ODEL på gård

[Gjest Anonym]

Vel, det får bli opp til hver enkelt. For meg blir det helt galt å stå som medlem i organisasjoner som ikke representerer mitt syn (i grove trekk).

[Gjest Marianne_1]

Saken hadde nok stilt seg helt annerledes, om NB og NBS hadde forhandlet bare på vegne av egne medlemmer, slik alle andre fagforeninger gjør. I landbruket får gratispassasjerne like mye som de som faktisk tar ansvar, og det gjør det lukrativt å stå utenfor. Betydelig enklere å kritisere også, når en slipper å ta noe ansvar sjøl!

[Gjest Anonym]

Bestandig like hyggelig å bli kalt \&quot\;gratispassasjer\&quot\; av medlemmer av Bondelaget!

Når du gjør dette til et økonomisk spørsmål (at dette er lukrativt for meg) tar du debatten til nye høyder!

Du får gjerne fortsette å tro at jeg gjør dette for å spare penger....

 

Tror kanskje trådstarter synes dette begynner å skli ut, men engasjement er vel i utgangspunktet positivt.

[Gjest Peter_Raugland_1]

\&quot\; ___Saken hadde nok stilt seg helt annerledes, om NB og NBS hadde forhandlet bare på vegne av egne medlemmer, slik alle andre fagforeninger gjør.___ \&quot\;

 

Ja det tror jeg også, hvor mange flere ville ikke meldt seg ut av bondelaget? Problemet er jo netopp at de valgene bondelaget tar påvirker alle bønder, både de som er for og imot.

 

Det at bondelaget har monopol på å \&quot\;forhandle\&quot\; frem løsninger er et stort problem. Jeg er glad for NBS, ikke alltid enig, men jeg skulle ønske de hadde muligheten til å skrive en alternativ avtale for sine medlemmer. Vi trenger konkuranse på denne fronten.

 

Min holdning til bondelaget er at jeg kan velge et av fire alternativer.

 

1. Være medlem og godta alt ledelsen gjør/mener

2. Være medlem, ikke godta alt ledelsen gjør/mener. (prøve å påvirke ledelsen innenefra).

3. Ikke være medlem, ikke byr meg.

4. Ikke være medlem, men bry meg om norsk landbruk.

 

Jeg velger alternativ 4: Jeg er en småbruker og produserer korn, jeg har \&quot\;samvirker troa\&quot\;, men jeg er ikke bondelags gutt. Jeg syntes bondelaget fremstår som noe topp-tung. Hvor en først og fremst deltar fordi en liker politiske-prosesser og cafelatte, ikke fordi en bryr seg om Magne melkebondes timelønn.

 

Når jeg diskuterer bondelaget pleier jeg alltid å oppfordre til å besøke bondelaget.no\; hva får du inntrykk av at bondelaget er? Folk som liker å sitte rundt bord i sine v-gensre, diskutere norges ansvar for utviklingen i sub-saharisk landbruk og drikke farris. Eller bønder med møkk på henda som diskuterer den økonomiske gevinsten av drenering eller fordelen med blyhagl for å skyte rovdyr?

[Gjest Anonym]

Eg var medlem i bondelaget fram til i fjor,daa eg fekk nokk,har tapt kvart aar paa den framforhandla avtalen,i forhold til statens tilbod.

driver med melk 410 tonn og slaktegris.

enig med raugland,og rune.

villsau og hjort,kombinert med beitepussing er den nye vinen.

beitepussing av 3000 dekar vil gje super timesbetaling!

har 1000 daa sjolv.vil leige 2000daa til, beitepusseren er klar!

mvh isak sellanraa

[Gjest Anonym]

så, da er eit medlemskap i bondelaget avsluttet, og intet nytt tegnet.

som forsikringsagenten i gjensidige sa : du betaler ikkje nesten 6000 kr i kontigent til bondelaget, for og få 2000 kr i rabatt på forsikringa:)

[Gjest Anonym]

Jeg har akkurat kommet hjem fra medlemsmøte i det lokale Bondelaget her. Nå på denne tiden av året er det lokallagssamlinger over hele landet der det diskuteres innspill til jordbruksforhandlingene. Alle medlemmer kan møte opp og si hva de mener. Møter man opp har man faktisk mulighet til å ha påvirkningskraft.

 

På møtet her i kveld ble også den kommende stortingsmeldingen om landbruk diskutert. En stortingsrepresentant fra et av regjeringspartiene var kveldens gjest, og holdt foredrag om landbruksmeldingen, og tok imot innspill fra forsamlingen. Alltså, her kunne et vanlig bondelagsmedlem få lagt fram sine problemer og meninger til en stortingsrepressentant som har direkte påvirkning på landbruksmeldingen.

 

Er ikke slike møter nyttige? Er det ikke viktig at vi som bønder står sammen i en næringsorganisasjon som gjør at vi framstår som sterke?

