Bør vi ta over odelsgård eller ikke?

[Guest massb_1]

Håper noen kan gi oss gode råd her i forhold til om vi bør ta over en gammel odelsgård eller la denne gå videre til nestemann i søskenflokken.

 

Saken i korte trekk:

Eldstemann har sagt fra seg odelen, og min samboer som er nr 2 i søskenflokken har odel per i dag. Foreldrene vil at den som tar over får gården gratis, og heller ikke som forskudd på arv. Spesielt det siste punktet er det delte meninger om i søskenflokken.

 

Gården er gammel, og i særdeles dårlig stand. Den som tar over må trolig investere minst en halv million, kun for å hindre at bolighuset faller ned. Det er ingen drift på gården annet enn at jorden er leigd vekk, og fjøsen er ikke lenger godkjent for dyrehold. Det er totalt 6 bygninger av variabel størrelse som må holdes ved like.

 

Av potensielle inntekter er det foreløpig lite, men det er litt skog som kan tas ut, og det er jaktrettigheter selv om disse ikke genererer annen inntekt enn kjøtt om man vil gå på jakt selv. I tillegg kan det komme et kraftverk sammen med de andre naboene, der denne eiendommen har ca 15 % eierandel mot en investering på 2-300.000 kr.

 

For vår del som har bodd nærmest gården av alle søsknene er dette er real arbeidsleir, og selv om ikke bor der nå bruker vi i praksis mer tid på arbeid der enn vi gjør på vårt eget hus og eiendom.

 

Nå er vi ved eit veiskille der vi enten må si ja til å ta over gården med alle forpliktelser og tidsbruk og potensielle inntekter/utgifter dette medfører, eller si det fra oss og bruke tid og ressurser på andre ting.

 

Noen som har gode råd?

[Guest]

Håper noen kan gi oss gode råd her i forhold til om vi bør ta over en gammel odelsgård eller la denne gå videre til nestemann i søskenflokken.

 

Saken i korte trekk:

Eldstemann har sagt fra seg odelen, og min samboer som er nr 2 i søskenflokken har odel per i dag. Foreldrene vil at den som tar over får gården gratis, og heller ikke som forskudd på arv. Spesielt det siste punktet er det delte meninger om i søskenflokken.

 

Gården er gammel, og i særdeles dårlig stand. Den som tar over må trolig investere minst en halv million, kun for å hindre at bolighuset faller ned. Det er ingen drift på gården annet enn at jorden er leigd vekk, og fjøsen er ikke lenger godkjent for dyrehold. Det er totalt 6 bygninger av variabel størrelse som må holdes ved like.

 

Av potensielle inntekter er det foreløpig lite, men det er litt skog som kan tas ut, og det er jaktrettigheter selv om disse ikke genererer annen inntekt enn kjøtt om man vil gå på jakt selv. I tillegg kan det komme et kraftverk sammen med de andre naboene, der denne eiendommen har ca 15 % eierandel mot en investering på 2-300.000 kr.

 

For vår del som har bodd nærmest gården av alle søsknene er dette er real arbeidsleir, og selv om ikke bor der nå bruker vi i praksis mer tid på arbeid der enn vi gjør på vårt eget hus og eiendom.

 

Nå er vi ved eit veiskille der vi enten må si ja til å ta over gården med alle forpliktelser og tidsbruk og potensielle inntekter/utgifter dette medfører, eller si det fra oss og bruke tid og ressurser på andre ting.

 

Noen som har gode råd?

[Guest Ola_Mjølkebonde_1]

I og med at dere er såpass i tvil at dere spør her så bør dere ikke gjøre det. En gård med gamle hus krever eiere som er gira på å ofre både penger og fritid på å vedlikeholde og utvikle den. Ellers blir det bare mas, stress og dårlig samvittighet, og det er ikke bra for hverken dere eller gården.

 

Når det gjelder å overta gratis så er det en sak mellom foreldrene og den som skal overta. Om søsknene dine er ukomfortable med det så kan du sette opp et overslag over hvor mye dere må investere for å kunne bo der, det vil kanskje gjøre at de får litt forståelse.

[Guest thomas_1]

Hei. Trodde ikke det var mulig å overta noe sånt \&quot\;gratis\&quot\; ? Har den forståelsen at de andre søskene MÅ kjøpes ut av gården for en andel av markedspris avhengig av hvor mange søsken de er.

