Gå til innhold

Trenger råd i forbindelse med kjøp av odelsgård.


Gjest

Anbefalte innlegg

Hei, situasjonen er som følger...

 

 

Jeg har odelsrett på et gårdsbruk, og har store planer for dette bruket. Har allerede investert i en del utstyr, og spart opp kapital til innkjøp av buskap.

 

Problemet er at min yngre bror også vil ha gården. Han har "sleika ræv" og smiska i flere år , dette gjør at min far ikke vil selge, fordi at yngstemann vil bli fornærma.

 

Yngstemann er av den sleipe typen som skal ha alt gratis, han har tatt seg til rette og gjort betydelige innhugg i skogen, han går nå og snakker om at han skal bygge seg hus på gården. Han har sagt til naboene at han skal få gården. Dette gjør han i et forsøk på å få meg til å miste interessen for gården og dermed si fra meg odelsretten.

"Tomta" han har sett seg ut er den eneste plassen på gården der det går an å bygge uten å berøre dyrka mark, og jeg hadde tenkt å bygge der selv når jeg har kjøpt gården.

 

Det er allerede for lite innmark, og jeg blir trolig nødt til å forpakte en nabogård for å dekke behovet for grovfor.

 

Tror dere at kommunen vil tillate å skille ut ei tomt midt i gårdstunet?

 

Hva kan jeg gjøre for å stoppe dette?

Hvilke rettigheter har jeg som odelsgutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hurlimann_1

Hei, situasjonen er som følger...

 

 

Jeg har odelsrett på et gårdsbruk, og har store planer for dette bruket. Har allerede investert i en del utstyr, og spart opp kapital til innkjøp av buskap.

 

Problemet er at min yngre bror også vil ha gården. Han har \&quot\;sleika ræv\&quot\; og smiska i flere år , dette gjør at min far ikke vil selge, fordi at yngstemann vil bli fornærma.

 

Yngstemann er av den sleipe typen som skal ha alt gratis, han har tatt seg til rette og gjort betydelige innhugg i skogen, han går nå og snakker om at han skal bygge seg hus på gården. Han har sagt til naboene at han skal få gården. Dette gjør han i et forsøk på å få meg til å miste interessen for gården og dermed si fra meg odelsretten.

\&quot\;Tomta\&quot\; han har sett seg ut er den eneste plassen på gården der det går an å bygge uten å berøre dyrka mark, og jeg hadde tenkt å bygge der selv når jeg har kjøpt gården.

 

Det er allerede for lite innmark, og jeg blir trolig nødt til å forpakte en nabogård for å dekke behovet for grovfor.

 

Tror dere at kommunen vil tillate å skille ut ei tomt midt i gårdstunet?

 

Hva kan jeg gjøre for å stoppe dette?

Hvilke rettigheter har jeg som odelsgutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henke_1

Det vil antakelig bli vanskelig for far og bror din å skille ut ei tomt midt i tunet dere, antar jeg. Så det eneste han oppnår med det er å bygge et hus han aldri får overtatt på papiret.

 

Og rettighetene dine er like klare som odelsloven: Eldst først. Spark far din i rævva og si at han ikke kommer så langt med å oppføre seg så til de grader dårlig. Det verste som kan skje er at han lar bror din overta, da har du uansett 6 mdn(?) på deg til å heve odel etter han har tatt over. Det har vært flere rettssaker på lignende tilfeller. Odelsloven har vært knallhard foreløpig og vil forhåpentligvis fortsette å stå godt i mange år. Sjøl er jeg yngst, men odelsloven er eneste reale måten å gjøre det opp på. Bare folk hadde forholdt seg til den.

 

Lykke til, STÅ PÅ - ikke la bror din vinne bare fordi han synes ditt og datt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1
Dersom tomta ligger innpå gårdstunet, og du må benytte felles innkjørsel o.l. så går neppe kommunen med på å dele fra ei tomt. Jeg vet om tilfeller hvor HELE familien har vært enige om at en yngre bror eller søster skal få en hustomt noen hundre meter fra tunet, og det har vært vanskelig å få det godkjent. Er det et regulert tomtefelt i nærheten så forsøker kommunen å styre boligbyggingen dit, fordi de er redde for å brenne inne med sine egne tomter. Dersom tomta skal deles fra gården så må man kjøpe seg inn i felles veger o.l så det blir en fæl papirmølle. På samme måte har folk som har prøvd å selge en bestyrerbolig, forpakterbolig eller kårbolig ofte problemer med å få skilt ut tomta. Jeg husker en som kjøpte en liten nabogård og dermed fikk to tun hundre meter fra hverandre. Han reiv ned låven på tilleggsgården og ville skille ut tomta med våningshus, bilgarasje og et fint lite stabbur, men det gikk flere år før han endelig fikk det godkjent.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1

