Gå til innhold

Brøyting av hyttevei - la være en såle eller skrape helt ned?


Gjest

Anbefalte innlegg

Der vi har hytte så går det en privat hyttevei som brukes av hytteeierne i området.

Den brøytes med traktor og vekselvis fres og skjær.

Han som brøyter (og som har gjort det i minst 15 år) lar det være en såle på kanskje 20-30 cm som holder godt gjennom vinteren, men nå når sola for alvor begynner å ta tak, så går bilen gjennom såla og det kan være vondt å kjøre selv med firehjulstrekk.

Et annet problem er at på denne tiden så smelter altså såla, og under blir da veien (se beskrivelse av veiens beskaffenhet lenger ned her) så bløt at veisjefen fra år om annet må sperre for trafikk - dette skjer alltid etter påske til veien har tørket skikkelig opp, men skjer av og til også før/i påsken som er noe ordentlig herk for oss med full oppakning i bilen og to unger som da må fraktes til fots 2-3 km opp til hytta...

Spørsmålet mitt er: hadde det vært lurere om han som brøyter, hadde forsøkt å skrape seg ned til fast grunn gjennom hele vinteren slik at vi ikke ble stående med denne 20-30 cm snøsåla som smelter hvert år på denne tiden?

Er det noen med brøytekompetanse som kan komme med tips om hva de gjør, eller ville gjort?

 

Christopher

 

Mer om veien, skrevet delvis av han som brøyter og som har generelt vedlikeholdsansvar for veien, for å informere hytteeierne særlig ifm tyngre transport inn veien (septiktømming etc.) :

Veien består av et tynt topplag av pukk/subbus, under der et lite lag leirholdig jord og under der «silt» (leire) som dominerer grunnen i området. Silt-en forandrer egenskaper og blir meget bløt når den er våt. Den er fast når den er tørr. Topplaget med grus lager overflate-krummingen for å få vannet unna til siden ned i grøftene. Dette hindrer at vann ved nedbør renner (drar med seg grusen) eller "står" i (bløtgjør) veien. Topplaget bidrar kun med en liten bære-evne for små aksellaster som personbiler. Tunge aksellaster kan ikke bæres når det er bløtt underlag under grusen. Ved bløtt underlag vil selv kun én gangs kjøring med tung aksellast trykke sporene ned. Ved tørt underlag (krever flere uker med tørt vær for å tørke opp) kan veien bære tyngre aksellaster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brøyter en hyttevei som er noenlunde lik din beskrivelse. 

En såle på en slik vei blir det av seg selv enten man vil eller ikke. Veien vi brøyter er såpass bratt at vi er nødt til å fjerne sørpa fort når det begynner å tine. Dette gjøres da fortrinnsvis med skjær. For å få tørrest mulig veibane gjennom våren skraper vei ut brøytekanten  slik at vannet renner ut av veien og ned i grøfta. Vårstenging har hittil ikke vært nødvendig, men det skal sies at her har hytteeierene selv ansvaret for veiens beskaffenhet. Slik at om veien får store kjøreskader blir den økonomiske belastningen delt på hytteeirene via hytteforeningen, og det er hytteforeningen selv som avgjør om veien skal stenges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man brøyter grusveier heromkring er det vanlig å legge fresen helt ned, slik at sålen blir så tynn som mulig, nettopp fordi den skal forsvinne fort når våren kommer. Da fryser selve veien til, og fungerer som såle. Nå kan det virke som om veiene her har noe bedre bæreevne enn veien nevnt i innlegget. Leire er overhodet ikke gunstig som underlag til vei. Hvis brøyteren legger såpass tjukk såle er det nærmest som en "Ice Road" som går over tundraen i Alaska og Canada. Der er det også ganske trivelig når telen går.

Men tilbake til den aktuelle veien. Det er vanskelig å si hvordan denne veien vil oppføre seg hvis det brøytes ned og grusen fryser. Problemet er selvfølgelig teleløsning. Da kan det kanskje hjelpe å åpne veigrøftene slik at vannet renner av veien, istedet for langs veien. Det fungerer godt på de kommunale grusveiene her. Det aller beste ville nok uansett vært å få inn et ordentlig bæredekke med god drenasje. Da snakker man om grov stein, 50-80 mm, som et grunndekke, med suksessivt mindre stein oppover mot toppdekket (slitedekket). Det er faktisk snakk om å bygge en vei, og det blir fort nødvendig å heve veilegemet med 40-100 cm, alt etter tilstand. Det er naturlig nok en enorm kostnad, og muligens ikke aktuelt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Takk for innspill.

Veien er totalt på kanskje nærmere 1,5 km så en ombygging/ny oppbygging av hele veien vil nok kreve flere års budsjettering (vi har ikke allverden av midler 'på bok' i hyttevellet/veilaget).

Men det som jo kunne vært interessant er jo å bedt/instruert entrepenøren (lokal bonde/tømrer med tilgang til flere redskaper, deriblant da traktor med både skjør og fres) om å forsøke neste vinter å skrape veien så langt ned som mulig gjennom vinteren, slik at det går skikkelig tele i selve veimassene, og med litt flaks kan det jo da tenkes at vårsmeltingen når tela slipper er raskere unnagjort enn slik det er nå når vi har ofte flere uker med myk grunn og slapsesnø som ligger oppå og stadig bløter opp grunnen ytterligere.

Hadde det vært et poeng å teste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lignende sæterveg som jeg brøyter. 20-30 cm såle høres helt ubrukelig ut, da vil du få sporete og løs veg hele vinteren. Vi freser med sko første turen for å spare grusen,deretter legger vi fresen helt nedpå.

En veg med jord/kvabb i veglegemet vil holde på mer vann enn en med grus/kult, fordi små partikler binder mer vann enn store per volum. Grunne eller manglende grøfter forsterker problemet. Ved tele er dette fast, når telen smelter frigjøres vannet litt og litt, og du får gjørme. Slapset oppå har minimalt å si, dette samles helst i dammer eller rennerlangs/av vegen og skaper i verste fall klinete partier lokalt. 

Tjukk såle kan faktisk minske problemet marginalt da telen ikke går så djupt. Dette fordrer at man skraper slaps ettersom snøen bløtner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Vanskelig å sitte her og mene noe bestemt om en vei man ikke har sett. Tror denne veien blir vanskelig å ha med å gjøre nærmest uansett, spørs hva som er best; sitte fast i sørpa eller sitte fast i leira. Hvis det brøytes helt ned vil leira fryse og gi fantastisk såle...helt til våren kommer (eller noen dager mildvær og regn for den del). Er stygt redd for det ikke blir så mye bedre, siden telen vil slippe fra toppen, og dere vil komme til å skli rundt i stadig dypere leirsuppe oppå et lag is. Skal dette ha den minste mulighet til å fungere, må det kombineres med at veigrøftene åpnes før snøsmeltinga tar til for alvor. Da er det en sjanse for at vannet renner av veien, og det gis mulighet til opptørking.

Ser at en annen lenger ned i tråden nevner at tjukk såle kan være positivt, siden det ikke blir mye tele i veien som skal tine. Kan godt hende, hvis sørpa fjernes med en gang, og veigrøftene er åpnet.

Uansett; lykke til, og god påske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...