Gå til innhold

Sparing, buffer på gårdsdrifta osv...


Anbefalte innlegg

Hei.

Vi har akkurat overtatt gård og det er selvfølgelig veldig artig. Men så er det dette med økonomien. Fra før er vi vant til å følge med på våre private utgifter, men nå er det plutselig hele gården som skal styres økonomisk. Har noen gode tips om hvordan dere tenker når det gjelder dette? Eventuelt gode artikler med tips om dette? 

Altså er det vanlig å ha en buffer på gårdsdriften, slik vi har hatt på privatøkonomien? Setter dere av penger som sparing til enkelte framtidige investeringer? Og hvordan føre en grei oversikt over utgiftene som går til gårdsdrifta? Vi har jo regnskapsfører, men der får vi jo ikke se resultatet før året er omme.

 

Sikkert mange dumme spørsmål her, men håper likevel noen har tips og dele! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eventuell buffer for investeringer bør settes på en sparekonto. Så får en vurdere både hvor mye en kan sette dit, og hvor mye av sparekontoen en ønsker å bruke på å investere i gård eller å bruke på private forlystelser. Det er vel litt typisk "bondsk" å føle at en har brukt penger på seg sjøl når en investerer i en ny traktor eller noe annet til drifta... Sånn er det bare. Er jo ikke "bare en jobb". 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det ikke er veldig stor svai i inntekt gjennom året vil jeg anbefale to måneders termin på moms . Det gir mer av både disiplin og mulighet til oversikt . Ikke vær redd for å be regnskapsføreren om budsjetthjelp. Har han lite peiling på produksjonen deres vil det være lurt å bytte til en regnskapsfører som kan. Lag budsjett både for pengeflyt og for målsetting. Følg opp delmålene for hver termin. Jeg tror det er nokså vanlig å gå på en smell eller to i oppstarten. Ikke åpne lommeboka for alt som frister. Det går alltid ut mer enn man tror... ikke gjør såkalt smarte kjøp hos strømselgere , telefon/data-abonnement-selgere og sånt. De er ute etter ferske org.nr.-innehavere. Og det tjener i alle fall ikke du på. Sann mine ord! Be dem skamme seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en driftskreditt hos min bank som utgangspunkt. Før jeg kjøpte gård var dette eneste buffer. Nå som jeg har kjøpt og har gjeld, er deler av gjelda i form av et rammelån. Litt høyere rente enn et låst lån, men mer fleksibelt og fortsatt mye bedre rente enn på en driftskreditt. Alle kornoppgjør kommer inn på driftskreditten min. Herfra styrer jeg det selv inn på rammelånet. Kommer det en regning blir det motsatt - den betales fra driftskreditten, som ved behov får påfyll fra rammelånet. Driftskreditten kjører jeg i null. Bedre å betale lavere rente på et rammelån. Ettersom jeg forhåpentligvis får betalt ned gjeld blir bufferen i rammelånet større. 

Dette er altså med utgangspunkt i at jeg fikk kjøpe gården for mindre enn takst, slik at det fra start sto disponible penger i rammelånet. 

Sparing hos meg består altså i å betale gjeld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Takk for mange gode svar. 

Det er litt å sette seg inn i dette her. Godt forslag å gå til regnskapsføreren og få tips. Han er bonde selv, så han vet nok mye om hva som er lurt å tenke på. Rådgiveren vår i banken er også dyktig. Hun er ikke bonde selv, men har mange års erfaring med bønder som kunder. Får høre med de begge om hvilke tips de har. 

Også interessant det du sier, Henke. Å betale mer ned på gjeld er kanskje en bedre løsning enn å ha penger stående på en sparekonto. Vi har også rammelån, så vi har mulighet til å ta derfra dersom det trengs. Har alltid vært så opptatt av å spare, spare, spare så det er litt annerledes måte å tenke på nå. Vi har ikke eid bolig før nå, så dette med å ha gjeld er også litt nytt for oss. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er riktig måte å gjøre det på, men siden det er høyere negativ rente på et lån enn det normalt sett er positiv rente på en sparekonto, tenker jeg det er "billigste" måten å spare på.

Et alternativ er å investere i fjøs, jordvei osv. Hvis verden fortsetter å gå bra vil det historisk sett være det beste. Men så var det muligheten til å ta ut kontanter fra et nybgd fjøs.....

Spør regnskapsfører, han har svar.

Si fra hvis resonnomentet mitt er helt på jordet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par faktorer en må regne inn i dette. Lånt kapital er som regel investeringer i noe som vil gi avkastning. Rente på lån gir rentefradrag på skatten. Spart kapital på sparekonto gir formuesskatt. Regnestykket er ikke så enkelt... Enkelte påstår til og med at med dagens rentenivå, tatt i betraktning både rentefradrag og inflasjon, så er det "gratis" å låne penger. 

Jeg vet ikke heller, men jeg ser at egen gjeldsgrad kommer til å mangedobles fra forrige år til neste år.... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...