Odelsrett og søsken

[Gjest]

Hei!

Jeg har odel på gården hjemme, og har lyst til å overta i nærmeste framtid.

Har ei yngre søster.

Lurer litt på hvordan dere andre løste dette med å evt få ekstra avslag på prisen etter odelstakst? Fikk evt yngre søsken tilsvarende kompensasjon? Har de krav på det?

[Gjest Bonde2012_1]

Hei!

Jeg har odel på gården hjemme, og har lyst til å overta i nærmeste framtid.

Har ei yngre søster.

Lurer litt på hvordan dere andre løste dette med å evt få ekstra avslag på prisen etter odelstakst? Fikk evt yngre søsken tilsvarende kompensasjon? Har de krav på det?

[Gjest pelle_1]

h

[Gjest Oddbjørn_1]

Jeg er selv fra gård, som ble overtatt av en eldre bror. Den handelen gikk jo greit, vi har vært noenlunde venner i alle år.

 

Men jeg trodde begrepet odelstakst kun ble brukt hvis man skal bruke odelsretten som \&quot\;tvang\&quot\; for å få kjøpt tilbake en gård som ellers ville blitt solgt til andre?

 

For eksempel en gård som en onkel eller et søskenbarn selger, enten ut av slekta eller til noen som står lengre ut i odelsrekkefølgen enn deg?

 

 

Ved overtagelse fra foreldre til søsken blir man oftet enige om en pris ved hjelp av ligningsverdien og en oppegående regnskapsfører. En selger i et maskinfirma setter ofte opp en takst over maskinparken. Det lønner seg å sette prisen på gården litt ned, og på maskinene litt opp, siden maskinene gir avskrivingsgrunnlag.

Regnskapsførerne kjenner til dette. Det er fort gjort å gå i feller med arveavgift osv. hvis verdien av ditt overstiger verdien av datt i det og det tidsrommet.

Man har ofte valget: Mere skatt for enten kjøper eller selger, eller arveavgift i stedet.

Du har også mulighet for noe som heter åsetesfradrag.

 

Søsteren din har ikke noe rettslig krav på noe som helst når du overtar gården. Du kjøper gården på samme måte som du kjøper et hvilket som helst firma av hvem som helst. Og du har krav på like mye arv etter foreldrene som søsteren din får, selv om du har kjøpt gården. Men vanlig folkeskikk er at søsken får gave, som kalles forskudd på arv.

Tenk som et eksempel at du skulle betale 2 millioner for gården. Da kan foreldrene selge deg gården for 1,8 millioner, og gi søsteren din 200 000 som gave. Dere har da fått 200 000 hver, og foreldrene sitter igjen med 1,6 mill.) Det er infløkte regler for hvor mye gaven kan være pr år med tanke på skatt, så det kan hende det lønner seg at foreldrene gir søsteren din de 200 000 delt på 3-4 år.

[Gjest Anonym]

Oddbjørn, man har ikke odelrett på gårder som søskenbarn eier. Kun på gårder som foreldre, besteforeldre, tanter og onkler eier.

 

Forøvrig så skjønner jeg TS godt. Det er så dårlig økonomi i landbruket i dag at man tjener ikke mer på gården enn man bør ha i arbeidsinntekt. Det blir sjelden noe igjen til forrentning av den kapitalen man spytter inn, så riktig pris på gård er \&quot\;så lav som mulig\&quot\; etter min mening ihvertfall (det kan bli litt annerledes hvis det er muligheter for tomtesalg).

[Gjest Anonym]

Oddbjørn har bra rett for seg han.

Både angående takst og odelsrett.

Odelstakst vil da bli tilnærmet markedspris, kanskje litt over.

En har odel om foreldre og/eller besteforeldre har eid gården, ergo har en odel på bruk som onkler, tanter eller søskenbarn selger.

[Gjest spelarjakob_1]

Mitt råd er at Du søker fagleg bistand. Enten advokat med erfaring frå eigedomoverdraging i landbruket, eller andre oppegåande fagpersonar.

Det er mykje \&quot\;styr\&quot\; med ei eigedomsoverdraging. Her gjekk det med innpå to år.

Og for all del, samsnakk med foreldre og sysken.

Det er viktig å gjere ein korrekt handel, og med det meiner eg ein handel, slik at ikkje Du og din eventuelle livsledsager pådreg Dykk ein livslang tilværelse som gratis hotell og feriekoloni.

Lukke til!

[Gjest Oddbjørn_1]

Til \&quot\;Reven rasker\&quot\;: Jo, du har odelsrett etter søskenbarn. Det vil si: barn til søskenbarn er de siste som har odelsrett. Barn til tremenning er de siste som har arverett. Har søskenbarnet til en av foreldrene dine eiendom, som har vært i slekta siden din oldefars tid, så har du odelsrett til eiendommen. Men har de overdratt eiendommen til sine barn, altså til dine tremenninger så har du ikke odelsrett lengre. Men barna dine har arverett etter dem hvis de ikke har egne arvinger.

Forøvrig så mener jeg, (som altså har eldre søsken som overtok gården hjemme), at man vurderer prisen på en gård feil, og at de ofte blir solgt for billig. Man regner på inntjeningen og vurderer hvor mye man kan gi for gården. Altså vurderer man det omtrent som om man skulle kjøpt en butikk, eller et annet firma. Men, man glemmer fordelen med at det står et bolighus på gården, ofte er det til og med stort og fint. Hadde man investert pengene man betaler for en gård i en annen virksomhet så hadde man sikkert tjent mere penger. Men man måtte i tillegg bygd eller kjøpt et bolighus til to-tre millioner eller mer, og det er vel omtrent det du betalte for gården? Hvis dere skjønner poenget mitt? Om gården er litt for liten og inntjeningen er lav, så kan du leie bort jorda, ha full jobb på vanlig måte, og bo så og si gratis.

[Gjest pelle_1]

He

[Gjest Anonym]

Oddbjørn, du har rett i søskenbarn har odelsrett (så sant felles besteforeldre har eid gården med odel). Men søskenbarns barn har ikke nødvendigvis odel, det blir for langt ut i slakta. Odelsrett og arverett er også to forskjellige ting.

[Gjest Anonym]

\&quot\;Har søskenbarnet til en av foreldrene dine eiendom, som har vært i slekta siden din oldefars tid, så har du odelsrett til eiendommen.\&quot\;

 

Nei, dette kan ikke stemme. Men den av foreldrene dine, som er søskenbarn til gårdeieren har odelsrett (hvis vedkommende er i live). Og du kan \&quot\;få tak i\&quot\; gården hvis far/mor benytter seg av odelsretten. Men som sagt, da må far/mor være i live.

[Gjest MS_1]

Er enig med Reven Rasker, dei som er odelsrettighetsbetinga er barn, barnebarn og søskenbarn av eier.

[Gjest Henke_1]

En odelstakst er hvertfall ikke høgere enn markedspris..