Gå til innhold

landbruksoppgjøret 2010


Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest TS100A_1

Hei

 

Synes det har vert veldig stille rundt denne saken dette året og lurer derfor på hva mine kolleger i landbruket egentli mener nå som ting tydeleg vis er opp og avgjort.

 

1. Er dere fornøyd med avtalen og forhandlinga til bondelaget?

 

2. Er det på tide og ta eit oppgjør med organisjonen vår som vi betaler stadigt mer inn til og får mindre og mindre igjen frå?

 

3. Er det bra at vi har ein organisjon som tenker mer på å pleie det politiske forholdet en på fremtida til medlemmene sine?

 

4. Når skal vi sette foten ned og sei at nok er nok?

 

5. Bør ledelsen i bondelaget kastes og erstates med nytt friskt blod som tør slåss for medlemmene slik dei andre organisjonene i yrkeslivet gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Synes det har vert veldig stille rundt denne saken dette året og lurer derfor på hva mine kolleger i landbruket egentli mener nå som ting tydeleg vis er opp og avgjort.

 

1. Er dere fornøyd med avtalen og forhandlinga til bondelaget?

 

2. Er det på tide og ta eit oppgjør med organisjonen vår som vi betaler stadigt mer inn til og får mindre og mindre igjen frå?

 

3. Er det bra at vi har ein organisjon som tenker mer på å pleie det politiske forholdet en på fremtida til medlemmene sine?

 

4. Når skal vi sette foten ned og sei at nok er nok?

 

5. Bør ledelsen i bondelaget kastes og erstates med nytt friskt blod som tør slåss for medlemmene slik dei andre organisjonene i yrkeslivet gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eli_1

Heisann..

1.Er ikke fornøyd med avtalen men trumfkortet til regjeringa var vel å gi oss prosent toll for å sikre en avtale. Tror vi kunne sett langt etter prosent toll om det ikke hadde blitt inngått en avtale nå. Å den omfordelinga som lå på bordet virker som ett forsøk på å splitt og hersk.

2.Tror det er på tide å ta en innvendig oppvask og få endret noe av strukturen i Bondelaget.

3.Bondelaget har jo en sentral rolle for å pleie politikerne våre, faglagene skal jo håndtere råvarene våre. Men spørsmålet er heller om bondelaget er flinke nok til å påvirke politikerne slik at de har nok informasjon og forståelse for situasjonen i norsk landbruk.For uten kunnskap blir de heller ikke engasjert i vår situasjon. Vi må få flere i toppsjiktet til å tale vår sak. Lokal politikerne har jo vist med støtte erklæringa at de ser problemene, men det kommer tydligvis ikke opp til toppen.

4. sier bare en ting, Hitra aksjonen. Den ble utløst i en situasjon som er veldig lik den vi ser nå.

5. Styrets sammen setning bør iallefall endres, slik at det ble mer representativt for medlemsmassen. Noe utskiftning kunne vel vært greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest h.m_1
hei. syns ikkje avtalen var så verst eg. va inne på kalkulatoren på bondelaget sine sider, å der fekk eg økt 35000 i året, så e d bare t å holla utgiftene nere:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

Hei og gratulerer med dagen.

 

Selvasagt hadde det vært fint om vi hadde fått enda mer fra staten, men det ville vel vært å tro på julenissen??

 

Regjeringen har nå visst hva den ønsker med Norsk Landbruk, og det bør vi forholde oss til. Med det mener jeg at Bondelaget nå burde være voksent nok til å innse at strukturutviklingen vil skyte fart og dermed burde de arbeide mer for å bedre den økonomiske situasjonen for de større- og heltidsbrukeren.

Da det ikke vil komme flere penger fra staten må de omfordeles fra hobbebonden til de som skal være fremtidens bønder i Norge.

Avslutter med å gi forhandlingsledelsen honnør for at de oppnådde 200mill i forhandlingsgevinst. resulatet av et brudd ville vært langt verre.

 

mvh magne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest TS100A_1

Hei

 

Gratulerer med dagen ja folkens!!

 

Kjekt at vi kan få til ein diskusjon her,

 

bare lurer på ein ting har hørt det før og nå tok Magne det opp igjen

hva er det som er så farlig med eit brudd i forhandlingene så vit eg veit er det ingen som kan tvinge oss til å levere verken melka , kjøttet , kornet eller grønsakene våres vist vi ikkje vil, og det er vel ingen stor hemelighet at lagrene på desse produktene ikkje er så store ,så det hadde merkast snart i butikk hyllene.

etter mi meining er det på tide å gjøre noko slikt og mens det føregår så kan vi lesse noko av desse varene på hengeren og kjøre ut til forbrukeren og late dei både sjå og smake på det og snakke med dei på ein normal måte om korleis det er å vere bonde hva vi får for varene våre og hva vi mener må til for å snu fjøla. Med andre ord få folket med oss i kampen.

