Grasproduksjon for salg

[Bujo]

hei hei

har lest litt rundt om på forumet og det kan se ut som dere svarer på det meste. Til sommeren kommer et nedlakt gårdsbruk til salgs i nærområdet, i dag er det 40 tusen i melkekvote og 140 daa jord, kvote og jord er leid ut og eier har flyttet for noen år siden. Gården ligger på kysten i trøndelag, på fosen. Alt må pusses opp, og det koster !! det meste av utstyr er på gården men det er gammelt, men ikke oppbrukt. Det er ikke presse og slåmaskin, da det er tårnsiloer på gården. Har fått et litte øye for plassen men har ikke nokk kr til å kjøpe, det var da regnet ut uten noe innekt fra gården og tilskudd fra innovasjon norge. Å starte opp med melkekyr uten noen form for landbruksutdanning er uaktuelt for min del, men det kan bli en dag, er jo bare 21 år enda. Det jeg da lurer på er om det er noe å hente på å drive jorda sjelv, altså da selge grovfor, vet det er etterspørsel etter jord i området og mange bønder er villig til å kjøre flere km for en litten jordlapp. Om d hjelper på så skal pappa kjøpe hjemgården på ca.80 daa jord, som jeg da kan leie billig. Det som må gjøres først er å kvitte/bytte utstyr ut til presse, slåmaskin og en stor nokk traktor til å dra pressa, ikke for stor og dyr har jeg skjønt. Eller er det en annen produksjon som vil gi + i regnskapet, det skal kombineres med full jobb utenom så er borte mandag-torsdag. All jord er forøvrig nære gården, er vell timotei og raigras blanding fra før men ingen ting er gjort noe med jorda den siste tia, hva ville hvert idielt til slik produksjon ?? Gjødsel kan jeg nokk få få/kjøpt av bøndene i område, om det har noe å si så er ikke gården noe over 30m.o.h. da det er på ei øy. Har planer om å ta kontakt med en lanbruksrådgiver også, men har lyst til å høre hva dere mener også ☺️

håper på svar fra dere

[Jon Bonde]

Du må i allefall passe på å regne på hva du regner med å sitte igjen, og gjerne på ulike scenario. F.eks hvilken enhetskostnad du får pr daa/time/ball ved å ha eget utstyr kontra å leie (og om du evt kan redusere enhetskostnad med å leiekjøre til andre). Eks. slåmaskin, der du skal slå 220 daa to ganger (formodentlig). Med ei vanlig 3m slepemaskin og normal arrondering klarer du 20 daa/time dvs totalt ca 11 timer med slåmaskina pr år. Om du leier kjøring vil dette koste deg røffly 8-10.000 (750-900 kr/t) som inkluderer alt, altså både slåmaskin, traktor og person. Om du skal regne på dette må en beregne en timepris på seg selv og traktoren, si f.eks 200+250 kr/t slik at du egentlig betaler en leie av slåmaskin på ca 3-5000 kr. Hvis du skal kjøpe egen maskin, bør den altså ikke koste deg mer enn dette pr år... Hvis du regner "rentefritt" og 10 års levetid, er det altså snakk om ei slåmaskin til 30-50.000 (og da er vi kanskje på et nivå der en må påregne litt flere arbeidstimer lell...)

For å ta et eksempel "hjemmefra" er jeg med i maskinlag der vi kjører ca 250-280 timer slåmaskin årlig, vi har riktignok to maskiner for å rekke på alt, og vi ender opp med en maskinkostnad pr time på mellom 250-300 kr/t (dvs alle utgifter inkl. leasing, vedlikehold osv delt på timeforbruk). Da kommer kostnad med traktor og sjåfør på toppen. 

Slike regnestykker bør du egentlig sette opp for alle redskap du er avhengig av, slåmaskin, presse, pakker osv. Og målet er nødvendigvis å finne ut om de inntektene du kan forvente å få fra ei slik drift, dekker utgiftene. I det store og hele er det egentlig lagt opp til at grasprodusenter ikke skal tjene på grasproduksjon, men "foredling" av graset via en drøvtygger. Derfor er inntekta fra grasproduksjon gjerne litt dårlig. 

I slutten av et slikt regnestykke kan du regne ut inntekt pr daa (inkl. tilskudd), og sammenligne dette med alternativverdien. Alternativverdien i ditt tilfelle er hva markedet er villig til å betale i leie for jorda. Hvis inntekta ved å drive sjøl er lavere enn det du får for å leie bort jorda, er det egentlig opp til deg om du vil ha en litt kostbar hobby, eller om du vil bruke tida til noe mer fornuftig.

