Odelsrett og kompensasjon

[Gjest Anonym]

Jeg er odelsjente med yngre s&amp\;oslash\;sken, og har bestemt meg for &amp\;aring\; ikke ta over g&amp\;aring\;rden, og &amp\;oslash\;nsker &amp\;aring\; kompenseres med dette med hyttetomt og materialer og hjelp til &amp\;aring\; sette opp hytte ikke langt fra g&amp\;aring\;rden. Hvordan kan man f&amp\;aring\; hjelp til &amp\;aring\; sette opp en slik avtale? Er det en god kompensasjon (det er en stor og drivverdig g&amp\;aring\;rd med god avkastning, med kyr og mye skog)? Jeg &amp\;oslash\;nsker ikke &amp\;aring\; belaste den som tar over g&amp\;aring\;rden un&amp\;oslash\;dig &amp\;oslash\;konomisk, men samtidig &amp\;oslash\;nsker jeg en viss kompensasjon for &amp\;aring\; si fra meg odelen. Noen tips og r&amp\;aring\;d om hvordan dette kan gj&amp\;oslash\;res p&amp\;aring\; en smart og god m&amp\;aring\;te s&amp\;aring\; alle er venner etterp&amp\;aring\;?

[Gjest]

Jeg er odelsjente med yngre søsken, og har bestemt meg for å ikke ta over gården, og ønsker å kompenseres med dette med hyttetomt og materialer og hjelp til å sette opp hytte ikke langt fra gården. Hvordan kan man få hjelp til å sette opp en slik avtale? Er det en god kompensasjon (det er en stor og drivverdig gård med god avkastning, med kyr og mye skog)? Jeg ønsker ikke å belaste den som tar over gården unødig økonomisk, men samtidig ønsker jeg en viss kompensasjon for å si fra meg odelen. Noen tips og råd om hvordan dette kan gjøres på en smart og god måte så alle er venner etterpå?

[Gjest Torgeir_1]

Du får snakke med en advokat med greie på odelsrett.

Hadde mine eldre søsken satt et sånt krav for å si fra seg odelen, hadde jeg blitt mildt sagt forbanna. Det hadde jeg ikke godtatt.

Du har jo forsåvidt ikke krav på noen kompesasjon

[Gjest Anonym]

Det var ikkje småtteri til kompensasjon da. Eg hadde aldri gått med på at ein med starkare odel skal få det du ønsker. Rekner med at garden ikkje går til nestemann gratis. Når ein tar over garden, så er det gjerne etter odelstakst, og då blir det opp til foreldra om dei vil gi forskudd på arv av t.d. salgsummen. Du har rett til å ta over garden, men ikkje rett på kompensasjon dersom du sei frå deg retten til nestemann.

[Gjest Anonym]

Kvifor skal du få kompensajon? Du har no ikkje fått anna enn førsteretten til å ta over. Om det er ein stor og driverdig gard speler ingen rolle. Dersom du hadde valgt å ta over, så måtte du sikkert ha betalt for å overta den. Iallefall så var det slik på garden som eg kom frå. Elstemann tok over til odelstakst, og vi andre søskena fikk ikkje noko(meiner ikkje at vi skulle det heller) Etter at foreldra våre døde, så vart boet inkl. pengane frå overtakinga, delt på alle der sjølvsagt også elstemann fikk sin del.

[Gjest Jonas_1]

Ja der ser dere hva slags problemer og intriger odelsloven kan skape...

[Gjest Anonym]

dutrenger ikke å si fra deg odelen. en advokat kan omordne på rekkefølgen på odelen slik at du kommer som nummer to etter den av dine søsken som skal overta og tinglyse dette etterpå.

slik beholder du også retten på gården og kan ta den igjen om det skulle gå så galt at din bror\\søster går konkurs... det med hytten må du og resten av dine søsken bli enige om (i fred og ro ) vil du ha hyttetomt vil resterende søsken ha tilsvarende tomt eller pengesum.

 

hvis bruket er gjeldfritt så er det somregel brukelig å betale ut søsken i handel.

[Gjest Anonym]

Heidi, tilsvarende har vært diskutert før.