Er enig med magne om at det må satses på heiltidsbonden abselut ,men det enkleste nå er at ein får lagt ein skikkelig plan over hva landbruk som skal vere i dette landet og får opp lønna på eit normalt nivå,og det må legges direkte på pris og ikkje på supsidiene som bondelaget er så glad i . Dette er veldig enkelt GOD KVALITET PÅ VARE = GOD PRIS , DÅRLIG KVALITET PÅ VARE = DÅRLIG PRIS. STELLER DU JORDA DI GODT SÅ KAN DU FÅ AREALTILSKUDD GJØR DU DET IKKJE SÅ FÅR DU TREKK ELLER IKKJE NOKO TILSKUDD. blir det slik så øker kvaliteten og dei som skummer fløten i denne næringa må enten slutte eller begynne å gjøre noko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 702_1
Ser att enkelte her går i strupen på \&quot\;hobbybonden\&quot\; igjen.Kunne vært greitt å vite hvem han/hun er.Etter mine begreper finnes ikke denne bonden,vi har store og små garder i dette landet men ikke store og små bønder.En som har en liten gård og driver denne på beste måte ut fra de forutsettninger garden gir,er dette en \&quot\;hobbybonde?En bonde med stor gard og mye skog som jobber med brøyting eller leiekjøring,er dette en \&quot\;hobbybonde?Dere som bruker denne betegnelsen på yrkesbrødre kan gjerne svare.Viholder på å bli så få i denne næringa att vi MÅ stå sammen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest spelarjakob_1

Til spørsmåla frå TS100A

1: nei

2: ja

3: nei

4: Det er vel seint

5: ja

 

Har i tunge stunder vore inne på fyljande formastelege tanke: Bondelaget: Dei har vorte eit talerør for konsulentveldet i organisasjonane, med særdeles liten sans for bonden.

Kva med å gje dei sparken, og heller melde seg inn i eit forbund i LO, eller eit særforbund innafor LO??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Jeg er enig med h.m jeg. Kan vel ikke regne med en større økning enn det vi har fått. Syntes det var kjempebra. De store bøndene som vil ha mer bør vel heller redusere litt på og i maskinparken sin før de begynner å skal kvæle å ta knekken på de som er litt mindre.

 

Mye vil ha mer,å faen vil ha fler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det burde blitt et brudd denne gangen, og et krav om en omlegging av dette forsteinede systemet med forhandling om støtte midt i våronna.

Men båndene mellom SP og bondelaget er så sterke at det ble heller enighet enn brudd med påfølgende behandling i stortinget.

Hva er vitsen med å sitte i regjering hvis den eneste oppgaven senterpartiet får er å sluke kamel på kamel? Jens har all makt, og dersom dette oppgjøret hadde havnet i stortinget ville SP gått ut av regjeringa momentant hvis de ikke skulle tape all troverdighet blant sine velgere. Det hadde vært bra om SP avsluttet dette horeriet med sosialistene mener jeg.

Ordningen med jordbruksoppgjør er merkelig. Differansen mellom krav og tilbud er så stor at de som har regnet i hhv NB/NBS på den ene siden, og departement på den andre siden neppe kan ha tilhold på samme planet.

Og så bærer det til med pruting a la marked i varme land. Hjelpe meg for et patetisk sirkus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
det vi må innse er at det er vi som bor sentralt på østlandet,samt noen rundt trondhjemsfjorden og noen på jæren som har drivverdige enheter her i landet og som må få tilskudd. Det kan vel ikke være så vanskelig å skjønne at det er mer rasjonelt å drive gårder her,i nærheten av flertallet av forbruker enn å drive å knote på alle fjellhyller rundt i landet. ikke mange gigantfjøs i trøndelag, oppland, hedmark og rogaland vi trenger for å produsere den melka vi trenger her til lands f.eks.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

JEG TROR BONDELAGETS STØRSTE PROBLEM ER AT DE SKAL TA VARE PÅ ALLE BØNDENE. DE VIL IKKE INNSE AT VI IKKE TRENGER SÅ MANGE BØNDER SOM VI HAR I DAG, PÅ LANGT NÆR.

BONDELAGET VAR I MOT DET BESTE SOM HAR HENDT MELKEPRODUKSJONEN NEMLIG KJØP OG SALG AV KVOTER.

VI MÅ SENKE KOSTNADENE I JORDBRUKET GENERELT OG DA HAR VI EN LANG VEI OG GÅ.

DET SKAL IKKE VÆRE LØNNSOMT Å DRIVE 200-400 MÅL MED KORN, 50 VINTERFORA SAUER, 300 SLAKTEGRIS I ÅRET ELLER DET KAN IKKE VÆRE REGNINGSVARENDE Å BYGGGE NYTT FJØS TIL 75000 TONN I KVOTE.

VI MÅ TENKE NYTT OG RUSTE OSS FOR FRAMTIDA, VI KAN IKKE KONKURERE MED DANMARK MEN VI KAN IKKE HA ALT SOM DET ALLTID HAR VÆRT.

EN KJAPP OG GOD MEDISIN VIL VÆRE :

BUNNFRADRAG PÅ 50 000 KR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 702_1
hc:Det er disse meningene som du har her som er den ALLER største faren for landbruket her til lands.En gavepakke til motparten til jordbruket ved forhandlingsbordet og alle andre som vil oss til livs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 702_1

hc:kjøp og salg av kvoter-tapper næringa for store summer hvert år.