 

Har noe lignende situasjon her i området, hvor en gammel mann eier en gård som nå er nedlagt, gården er i god stand men hun som har odelsretten bor langt unna og er ikke interessert, den neste i rekka er ufør, så hun/han har heller ikke mulighet for overtakelse. Barnebarnet derimot er veldig interessert i gården. Hvordan utfall kan dette få?

[Guest Anonym]

Du vill ikkje få mer forståelse om du setter opp et reinskap hva det koster å bo der. Det koster faktisk å bo i byggefelt og. Men kan du overta en gard gratis og bygge nytt hus, drive med sau/ammekyr+ ha et kraftverk som gir deg ekstraintekter, er eg ikkje i tvil ka eg ville....

[Guest massb_1]

Takk for svar!!

 

Gården har ca 35 mål innmark, der rundt 1/4 er så brattlendt at man verken kan rundballe eller bruke det til noe. Leieinntektene utgjør rundt 3 000-4 000 i året, noe som ikke dekker halve forsikringen engang. Det er ca 1000 mål utmark, derav 600-700 mål med gran. Ser man fremover i tid kan en eierandel i et kraftverk kanskje generere 100 000-200 000 i året, så det er den største potensielle inntekten.

 

Vi syns dette er veldig vanskelig! Det er en fin plass, og per i dag bruker vi minst to dager i uka på å hjelpe gamle foreldre med vedlikehold og diverse arbeid der. For eventuelle barn er det et eldorado med god boltreplass og mulighet for litt dyr på hobbybasis. Samtidig er det 20 min med bil unna nærmeste butikk, jobb, skole, fritidsaktiviteter osv og med manglende bussforbindelser er man da i praksis taxi på heltid.

 

Det er også noen utfordringer i forhold til de andre søsknene.

I realiteten ønsker ingen av de egentlig å ta over, og når de er etablerte med jobber og familie langt unna gården er det heller ikke realistisk i forhold til boplikt, selv om man kanskje kan få fritak. Hadde en av de ønsket å ta over, bosette seg der og vedlikeholdt bygningene hadde vi jublet og sagt værsågod, men det gjør de altså ikke...

 

Et annet aspekt er vel at pga vår tilknytning og arbeidsinnsats på gården er de overbevist om at vi aldri kommer til å si den fra oss. Vi er ikke i tvil om at det hadde vært det enkleste for oss, samtidig ser vi da at bygningene kommer til å forfalle ganske fort, og det ønsker vi heller ikke å være vitner til...

[Guest massb_1]

Det koster å ha hus også, det er helt riktig. Per i dag har vi et hus i et byggefelt, de største forskjellene slik jeg ser det er at huset vårt har minimalt med vedlikeholdsarbeid og vi kan selge det med fortjeneste den dagen vi ønsker det.

 

Begger jobber fulltid, og har ingen erfaring med verken kyr eller sau så det er uaktuelt. I tillegg måtte man ha revet fjøs og satt opp en ny da den gamle er falleferdig og ikke godkjent for dyrehold. Da snakker vi enda større investeringer...

 

I forhold til å få gården gratis tror jeg den kan gis som gave, uten at jeg er helt sikker på lovverket her. Den ble gitt gratis i forrige generasjon, og nabogårdene har visst gjort tilsvarende.

[Guest Solus_1]

Syntes dere plassen er fin så selge nåværende bolig og bygge nytt på gården?

Jeg tenker at dere må se det som en bolig med stor tomt.

Med muligheter til litt husdyrhold på hobby basis og kraftverkinntekter på si.

[Guest massb_1]

Takk igjen for mange gode innspill!

 

Per i dag bor faren på gården, og han har borett så lenge han lever. Vi har to ting vi står fast ved, han skal få bo der, og et arveoppgjør må gjøres slik at alle kan ha en fin tone med hverandre etterpå.

 

Vi kan i utgangspunktet selge huset vårt og bygge et nytt hus når faren ikke lever lenger. Plassen er fin, men ligger 20 min unna \&quot\;det meste\&quot\;. Med barn er man da taxi på heltid, siden det ikke går mye annet enn skolebuss forbi. Framfor å bo her vi gjør nå der det er gangavstand til alle fritidsaktiviteter, butikk og jobb.