Ta en titt her:

http://www.gardsdrift.no/id/25128

[Gjest Anonym]

Odels- og åsetretten er ingen rettighet som kan kreves godtgjort på det viset. Men derimot en rettighet som gir en rett til å overta odelsgårder HEL OG UDELT. Noe av hensikten med odels- og åsetteloven er nettopp for å unngå at eiendommer skal deles på flere (søsken). På den annen side så er det heller ingen odelsplikt.

Om nåværende eier vil belønne deg med hytte på eiendommen for å takke nei til å overta er jo ett annet spørsmål. For ikke å si at det er spørsmålet. Så er det jo det med å få tillatelse til å fradele hyttetomt da....

Men utgangspunktet er etter min mening\; alt eller ingenting.

Men det er jo bare å ta kontakt med advokat...

[Gjest Anonym]

hei heidi er du pen/blid singel?hehe detta er jeg ikke ekspert på men synes lillebror var innpå noe fornuftig-sett deg selv i samme situasjon hva hadde du synes var greit og ikke greit om du skulle bli farmer?har tatt over en gård sjøl og av ca 3millioner inn så er det faktisk lite igjen til privatforbruk og det er da vel det som teller.

sørg ihvertfall å ikkkkke bli u venn med familien -det er da vel trivelig å kunne reise på gardsbesøk å eta graut med gått humør resten tå¨livet!

[Gjest Anonym]

først og fremst sier du ikke fra deg odelen, du sier at du ikke vil benytte deg av odelsretten din i den aktuelle overdragelsen, slik at du har full rett til å ta den på odel igjen hvis den av dine søsken som nå overtar ikke ønske å fortsette.

 

Når det gjelder kompensasjon så hadde du vel allerede bestemt deg for ikke å ta over eller gjør du det for å få hytta? Mange mener at de skal ha forskudd på arv ifbm gårdsoverdragelse, men dette er helt opp til dine foreldre. Min søster som er eldre enn meg fikk det (min mor satt i uskiftet bo) og jeg fikk avslag på prisen, så vi fikk det samme i verdi. Men dette er ikke noe man har krav på.

 

Ei heller åsetefradrag, det er noe eier kan gi, som en verdi som skal følge gården evt for at vedkommende som tar over har vært hjemme hele tiden og hjulpet til.

 

Har du lagt ned mye tid og arbeid på gården er det kanskje naturlig at du får noe igjen for dette, men det er ikke noe absolutt krav.

 

Prøv som best er å hold en gemyttelig tone rundt dette, det er mange fallgruver her og uvennskap er en av dem (som mange har falt i)

 

Har dere problemer med å bli enige snakk med noen utenfor, ikke nødvendigvis advokat - det tjener ofte bare de på, men en som dere alle kan anse som objektiv i saken. Regnskapsfører kan kanskje gi noen råd. Vår regnskapsfører satte opp alle kontraktene og alle var fornøyd med det.

 

Husk at deres foreldre kanskje også ønske å sitte igjen med noe av verdi etter salget av gården.

 

Lykke til

[Gjest Anonym]

Takk for mange interessante svar.

 

Jeg synes det er leit jeg har ordlagt meg så jeg fremstår som en gribb som skal ha-skal ha, men jeg ser det er noen opplysninger jeg ikke har gitt her. To av fars eldre brødre har begge fått tomt, materialer og hjelp til å sette opp hhv en hytte og et hus på gårdens grunn med festet tomt.

 

En tredje eldre bror ble kjøpt ut, da de fikk gården sammen og de ikke greide å bli enige om hvordan dette skulle gjøres.

 

Det er MYE skog til gården og fordi vi ønsker å holde kontakt, kunne komme hjem med familie og venner, hjelpe til i onnene osv, så er det fint å ha et sted der man ikke belaster mor og etterhvert kanskje en svigerinne, unødig.

 

Det har derfor alltid vært min oppfatning om at det er slik aman gjør det, men jeg ser at det er feil.

 

Jeg ser det er smart å stille seg inn som nummer to etter den som faktisk tar over, ettersom jeg er den eneste av søskenflokken som har barn foreløpig.

 

Grunnen til at jeg fløte ordet \&quot\;kompensasjon\&quot\; var riktig betegnelse, er at jeg føler meg utskviset av hele diskusjonen om hvem som skal ta over. Fordi jeg er jente, fordi jeg er eldst med unge foreldre og de ikke følte seg klar til å ta denne diskusjonen da jeg skulle sette i gang med utdanning og helst ikke ville tenke over at de en dag ikke skulle drive.

