Når gården bare forfaller..

[Gjest]

For noen år siden tok eldstemann i min søskenflokken over odelsgården fra vår far. Det har vært år med forfall, ingen vedlikehold, alt av utstyr er gammelt og det meste av verdier et tatt ut. Så langt har det fungert sånn akkurat, den blir drevet, fordi opp til flere personer har jobbert der og hjulpet til uten å ta betalt for det. DIsse personene er nå godt opp i årene, eieren har kjørt på mye gjeld på gården og har neppe råd til å leie inn annen hjelp. Det er lite sannsynlig at etterkommere av nåværende eier skal ta over. Er det noe vi mindre søsken i det hele tatt kan gjøre? Annet enn å sitte å se på at alt forfaller og sannsynligvis må selges om noen år til en pris ingen av oss har råd til?

[Gjest Tornerose_1]

For noen år siden tok eldstemann i min søskenflokken over odelsgården fra vår far. Det har vært år med forfall, ingen vedlikehold, alt av utstyr er gammelt og det meste av verdier et tatt ut. Så langt har det fungert sånn akkurat, den blir drevet, fordi opp til flere personer har jobbert der og hjulpet til uten å ta betalt for det. DIsse personene er nå godt opp i årene, eieren har kjørt på mye gjeld på gården og har neppe råd til å leie inn annen hjelp. Det er lite sannsynlig at etterkommere av nåværende eier skal ta over. Er det noe vi mindre søsken i det hele tatt kan gjøre? Annet enn å sitte å se på at alt forfaller og sannsynligvis må selges om noen år til en pris ingen av oss har råd til?

[Gjest Peter_Raugland_1]

Ja og Nei.

 

Det er alltid en angrepsvinkel, det være diplomati, hardt mot hard, økonomisk styring, helsevern, etc. Klart det ER noe dere kan gjøre. Men hva betyr mest for dere, plankene på veggen eller personen inne u huset? Hva ønsker du å redde? Altså... Har du egentlig lyst til å bo der nå og få kjøpt gården billig, eller bryr du deg om din eldste bror / søster??

 

En ting dere kan gjøre er å stikke på besøk med kaffe og være gode søsken (altså, om dere er bekymret for eldstemann). Ikke undervurder hvor vanskelig det er å drive en gård...

 

Så for å oppsumere: Er det eldstemann du er bekymret for og vil redde, eller vil du redde gården fra eldstemann? Viktig å bestemme seg for.

[Gjest Tornerose_1]

Tja, når du sier det sånn så får jeg si at vi både er bekymret for eldstemann og helst vil se til at gården blir innenfor slekten. Synes det blir litt for svart-hvitt å tenke at enten så bryr man seg om sin bror eller så vil man selv overta. Det er uansett ikke jeg som er aktuell til å overta, det er flere før meg som er bedre skikket. Det blir heller ikke snakk om å kjøpe til en billig penge, man regner med en odelstakst på flere mill og det er det sannsynligvis ingen av oss andre som greier med enda iallfall.

 

Klart jeg ikke undervurderer hvor vanskelig det faktisk er å drive en gård, men når man overtar en odelsgård følger det etter min mening med noen plikter..som å bl.a. å forvalte den forsvarlig. Synes det er leit for min gamle far som ønsker at han hadde kunnet solgt den til en av oss andre som har bodd og jobbet på gården i mange år, istede for til han som egentlig ikke var interesert i gård før det plutselig ble snakk om å selge.

Sånn helt ærlig så tror jeg eldstemann har det bedre uten gården, rent økonomisk og helsemessig, men neppe anseelsesmessig. Det siste vi vil er å skape splid i søskenflokken, så i beste fall kan vi kanskje prøve å snakke åpent om det med han, noe som ikke har fungert tidligere men nå ser han kanskje selv at det er begrenset hvor lenge dette går.

[Gjest Anonym]

Du sier bror din har kjørt mange millioner i gjeld på gården.....hvordan har han fått til det når det ikke er drift og vedlikehold av gården? Og for det andre....du sier gården blir dyr å overta...mange million, ikke sikkert det blir så mange million hvis gården faktisk ikke har bygningsmasse og jord som er brukende. Er det en stor gård , eller et småbruk?

