Henke

Har du morene, dvs jord med sten? Hvis ja: Jeg ville sette meg om etter en 4 meter Blæstadslodd (Globus). Fantastisk maskin som er delt i tre seksjoner i bredden. Den slipper gjennom sten i hver enkelt seksjon, slik at du slipper å løfte hele slodden og legge igjen flere kubikk med jord som må gnus utover igjen. Disse er 3pkt-monterte, men gjør allikevel en svært god jobb, med 3 x understrømsbrander. Hvis lite eller ikke sten tenker jeg Väderstad sin 3-brandete slodd bør være aktuell. Tung, kan justere aggresivitet for vår eller høstpløying og jordtype. Kommer det inn en sten her, er det ingen vei utenom å løfte hele slodden i baken og slippe gjennom sten og masse jord. Det blir mange runder for å få dette utover igjen. Ellers tror jeg Bekkevold sin slodd og er veldig grei. Fås både i løft og slep i forskjellige bredder. Igjen er du avhengig av å løfte hele slodden. Kvenfossen: Søk på Väderstad på www.finn.no Det er flere norske firma som importerer og selger pent brukt väderstad-redskap. Også slodder. Tipper du også finner de som er pusset opp da, hvis de finnes på markedet.

Ramma er solid og volumet med høgkarm er bra. Det er det positive jeg kommer på. Karmene er laget av en blanding mellom brunost og jern. Det er ikke lurt å kjøre noe annet enn korn og flis med originale karmer. Lakk-kvaliteten har og vært dårlig hos Tume, så det ville jeg sjekket nærmere med forskjellige årganger og ved å se på hengeren. Planbunn uten forsterking blir veldig fort bulkete ved kjøring av graver. 40 % av nypris på noe mer solid, men det er veldig fort gjort å bulke den ned til et restaureringsprosjekt. Da er verdien snart 0. En henger lagd for graving og tunge masser vil holde seg godt i pris med fornuftig bruk.

I ei myr er det gjerne mer enn nok fukt for å få igang spiring uten å pløye. Jeg tenker dette kommer an på hva du har av redskap å hjelpe deg med. Kan brakking med glyfosat etterfulgt av skålharving være et alternativ? Da vil du ta opp kampen kjemisk mot rotugras og med skålharva blandet det sammen såpass at frøene får god jordkontakt. Å pløye myr er vanskelig og kan føre til at du mangler den bæringa du egentlig er avhengig av for å komme fram. Husk å tromle etter såing. Hvis du pløyer, kan du og vurdere å tromle før såing.

Ombygde forhøstere har slått av riset på tusenvis av mål med poteter, så det bør gå bra. Vekstskifte er litt omstridt, all den tid mange produsenter gjerne vil dyrke mer pr år enn tilgjengelig jord tilsier. Det er selvfølgelig mulig å korte inn, eller til og med klare seg uten vekstskifte, men du må regne med en viss opphoping av sjukdommer i jorda. Hvis dette er økologisk, eller tilnærmet økologisk tror jeg det viktigste av alt er å slå av riset så snart du ser antydning til tørråte.

Først må jeg være han kjipe som skriver at dette er kapitalkrevende hvis du skal automatisere høsting. Når det er sagt; Sort bør du bestemme etter du vet hva den skal brukes til. Skal det være en matpotet? Er det i et tidligområde, eller blir det en alminnelig sen matpotet med høsting i September eller der omkring? Du har 80 mål å dyrke på. Med et 4-årig vekstskifte kan du dyrke 20 daa/år. Da tenker jeg det er Underhaug sin Faun eller Superfaun som er oppnåelig mtp pris. Store slepte høstere blir stive i pris. Potetbladene bør fjernes før opptak, særlig hvis poteten skal lagres. Da blir den mer skallfast. Bedre skall hindrer skader ved opptak og håndtering. Dette igjen gjør sitt til at den lagrer bedre. Lagring må skje frostfritt. Har du tilgang på en potetkjeller i en låve kan denne fungere. Jeg tenker at fasilitetene du sitter på i form av bygningsmasse, maskinger og redskap i tillegg til pengebunken legger lista for hvordan du angriper dette. Lykke til.

