvis dette skal lønne seg. Og det oppnår man vel stort sett bare ved å kastrere oksene og la de beite en sommer. Selv da vil det nok lønne seg å bruke kraftfôr for å øke tilveksten i innefôringa. Totaløkonomien på bruket bestemmes også av antall kilo levert kjøtt, og det vil som regel gi betydelig bedre økonomi å fôre opp oksene intensivt på 13-15 mnd og så sette inn en ny oksekalv, kontra å la en okse bruke samme plassen i 22-24 mnd.
-
Hvis du har mulighet til å henge riveren i ei skinne, blir vel valgmulighetene større. Da har du i allefall mulighet til å se på en serigstad.
-
Sannsynligvis er det vel dårlig pH og mye ugrasfrø i jorda. Selv om du bruker mye tid med fres og diverse for å få til et bra jordbed, vil du få mye oppspiring av ugras. Skal du ha ei fin eng, selv om det bare er til beite, er det nok mye å tjene på å få brakka på høsten så det får ligge over vinteren (evt brakke og så frese opp før det blir vinter), og få kalka jorda før du snur den. Spesielt med tanke på at du sier det er myrjord. Ville valgt ei beitefrøblanding om det bare skal beites, de er mer holdbare enn blandinger med timotei og engsvingel. Får du etablert noen av de mer stabile beiteplantene (engrapp, rødsvingel osv) vil de ikke gå ut like raskt. Ville også fått sprøyta en gang utpå vår/sommer for å ta unna det ugraset som spirer opp. Du har igjen for dette i lengden. Noe annet du bør vurdere er om det er behov for å oppgradere grøftesystemet.
-
Vanlig motor på en jernhest som brukes til bla tømmertransport og framkjøring av elg er 5hk....Ingenting du kommer fram med som disse, men de går selvsagt på belter.
-
Har hatt ATV en del år og brukt de mye, og relativt hardt. Min erfaring er at den brukes mest til persontransport (driver med beitedyr) og for å få med "småting" rundt omkring, f.eks motorsaga, ryddesaga, noe gjerdestolper og ei slegge osv. Starta med en 360 kawasaki, gikk opp til en 850 polaris og gikk ned igjen til en 450 canam. Har også kjørt en del atv hos kjentfolk, bl.a 6-hjuling. Dess mindre de er, dess smidigere blir de og spesielt til den bruken du antyder. Dess større (i kubikk, men også kropp) dess mer marktrykk (grep) men også mindre smidige. Min erfaring ved å gå opp til 850 var at jeg vant lite på fremkommelighet og egentlig også trekkraft, for de ekstra kubikkene ble stort sett brukt opp på å grave seg ned med alle fire hjul. Dette gjaldt også etter jeg gikk over til skikkelige offroad dekk med veldig grovt mønster, noen ekstra hundre kilo vekt gir ikke nok marktrykk til å få nok grep til å utnytte kubikkene. Da må du over på 6-hjuling, som vil være overlegen på fremdrift men samtidig mye lengre og følgelig også mye stivere og lengre svingradius. En annen fordel med en lettere atv er at den er enklere å få løs hvis du kjører deg fast (og det gjør du). Til tynning vil du uansett være avhengig av en bra tømmerhenger, og jeg tror du kommer like langt med en litt mindre (4-500cc) ATV med vinsj frem og bak.
Har dratt imponerende store lass med min 450 opp relativt bratte bakker, og der det blir for bratt eller bløtt må du uansett påregne å bruke vinsjen. Og som sagt vil 6-hjuling være overlegen. Ikke la deg friste av ATV med belter, de bærer noe helt ekstremt men jeg ville overhode ikke basere meg på beltekit til å dra tunge lass da du får enorm bæreflate og får alle kubikkene forplanta rett i hjulopphenget. Det er en oppskrift på å få noe til å ryke... Ville også holdt meg til kjente merker. Canam, Yamaha, Polaris (hadde mye krøll med min) Kawasaki... i første rekke.
