ODEL på gård

[Guest Anonym]

Utgiftene og arbeidet vil ingen ha, men alle vil ha en bit av fortjenesten...

[Guest Anonym]

Jeg er en enke og sitter i uskiftetbo. Jeg har også et barn som skal arve odelsgården etter sin far. Hvis jeg skifte bo og deler arven, skal mitt barn arve 100 % av odelsgården? har jeg rett på noe her?

[Guest Anonym]

Mulig dette er nevnt andre steder, men jeg prøver her.

Vi har en gård i familien.

Det er 4 søsken.

1. mann til odel bor 50 mil unna, 2barn

2. mann i rekken driver gården i dag, ingen barn

nr 3 og 4, 2 barn hver, bor i kommunen.

Gården har aldri vært overført til nr 2.

Kona til forrige gårdbruker som døde for 20 år siden står nå som eier.

Kaoset trer snart i kraft for eier ligger på det siste.

Kaoset blir nå at

1. mann med odelsrett ønsker å \&quot\;tre til side\&quot\; og la nr 2 som driver garden i dag drive garden for han. Når nr 2 faller ifra ønsker han å komme inn i bildet igjen.

Kan han gjøre det?

 

jeg synes det høres så rart ut..

jeg tenker at enten så tar han odelen, flytter til kommunen å driver gården eller så må han si den fra seg og at den da faller til nr 2.

Men når nr 2 dør går vel odelen til nr 1 som i utgangspunktet sa den fra seg?

Men hvis nr 1 dør før nr2, så er det vel nr 3 som får odelen etter nr 2? ikke Nr 1 sine barn?

[Guest Anonym]

Igjenn en delikat odelsak som bare føyer seg inn i rekken.

Forstod eg det riktig ville nr 1 med best odel la nr 2 som driver

gården ut sin tid. Dette kan nok gjøres med en god kontrakt dem imellom. forutsett at nr 1 overtar og kommunen aksepterer avtalen.

Hvis kommunen ikkje dispenserer fra bo og driveplikt og nr2 overtar

kan ikkje nr 1 komme tilbake seinere men det kan hans barn.

Dette er slik eg kjenner odelsloven som bør etter mitt skjønn avvikles.

[Guest Anonym]

Ja han vil for å si det litt flåsete la nr 2 være fjøsnisse for seg. Han har igrunn ingen andre interesse enn å få drive gården og bo der, noe som han har gjort de siste 20 årene.

Skal sies at både nr 1 og 2 er langt opp i 60 årene, så er jo begrenset hvor lenge nr 2 kan holde på.

Ikke kan jeg se for meg at nr 1 eller hans barn noen sinne ønsker å flytte til kommunen heller.

[Guest Maral_1]

Hei. Min far er skildt og eig ein gard som ikkje er i drift/ nedfalls. Min eldre bror vil overta garden og ønsker å bygge den opp og drive den. Faren vår vil gi han gården gratis, eller for 1 krone. Sjølv bur faren vår i et hus som er skildt ifra garden.

Har han lov til å selge garden for ei krone, eller finnes det nokon lov som forhindrer dette?

[Guest Anonym]

Ja, skatteloven.

[Guest Anonym]

På hvilken måte forbyr skatteloven et gavesalg til underpris??

 

Han kan _gi bort_ gården, enten prisen er en krone eller null, om han vil forskjellsbehandle barna slik, så lenge det skjer mens han er i live. I testamente eller arveoppgjør er det derimot ikke mulig.

 

Men, mottakeren må betale dokumentavgift og arveavgift (selv om det er en gave, og ikke forskudd på arv, fra en han er arveberettiget til) på den reelle verdien av gården, fratrukket kåravtaler, bruksretter o.l. heftelser.

[Guest Anonym]

Jeg kjenner ikke regelverket godt nok, men mener at det er opp til kjøper og selger å avtale pris. Det er ikke helt uvanlig å arve gårder, men da bør jo søsken \&quot\;kjøpes ut\&quot\;.

Det må vel uansett foreligge en takst for å finne ut av gavens størrelse her (?). Uansett mener jeg at selger her har et moralsk ansvar overfor sine barn m.h.t. forfordeling

 

Lykke til!

[Guest Anonym]

Skatteloven forbyr det ikke, men den kan hindre det ved at den utløser store, unødvendige skattekrav som kan unngås ved at en heller tar seg betalt for gården.

Men er hensikten å unngå inntekt for selger/eier uten tanke på virkning for kjøper og andre arvinger så er jo saken en annen...