 

En vanskelig avgjørelse fordi vi på den ene siden liker plassen, men på den andre siden sjelden har tid til å nyte den fordi den er en arbeidsleir :-)

[Guest Oddbjørn_1]

Thomas, det at man må \'\'\'\'kjøpe ut søsken\'\'\'\' til \'\'\'\'markedspris\'\'\'\' eller hva man kaller det er en gammel misforståelse. Det er ingenting som heter det lengre. Men i prinsippet har alle søsken krav på like mye arv etter foreldrene. Det blir aldri \'\'\'\'rettferdig\'\'\'\' uansett, så lenge det er flere odelsberettigede og bare en gard. Da må man i så fall selge garden på det frie markedet og dele ut pengene likt på søsknene. Jo flere søsken det er, jo vanskeligere er det å få \'\'\'\'nok\'\'\'\' til alle. De andre søsknene klager ofte på at kjøperen fikk garden for billig. Men de tenker ikke på at det er en arbeidsplass han har kjøpt seg, med lav timebetaling, og han må holde foreldrene med hus så lenge de lever. Er garden verdt 2,5 millioner på det frie markedet, og han kjøper den for 1,2 mill av foreldrene så synes søsknene at han har fått 1,3 millioner i gave. Så enkelt er det imidlertid ikke. (Sier jeg som ikke fikk overta hjemgården selv for 15 år siden.)

[Guest Mike_Sierra_1]

massb:

Jeg vil påstå at dersom din samboer er den av søsknene som bor nærmest og din samboer er eiers datter, fremkom ikke helt, så vil nok hovedannsvaret for å se til gamlingen uansett falle på dere.

 

I tillegg så forventer av og til noen søsken å kunne bruke eiendommen som \&quot\;hytte\&quot\;, lager og til familiesamlinger.

Pluss alt vedlikeholdet som allerede er utført og må utføres så er nok gratis for dyrt :-)

 

En annen sak er at skattemyndighetene nok vil ønske å sette en verdi som det skal skattes av uansett om dere får det gratis.

 

 

For å få en 100% avklaring så ville jeg ville forsøkt å få eiendommen solgt dersom jeg ikke var heltent på å overta.

Dersom dette ikke er mulig så må dere gå fullt inn i dette, flytte dit, skikkelig overtakelse med kår avtale osv.

Kontakt bondelagets advokater eller en regnskapsfører med erfaring i gårsoverdragelse og få hjelp, dette er viktig med tanke på skatt, arv og søsken.

[Guest massb_1]

Min samboer er eiers sønn, og den som bor nærmest (20 min med bil). De andre bor fra 1 til 10 timer unna. Per i dag er vi der mye for å hjelpe eier med vedlikehold, div arbeid og andre dagligdagse ting som husvask/klesvask. Vi ser allerede nå at denne arbeidsmengden går ut over en del andre ting som prosjekt i huset vårt, fritidssysler osv...

 

Det er uansett ikke aktuelt å flytte inn hos eier, eller sette opp enda et hus som skal vedlikeholdes. Men nettopp fordi vi er der så mye allerede tenker de andre søsknene at vi ikke kommer til å si det fra oss, de er derfor mest opptatt av at vi ikke får mer enn gården i et arveoppgjør, slik at de får alt av penger og kan dele løsøre som ikke hører gården til.

 

Vi har i bunn og grunn tre valg:

 

1. Ta over med lyst og liv, bygge hus og bruke tid og penger på vedlikehold av de seks bygningene som er der nå. Da snakker vi investeringer på iallfall 4 mill for bolig + fjøs.

 

2. Ta over, men bo her vi bor nå og heller ha det som en fritidsplass/arbeidsleir i tillegg til huset vi bor i nå. Da snakker vi en minumumsinvestering på kanskje en halv mill for å unngå at bygningene raser sammen nå i første omgang.

 

3. Si fra oss odel til yngre søsken som sannsynligvis ikke kommer til å bruke ressurser på å sette i stand bygninger. Da har vi både tid og penger, men det er kjedelig å være vitne til at gården forfaller...

