LAN

Mest sannsynlig grader. Prøv å tre ei jekkestropp gjennom krysset på akslingen og ta stroppa rundt noe fast med slik at jekken hektes fast i enden av stroppa. Så går det an å bruke jekken til å dra akslingen forsiktig av mens man følger med og holder låsen inne. Da skal den i prinsippet komme løs plutselig. Så er det bare å kjenne etter grader på tappen. Med ei flatfil skal det gå ganske greit å jevne ut problemet.

Har hørt om noen som bruker ei GP 1200 til å presse plasten. Da ender man opp med en rundball med plast. Men det forutsetter selvfølgelig at man har tilgang på ei sånn presse. Felleskjøpet selger denne: Hydraulisk emballasjepresse | Felleskjøpet.no (felleskjopet.no). Den koster en liten formue, så det er kanskje lurere å sjekke nettet etter brukte presser. Aller best hvis man kjenner noen som kjenner noen som vet om lagre, pakkerier e.l. som skal bytte ut sine emballasjepresser. Slike presser lager en ball som fint kan stables i påvente av henting.

De fleste seriene av Valtra går i skogen. Dessverre begynte de også etterhvert å montere en dieseltank i plast på utsida av traktoren, mener dette kom mer og mer etter årtusenskiftet. Før den tid lå tanken inne i chassiset, og kunne omtrent ikke ødelegges. Nå skal det sies at det kan plasseres beskyttelse i metall under tanken, eventuelt hele tanken levert i stål, en såkalt skogstank. Uavhengig av dette, så er Valtra godt egnet i skogen i utgangspunktet, siden det er høy bakkeklaring og lite mikkmakk på undersida som kan rives i filler. Blant annet er servosylinderen godt innebygd, selv på nye modeller. Dog må man passe på speilene hvis det blir trangt. Før gikk det an å brette speilene inn over frontruta før man la til skogs, men den muligheten forsvant når eksosanlegget havnet på ene dørstolpen, og ett enormt luftinntak på den andre. Når det gjelder de to nevnte alternativene er A-serien en liten, kvikk sak, iallefall hvis man har en av modellene med størst effekt. De litt eldre utgavene har litt trang hytte, men det er et lite problem hvis man er alene ombord. 6550 i HiTech-serien er av den gode gamle typen, med dieseltanken gjemt inne i ramma. Her er også hytta enorm, hvis det ikke er installert TwinTrack med ratt og pedaler bak, kan man nesten gå rundt setet. Samme gjelder modellene i Mezzo-serien. Vær obs på sliten forstilling hvis traktoren har kjørt med laster.

Vanligvis tar man av minuspolen først når man skal skifte batteri, så det er nok lurt å begynne der. Da skal kretsen i prinsippet være brutt, men vil man være helt sikker er det bare å ta av begge.

Et 1000rpm-merke vil vanligvis befinne seg på turtelleren, ikke speedometeret (såframt det ikke er et traktormeter med all informasjon). Vanligvis vil 1000 på kraftuttaket tilsvare rundt 2000 på motoren, mens 1000E ligger 300-400 lavere. Er dette en gammel traktor uten skala eller display som indikerer hastighet på kraftuttaket? Kan uansett være lurt å finne ut hva som skjer i posisjon 1 og 2. Når det gjelder den aktuelle situasjonen, kan det høres ut som at traktoren går med høyere turtall og dermed drar på høyere gir i posisjon 2 ELLER at traktoren går for fort i forhold til hastighet på kraftuttak i lavgir 5 og dermed klarer ikke slåmaskinen å ta unna i posisjon 1.

For å få færrest mulig behandlinger av graset, kan det være lurt at slåmaskinen breisprer med det samme. Da ligger alt utover og tørker fort hvis forholdene ligger til rette for det. Da kan man bruke to-rotorsrive som soper sammen 6 meter og oppover. Noen synes at det er gunstig med samlerive framme på pressetraktoren, men det forutsetter nok rimelig store arealer, om ikke annet for å snu ekvipasjen. Men det kan være vanskelig å få ordentlig tørk hvis alt skal foregå innenfor samme døgn, siden det kan være dugg om natta. Aller best med vind hele natta. Når det er sagt, så er akkurat dette problemet en del av det å drive jordbruk i Nord-Norge, kjenner igjen situasjonen. Men hvis vi skal vente på tørrvær, så blir det mange somre vi ikke får slått graset. Da må man bare la det stå til, og være forberedt på man får problemer med våte og steinfrosne rundballer om vinteren.

Det finnes hjulsett til Serigstad RBK, har sett det sjøl. Men da må man antakelig i en eller annen bortgjemt låve for å finne det, har ikke blitt markedsført på mange år. Opprinnelig skulle hjula ved utmatinga være fast, og svingen ble foretatt med vaier på ett, enkelt, midtmontert drivhjul i bakkant med motor montert rett på navet. Siden kom svingbare hjul til framenden, da kunne bakhjulet låses fast. Aner ikke om dette ble produsert av Serigstad sjøl, eller av tredjepartsleverandører, men har sett det. RBK er nokså brei, så hvis det er trangt med F3, så vil det ikke bli noe bedre. Men joda, fôret blir atskillig lettere å håndtere med grabb etter kutting. Finnes det mulighet for å sette transportband fra kutter og opp i F3, hvis det ikke er mulig å montere kutter på stativ?

Det går nok an å bruke beitepusser, men da må man være veldig nøye med å regulere høyden, siden beitepussere stort sett ikke har hjul. Normalt skal skroget ligge på bakken slik at "meiene" sklir mot underlaget. Dermed må man passe på at ikke pusseren graver seg ned i potetrenna, da blir det grønne poteter hvis man ikke tar opp umiddelbart. Dessuten blir det knotete å ta opp når poteterenna er rotet til. Så det er nok mulig, men det krever sin sjåfør, særlig hvis potetlandet ikke er flatt. Har forøvrig sett at noen tok riset med skiveslåmaskin... Det meste går an.