Ja - "en plass ikke så langt unna". Enig med deg - dette vil kanskje være en yndet arbeidsgiver for de mest ivrige salatspiserene av oss. Disneypoliti..?

Jeg kjører 3 meter tume tungslep (jc3000, 2016 mod) på morene på Hedmarken. Skåler på såsiden og slepelabber på gjødsla. Slepelabbene planerer noe samtidig som jeg innbiller meg at de er mer solide enn skållabbene. Skålene på såfrøsiden går med svært lite trykk og er dermed mindre utsatt for skader. Mine skåler har gått snaut 1500 daa og ser foreløpig pene ut og snurrer fint. Gjødsellabbene har jeg derimot byttet og det var dyrere enn jeg hadde drømt om. Jeg har markhjul på siden, noe jeg mener er en klar fordel, særlig hvis du kjører mye langs vei. Maskina rommer 5x600 kg såfrø/gjødsel. Jeg drar min med 100 hk og drøyt 4 tonn med tvilling rundtom. Marsjer på 8-9 km/t. Tume er kvalitetsmessig langt fra en Rapid, men det er jammen et stort gap også på pris.

Kan sentralen til krana stå innstilt på åpen senterhydraulikk? Vet dette var et problem for oss på en 3 meter Tume HKL med storsekkløft. Hvis det er tilfelle, er det en dings på sentralen som må fjernes/settes i for å få den over fra åpen til lukket senter. Din 6R har lukket senter. Dette ble veldig lite spesifikt, men spør en mekaniker på fk om dette, så vil jeg tro han kanskje skjønner hva du er ute etter.

Avhengig av jordart og utstyr, vil det kanskje være like greit å droppe slodden? Jeg har god erfaring med å harve rett i pløyinga. Kjører over to ganger der det trengs. Sparer mye tid og en god slump diesel på å droppe slodden. Tomfårer fylles med et enkelt bakmontert traktorskjær, ideelt sett på høsten.

Du kan så hva du vil, men prøv å hold deg til blandinger med norske planter. Da slipper du å få skylda for faunakriminalitet. Forøvrig er en åker ikke lenger en åker hvis du sår den igjen med blomster. Mtp tilskudd.

Her er det primært fosfor du er ute etter. Fosfor (P) er i praksis ikke bevegelig i jorda, slik at regn vil ikke vaske det ned til røttene. Derfor er det viktig at P blir lagt i nærheten av kornet. Har du mye husdyrgjødsel i omløp og gode P-verdier i jorda, vil du ha igjen mindre for denne jobben. Optistart fra Yara er det opplagte alternativet. Cirka 4 kg/daa vil være tilstrekkelig sammen med ei NPK-gjødsel. Pass opp for sviing. Optistart kan du google, det samme kan du gjøre med Microstar, som er en konkurrerende startgjødsel. Denne er mikrogranulert og sjansen er dermed større for at plasseringen av gjødsla blir optimal. Faren for sviing er også mindre. Næringssammensetning er cirka den samme. Det er mye norsk lesestoff på nett hvis du søker opp startgjødse.

Var så heldig at jeg fikk tak i ei ny Husqvarna 550 xpg til cirka innkjøpspris. Dette virker som ei veldig trivelig sag. Har ikke brukt den mange timer enda, så jeg er fortsatt spent på hvordan auto-tune fungerer. Lett sag med stor tank og tilstrekkelig med effekt. Vurderer å kjøpe på 15" sverd, da det gjør kappinga litt enklere. Etter en dags bruk er hvertfall jeg overbevist! Veldig, veldig mye mer sag enn jeg trenger, men trur det blir artig!