 

Jeg tror at ved å bruke retten sin til å møte opp på medlemsmøter ikke bare i Bondelaget men også i være samvirkebedrifter har vi mulighet til å være med å påvirke i ønsket retning.

 

Landbrukets fiender ønsker at vi splittes og svekkes.La oss unngå det.

 

Ps. Det omdiskuterte beitepussertilskuddet blir det nok ikke noe av, så slapp av om det.

[Gjest Anonym]

For meg som Q leverandør er d nå mer aktuelle enn noen gang å melde seg ut av bondelaget, etter gårsdagens uttalelser fra ledelsen i Oppland bondelaget. At de ikkje kan ha årskonfranse på angitt hotell, fordi dei ta melk fra Q-meieriet!!!!

 

Såvidt meg bekjent er bondelaget til for alle som er medlemmer, å driver med jordbruk, å da går det ikkje an å favorisere slik, pga bagateller. Å en hører jo aldri snakk om at de som leverer til tine, eller tar kraftfor fra norgesfor er så dårlige samvirke bønder, som dei som leverer til Q?! Er det virkelig rikti at \&quot\;vår\&quot\; organisasjon skal ha slike fordømmelser innad i gruppa?

 

Er ganske så irritert over denne oppførselen, og har meldt meg ut av bondelaget umiddelbart.

[Gjest Anonym]

Fornuftig Tor Arne! Slike uttalelser fra Bondelaget hører hjemme i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Det går faktisk en grense for hva en skal godta av mafiatilstander fra tillitsvalgte i organisasjoner.

[Gjest Anonym]

Jeg synes det ER riktig jeg, all den tid ledelsen i Oppland Bondelag synes en bonde som leverer til Tine er så mye viktigere for bygda enn en som leverer melka si til Q.

For meg er begge like verdifulle!

[Gjest Anonym]

Ja nå satt jeg lenge å prøvde å lese meg klok på andres opplevelser, men det sporet veldig av med hestepølse og traktorfelger :o)

 

Hør heller på denne :

Min mor er nå dement og fått hjelpeverge og hun eier (odels)gården som står tom.

og sitter i uskiftet bo

Jeg er eldst av 2 søsken og vil overta.

Dette står også skrevet i testament, men har hørt at man ikke kan tesamentere bort en odelsgård.

Min yngre bror er \&quot\;deppet\&quot\; fordi han \&quot\;bare\&quot\; har fått en hyttetomt.

Han mener han har krav på halve gården, altså at gården skal takseres og jeg betale han halvparten ....

 

Noen som har erfaring med dette ?

 

Jeg mener bestemt at jeg burde overtatt gården nå, da den er varig fraflyttet og ikke blir ivaretatt, men verge mener at den ikke kan overdraes når eier sitter i uskiftet bo og jeg og min bror ikke er enige. Kan jeg kreve den på odel og hvem fastsetter da prisen?

 

Blir helt matt av denne kombinasjonen med uskiftet bo, odelslov, konflikt med bror

[Gjest Peter_Raugland_1]

Utskiftet bo. Altså din mor er dement og din far er dø?

 

Din bror skal arve halvparten av din far og halvparten av din mor, så din mor kan ikke \&quot\;gibort\&quot\; halvparten av farsarven til noen andre enn din bror.

 

 

Ang salg, så TROR jeg det er slik at gården ikke kan selges med rabatter, etc når eier sitter i uskifta bo. Dette er en av grunnene til at det er viktig å bestemme hvem som skal overta gården lenge før det blir aktuelt.

 

Men det er bare en av deg og din bror som skal drive gården, så det er viktig at dere finner ut av det dere i mellom. Og da kan det være lurt å være litt diplomatisk.

[Gjest Anonym]

Hallo.

I ditt tilfelle skal man vell ta en åsetetakst..

[Gjest Anonym]

Man får hjelpeverge når man mister samtykkekompetansen. Det trenger nødvendigvis ikke å bety at man er umyndiggjort, så vidt jeg vet. Jeg kjenner tilfeller der en mor er hjelpeverge til sin sønn og der en datter er hjelpeverge til sin demente mor. At en slektning innehar denne rollen kan være uheldig, og det blir helt feil hvis hjelpevergen har så stor makt som det kan virke som her.

Enig i at du bør drøfte dette med en advokat. Er du heldig får du gratis første konsultasjon.

 

Lykke til!

[Gjest Anonym]

Det kommer an på om det er din mors odelsgård eller om hun er inngiftet på gården. Er hun ingiftet på gården så har du ( i værste fall) den såkalte \&quot\;enkefordrivingsparagrafen\&quot\; å ty til.

Ikke nødvendigvis en god løsning, men brutalt effektiv.

[Gjest Hegnun_1]

Hallo...

 

Har et lite spørsmål angående dette med odel..