Generelt er det stadig vanskeligere å få plass til kjetting på nye traktorer. Har ikke erfaring med akkurat denne traktoren, men 10 cm er jo et hav av plass, sammenlignet med endel andre. Hvorfor 65-profil på 600-dekk? På denne traktorstørrelsen er det vel vanlig med 650/65R38, og da vil diameteren bli litt større, og dertil trangere rundt tanken. Men til saken: En måte å skåne tanken (og skjerm, stigtrinn og ymse slanger o.l.) kan være å stramme mye mer enn det som er anbefalt, men det vil slite voldsomt på ribbene og dekksidene, så det er ikke nødvendigvis så lurt. Hvis kjettingen er montert riktig, skal det i utgangspunktet gå bra, siden største slakken er nede, rett før kjettingen treffer bakken. Men kjettingen strekker seg under bruk, og når den vandrer på dekket blir det plutselig mer slakk, før den strammer seg igjen, noe som kan gi overraskelser. Dette vet vel alle som har kjørt med kjetting, og på gamle traktorer gjør det ikke noe, siden det er masse plass. Har et konkret tips: hvis det kjøres mye etter bar asfalt er det døden for slike kjettinger. Har erfaring med kjetting på JD 6820, og den spiser kjetting. Plutselig har ei lenke blitt knust, og endene dunker borti det meste. Derfor må man ha med seg skjøteledd.

Har hørt fra personell som faktisk har skrudd på disse at de tidligste årgangene av 6020-serien hadde en del barnesjukdommer med elektronikken. Dette var for det aller meste tatt hånd om på de senere modellene. Har hvertfall ikke opplevd mye elektronisk tøv med med en 6820 AQ fra 2006. Hvis gampen er fra 2001, må det vel være en tidlig årgang. Veit ikke om AutoPowr var skikkelig utprøvd på denne tida. Traktoren har gått ca 300 timer i året, noe som ikke er allverden, men det kan hende bruken har variert i perioden. Svært lavt timetall kan bety at maskinen har vært problematisk, men det virker ikke sånn her. Hvis FK har hatt traktoren inne, så skulle det forefinnes historikk på ev. problemer og utbedringer.

Når traktoren har toppfart under 30 km/t er det i utgangspunktet ikke drepende nødvendig med radialdekk hvis man tenker kjørekomfort. Men det er klart at turen blir atskillig mer stumpete med diagonaldekk, særlig med disse gamle traktorene, der eneste antydning til fjæring kanskje finnes i setet. Men husk på at det er mye sterkere dekksider på diagonaldekk. Dette gjør at de ikke fjærer, men det betyr også at de tåler mer ytre påvirkninger, noe som kan være gunstig hvis man har tenkt seg til skogs og klatre over stokk og stein. Det skal ingenting til før man punkterer sidene på radialdekk, det er kun gummi der, mens diagonaldekkene har innlegg av samme type som i slitebanen. Snakk med en forhandler om hva som vil være lurt å kjøpe, de har gjerne kataloger med oversikt over diverse data. Men det er sikkert ikke nødvendig å kjøpe premiumdekk til en slik traktor, litt rimeligere alternativ burde fungere godt nok.

Tja, på produktsidene til Duun er VM420 spent fast i noe som ligner en Ford 3000/4000. Kan selvfølgelig hende at traktoren bare er satt der, men dette er en helhydraulisk maskin, så traktoren skal kun drive hydraulikkpumpene og da kreves det ikke allverden. Tror den aktuelle Forden ville slite mer med å flytte maskinen enn å drive den....

Prøv denne her: http://gardsdrift.no/bgs-vektkalkulator Dette med tillatt totalvekt er ofte finurlige greier. Må også passe på at det ikke blir for mye vekt på en av akslingene, eller at det blir for lite vekt på styreaksel.

Klasse BE utløser av en eller annen grunn lignende førerrett som klasse T, noe som gir førerrett til traktor og henger, med konstruktiv hastighet opptil 40 km/t og tillatt totalvekt opptil 25 tonn (husk at det er forskjell på tillatt totalvekt og aktuell totalvekt). Det går an å utvide fra T 144 til T 148 for å kunne kjøre traktor og henger med konstruktiv hastighet opp til 50 km/t og tillatt totalvekt 25 tonn. Det kan se ut som at hvis man kjører opp til klasse T, så kan man utvide til T 141, noe som åpner for 50 km/t, men ingen vektbegrensning. M.a.o. vil veien via klasse T kunne føre utenom vektbegrensning, mens ruta om BE ikke gjør det. Men begge alternativer stopper på 50 km/t, skal det kjøres raskere traktor er det CE som gjelder. Da forsvinner naturlig nok vektbegrensning også, sammen med et par hundre tusen kroner til trafikkskolen og Vegvesenet. Her står det meste om temaet: https://www.vegvesen.no/forerkort/har-forerkort/Hva+har+du+lov+a+kjore/Traktor+%28klasse+T%29 https://www.vegvesen.no/forerkort/har-forerkort/Hva+har+du+lov+a+kjore/Personbil+med+tilhenger+%28klasse+BE%29 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-01-19-298/KAPITTEL_18#KAPITTEL_18 (bla nedover til koder)

Hvis høsteren er 2010-modell, så er det den nye typen trekkramme, og da er det ingen enkel måte å montere kassen på. Den gamle ramma hadde mulighet for å montere braketter som passet inn i festene nede på kassen. Toppstaget oppe er en litt mer innviklet sak å håndtere, vanligvis må man komme seg så nært toppstagfestet på traktoren som mulig.