[Guest Jan_Ove_1]

fra nyttår, så var det generasjonsskifte på gården her. i dag fekk mi mor (som var innehaver av garden til 31/12.2011) krav på medlemskap i bondelaget. litt over 5000 kr.

lurer på hvorfor jeg evt skal bli medlem i bondelaget??? var da så jævli dyrt!!!!

[Guest Anonym]

Du kan jo begynne med å lese det vedlagte brevet samt brosjyren med medlemsfordeler :-)

[Guest Blåtass_1]

Ny bruker: Ved første øyekast er det dyrt, men det kan være utgift til inntekts ervervelse. For det første: Sjekk forsikringene dine. Gjensidige gir gode rabatter for bondelagsmedlemmer. Var akkurat en som meldte seg inn i lokallaget av den grunn, han tjente faktisk penger på å melde seg inn, rabatten var større enn kontigenten, og han betaler garantert over 5000 kroner. I tillegg finnes det jo andre fordeler.

 

For det andre: Bondelaget forhandler om lønna vår hvert år. Man kan selvfølgelig være misfornøyd med resultatet og prioriteringer, men jeg kan ikke skjønne at det hadde vært bedre å la være å forhandle og la staten diktere betingelsene uten noe som helst motstand.

[Guest Anonym]

Jeg fikk en regning på ca. 5.700,- Av dette er ca. 1000 kr. mva. som jeg får igjen, restbeløpet blir utgiftsført så det blir ikke så dyrt som det ser ut til.

Jeg har stor nytte av hjelp fra Bondelagets servicekontor, særlig m.h.t. skatt/regnskap siden jeg fører selv. Har også hatt juridisk bistand på telefon ved et par anledninger. Dette er inkl. i medlemskapet. Jeg synes dessuten det er greit å få Bondebladet og rabatt i Gjensidige. Ellers har jeg en filosofi at det er greit å \&quot\;stå sammen\&quot\; i en organisasjon.

[Guest Anonym]

Rune: jeg skjønner frustrasjonen, særlig det med at Bondelaget er så gira på å ha flest mulig medlemmer samma hvem de er. De 60 000 medlemmene er ikke så mye å imponere med dersom 30 000 er medlem pga gunstig forsikring og agrol-kort.

 

Forsikringsordningene er heller ikke stort gunstigere enn man kan forhandle seg til ellers, så det er ikke en grunn til å være medlem

 

MEN: som flere her sier, dersom ikke faglagene forhandler for oss, da gjør ingen det. Da er det kun Stortinget som bestemmer, de bryr seg ikke om leserinnlegg i Nationen og diverse lokalaviser. Og dersom sitat: \&quot\;Da mister forhandlingene legimitet og politikerne må sette seg ned og tenke over hvordan Norsk Landbruk skal være. \&quot\; skjer, da er det ikke Senterpartiet som bestemmer hvordan politikken skal være. Da er det sosialøkonomen Stoltenberg og finansdepartementet som legger føringene alene og uten innblanding fra næringa.

 

Og tro ikke at Stoltenberg vet at en beitepusser ikke produserer mat dersom ikke faglagene forteller ham det.

[Guest Anonym]

Rune: alle som leser dette forumet vet at du er frustrert over situasjonen og gir Bondelaget mye av skylda. Og det er greit nok. Men det er ikke greit å fortsette å male på halvsannheter for ikke å si direkte usannheter når de har blitt påpekt. Bare for å nevne et par ting du nevner spesielt:

Bredderegler. Antar at du sikter til en famøs brosjyre hvor en, EN, fra Bondelaget gjorde den generaltabben å slutte seg til den. Det skulle aldri vært gjordt, det er vi enige om. Men å laste Bondelaget for bredderegler, som for øvrig aldri har vært innført og aldri har vært prøvd i retten (så langt jeg kjenner til) og som langt fra Bondelaget var ansvarlig for, er å trekke den alt for langt. Dette har jeg debattert før, så langt jeg husker med deg.

Få bønder i Bondelaget: La fram tallmaterialet for noen uker siden, så langt jeg husker også i debatt med deg hvor jeg påviste at over 30000 av medlemmene i Bondelaget var aktive bønder (50% av medlemmene, Dette er ca 2/3 av bøndene i Norge og som står for ca 3/4 av produksjonen). Samtidig vet vi at det er svært mange hustandsmedlemmer som er medlemmer i Bondelaget, mange av dem jobber for øvrig også hel eller deltid på gården. Å fremstille det som at \&quot\;brorparten ikke er bønder\&quot\; er vel temmelig misvisende for å si det forsiktig.

[Guest Anonym]

Haleluja!

Nå syns jeg Rune blei veldig alene.

Etter 30 år som medlem i NB meldte jeg meg ut.

