Enda et spørsmål om odel, arv og oppgjør

[Gjest]

Jeg ser at der er flere spørsmål om dette, men finner ikke helt ut av det likevel.

 

Vi er på 50-tallet. I en søskenflokk blir skjøtet på gården "overført" (eller hva det heter), over til de to yngste søsknene. De eier gården likt, men det er far som driver gården videre med sine sønner som eiere. Odelsretten ble aldri diskutert, og der var flere eldre gutter i familien (flyttet hjemmefra).

 

Etter at far og mor dør (rundt 1970) driver de to yngste guttene gården videre, dvs. den eldste av disse to er "hovedbonden". Den ynste tar etter hvert en annen retning yrkesmessig, men blir boende på eiendommen i eget hus, og hjelper til ved behov. Inntekt fra gården går til den eldste av disse to.

 

Hvem har odel på gården i dag? Alle søsknene lever fortsatt, men flyttet fra bygda for over 40 år siden. Deretter: dersom det er slik at beste odel ligger hos den eldste av de to brødrene som eier gården - hva når han dør? Han giftet seg aldri og fikk ingen barn. Den yngste broren derimot, har barn (deriblant meg).

[Gjest Solsikke_1]

Jeg ser at der er flere spørsmål om dette, men finner ikke helt ut av det likevel.

 

Vi er på 50-tallet. I en søskenflokk blir skjøtet på gården \&quot\;overført\&quot\; (eller hva det heter), over til de to yngste søsknene. De eier gården likt, men det er far som driver gården videre med sine sønner som eiere. Odelsretten ble aldri diskutert, og der var flere eldre gutter i familien (flyttet hjemmefra).

 

Etter at far og mor dør (rundt 1970) driver de to yngste guttene gården videre, dvs. den eldste av disse to er \&quot\;hovedbonden\&quot\;. Den ynste tar etter hvert en annen retning yrkesmessig, men blir boende på eiendommen i eget hus, og hjelper til ved behov. Inntekt fra gården går til den eldste av disse to.

 

Hvem har odel på gården i dag? Alle søsknene lever fortsatt, men flyttet fra bygda for over 40 år siden. Deretter: dersom det er slik at beste odel ligger hos den eldste av de to brødrene som eier gården - hva når han dør? Han giftet seg aldri og fikk ingen barn. Den yngste broren derimot, har barn (deriblant meg).

[Gjest Anonym]

De to brødrene eier gården i dag.

Da vil jeg anta at eldste barn til de to brødrene kommer som neste i odelsrekkefølgen osv. (Om den eldste av de to nå skulle få til et barn vil nok det barnet gå inn først i odelsrekkefølgen(...)). Deretter kommer eldste søsken til dagens eiere og dennes barn (og barnebarn osv), deretter nesteldste og dennes barn og slik fortsetter det.

Odelsloven skiller ikke lengre på kjønn så nå er det bare fødselsrekkefølgen som gjelder.

Når (om) eldste eier dør uten livsarvinger vil jo hans søsken arve hans halvdeldel av gården med lik andel.

Det vil vel i praksis si at gjenlevende eier da må kjøpe ut de andre arvingene.

[Gjest Anonym]

AI: jeg mener du tar feil på et viktig punkt: \&quot\;om eldste eier, mot formodning, får livsarving, går han først\&quot\;. Det mener jeg er feil.

Har selv overtatt gård etter yngste av to brødre, og alle var enige i at jeg gikk foran mine søskenbarn (barn til eldste eier). Det var (i alle fall da for 20 år siden) ingen rettsavgjørelse på det, men advokatene (i flere paralelle saker) frarådet rettsak for de mente at barna til yngste eier ville vinne uansett.

Begrunnelsen er som følger: min far overtok gården sammen med sin eldre bror. Da beholt min onkel sin odel fullt ut i 50%, men hadde mistet all odel på den andre 50% fordi han gav den fra seg til min far. Min far mistet aldri noen odel: han hadde full odel på 50% som han eide, og sto fremdeles som odelsbrettiget (etter sin eldre bror og hans livsarvinger) på resten. I sum vil hans fulle odel på halve gården + den neste i odelsrekken på andre halvparten, være sterkere enn hans bror som hadde full odel på halve og ingen odel på resten.

Odelsretten kan ikke deles, 1 må ha den sterkeste. Derved blir det den yngste av eierene og hans livsarvinger som har sterkeste odel.

Men husk at odel kun er en forkjøpsrett. Hva arv og pris på gården angår, er det en helt annen sak som ikke har med odelsretten å gjøre.