 

Overtakelsen er nå preget av panikk og de prøver fortvilet å tvinge en av mine yngre søsken til å ta over, koste hva det koste vil, fordi de har planlagt overtakelsen dårlig. De har kun sett på hvem som har fysisk styrke, ikke hvem som har planer, visjoner, økonomisk teft eller mulighet til å møte fremtiden med fjeset først.

 

Nåvel, uansett er det nok en idé å komme med et forslag til en avtale, ser jeg. Jeg skal diskutere med mine søsken og bli enige om noe bra som ikke forringer forholdet oss i mellom. Det er tross alt pga ønsket om å bevare kontakten vi ønsker en hytte her.

 

(Storebror\; blid, pen, men ikke singel lenger)

[Gjest Anonym]

Hei Heidi,

Det skder ikke med utdanning og erfaring fra andre yrker når man skal ta over et gårdsbruk!

Kjenner meg igjen i situasjonen du bekriver, eldste jente er interessert i å drive gård helt til alvåret og tidspunktet for overdragelse nærmer seg, da blir det kalde føtter og odelsretten blir \&quot\;til salgs\&quot\;!

Ikke bare den odelsberettigede men også yngre søsken trenger forutsigbarhet for sine yrkesvalg, gårdsinteresserte yngre brødre blir ofte gående som billig arbeidskraft fram til en eventuell avklaring.

Ansvaret for å unngå slike situasjoner ligger hos foreldrene men de vil gjerne ikke starte konfrontasjoner...

Jeg tolker dine innlegg, Heide, på min måte basert på erfaring. Kansje jeg tar feil men odelsrett for jenter vil nå fremover vise seg å forsterke nedleggelser av gårdsbruk pga at de aldri er helt klare til å ta over....

-Yngstemann

[Gjest Anonym]

Men Heidi?

Har du egentlig lyst til å ta over gården, men foreldrene dine vil helst selge til noen av dine søsken?

Jeg mener du har stilt deg feil spørsmål. Da du sier det er en drivverdig gård med melk og skog er ikke spørsmålet om du skal overta, men hvordan du skal drive. Jeg vil også minne om at dine barn går foran yngre søsken i odelsrekkefølgen.

Og om alle søsken skal ha hytte på eiendommen ved hver generasjon så blir det jo snart ikke noe igjen...

Og når det gjelder søsken som arbeidshjelp i onner ol. så er ikke det noe å basere drifta på...

[Gjest Anonym]

Hei!

Lest innleggene her, og det var veldig interessant. Jeg har et spørsmål, da min familie nå setter i gang overdragelse av gården hjemme. Vi er tre søstre og jeg er minst. Jeg er den som har mest lyst å ta over og mest gira på å bruke gården. Tenker også å gjøre store lønnsomme inversteringer. Men for å gjøre dette er det jo en forutsetning at min samboer og jeg ikke må kjøpe gården for altfor mye penger....da vil vi jo ikke ha råd til å gjøre noen investeringer... Slik gården er i dag er det kunn 150 mål med korn som gir inntekt på gården, så vi som tar over må tenke nytt og kreativt...Ønsker ikke på sikt å jobbe 100% utenfor, da dette er veldig krevende. Mine foreldre har gjort det.

 

Ønsker råd om hvor jeg kan finne mer informasjon om gårdoverdragelse og ganger i prossessen. Hva er riktig og hva lønner seg? Hva sier lovverket? Foreldrene våres er opptatt av at alt skal være rettferdig, og det er vi søsknene også.

 

Hilsen minstemann som ønsker å forbli gode venner med familien, men også unngå å få gjeld oppunder øra....

[Gjest Anonym]

Det finnes ei bok som heter \&quot\;eierskifte i landbruket\&quot\; skrevet av Torleiv Søbstad og Orvall Andersen, kommer ut på Tun forlag. Her står det mye bra,min bok er fra 1990, men jeg regner med at det finnes nyere utgaver.

 

Ellers vil jeg anbefale dere å bli med på \&quot\;kurs for unge bønder\&quot\; som arrangeres av Norges Bondelag og landbrukssamvirkeorganisasjonene.Det bruker å være årlige fylkesvise kurs.Her er det blandt annet sekvenser om hvordan gjøre gardsoverdrageleser best mulig for alle parter.Ta gjerne med foreldre og søsken på kurset!Ta kontakt med Bondelagets kontor i ditt fylke, så får du vite når neste kurs er.