Min frustrasjon gikk på krav inn mot forhandlinger og så såre tilfreds når man hadde signert på halvparten av kravet.

Min økonomi er grei, men jeg ser jo hva andre \&quot\;tjener\&quot\;.

Som talerør for landbruket inn mot regjering er NB god, men som forhandlere, ett dass!

Min anbefaling er: Dersom du mener NB gjør en god nok jobb for landbruket melder du deg inn, -medlemsfordelene er en illusjon!

[Guest Anonym]

Nå har jo denne tråden sporet av en del...

RUNE: Jeg synes at det du beskylder bondelaget og Brekk for viser hvor liten innsikt du har i den politiske virkelighet i Norge, og at du ønsker å spre mest mulig dritt om Bondelaget.

Du skriver at BG ordnet opp i 5 kilometeren. Det var først da Bondelaget kom på banen at Navarsete utvidet den til 34. JA de var Kjempe treige og burde reagert MYE tidligere, og annulert brosjyren før den kom ut, men tro ikke at en journalist i et bransjeblad for landbruk klarer å utøve nok press til at noen regler blir forandret. BG gjorde en fomidabel innsats i lang tid. All ære til dem.

Du er også HELT på jordet når det gjelder beitepussing. Bondelaget i alle ledd, fra øverst til nederst sier at det skal ikke gis tilskudd til beitepussing. Dette hadde du kanskje fått med deg hvis du gidder å høre hva de sier.

Når det gjelder vår kjære Brekk, så er jeg ikke heller enig med han i alt, men tilbake til den politiske virkelighet: SP og Brekk er i mindretall i regjeringen, og må forholde seg deretter. Jeg tror det er bedre for oss bønder med en løpegutt som ikke har all makt, men som lirker og lurer der det er mulig. De som styrer pengene heter Stoltenberg, Johnsen og Schøt Pedersen. Ingen sektor i Norge klarer å plutselig øke budsjettene uten særdeles sterk politisk infiltrasjon. Hvor mange stortingspolitikere er du i kontakt med hver uke for å bedre din inntekt? Hvor mange ganger det siste året har du brukt tid til å spre kunnskap om det norske landbruket blandt politikere lokalt, eller sentralt, eller informert \&quot\;folk flest\&quot\; om hvorfor vi trenger spesielle ordninger i norge?

Du skriver at bredde reglene koster deg 100000 i året, men at de ikke gjelder lenger. Jeg synes da det er usaklig å trekke dem frem i det hele tatt. Er enig med deg at det ikke er ok med førerkort for 50 km. Men du har heller ikke fulgt godt med da du beskylder bondelaget for det også.

Takker deg ellers for stort sett gode innlegg. Det er bra noen som bruker maskiner mye er aktive her

[Guest Oddbjørn_1]

For ytterligere å avspore denne debatten, og for å støtte Rune (noe jeg vanligvis ikke gjør hvis det gjelder fargen på traktorfelgene) så slenger jeg ut følgende påstand:

 

HESTEHOLD HAR INGENTING MED LANDBRUK Å GJØRE!!!!

 

Bortsett fra de ytterst få tilfellene hvor hesten utnyttes som trekkdyr eller kløvbærer, så er ikke hestehold jordbruk men bare en hobby. Til og med en svært dyr hobby. For hester produserer ingenting annet enn hestemøkk og svart salamipølse. Kjøttverdien på hester vet jeg ingenting om, men dyrene er ofte svært gamle når de slaktes så de har spist opp mange tonn med dyrefôr i sitt liv. Hvor stor andel av hesteskrotten som faktisk kan spises, eller om den ender i en kjemisk fabrikk aner jeg ikke. Det kan sikkert andre her svare på. Arealene som beslaglegges til ridebaner, paddocker, luftegårder, travbaner, beite og høydyrking ligger i realiteten brakk. Det kunne like gjerne vært golfbane, motorcrossbane eller ATV-park på de arealene. Fôret som hesten spiser opp kunne heller gått til tradisjonelle husdyr som produserer kjøtt, melk, egg og ull. Noen sier at det koster svært lite å ha en hest hvis du allikevel har fjøs med andre dyr, da du må ut i fjøset og stelle flere ganger om dagen uansett. Men en hesteboks okkuperer plass for to ungdyr på bås, og den bruker strøflis og spiser høy og kraftfôr som andre dyr kunne ha fått i stedet. Man kan prate om matmangel i verden, økt selvforsyning i Norge, klimagasser, miljøvern og kortreist mat. Det første man bør gjøre hvis man en dag i framtiden MÅ ta dette på alvor er å fjerne mesteparten av hestene. Et ridesenter kan forsåvidt gi aktivitet og sysselsetting, men bortsett fra det har ikke hesteholdet mere nytteverdi enn motocross.