Men på den annen side: Ikke for å klage eller kritisere trådstarteren \&quot\;Hurlimann\&quot\;, men:

Det er ikke mange dagene siden vi ga medhold i våre innlegg til en yngre bror som ville hindre eldstebror i å ta over gården. Nå gir vi medhold til en eldste bror, som er redd familien rotter seg sammen for å la yngstebror overta gården. Pussig hvordan vi endrer holdning, bare fordi vi leser et innlegg vi får litt sympati med.....??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hurlimann_1

Takker for gode innspill.

 

Først en kommentar til Oddbjørn. Den diskusjonen der den yngre sønnen fikk støtte fra forumet dreiet seg vel om en eldre bror som ville lage byggefelt på landbrukseiendommen. Det blir jo straks noe annet og forståelig.

 

 

Tilbake til saken.

Stemninga i familien er jeg overhodet ikke bekymra for, jeg har full støtte fra resten av slekta. De har forstått at yngstemann er en doven slask som bare vil ha billig eiendom.

 

Jeg tenker som så, hadde han hatt odelsretten så hadde jeg ikke oppført meg slik som han gjør nå.

Og han hadde overhodet ikke vurdert å si fra seg sin rett om han hadde hatt best odel.

 

 

Jeg har de siste 5 årene vært i forhandlinger om kjøp av andre gårdsbruk, men alle forhandlingene har strandet på odelskrav, heftelser og tilbakeholding av informasjon.

Jeg har gjort mange ærlige forsøk på å kjøpe meg en annen gård.

Yngstemann har i denne perioden ikke løfta en finger for å skaffe seg et annet gårdsbruk, av den enkle grunn at han da må betale det det koster.

 

 

Hvordan kan jeg få inn i hodet på han at jeg skal kjøpe odelsbruket mitt, og at han bare kan gi seg med en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1
Da er det ingen annen løsning enn å ta et familiemøte hjemme ved kjøkkenbordet hos dine foreldre. Eller kanskje det er verdt å betale en advokat for å ha møtet på kontoret hans i stedet, men alle dine søsken, og dine foreldre MÅ være med på møtet. Du må bare legge fram en plan for at du skal overta gården fra nyttår det og det året, og at dine foreldre bør innrette seg etter det bl.a. med tanke på avvirkning i skogen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Du har retten på din side. Men forstår ikke helt problemet. Sånn jeg ser situsjonen: Du er eldst, har bodd hele livet ditt på gården. Jobbet og slitt. Da har du vel et bra forhold til dine foreldre? Og det skal vel gå bra.

 

Ofte får søsken bygge på hjemmegården. Sånn er det her hos oss

Men det er alt etter størrelse på gården.

 

Her må du revurdere det du har skrevet. At han er en \&quot\;doven slask\&quot\; og at han har \&quot\;gjort betydelige innhugg i skogen\&quot\;. Det beviser vel at han er en arbeidskar. Etter min mening burde han se seg om etter et annet gårdsbruk.

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1

\&quot\;han har gjort betydelige innhugg i skogen\&quot\;.

 

Dette leste jeg også, men jeg tenkte at han hadde overtalt sin far til å selge tømmer fordi gutten skulle kjøpe bil el.l. Jeg så ikke for meg at en \&quot\;doven slask\&quot\; gidder å bære motorsaga og dra vinsjevaiere, så jeg tenkte det hadde vært entreprenør der. Men gutten får jo ikke gjort \&quot\;betydelige innhugg\&quot\; i skogen på egenhånd. Han som ikke er registrert som skogeier får jo ikke solgt tømmeret via offentlige kanaler. Da må det i så fall selges svart til ved, eller til en bygdesag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hurlimann_1

Hei!

 

Med doven slask så menes det i denne sammenhengen en person som arbeider kun når det brenner rundt føttene eller når det skal provoseres.

 

Det er ikke store skogsteigen på gården. Knapt 100mål, og da skal det ikke mye til før man gjør et betydelig innhugg.

Mesteparten av tømmeret fikk han er bekjent til å skjære til plank, gratis selvsagt.

 

Ingen av oss har bodd på gården de siste 25 årene , da våre foreldre ble skilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det er far din som eier skogen og bestemmer hvem som kan ta ut skog. Det kan vel du også? Var det mye han tok ut?

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...