[Guest Anonym]

Hvis dere kan selge boligen dere alt har og bygge ny på garden. Og ha ei ekstra intekt opp mot 200.000kr på vannkraft er det jo ingen ting og lure på. Mi meinig er at i framtidige arveoppgjør på gårder med vannkraft. Er det ikkje byggninger og melkekvote som avgjer odelstakst men fallrettigheter. her er det \&quot\;mange\&quot\; garder som har potensiale på 1.000.000kr i året. da blir det ikkje lett at noen får overta vederlagsfritt fordi dei holder hus til dei gammle.

[Guest massb_1]

Jeg er med på at et framtidig kraftverk kan bringe inn litt inntekter, men vår eventuelle eierandel er kun 15 %, og dette er et lite kraftverk totalt sett. Trolig vil det kunne generere 100 000 inn årlig etterhvert, og dette er jo inntekter som kan dekke det årlige vedlikeholdet om ikke annet.

 

Det går selvsagt an å selge boligen, men hvor lett det blir vet jeg ikke. Naboen har prøvd å selge sin tilsvarende bolig (rekkehus), i over ett år nå uten å få napp, men dette kan alltids endre seg. Samtidig vil man kunne ha inntekten på kraftverket også om man ikke bor der, men dette er uansett minst fem år frem i tid (har ikke fått godkjenning enda).

[Guest Anonym]

Oddbjørn: det er ikke juridisk krav at alle barn skal behandles likt. En viss prosentandel (husker ikke hvor stor den er,40 eller 60 % tror jeg) skal deles likt. Resten kan arvlater fordele som han vil.

Masseb: boretten til faren vil ofte bli verdsatt høyt. Han kan jo bli riktig gammel. Den skal trekkes fra når en eiendom skal taksteres. Og takst må du nok ha etterhvert. Tror skattemyndighetene vil anse det som \&quot\;forskudd på arv\&quot\; uansett så lange \&quot\;gaven\&quot\; har en viss verdi. Er ikke sikkert taksten blir noe sælig over 0 nå boretten er trukket fra.

Skjønner at dette er vanskelig. Men dere må være helt enige: DETTE VIRKELIG ØNSKER VI!!!! Jeg er overbevist at det er en forutsetning for at det slikt prosjekt skal bli vellykket. Lykke til!

[Guest 6470_1]

Om det blir dere eller noen av din samboers søsken som tar over gården,så få en takst på gården,og kjøp den for så lavpris som mulig uten att det blir arveavgift på den.Tross alt bedre og betale noen hundretusen til slekta enn til staten.

[Guest Nils_Petter_1]

Hei

 

Jeg har et par gode råd å gi.

 

- Gift dere før dere tar over gården, da blir alt det formelle enkler.

 

-Takser gården, betal en pris som gjør at gaven ikke blir over 500 000, da blir det ikke arveavgift.

 

-Bruk en god skatterådgiver å prosessen med å overta, det kan lønne seg.

 

-Søskene har ikke rett på \&quot\;sin del\&quot\; men en symbolsk sum gjør kanske at gården blir oppfattet som \&quot\;deres\&quot\; og ikke \&quot\;familien sin\&quot\;

[Guest Oddbjørn_1]

P L S: Jeg vet at det ikke er et juridisk krav at alle skal ha like mye arv. Derfor skrev jeg \&quot\;i prinsippet\&quot\; har alle krav på like mye arv.....

 

Men den som kjøper gården har fremdeles rett på arv etter foreldrene selv om han ble gårdeier.

 

En reduksjon i kjøpesummen gis vanligvis som forskudd på arv, da bør søsken få tilsvarende verdi i form av penger, hytte, tomt el.l.

Her må det inn en våken konsulent, regnskapsfører el.l. da man ofte har valget mellom å betale skatt eller arveavgift......

 

Før i verden var det vanlig å dele av skogteiger til søsken, det er det heldigvis slutt på. Alt for mange skogeiendommer eies i sameie av 8-12 tremenninger og søskenbarn, de veit som regel ikke hvor skogteigen ligger en gang.

[Guest massb_1]

Takk for mange gode tips!

 

Det er tatt en landbrukstakst av gården, og med åseteavslag og avslag for at eier kan bo der så lenge han lever ligger verdien på drøye 550 000,-.

 

Det å bruke en god rådgiver er nok et bra tips!