[Gjest Tornerose_1]

Tror ikke jeg har nevnt her at det er snakk om mange millioner i gjeld, det vet jeg nemlig ikke noe om. Men at det er snakk om en viss gjeld , er lett å skjønne av visse årsaker jeg ikke ønsker å nevne her. Det er en stor gård det er snakk om, melk og mye dyrket mark som blir drevet. Det er ikke gjort invisteringer av betydning på flere år, så det stemmer sikkert at selve bygningsmassen og selve utstyret ikke vil være verdt så mye lengre. Det meste av utstyr står overfor en snarlig fornying for å kunne drive sånn som i dag. De første årene etter overdragelsen ble det riktig nok invistert i ny melkestall, forutleggere og diverse ting men disse tingene ligger fortsatt ubrukt og har nå gått ut på dato og har dessuten blitt ødelagt av å ligge utendørs i flere år.

Uansett vil den være verdt endel, mtp beliggenhet, størrelse og generelt de mulighetene som er der men som ikke i dag utnyttes. Men klart, en dårlig bygningsmasse og dårlig drift vil jo ikke akkurat høyne prisen.

[Gjest Tornerose_1]

Melkekvoten rett under 200 tonn, 650 med dyrket mark. Det at jeg i det helt tatt nevnte det med utstyret var nettopp fordi det gir et veldig godt bilde av hvordan det står til med det meste der. Lite blir gjort, kun det mest nødvendige og knapt nok det. Det er hoper seg opp søppel og dritt, dyrene står i møkk nesten opp til magen (ikke melkekyrne) og dyrevelferden er ikke sånn som den bør være for mange av dyrene. Verdiene som er tatt ut er skogen ja, ble tatt ut omlag det samme som han kjøpte gården for.

For inntil noen år siden, altså inntil han overtok, var gården inntektskilden til 2, i lange perioder 3 personer. Den er blitt drevet godt og mangel på penger har aldri vært et problem. Nå er det to inntekter, en på gården og en utenfor. Min bror er der fulltid selvfølgelig og har som nevnt tidligere mye gratis arbeidskraft, dvs flere timer hver dag året igjennom. Så all inntekten på gården går til han.

Det er absolutt ingen søskenkrangel, men vi unngår nok å snakke om det for det er egentlig ikke noe poeng å gjøre det. Ser jo det er lite som kan gjøres uansett. Hva angår verdien på gården så håper jeg den er lavest mulig.

[Gjest Tornerose_1]

Den er greit, hadde ikke tenkt å nevne hvor ille det faktisk er fordi det kjennes veldig ubehagelig ut å gjøre det. Mattilsynet kommer nok til å kreve at driften stoppes umiddelbart om de kommer dit, så langt har ingen gjort noe for å kontakte dem. Av frykt for å skape splid i familien og fordi gården kanskje da må selges og ingen har råd til å kjøpe den. Og sikkert fordi det skal noe til å gjøre det mot en man er i familie med.. Tenker at dyrlegene må ha sett endel, men saken er at de stort sett er hos melkekyrne og der er det forholdsvis greit. Det er de andre dyra lengre inn i fjøset som ikke har det som de bør.

[Gjest Anonym]

Hvis noen av dere søsken har mulighet til det, tilby å hjelpe til. Det vil da være lettere å få gjennomslag for forslag til forbedringer fra noen du føler vil deg vel. Lett å se det som et bakholdsangrep om familien tropper opp på døra for et familieråd. Kommer vel mye an på personen også og hvor høy stoltheten er. Kan være en fin motivasjonsfaktor og være med på å samle familien om alle blir med på en gårdshelg, der dere jobber sammen. For å ta en litt annen innfallsvinkel. Her arrangerer jeg jevnlig gårdshelger, der familien hjelper til her på gården, med forefallende arbeid, sånne ting som det kan være vanskelig å finne tid til. Men hvis han forventer å få hjelp hver dag, så blir han nødt til å ansette noen, den saken er jo grei.

 

Det er ofte lett å bite over for mye, og man kommer inn i litt dårlige rutiner og kjappe løsninger. En fin tanke er da: Hva kan JEG gjøre for å hjelpe? Du nevner de andre dyrene, da tenker jeg automatisk ungdyr? Det må jo gjøres noe med, hvis det er så ille som du beskriver. Kanskje et forslag om å la ungdyra gå og fokusere på melkekyrne kan være en løsning? Samarbeidsløsninger med naboer? Punkt 1 er vel uansett å få i gang en produktiv dialog, uten beskyldninger om det ene og det andre.

[Gjest Peter_Raugland_1]

Hei Tornerose.

 

Jeg håper ikke du på noen måte vil oppleve at jeg er imot deg fordi jeg skriver som jeg skriver. Jeg tar nok din bror litt i forsvar, da han ikke selv deltar i denne debatten for å forsvare seg.