-
Hadde tresker selv de første åra, riktignok en gammel 9fot MF330, men den kosta meg egentlig "ingenting" der den stod. Ikke allverden til areal heller, ca 250 mål korn den gangen. Regna på det etter et par år, og fant ut at jeg brukte like mye i vedlikehold, reparasjoner og deler, som det hadde kosta meg å leie tresking på hele arealet. Selv om jeg ikke trengte å regne ei krone i nedbetaling av maskina. Dvs at jeg satt på treskeren og jobba gratis på de fineste høst-ettermiddagene og -kveldene. Er nå med på lagstrøske, den går også i knappeste laget men det går mye raskere og er mye mer driftssikkert... Vi er midt i nedbetalinga av denne, den kosta ca 1 mill og går på ca 1000 mål i året, og pr nå betaler vi ca 160-170 kr/daa + timepris på sjåfør (som godt kan være en selv). Timeprisen her betaler nedbetaling, vedlikehold og diesel. Men når den er nedbetalt, vil prisen nødvendigvis gå mye ned for kapitalkosten utgjør mye, og vi tar den på 5 år. Så vi betaler i prinsippet like mye nå som om vi hadde leid ekstern tresking, men vi betaler til oss selv og vil klare å spare inn en del når vi eventuelt kjører treska ferdig nedbetalt.
-
Ingen hydraulikkekspert, men var borti et lignende problem med ei slåmaskin her i vår, løfta den uten problemer men den ville ikke senke seg igjen. Der viste det seg å være ei bajonettkobling med enveis stryping (det heter sikkert noe lurt) der det hadde lagt seg et metallspon i strypinga. Denne fungerer slik at når oljen går en vei (heving), er det en "plugg" som ligger inne i bolten som åpner helt for oljen, mens når oljen går motsatt vei (senking) flytter "pluggen" seg inni koblinga slik at oljen må passere gjennom et lite høl midt i denne "pluggen". Det var altså i dette hølet at metallsponet hadde lagt seg for.
Om det er noe lignende eller tilsvarende i hydraulikken som styrer løft/senk på en eldre MF vet jeg ikke, men det høres ikke helt usannsynlig ut. Den er der for å hindre at tungt lass går dønn i bakken så snart en er borti hydraulikken, og det er vel absolutt like relevant på en traktor som ei slåmaskin.
NB: metallsponet var så lite og vanskelig å få ut at det var mekaniker nr 2 som demonterte dette den dagen, som klarte å løse floken...
-
Nydyrkingsfelt på (til sammen) ca 200 daa som ligger 100 høydemeter høyere enn fjøs. Ikke så mye av det som er klart enda, men det går med stormskritt på de første 100 daa. Avstanden er ca 600m til en ende av feltet, 600m til før en er i motsatt ende. Dvs total avstand ca 1.2 km og høydeforskjell 100 høydemeter, er kanskje på 120 høydemeter lengst unna. Er det noen som har erfaring med om det er gjennomførbart å pumpe gjødsel så høyt og langt? Eller er det mellomlagring og biltransport som er "greia"? Åpenbart vært en fordel å flytte en del husdyrgjødsel opp dit, selv om det jo også finnes alternativer i f.eks biorest og lignende.
-
Hvis myra blir verre og verre, er det vel et tegn på at det skjer noe negativt med grøftesystemet. Om det er djup myr kan den jo i praksis synke slik at dreneringa får feil fall over tid, en annen klassiker er jernutfelling i rørene. Har et slikt stykke sjøl som er en del av et større skifte på 90 daa, der den djupeste myra (tidligere var det et tjern der har jeg blitt fortalt) har fått navnet Helvete, og er et stykke vi har slitt mye med. Men fikk senka utfall og lagt inn en del nye sugere for noen år siden, og nå ser det rimelig greit ut. Bruker vanlig frøblanding, timotei/engsvingel/rødkløver. Har også et dyrkingsfelt der jeg holder på å grøfte, der var jeg også borti et parti med veldig tung myrjord, som en svamp. Fikk snudd om en del av dette når jeg likevel holdt på å legge igjen sugere, og det ser nå i allefall veldig kurant ut nå i etterkant, selv om det aldri har gått en slådd over jorda der, noen sinne. Blir spennende. Vel så spennende det feltet som jeg grøfter nå, der er det ca 50 cm lite omdanna torv oppå "badestrand-sand" som igjen ligger over tjukk blåleire...