[Gjest Jonas_1]

Jaja.. enda en bekreftelse på at odelsloven forvolder mere problemer enn den løser. VENNLIGST AVSKAFF DENNE SNAREST!!!

[Gjest Anonym]

Eldste barn av yngste eier har odel på halve gården.

 

Den andre halvparten er det eldste bror av eldste eier som har odel på (forutsatt at dette ikke er samme person som yngste eier, i såfall er det eldste søster som har odel).

 

Lykke til med overtakelsen \;-)

[Gjest Anonym]

Etter å ha lest svaret til PLS på nytt ble jeg i tvil. Det er mulig han har rett. Samtidig vet jeg at jeg har hørt om tilfeller som jeg selv beskrev. Her har nok TS fått noe å sette deg inn i :-)

[Gjest Anonym]

Det er vel fortsatt slik at du må ha eid gården i 20 år for og \&quot\;odle\&quot\; den for dine etterkommere ?

Dette er nok spesielt viktig å tenke på for gutter født før 1965 og som inntil nylig hadde bedre odel enn sine søstre.

Kan sikkert bli en spesiell opplevelse hvis man f.eks velger og overdra en gård man har eid i 18 år.

De resultatene man ser av odels og konsesjonsloven i dag, er helt sikkert ikke det grunnlaget disse ble tuftet på.

Dette loverket ødelegger i dag for de som kunne tilført landbruket noe positivt.

Vi er eneste land i verden som har noe så sært,

tanken var nok veldig bra en gang men den tida er over.

Nei, selg gårdene til folk som vil ha dem til riktig pris. Da får vi kanskje stoppet forfallet.

[Gjest Anonym]

A B: Det med 20 år gjelder om du kjøper gård på det \&quot\;åpne markedet\&quot\;, ikke om du overtar gård som familien allerede har opparbeidet odel på. Kravet er ikke at hver generasjon må eie i 20 år.

Og, odels- og åsetesloven er til for nettopp å unngå slike tilfeller med sameie og delinger.

Den med best odel- og åsetesrett har rett til å overta gården hel og udelt.

P L S\; den tror jeg ikke på før høyesterett har stadfestet det.

Det er kankje avhengig av om en har gitt fra seg odel, eller ikke benyttet den..

[Gjest Anonym]

Men hva er \&quot\;riktig\&quot\; pris i dagens landbruk? Ja, gårdsbruk kan bli solgt for mange millioner for det er det gården er verdt og selgeren vil ha. Det er i bunn og grunn riktig.

Men for å sikre videre drift burde det jo kanskje inngås avtaler. med f eks en salgsum + % andel av driften hvert år eller et årlig beløp, x år fram i tid. Dette burde jo være mer interessant for både kjøper og selger, da kjøper ikke trenger å sette seg gjeld oppunder øra i tidlig karriere for først å kjøpe, så deretter å innvestere i maskiner, fjøs osv. Dette gjør jo at folk kan komme seg inn i landbruket før andre yrker lokker og gjør at gløden blir borte. Selger vil jo kanskje også se at innlagt arbeid i gården ikke var forgjeves, samtidig som det kan betale seg over noen år etter salget av gården.

[Gjest Anonym]

Tja, hva er rett pris på en gård i dag ??

Generasjonen som overtar har veldig ofte mye lettere måter og tjene penger på.

Er beliggenheten bra blir det gjerne som bosted, hvis ikke blir det feriested.

Tror ikke rekrutteringen til dette yrket er veldig stor fremover.

Et annet spørsmål er hvordan disse gårdene skal prises i forhold til de andre barna ??

Flott, sentralt bosted billig ?

Billig fritidsbolig ?

Eneste grunn og mulighet for og starte med kornproduksjon på 3-400 da er og få gård og maskiner for en meget rimlig penge.

Det er selvsagt noen gårder som har livets rett foreløpig, men da må to generasjoner før ha vært meget flinke til å bygge opp og vedlikeholde

jord, bygningsmasse og maskinpark.

Det er ikke sikkert det er så dumt å se hvordan vilkår landbruket i Sverige og Danmark har før man stifter for mye gjeld, greit å ha en retrettmulighet.

Behøver vel ikke være rakettforsker for å skjønne at vi kommer til og tilnærme oss, se hva som har skjedd de siste 20 åra.

