Starter med sau i høst og trenger noen tips fra dere som har erfaring

[Gjest]

 

Har lest mange tråder her inne og funnet en del gode råd allerede, men vi er helt fersk på sau og starter med 10 dyr i høst. Håper dere kan gi oss enda flere gode råd. 

Det er kladfjøs hvor vi har et område innegjerdet i tilknytning til dette. Det er snakk om 2 værer og resten søyer, de skal stå på talle og vi tenker å bruke forhekk/-er. Tenker å lage til en "dør" med plaststrimler så søyene kan gå fritt inn og ut på dette området, men at det bør stenges av på vinteren? Værene tenker vi å gjerde inn et eget område til, men kan de gå sammen eller bør de har hvert sitt? Vil i det lengste unngå at disse går på en smell.

 Værene har et eget rom så de vil stå adskilt fra søyene. Vi har mange kvm pr vær (kan være inntil 15kvm stk) men er litt usikker på hvordan vi bør løse dette. Har hørt fra andre som driver med sau at de kan gå i samme rom/binge, men er det bedre om vi deler det inn i to sånn at de ikke starter en liten "fight club"? Større/mindre?

Søyene har 3,5+ kmv pr dyr så langt, vi kommer også til å ha en lammegjemme i form av et rom tilknyttet rommet hvor søyene er. Dette har noe lavere takhøyde enn resten av bygget og vi anser dermed det arealet som lite egnet til andre formål. Dette rommet er 25+ kvm (lammegjemme). Dette er rikelig nå i starten men bør vi evt vurdere å bruke en større del av rommet? Hvor stort område er det greit å beregne som herjeplass for lammene inne? Arealet til søyene skal bygges ut neste sommer sånn at vi da dobler dette arealet uten alt for store kostnader.

Det er ingen umiddelbare planer om å holde veldig mange vfs, noe ala 20-25 dyr. Vi har 50 dekar dyrket og nærmere 300 med ungskog og annet område som vi tenker å bruke til beite med rullering mellom områder for å lette smittepress. Det er ikke plan om å sende disse dyra i utmark på sommeren, så der må vi kanskje ta høyde for en del tilleggsforing i utesesongen. I dette området har vi også et lite tjern med jevn tilførsel av vann, men er usikker på om det er trygt eller om lammene har lett for å rote seg uti?

Vi har mulighet til å ta tilbake jorda vår nå siden forpaktingen utløp i år, men dette er vel lite hensiktsmessig med tanke på at dette vil medføre en del kostnader å kjøpe inn utstyr, alternativet er å leie for å beholde alt fòret. Hva ville dere gjort? 

Hvordan tror dere løsning med apetittforing vil fungere for oss som er helt ferske? Tenker at det kan være vanskligere å oppdage tidlig dersom en av søyene ikke spiser skikkelig og dermed gi et mindre bra utgangspunkt for å oppdage evt sykdom? Hvordan gjør vi det med selen/e-vit, forstått det sånn at vi må ha stein hvor det er tilsatt. Må det tilføres mer enn dette når søyene er drektige? Hvordan gjør vi i tilfelle dette på en ryddig måte for å sørge for at alle får i seg riktig mengde? Er det evt andre ting som må fylles på med for drektig søye foruten godt med mat og drikke?

Fjøset til søyene har tidligere vært brukt til ammeku på talle av en tidligere eier. Vi tenkte å bruke den pukken som er der, legge på et lag sand og så etablere talle. Bør det legges på mye sand og er det avgjørende at denne er helt tørr? Vi vil fore med høy for å unngå å tilføre mer fukt enn nødvendig til tallen. Men vi er også litt usikker på hvilken løsning vi bør velge for drikkevann. Det er innlagt elvestadkabel(?(isolert med varme)) frem til rommet, men vi må føre denne videre til de forskjellige drikke punktene. Vi trenger en løsning som ikke fryser på vinteren, siden det er kaldfjøs og vi bor på østlandet er det fort snakk om 20-25 minus på vinteren. Har skjønt at nipler ikke er en god løsning på talle. Forslag?

Dette ble et laaangt innlegg med veldig mange spørsmål, men håper noen av dere som sitter med erfaring vil komme med noen tips så vi kan ta mer veloverveide valg i starten av saueholdet, det vil være til stor hjelp. :)

[Gjest Anonym]

Hvilken sauerase er det dere har? 