[Guest Marianne_1]

En kan si hva en vil om Bondelaget, men hva hadde vi vært uten dem? Jeg har sittet i lokalagsstyret i flere år, og har vært nær ved å melde meg ut et par ganger. Men, er det noen god løsning? Står du utenfor har du ingen mulighet til å være med og påvirke egen fremtid. De som har sterke meninger og vil ha et tøffere Bondelag, kan ikke stå utenfor. De må engasjere seg og bidra til at det kommer folk med \&quot\;de rette\&quot\; holdningene og meningene i styrene fra lokallagsnivå og til topps i Norges Bondelag. I dag er det for få fylkeslag som går for brudd og aksjoner, og da kan selvfølgelig ikke Bondelaget bryte forhandlingene. Et brudd uten noe mer, er det ingen mening i.

Og det med at Bondelaget favner for bredt, er jeg helt enig i. NB bør bli mer som en kamporganisasjon for oss, men da må de som mener det, engasjere seg andre steder enn på diverse nettdebatter!

[Guest Peter_Raugland_1]

Dette er en vanskelig sak å diskutere, da den har flere sider.

 

Har en landbruk i distriktet, for å oppretholde distriktet? Har en landbruk i distriktet fordi en lager god mat der? Har en landbruk i distriktet fordi turister vil ha kulturlandskap? Har vi landbruk i distriktet, slik at vi skal kunne ha en byråkrat i distriktet?

 

Jeg tror ikke bonden står bedre helt alene. Men jeg tror bonden står bedre uten bondelaget, om alle som er missfornøyd står på utsiden, så er det en veldig effektiv måte å heve sin røst på. \&quot\;deafening silence\&quot\;. En dag snur de seg rundt i Bondelaget og sier\; \&quot\;Er det noen her som vet hva en beitepusser er?\&quot\; ...

[Guest Anonym]

Merkelig argumentasjon!

Noen mener altså at en bør melde seg inn i en organisasjon man er uenig i for å prøve å påvirke denne i egen retning innenifra???!!

 

Med denne logikken burde jeg altså melde meg inn i alle politiske partier jeg ikke stemmer på, for derved å omvende disse.

Utrolig!!

På tide at noen i bondelaget stikker fingeren i jorda og spør seg selv: Hvorfor velger så mange aktivt å ikke være medlem?

[Guest Magne_1]

Intersant debatt.

Selv har jeg gått med tanken at oss som er misfornøyd med bondelagets politikk burde danne et nytt faglag som arbeider for heltidsbonden- dem som produserer mat på proffesjonel basis- ikke hobbybønder og andre tilskuddryttere.

 

I Danmark har de i tilleg til Dansk landbrug/Lanboforeningen ( er ikke helt sikker på det riktige navnet) et faglag som heter Bærekraftig Landbrug. Denne er dannet som protest på den politikken dansk landbrug fører.

 

Flere synspunkt på dette?

 

mvh magne

[Guest Anonym]

Jeg tror ikke flere faglag er veien å gå for å få en sterkere stemme fra landbruket, vi har nok med de to som er.

 

For dere som vil lage et nytt bondelag: NB er ikke imot heltidsbønder og landbruket, men de har en så vid medlemsmasse at de må ta mange hensyn når de utformer sin politikk. I tillegg har de en viss erfaring med hvilke muligheter man har i det politiske spillet som en jordbruksforhandling er, og velger å lirke og lure for å få til ting, ikke stå med silogaffelen i angrepsposisjon. det handler om å skape allianser.

 

Så fortsatt: den mest farbare metoden her er å bruke de organisasjonene vi har, de er nok topptunge og tungrodde, men landbruksfamilien er tross alt ikke større enn at vi bør samle oss. Organiser dere, gå på møter og utfordre fylkeslaget. Ring inn til NB og legg fram på en saklig måte hva problemene er. det er medlemmene som betaler lønna deres så de har å høre på oss.

 

Skogstut: en fagorganisasjon er ikke et politisk parti.

[Guest Anonym]

\&quot\;Et faglag er ikke et politisk parti...\&quot\;

 

Det er jeg veldig klar over, MEN faglagene driver politikk!!

Poenget mitt som du ikke tok var at med logikken som hevdes i tråden tidligere, bør en altså melde seg inn i Bondelaget selv om en er uenig i hva bondelaget foretar seg for så å forandre det innenfra!

 

Dermed kom den litt sarkastiske ytringen ang politiske parti.....