Klart det skal lønne seg å drive noen hundre mål korn-ingen kan vel tro att vi får goodwill i folket hvis bare noen få skal produsere på store arealer.Den dagen næringa består av bare store bruk med noen få aktører er vi VELDIG lett bytte for alle som vil oss til livs.Dess flere vi er dess sterkere er vi.

50 tusen i bunnfradrag for alle må bare tas som useriøst,og dette vil ikke utgjør store summer totalt i jordbruksoppgjøret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
hc: Hvis du syntes det er for mye bønder her til lands så kan jo du ta det første skrittet å legge ned drifta di da!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Jeg er sjokkert over nivået dere legger debatten på!

Skal det være landbruk bare i sentrale strøk?

Skal det annekteres jordbruksareal slik at enkeltbønder blir store nok?

Vil man da bli så stor at man kan sitte på den grønne grein og vifte med 1000-lappene, eller vil lønnsoheta fortsatt være på lavmål (se til USA)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Hobbybonden defineres kanskje slik:

Liten produksjon, men godt utnyttet ressursgrunnlag på den lille gården.

Kanskje kombinert med delstilling på siden for å få det til å gå ihop.

En annen utgave er bonden som har stor inntekt utenfor gården, men som elsker å pløye og treske, og derfor ikke kan tenke seg å leie bort jorda til heltidsnaboen.

Vi som ønsker å ekspandere bedriften vår på bekostning av disse \&quot\;hobbybøndene\&quot\; må stadig minne oss selv om hva det det niende bud sier: Du skal ikke begjære din nestes eiendom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne_1

Hei.

Istedet for ett bunnfradrag på 50.000,- vil jeg heller gått inn for 0 i tilskudd for de første x- antall da.jord/melkekyr/sau/gris etc.

Dette tror jeg er riktig vei å gå for å skape et levedyktig landbruk over HELE Norge. Å tro at det bare vil være enkelte gårder igjen på Jæren,Østlandet og Trøndelag gidder jeg ikke kommentere. Men ja, det vil nok bli steder både på Vestlandet og i Nord-Norge som vil bli lagt øde. Men dette er vel bare en naturlig utvikling som ville kommet uansett??

 

Ang hobbybønder, så synes jeg synes det er helt jævlig når noen som har ca 40 sauer og litt jord kan hente ut nesten 70.000 i tilskudd (i Bodø).

Og disse er det veldig mange av i Norge- veldig mange.

I tillegg har har vi useriøse tilskuddryttere som gir F i dyrevelferd/passe jordene ordentlig etc og kan heve fullt tilskudd. disse skulle hatt tilskuddet redusert med minimum 50%. Vet i danmark reduserer de Eu-tilskuddet med 3-4% for hver mangel Fødevaredirektoratet finner utepå gårdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det er mange momenter å diskutere og det er vanskelig å gjøre skikkelig her.

Men her er noen tankekors:

Hvem er det som henter ut penger i fra kornproduksjonen i dag, det er de som leier ut kornjord til 400 - 600 kr/daa. Hvordan kan det skje?

For mange bønder som vil leie og prisene går opp.

Kornprisen må ned.

Hvor mange hadde bygga fjøs til melkeproduksjon hvis vi ikke kunne øke kvota. Er enig at prisen til staten kunne vært lavere.

Ang. godwill ifra forbrukere\; Tror ikke de som jobber sammen med deltidsbønder er så fornøyd at de skal hente ut titusenvis av kroner i tilskudd for å jobbe litt på kveldene.

Se litt inn i glaskula, hvordan er landbruket om 20 år?

hvordan var det for 20 år siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Det handler ikke om å begjære sin nestes eiendom men det handler om politikk. Bondelaget går inn i framtida men ræva først og roper etter tilskudd. De sliter med å få den rødgrønne regjeringa med senterparti lanbruksminister til å høre, hvordan blir det med høyre/frp regjering ??

Det må sates på de som vil være bønder og produsere mat av høy kvalitet. Jeg synes det føres en politikk hvor alle går en bøndene blir kvelt samtidig fordi vi innser ikke at det må bli færre bønder.

Det er ikke bondekanibalisme men det handler om å prøve å møte framtida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest spelarjakob_1

Har lese desse innlegga, og synest at debatten sporar noko av.

Dersom vi skal rope om realisme, bør vi innsjå at her i landet er vi småbrukarar alle saman.

At vi skal verte sterkare, og få det betre ,berre vi får skvise ut av yrket nok yrkesbrør, er eg heilt uenig i.

 

Det var Bondelaget og deira innsats som var tema .

Historia viser at alle rasjonaliseringsgevinstar jordbruket har oppnådd, har staten teke inntektene av.

 

Opplegget med driftsgranskingar og målebruk er slik at bøndene sine oppnådde resultat vert brukte mot oss.

Denne forhandlingshengemyra er det Bondelaget forsvarer og går inn i kvar einaste gong.

 

La vi få litt debatt, om Bondelaget og konsulentblekka deira gjer bondens kår betre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...