Vil anbefale å sette opp en forhekk ute litt unna liggeplassen, da holdes det tørrere inne og går mindre strø. Sauene tåler fint mange minusgrader og trekker helst inn når det er regn eller slaps. Værene går fint sammen, om dere deler av vil de ofte stange mer selv om grinda er imellom. 

Når det gjelder fôring er det greit med et grovfôr som ikke er altfor kraftig når de appetittfores da voksne sauer fort kan bli for feite. Litt før paring kan dere gå over på et grovfôr med mer energi eller gi litt kraftfor i tillegg. Etter ca to mnd kan dere gå tilbake til for med mindre energi. Hos sauen befruktes mange egg, innen en mnd etter paring støtes de fleste ut, hvor mange som blir igjen velger sauen utifra mattilgangen. Derfor er det viktig med nok mat i tiden etter paring for å unngå tomme sauer. Det er også bedre med feks to lam enn ett da det blir litt lettere lamming pga størrelsen på lammene. Tre-fire uker før lamming bør de få mer energi i fôret, det begynner å bli mindre plass i vomma og fostrene vokser mest i den tida. 

Påsettlam bør få litt sterkere foring enn voksne sauer da de vokser mye selv det første året. 

Beregn ca 20-25 daa beite pr sau.

Finnes vanntrau med varme som ser høvelig ut.

Lykke til :-)

[Gjest pinguella]

 

Rasen er import og finnes ikke i Norge ennå, resten er foreløpig en liten gårdshemmelighet til alt er spikra og dyra på plass ;) Sikkert noen her inne som steiler når de hører import, men alt blir gjort etter boka bare sånn at det er sagt. Det er grunnen til at vi da har 2 værer i så liten flokk. Søyene skal etter planen ankomme inseminert av 1-2 andre premierte (og EU-godkjente) værer sånn at det er en best mulig genpool ifht antall dyr, men dette forutsetter jo at det går greit med transporten, mulig vi risikerer at alle er tomme men det får tiden vise. Innhenter info fra forskjellige instanser for å finne ut hva som er best for dyra mtp tid fra inseminasjon til frakt for å unngå at insemineringen er bortkastet.

Virker som en veldig god ide å fore dem ute, da kan vi evt bygge et lite tak over foringsplassen, men vil dette kunne fungere på vinteren? Det kommer jo fort en del snø(vi bor 450 moh, så her blir fort opp imot 1m på flatmark) , fikser de å tråkke rundt i dette eller må vi i tilfelle kunne fjerne snø? Vi har muligheter til å kjøre inn traktoren der og få kastet bort det verste, men det blir jo mye ekstra jobb med siden det ikke er den beste tilkjøringen til dette området. Fordelen er jo helt klart at vi da står mer fritt til å fore med annet enn høy uten at vi risikerer å ødelegge tallen, bakdelen er at det kanskje krever litt mer å få ut foret? Hvor lenge kan en rundball ligge i forhekk ute uten å bli dårlig og vil vi ikke risikere at det fryser? 

Det vi har tenkt med forhekk inne gjør at vi kan kaste høy fra låven rett ned i forhekk til både søyer og værer gjennom åpning i veggen i etg ovenfor, men dette vil jo kreve en del mer av plass inne til forhekkene og mer jobb med å plassere fòret på sommeren. Dermed kan det være at det likevel er lurt å vudere foring ute. Vi har plass til å kunne lagre rundballer under tak men dette er også uisolerte bygg så da risikerer vi vel at de kan fryse. Dette var vanskelig....

Takk for utfyllende info om foring på drektige søyer, dette er veldig nyttig info med tanke på at fòringen etter påsett har såpass stor innvirkning på om det blir lam og antall.

Men hvordan ser vi så om de blir for feite? Har kun erfaring med geit og sau i familie og dermed ikke sett vektutvikling i lengre periode. Selv har vi bare hatt hunder, høns og minigris som er enklere å se an vekten på. Er det mulig å lære seg å kjenne hvordan de ligger an vektmessig? På feks hund kjenner en jo lett om det er i ferd med å legge seg på litt mye i forhold til det som er gunstig for dem ved å kjenne langs ribbebeina, er dette mulig å få til på en ulldott? Dette er ikke sauer som skal fores opp til slakt så da er det vel vedlikeholdsforing utenom før, under og etter lamming. 

Kan værene gå sammen ute også, eller blir det poblemer når de får tatt rennafart? Dersom de skal ha fri inn og ut på vinteren vil de være adskilt fra søyene med bare et gjerde, jeg tenker at det kan bidra til å skape konflikter værene imellom. Er det et must at disse også bør kunne gå fritt inn og ut på vinteren?

