Flere brukere dele på redskap??

[Daggi_1]

Hei

Er det noen her inne som deler på redskap dere imellom?

I bygda mi er det flere småbruk og for å få ned kostnaden ved at alle må kjøpe sitt eget redskap så kan vi kjøpe inn redskap i lag og dele på det?

Noen som har erfaring på dette området?

Funker det eller blir det krangling til slutt?

Ser for meg at en må lage til klare regler, ha div priser for å "leie" utstyr så en får dekt reperasjoner, forsikring på utstyret?

De fleste småbrukene her driver ikke med noe dyrehold og vi har ikke avansert utstyr, det er ikke snakk om utstyr for 100 000 kr, men enklre redskap, fliskutter, beitepusser osv...

 

[Bondetamp_1]

Har bare hørt om ett par tilfeller.

Ved Maskin. Bruker 1 ødelegger og bruker 2 reparerer.

Vanningsvogn.

Alle "må"jo vanne samtidig.den ene vannet kun på dagtid og ble aldri ferdig. Den andre stod opp på natta og flyttet vogna og fortsatte vanningen. Jeg liker å kjøpe det selv ,smøre å vaske det før jeg setter det bort. Kan heller leie meg ut noen timer med traktor og utstyr.

[Jon Bonde]

Er med i maskinlag med 10 medlemmer, er registrert som SA og har fullt grovforutstyr, gjødselutstyr samt noe jordbearbeidingsredskap, tresker, hengere mm. Prinsippet er at vi kjøper inn utstyr vi har behov for. Lån eller leasing. Alle fører timer på bruk. Alle utgifter (vedlikehold + lån/leasing) føres på hvert redskap, og alle betaler inn etter sin bruk. Dvs hvis vi har en beitepusser der leasingutgiftene er på 10.000, vedlikeholdsutgifter er på 2000 og han som vinterlagrer redskapen får 1000 i kompensasjon, er det 13.000 som skal fordeles på brukerne. Er den brukt 100 timer blir timesprisen 130,- pr time, er den brukt 10 timer blir timesprisen 1300,-. 

Vi leiekjører også en del til hverandre, og person- og traktortimer føres separat og faktureres separat. Enkelte vil da "gå i pluss" (kjører mer enn de forbruker) mens andre "går i minus" mottar mer kjøring enn de selv bidrar med. Veldig fleksibelt. 

Hadde neppe turt å satse såpass som jeg har gjort de siste 2-3 åra, hvis jeg ikke hadde maskinlaget "i ryggen". Lånet på rundballpressa koster like mye om den går på 5000 ball i året som om den går på 500, men enhetskostnaden blir 10 ganger lavere... 

[Rune]

Her på gården har det vært drevet maskinsamarbeid siden 60 tallet. Samarbeidet består av redskap, ikke traktorer.

Vi er ca jevnstore og opererer ikke med noen timepriser, vi deler regningene på antall brukere som er med på redskapen.

Vi har ikke noe byråkrati på dette, vi har hvert vårt redskap som vi har et spesielt forhold til å vedlikeholde/følge med på og ellers så reparerer den som havarerer.

Følgende av redskap er delt:

4 skjærs Kverneland vendeplog.

7,5 meters Væderstad slådd

6,3 meters Dalbo cambridgetrommel med crossboard. 2,5 meters gammel trommel.

6 m Væderstad NZA.

Reime 5650 møkkvogn. Moi 12000l møkkvogn. Joskin MEB 12000l vakuumvogn med lasterobot, Moi stangpumpe, 7,5m leddet propell.

2 stk Futura direktesåmaskin 2,5m. Såmaskin 3m for to sorter. 6m Einbøck såmaskin.

800l 12m åkersprøyte med hydraulisk bom.

Beitepusser 2,8m, Ilsbo krattrydder frontmontert.

3,1m frontslåmaskin, 3,2m slepeslåmaskin med senterdrag, 8m sprederive, 8,2m samlerive.

Omme 1550 tilhengerlift.

Kiwi Pekka steinplukkerutstyr. Saga Steinplukker. Saga hydraulisk steinrive.

Steinsvans med Eurokobling.

3 akslet Bailey maskinhenger med 9m plan.

Sikkert mere også som jeg ikke kommer på.

Det blir konflikter som må løses underveis. Men når en er mest oppgitt over naboen er det bare å se på lista. Alene kunne jeg ikke hatt slikt moderne utstyr. Deler innkjøpt deles på de som er med, er det noen som bruker det ekstremt mye står de for en høyere andel. Noe av dette redskapet er delt på 2, andre er delt på 3-4-5.

Mye av gevinsten vår er at vi ikke har masse byråkrati rundt dette.

 

 

[Daggi_1]

Hei :) Takk for innspel.

Ser for meg at en bør ha gode regler og avtaler for dette, så en slipper for mye krangling men det bør jo være mulig å få dette til for oss også da :)

[OMR]

Klarer alle sammen å "se stort" på skader og feil som oppstår? Har vært borti noen tilfeller der folk har vært virkelig uenige. 

[Jon Bonde]

En bør nok gå inn i et maskinsamarbeid med åpne øyne og en innstilling om at en skal være del av et fellesskap. Selvsagt er noen "flinkere" til å stå først i køen, og "reservere" redskap til den dagen de tror de har bruk for den. Likeledes er folk forskjellige med tanke på hvor nøye man er både med bruk og vedlikehold (f.eks smøring). Vi er nå 10 medlemmer og det er veldig lite uenighet om sånt, har rimelig faste rammer og en valgt "slåtteleder" som bestemmer rekkefølgen på slåtten og sender folk hit og dit. Fungerer knallbra. Har også vaktordning i slåtten, men likevel blir det gjerne "faste sjåfører" på en del redskap. I tillegg har vi selvsagt gode forsikringsordninger, og det må vi forsåvidt også når ting er leasa. En annen stor fordel med "litt byråkrati" dvs organisering som SA med valgt styre og relativt solide vedtekter, er at en har faste rammer i forhold til inn- og utmelding, ansvarsforhold osv. F.eks hvis en finner ut han skal avslutte drifta - har man ikke vedtekter i et slikt tilfelle og det står utstyr til noen hundre tusen i laget som vedkommende er medeier av, hvordan skal da dette håndteres hvis man ikke har vedtekter? Ulempen i forhold til utmelding fra et SA er forøvrig at man kun har rett på innskutt kapital pluss evt bonus, mens alt utstyr en er deleier i forblir lagets eiendom.