[Gjest Anonym]

I denne saken må en ikke fokusere for mye på odelsretten. Tror det kom en endring i odelsloven i 2009 som fjernet retten for den med best odel til å gå til odelsløsning mot sin sameier. Altså kan ikke eldste bror bruke odelsloven til å få overta halvdelen fra sin yngre bror. Hvis sameiet skal løses opp må det gjøres gjennom bestemmelsene i lov om sameige. En slik prosess kan være vanskelig hvis ingen av partene frivillig vil selge sin halvdel til den andre.

 

I denne saken er det kanskje bare en praktisk løsning. De to brødrene må sammen bestemme seg for om eiendommen i neste generasjon fortsatt skal være et sameie mellom to personer eller ikke. Hvis ønsket er at sameiet skal opphøre ved generasjonsskiftet bør de finne en felles kjøper. Hvis denne personen finnes blant barna til yngste bror kan jeg ikke se at søskenbarna kan ha noen mulighet til å gå til odelsløsning mot den nye eieren. Husk at formålet med odelsloven er at kjøper skal få overta eiendommen udelt.

 

Hvis eldste bror dør før eiendommen har skiftet eier blir situasjonen mer komplisert. Han har ikke livsarvinger, og da blir alle hans søsken arvinger i hans bo. Boet må nødvendigvis finne en ny eier av avdødes halvpart av eiendommen, og da er det naturlig at sameier (din far) får benytte sin forkjøpsrett. Jeg tror altså at hans forkjøpsrett som sameier går foran de andre med odelsrett fordi det kan regnes som oppløsning av et sameie. Et problem ved et slikt skifte kan være pris. Har eiendommen en høy verdi kan det bli store beløp å betale til de andre arvingene.

 

Hvis avdøde har skrevet testamente kan søsken miste sin arverett, og da blir det den som har fått hans halvdel gjennom testamentet som må forhandle med den din far om sameiet skal oppløses eller ikke. Trenger ikke å være en enkel sak hvis ikke sameier er kjent med innholdet i testamentet på forhånd.

 

Saken er såpass komplisert at mitt råd må bli å søke hjelp hos en advokat med kompetanse på området. Målet må være å finne den rette framtidige eieren av eiendommen, og da må vel sameiet før eller siden oppløses.

[Gjest Anonym]

AI: \&quot\;tror det ikke før Høyesterett har stadfestet det.\&quot\; Lykke til. Da må du bruke uhyggelig mange penger på en rettsprosess som advokatene advarer mot fordi resultatet ser ut til å være gitt på forhånd. Men sikker kan man aldri være. \&quot\;avengig av ikke benyttet odel....\&quot\; Et sameie forutsetter at den ene odelsberettigede ikke har benyttet sin forkjøpsrett til hele eiendommen. Hadde han benyttet odelsretten, hadde det ikke blitt noe sameie, men et eneeie. Ved å gå med på et sameie, har han også tapt sin odel på den andelen. Det er det som er hele nøkkelen til den tilssynelatende ulogikk at den yngste har sterkest odel.

Odelsløsning i et sameie: har ikke vært borte i problemstillingen, men når løsningstiden (nå på 6 mnd) har gått ut, er det ingen parter som kan gjøre krav på odelsløsning før eiendommen selges (frivillig eller ved at 1 av eierene dør).

\&quot\;reven rasker\&quot\; Man har bestandig odel til HELE gården (slik AI påpeker.) Når jeg snakket om odel på 50%, var det for å synliggjøre styrkeforholdet mellom odelsbrettigelse. Når den sterkeste odelen er klarlagt, har han odel til det hele. \&quot\;the winner takes it all.\&quot\; Et sameie kan kun opprettes på frivillig basis, aldri på grunnlag av delt odelsrett.

[Gjest Anonym]

Hvis da ikke et sameie er å betrakte som et selskap som bryter odelsrekken, så hele odelsretten går tapt i slike tilfeller...

[Gjest Anonym]

Sjekk denne linken for å få forklart endringene om odel i sameie.

 

https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/odel#odelseiendom-og-sameie

 

Hvis et sameie går eller har gått over flere generasjoner vil til slutt ingen ha odelsrett til eiendommen, da det ikke finnes foreldre, søsken til foreldre eller besteforeldre som har eid hele eiendommen udelt.

 

Punkt B er akkurat det PLS sier i sine innlegg. Hvis ikke de eldste søskenene bruker sin løsningsrett innen 6 mnd etter at sameiet blir etablert mister de sin odelsrett til fordel for sine yngre søsken. Den yngste i søskenflokken kan ikke få prøvd sin løsningssak, og har dermed odelen i behold hvis foreldre eller besteforeldre har eid hele eiendommen.

 

I dette tilfellet havner derfor beste odelsretten hos yngste sameier og hans barn.