 

Det er også viktig å involvere en erfaren lanbruksregnskapsfører i prosessen med overdragelse.Her får dere råd og hjelp i prosessen både i forhold til søsken og tolskattemyndighetene.

 

Lykke til med ei framtid i landbruket.

[Gjest Anonym]

Jeg beklager skrivefeilene i mitt forrige innlegg, spesielt på slutten, jeg mente selvsagt skattemyndighetene.Jeg var nok for rask, kan ikke skylde på for mye pølser og øl ennå.

 

God påske!

[Gjest Jonas_1]

Er det ikke på høy tid at denne odelsloven tas opp til vurdering og evt avskaffes?

 

Hva har odelsloven gjort til nytte for norsk landbruk i moderne tid?

 

To påstander:

-Odelsloven har sørget for at det er flere som har blitt bønder som aldri burde vært det, enn motsatt.

 

-Odelsoven virker hemmende på utvikling av eiendommer. Kjøp og salg av eiendommer vil alltid virke gunstig på utvikling av den enkelte eiendom. (Frisk kapital, -pågangsmot, -ideer osv)

 

 

Se på land som f.eks England, Der er det sterke familitradisjoner knyttet til landbruket, De har ingen odelslov men evt familieoverdragelser fungerer utmerket allikevel, samtidig som de har et velutviklet eiendomsmarked.

 

Kom med innspill...

[Gjest Jonas_1]

Ingen som vil kommetere den nei gitt.....

 

Tenkte meg det,

Sårt tema.... hi-hi!

[Gjest Anonym]

Helt enig jonas!!!!

Mister selv en gård pga odel til en person som har en gård fra før i nabokomunen. Idioti på høyeste plan. Enhver tilhenger av odeslretten har jeg ingen problemer med å kalle en idiot.

Det finnes ingen gode argumenter for å opprettholde en lov som gir personer fordeler pga rekkefølge i søskenfolkken onkelbarn av en ets.

Det er jo mange eksempler på att gårselger ikke vil selge til di som har odel, men så får di gården på odel etter ett frittt eiendomsalg. Helt vanvittig idioti og norge kalles demokrati man må le. Vi er vel snart det eneste såkallte demokratiske land som har en så vanvittig regel.

Ps dere odeslforkjempere ikke kom med att odesloven sikrer ett spredt distrikslandbruk og sørger for drtift på gårdene. Dette har vi bo og driveplikt til samt konsesjon!!!!!

[Gjest Anonym]

Nei jeg er ikke enig med deg Jonas og ihvertfall ikke deg 6910.

For det første hadde det passet best å tatt opp dette temaet i en egen tråd i stedet for å lage en avsporing på et konkret spørsmål.

Og jeg trekker motsatt konklusjon på det du sier om eksemplet England. Jeg tror ikke an avvikling av odelsloven fører til at vesentlig flere gårder havner på det åpne markedet. Noe som jeg tolker er ditt ønske.

Jeg kan være enig i at odelsloven har ført til at noen har tatt over gårder uten nok motivasjon pga at det har hatt best odel men ikke at det er ett flertall.

Jeg ser heller ikke at dere som tydeligvis er imot odelsloven har kommet med noen vektige argumenter mot den, bare at dere er, uvist av vilken grunn, prinsipielt imot og bruker ganske så nedsettende karakteristikker på de som har andre meninger. Det er ingen god invitasjon til diskusjon.

Jeg mener også Odelsloven er en tradisjonsbærer og bare det er grunn god nok til å ta vare på den.

Om en tar hensyn til at Odelsloven eksisterer og er som den er, så skaper den få problemer. Men om en tar snarveier, og/eller har dårlige rådgivere, og velger å ikke ta hensyn til den så kan den selvsagt skape uheldige situasjoner.