-
På kort sikt er det vel i første rekke avlingsnivå- og kvalitet det går ut over. Hvis det er brukt til beite kan det jo også være en viss tendens til "urteblanding" som en får mindre effekt av å gjødsle. Det er ikke optimalt for jorda, men så lenge det dyrkes gress vil en ikke klare å "utarme" jordsmonnet, det vil bygges opp torv som tilfører jorda en del næring. Det meste av næringa i graset kommer jo tross alt fra fotosyntesen.
-
...mye steinplukking på å droppe harva. Og hvis en har jord til det og vårpløyer - enda mer hvis en bruker crosskill. Jeg tror ikke nødvendigvis den gir like godt såbed, men spørsmålet er - nå når man etterhvert må ha mer og mer jord på mindre og mindre tid - om det er bra nok når en sparer harv, slådd og steinplukking (så godt som). Stein i jorda er jo heller ikke negativt, så lenge den ikke ødelegger redskap/skurtresker (magasinerer varme).
-
Hvis du får et såbed som er luftig nok og samtidig gir frøene nok jordkontakt med bare å slodde, er det egentlig ingen grunn til å harve. Ut over å dra opp mer stein.
-
...hvis sylinderen er "normalt oppbygd" er det veldig selvforklarende både å plukke fra hverandre og sette sammen. For å sette det på spissen, hvis du klarer å demontere ei kulepenn og montere den tilbake igjen så den fungerer, er egentlig ikke en hydr.sylinder spesielt mer utfordrende. Ut over at det kreves noe mer kraft, og så skal en selvsagt være forsiktig så en ikke skraper opp stempelstanga og pakninger. Og ikke skitner til med støv og sand.
-
Kjenner ikke oppbygninga av disse, men ser ikke bort fra at stempelstanga er gjenga inn i ei blokk som pakningene sitter på. Mulig disse gjengene har blitt skrudd noe ut. Kan prøve å løsne bolten som holder stempelstanga i toppen og se om du klarer å skru den på så den blir tightere. Men du får selvsagt ikke til å sette til med noe kraft, det vil sannsynligvis gå rundt inni sylinderen hvis du får dratt til litt. Men har mest tro på å demontere for å se hva som foregår inni sylinderen.
-
Har du prøvd å demontere for å se hva som evt er gåent? Så lenge det ikke er synlige riper/skraper i selve sylinderen, er det vel relativt trolig at det er snakk om pakninger, og langt fra umulig at det kan finnes "standardpakninger" som kan erstatte de originale. For annen hydraulikk selges det jo pakningssett, og selv jeg med en forholdsvis stor andel tommeltotter har klart å demontere og skifte disse (og stempelstang, som for klabbens del regnes som forbruksvare...) på en liten "stabel" med hydr. toppstag, både enkle og teleskopiske.
Kjøpe skog - Hvordan gå frem?
i Skog og ved
Skrevet
En skogteig på ca 3000 daa her i området (tidl.N-Trøndelag) gikk for ca 1800 kr/daa, stort sett ungskog. Vil tro det varierer noe enormt etter hvor det ligger, tilgjengelighet, bonitet, jaktmuligheter osv. Er vel i praksis "umulig" å skille fra skog fra en landbrukseiendom, så det er vel bare å følge med på markedet om hva som legges ut for salg.