 

Min far døde for en tid siden og min søster vil at jeg skal undertegne et dokument som gir vår mor retten til å sitte i uskifta bo. Min mor og far separerte seg for noen år siden, men de har etter det funnet sammen igjen. De fikk aldri sjansen til å oppheve seprasjonen før han ble syk og døde, så det er vel forsåvidt greit nok.

 

Men...

 

 

Min søster har i mange år sagt at hun ikke vil ha gården, og at hun slettes ikke ville ha \&quot\;møkk\&quot\; under neglene. Etter vår far døde har pipen fått en annen låt. Nå skal hun ha gården, hun har odelrett, dermed basta. Dessuten hadde hun ikke mulighet til å løse meg ut av gården, så da var det et ekstra pluss om jeg hadde skrevet under.

 

Problemet er at hun har så mye gjeld at hun hadde nok mistet gården.

 

Jeg har tilbydt meg å kjøpe henne ut, men det vil hun slettes ikke høre.

 

Har jeg noen rettigheter i det hele tatt???

Vår far hadde ikke noe annet av verdi enn gården som ligger idyllisk til samt 13 hyttetomter som hører innunder gården.

Hva skjer visst jeg ikke skriver under, men sier at jeg vil skifte boet nå...?

 

Vår far ville gitt meg en tomt som ble grensegått for noen år siden, men den ble aldri tinglyst. Nå mener min søster at jeg kan ta den tomten, betale tinglysningen selv og voila, så har jeg fått min del av arven...

 

P.s tomten er på 1 mål.

[Gjest Peter_Raugland_1]

Bruk advokat.

 

 

mvh pe.

[Gjest Hegnun_1]

Det er nå så. Men det blir litt av en festivitas.. Har allerede fått kallenavn som grisk arving.. :p

 

Bør vel legge til at gården ikke har vært annet enn på hobby basis for mine foreldre de siste årene. De har hatt/har et par kuer og kalver og nok melk til husholdningen. I tilegg en potetåker med nok poteter til husets bruk.

For 10-12 år siden så drev de med melkedyr, men de klarte ikke å opprettholde melkekvoten. Etter det så ble det som sagt bare til husets bruk.

 

Takker for svar :)

[Gjest Peter_Raugland_1]

Hegnun:

 

Det jeg ville gjort om jeg var deg var å skrive ned hva du ønsker på et ark. Om du ikke vet hva du ønsker, så må du definere det for deg selv, da kommer arket til god hjelp.

 

Når det er gjort tar du kontakt med din søster og ber henne finne en advokat som hun er fortrolig med, så møter du og din søster denne advokaten og tar en prat om hvordan dere skal ordne dette.

 

Om gården er en gård og den omfattes av odelsloven, så må dere spille etter de reglene dette lovverket legger opp til. Det at din søster har bedre odel enn deg, betyr at hun får \&quot\;tilbudet\&quot\; om å kjøpe gården til gjeldende takst, før du får tilbudet. Men siden din far er død, så vil det spille inn på kjøps prisen. Både for henne, og for deg.

 

Men okke som, trenger dere en takst på gården for å fastslå verdien av den. Dere må da finne en takstmann som dere begge to stoler på, og at dere potensielt sett begge er \&quot\;kjøper\&quot\; og \&quot\;selger\&quot\;. Da blir prisen rettferdig. Denne hyttetomten er din. Så den må du se å få konkretisert. Om både du, din avdøde far, din mor og din søster er enige om dette, så skiller du den ut asap. Det er kun et enkelt søknad du sender kommunen.

 

Poenget må vel være at den som har mulighet til å kjøpe gården, innenfor de rammene norsk lov legger opp til, får mulighet til å kjøpe den til en pris begge ville vært fornøyd med å kjøpt den til selv.

 

Det er mye mye mye lettere å få til om dere samarbeider. Men det krever at dere har en 3dje part som kan kommunisere til dere begge..

 

pe.

[Gjest Anonym]

Eg overtok en ideell 1/2 part av farsgården på odel etter min farfar først på 80 tallet.

Min mor eier den andre idelle 1/2 parten etter min far som døde i 1965.

1. Er dette å regne som et sameie mellom min mor og meg?

2. Har eg forkjøpsrett til min mors ideelle 1/2 part foran min yngre søster?

3. Eg er eldre enn min søster, har eg da odel på den andre idelle 1/2 parten, selv om fulldyrka/overflatedyrka areal på hele gården er mindre enn 25 daa?

Tidligere var det opplyst at den hadde 45 daa jordbruksareal, men inne på Gårdskart http://gardskart.skogoglandskap.no står det at den har 3,8 daa fulldyrka, 12,1 daa overflatedyrka og 102 daa innmarksbeite. Hele gården er på 631,8 daa

4. Kan eg kreve åsetetakst eller odelstakst?

5. Har mitt eldste barn odel etter meg og min mor etter den nye odelsloven fra 2009?