[Gjest Anonym]

Hele denne debatten viser hvor utrolig snever bondenæringa er - ligger langt tilbake når det gjelder likestilling i forhold til resten av samfunnet. Skjerp dere bondesønner! Selvsagt skal døtre av bønder ha rett til arv/gave fra foreldre, slik som andre kvinner i Norge. Om arv/gave blir stor eller liten er selvsagt avhengig av gårdens beskaffenhet og beliggenhet. De fleste bønder i dag har inntekter utenfor gårdsbruket. Å overta et gårdsbruk, kan for noen være å få kjøpt en eiendom til en fjerdedel av prisen som søsken må betale for et sted å bo. Når så inntektene utenfor gårdsbruket er høye, vil dette kunne medføre en grov skeivfordeling mellom søsken. Saken er derfor mye mer nyansert enn det som kommer fram i denne debatten.

 

Heidi, ikke gi deg før hytta er på plass! Uten hytte vil du komme til å miste et sted \&quot\;å dra hjem\&quot\; til. Ikke sikkert det vil bli så greit å invitere seg selv på besøk til framtidig svigerinne.

 

Hvis du skulle ha overtatt gården, ville du som jente selvsagt ha inngått avtale om at din bror skulle ha fått ei hytte! Det kan være greit \&quot\;å snu på flisa\&quot\; av og til. Kanskje ikke så greit for familien din, om det var du som skulle overta gården og broren din ikke skulle ha noen ting.

 

Men, aller helst ta gården på odel selv! Ikke la deg presse til å gi fra deg odelen- det kan du komme til å angre på. Det er ikke du som er grådig i denne situasjonen....... Å gi etter for press, vil bare skape et dårlig forhold til familen din i framtida.

[Gjest Anonym]

Tror du Karl Daniel, at arvinger etter Fritsøe vil være fornøyd med ei hyttetomt, materialer og litt hjelp til å sette opp hytta? Det er tross alt ikke mye Heidi ber om. Jeg mener at hun er svært moderat og i hvert fall ikke grisk!

 

Det henger dessverre igjen mange gammeldagse holdninger til kvinner i landbruksnæringen, så å prate om slike ting er ikke alltid så greit. Men, jeg håper og tror at landbruket etter hvert kommer etter resten av samfunnet. Det hadde vært fint om noen kunne ha sett nærmere på hvordan jenter fra gårdsbruk blir behandlet i arvesaker - spesielt odelsjenter. Som Heidi har opplevd, er det mange som har følt seg presset til å avklare sitt valg i ung alder. Bondejenter må ofte bli godt voksne før de har selvtillitt til å overta en gård.

[Gjest Anonym]

Odelsretten benytter man seg av eller man sier den fra seg, så enkelt er det.

At det blir forskjell på arven om man overtar på odel eller ikke har ikke noe med odelsretten å gjøre, det er det foreldrene dine som avgjør.

 

Vil man beytte seg av odelsretten gjør man det, men å kreve kompensasjon for å si fra seg en odelsrett man ikke vil benytte er ikke annet en smålig!

Å bruke argument som at den som tar over kan ha jobb ved siden av og dermed får en høyre inntekt en deg beskriver egentlig bare deg selv. Du kan da selvfølgelig jobbe alle våkne timer i døgnet selv og få tilsvarende høy inntekt selv!

[Gjest Anonym]

Takk for godt svar, Karl Daniel. Enig i at vi ikke kjenner situasjonen til Heidi. Problemet er at det finnes så veldig mange ulike gårder og livssituasjoner rundt om kring. Noen bønder må jobbe alfor mye for å livnære seg av gården. Men, i dag er det også mange som har gårdsdrift som ikke krever så veldig mye og som gjør at hovedinntekter kan komme utenfra gården. Når da odelstaksten blir satt så lavt at det i praksis ikke blir mulig å gi arv til søsken, faller dette svært uheldig ut. Som sagt kjenner vi ikke situasjonen til Heidi, men det kan være slik at en komensasjon for odelsretten kan være hennes eneste sjanse til å få en arv fra foreldre. Odelstakst blir praktisert svært forskjellig rundt om i landet. Noen gårder blir verdsatt riktig, men dessverre blir mange verdsatt til en veldig lav sum. Ofte er takstmenn en del av bondenæringa selv, kjenner kanskje selger/ kjøper og ønsker å være behjelpelig med å sette en så lav takst som mulig.

 

Dessverre er det ikke alltid så lett å være odelsjente som OdelsPer vil ha det til. Jeg kjenner flere som har følt seg pressa til å si fra seg odelen som ung for å gi plass til yngre bror.