 

For det første. Din bror har kjøpt gården, så det har hans eiendom. På samme måte som at du eier det huset du bor i. Dette er (med mindre du har annen informasjon om dette som du ikke deler) bare ikke til å diskutere. Så lenge det er din brors eiendom, så er det også opp til han å bestemme gårdens \&quot\;estetiske uttrykk\&quot\;, om det innebærer søppel og umonterte maskiner så er det hans valg, ikke ditt. Om han velger å hogge all skog, så er det hans valg. Om han velger å sette opp campingplass, så er det igjen hans valg. Gården eier han. Ang søppel: det KAN komme til et punkt hvor kommunen går inn og krever eiendommen ryddet og evt straffer med mulkt, etc. Men dette er vel heller unntaket?

 

Når det kommer til dyr. Du sier melkedyrene har det godt. BRA. Mulig dette er hans fokus? Men du sier også at det finnes dyr som står til magen i møkk. Jeg er ikke utdannet innen husdyr, men jeg kan se for meg at de står på en form for talle. Om en talle er mettet eller ikke kan ikke jeg med mitt \&quot\;utrente\&quot\; øye si. Jeg ser mange ting i fjøs og slakterier jeg a priorisk IKKE er enig i / syntes ser humant ut, men alikavel er det norsk praksis og innenfor lovverket..

 

Men, nå er det dine øyne som har vært i fjøset, og ikke mine. Jeg betviler ikke det du skriver og syntes det er en trist sak.

 

Dette ville jeg gjort:

 

1. Bestemt meg for hva som er viktig for deg. At brodern er lykkelig og bor sammen med faren din og at de driver dyra på en forsvarlig måte. Eller at du og dine søsken på et vis får han vekk fra gården, sammen med dyra slik at dere kan drive butikken etter eget hode..(Det siste er selvfølgelig en real grunn og behøver ikke ha noe med egoisme å gjøre. Det kan være flere grunner til dette\; din brors psyke, din fars helse, etc..)

 

2. Om du er bekymret for dyrevelferden og for at din far jobber for mye for å bidra, så kan mye gjøres med å bare snakke med dem.. Vis dem at du er der for dem og at du bryr deg om dem og dyra.. Snakk, prat, i timesvis, sov på sofaen, bruk tid på å snakke med dem, vis interesse for det de driver med. Ikke jobb, men snakk.

 

Etter å ha kommet litt under huden så kan du i alle fall se dems synspunkt på saken. Hva enn du gjør, kom til dem som en venn, ikke som en oportunist. Om du bryr deg om dyra, si det til dem, ikke gå rundt grøten.. Men bestem deg for hva du ønsker å oppnå før du går til verks..

 

 

 

Husk at veldig mange melkebønder legger ned, din bror er fortsatt med i gamet, så helt ute på jordet er han ikke. Etter hva jeg har forstått, er ikke dette en næring en blir feit av..

 

Lykke til. Pe.

[Gjest Anonym]

Tror nok også jeg vil anbefale deg a ta en intern samtale med veterinær. Det er tross alt viktig at dyrene har det bra. Produksjonsrådgiveren i tine er også et alternativ. De er jo av og til på gårdsbesøk, og har jo god grunn til å ta en titt i fjøsen. Er det ikke alt for ille kan sikkert ting ordnes opp i uten at mattilsynet kontaktes. Her i bygda tror jeg det er en støttegruppe som trår til hvis det er åpenbare problemer. Den består av veterinær, landbrukshelsa, og avløserlag.

[Gjest Tornerose_1]

Takk for svar og råd! Synes det høres fornuftig ut å høre med en verterinær hva de synes. Skal sies at min far er fullstendig oppgitt og frustrert over hvordan gården drives, han bor ikke der og har delt mange tanker om det hele med meg. Han ønsket i utgangspunktet at sønnen som har bodd hjemme og arbeidet på gården hele sitt liv skulle overta og ikke han som stakk av så fort det ble snakk om å hjelpe til. Men nå er det bare å gjøre det beste ut av det, å det blir for han å hjelpe til så godt han kan på sine eldre dager. Jeg har innsett at for min del handler det også mye om det at jeg rett og slett synes synd på mine foreldre som er triste pga dette og som ser sitt livsverk nærmest gå til grunne og det er lite å gjøre med det. Pluss at det er mitt barndomshjem som slett ikke ser ut sånn som det gjorde da jeg bodde der, i negativ forstand.

Jeg vet heller ikke hvor lykkelig min bror er der, tror det er litt både og av forskjellige grunner. Min far sier han spør han noen ganger hvordan han synes det går, hver gang sier han bra og vil ikke prate mer om det.

Men ja, kanskje jeg snakker med en veterinær da.

[Gjest Anonym]

Hvorfor kan ikke bare grunneiere selge da i stedet for å la gården forfalle ? Grunneier har et felles annsvar med dette .