Eller finne en alternativ produksjon. 

Jeg fant noen gamle db-analyser fra NILF (nå Debio) der man fant variable kostnader på ca 470 kr/daa på grasproduksjon, og da kommer innhøsting i tillegg. Eks: 100 daa og 200 ball produsert, selger for 400 kr/ball + tilskudd på ca 270/daa = 1070 i bruttoinntekt, 600 i inntekt når variable kostnader er fratrekt. Hvis du leier slåing og pressing, ca 800/t i slåmaskin og 170/ball i pakking/pressing = 380,-/daa dvs du sitter igjen med 220 kr/daa. Får du til 1 ball ekstra/daa øker inntekta med 230 kr/daa. Hvis du ikke får solgt ballene til 400 men må selge til 250 f.eks går du i null selv med den ekstra ballen/daa. Leier du ut jorda til 300 kr/daa får du 300 kr/daa uansett. 

 

 

 

[Rune]

Å basere seg på å selge rundballer er risikabelt. Hva gjør du når avlingene er bra i området og ingen vil kjøpe? Du må kanskje stampe de bort for et par hundre kroner/stk? Var jeg deg ville jeg fundert på å bygge opp en liten besetning med ammekyr, begynn forsiktig og utvid etterhvert.

[Jon Bonde]

Forsåvidt et godt poeng, men nå stilles det kompetansekrav ved oppstart med husdyr (forsåvidt ikke så mye kursing som kreves) og samtidig er husdyrproduksjon noe som binder opp eier "i tid og sted" på en helt annen måte. En må rett og slett være motivert for å drive med husdyr, og som jeg leser åpningsinnlegget er dette kanskje ikke til stede? Jeg skal overhode ikke fraråde noen å begynne med husdyr, men synes det bør være en del av en litt mer innarbeidet plan enn bare at man skal utnytte ressursene på gården fra et rent økonomisk ståsted. 

 

[Bujo]

Jo d e jo ein mulighet for å lei inn noen te å ta slåttn. Veit d e ein bonde på øya som leie inn entrepenør. Nei planen va å få en passiv innekt som betaler en del av lånet til æ har tatt mer utdanning, syns æ veit for lite om det til å ha et så stort ansvar, iallefall drive en hel gård.

ammekyr e jo noe som ein kain start me, MEN om et år så veit æ it kor æ ska på jobb, altå annlegsbranjen, te neste sommer så jobbe æ i nærområdet så æ e heim hver natt,  om et år så drar æ bort på søndagkveld og kommer ikke tilbake før torsdagskveld, så skal mann da leie inn noen til å se til de så vill det ikke bli mye igjen i regnskapet.

[Jon Bonde]

I en slik situasjon er det jo overhode ingen skam i å leie ut kvote (eller selge den om det aldri blir aktuelt å ta den i bruk?), leie ut jorda på 10-årskontrakt med oppsigelsesmulighet, og heller bruke noen år på å finne riktig retning framover. 

 

[Bujo]

nei skal man ta sats og hoppe ?!? Jeg får mest ut av tillskudene/ordningene og staten får nytt liv og produksjon på bygda, med ikke så alt for store kostnader til opprustning av fjøs og kjøp av utstyr til rundball og kjøp/leie av kvote.

så da blir mitt spørsmål videre, hva kan man få til av ca.200daa jord og 22 båsplasser ?? Er 40 tonn i kvote i dag men det blir vell "litt" litte ?

er d noe som heter for nyetableringskvote ?? altså kjøpe kvote fra staten ??

er mer og mer villig til å ofre jobben jeg har i dag for å bli bonde da jeg er lei av cowboyvirksomheten som jeg jobber i, etter noen år med vindkraftutbygging og korte tidsfrister på alt, x antall meter pr. uke etc...

[Ørjan G]

40 tonn i kvote er nå ikke all verden nei. Men når sant skal sies kan man godt leve av 200 da jord og 22 båsplasser, bare man er villig til å jobbe!

Dessverre er det ikke så greit å få tak i statlig kvoter for tiden, så du bør nok se deg om etter leie kvote eller privat kjøp.

Du bør prøve å høre med landbrukskontoret i kommunen om hvor og hva du kan dra penger ut av:

- Næringsfond til kvotekjøp eller oppstart

- Smil midler til opprusting av beiter

- Innovasjons tilskudd til oppgradering av driftsbygnig

Du kan komme veldig langt med mye stå på vilje.

Så er det jo egentlig bare å ønske Lykke til!!