Dette blir veldig mange spørsmål igjen, men om jeg ikke spør så blir jeg ikke klokere ;) Det er stort sett ku og gris i nærheten her så det blir litt avstand for å komme oss ut til nærmeste sauebonde for å spør og grave. Tenker at da er det lettere å spørre her så folk kan svare når de har tid og lyst.

[hansor]

Det å kjenne på sauen (og andre dyr) for å vurdere om de er feite eller ikke heter "hold". Det er lett for noen som har gjort det noen år, men kan være litt ullent (unnskyld) for ferske sauebønder. Les mer her:  http://www.animalia.no/upload/FIler%20til%20nedlasting/HT-sau/Holdvurdering%20%20av%20%20sau%20-%20%20m%20forklaring.pdf

Når det gjelder å gjøre ting etter boka, så håper jeg virkelig dere gjør dette i samarbeid med KOORIMP og Mattilsynet. Dere tar et svært stort ansvar på dere ved import av livdyr (et eksempel på hva som kan skje: http://www.bondebladet.no/nyhet/krigen-mot-fotraten/ ). Jeg håper dere også har vurdert embryo, som er en mye sikrere måte å få nye raser til Norge, og at det er en hensikt med importen utover det å få en ny og stilig rase til landet.

Værene kan godt gå sammen når det ikke er paring. Det er en fordel å ha dem litt trangt i starten, for det blir slossing. Da unngår man at de får tatt god fart. 

Mineraler gir dere med mineralstein (f.eks VM-blokk) i tillegg til saltstein. Ønsker dere mer e-vit/selen, kan man gi pulver på foret, men det er ikke greit å få til med høy i forhekk. Gir dere kraftfor i tillegg, får det sannsynligvis alt de trenger.

Det fins mange drikkekar med varmeelement.

Du trenger ikke 25 m2 med lammegjemme med mindre det er finsk landrase du har planer om å importere. De herjer ute sammen med søyene, og trekker inn i lammegjemmet når de vil ha ro. Da liker de å ligge tett, og tar opp lite plass. Dere kommer til å trenge plass til å stenge av søyer som har lamma, evt sykebinger, under lamming. Et slikt rom er fint til dette.

De kan fint drikke av et vann i beitesesongen. Lam som roter seg oppi der vil dere ikke ha med i avlen videre uansett.

[Gjest pinguella]

 

Takk for tips om hvordan det er lurest å gjøre dette med værene. Vi har tidligere snakket med sauebønder om hvordan de holder sine værer, men en bonde hadde også opplevd at den ene væren hadde takka for seg etter at to av dem sloss.

Importen blir selvfølgelig gjort i henhold til lover og regler for import og skjer fra land som i følge Mattilsynet har bedre helsestatus enn Norge så dermed skal risikoen være betydelig redusert sammen med god helsestatus hos det enklete dyr. Dette er en prosess vi har jobbet med i 2 år så det er ikke noen tilfeldigheter ute og går i forhold til selve importen. Men siden vi har visst at vi kommer til å importere har vi ikke villet tatt inn annen sau i disse årene frem mot import. Dermed føles læringskurven bratt men det tror jeg den vil være uavhengig av rase, det er en ting å lese og snakke med andre som driver men noe helt annet å gjøre det selv. Dette gjelder uansett hvilke dyr man skal ha ansvar for. Kjenner også erfarne bønder som har gått på en smell når de har gått fra geit til sau/ku eller annet, selv om de har agronomutdanning og et langt yrkesliv av erfaring på annet husdyr.

Har lest Helse og velferd hos sau fra perm til perm og søkt mye på nett men likevel greit å få litt input fra dere som har det i ryggraden.

Vi har sykerom i form av stallbokser i isolert del av bygget som vi tenkte å bruke ved behov. Her er det for så vidt plass til flere inndelinger pr boks, men vi har også vurdert som du sier å bruke deler av det arealet som er tiltenkt lammegjemme til båser så vi får flytta søyene inn dit når det nærmer seg lamming. Dette ligger jo direkte tilknyttet dyrerommet og dermed vil det bli mindre styrete for søyene med en forflytning dit enn til stallboksene. (men her er det snakk om 2 meter forflytning eller 15, så det er uansett ikke lange biten)

Vi har mange vannkar med varme liggende som har vært brukt til hest tidligere, så da kan vi kanskje benytte disse nå i starten. 

[Gjest maise]

Hei

Pinguella, kan du sende meg en PM på facebook?

Hilsen fra Maise Strøm :-)