Livet på landet utopisk?

[Gjest]

Hei.

Nå her jeg lest meg gjennom mesteparten av forumet her på gardsdrift.no (!), og her kommer enda en tråd om drømmen om å skaffe seg gård.

 

Kona og jeg har hele tiden hatt en drøm om et liv på landet på et småbruk hvor vi kan ha noen høner og en hest. Foreløpig har dette vært en fjern drøm. Nå har kona fått seg jobb i den bygda (som faktisk har fått bystatus) i Østfold hvor jeg kommer fra. Jeg er avhengig av å jobbe i Oslo, men klarer fint den timen reisevei det kan bli hver vei dersom vi flytter hjemover. Fordelen er at kona slipper lang reisevei til jobben, noe som selvfølgelig er gunstig for unga. Jeg har en jobb hvor jeg sikkert kan få til hjemmekontor et par dager i uka, og tror det skal gå greit å kjøre til og fra Oslo de resterende tre dagene.

 

Jeg kommer dessverre ikke fra gård, og har derfor ingen familiebruk å ta over. Etter å ha lett en stund ser det ut til at småbruk er rimelig vanskelig å få tak i, og da har jeg tenkt at det å kjøpe en liten gård kan være alternativet. Ikke det at det er flust med gårder til salgs, men det er i alle fall en kjøpsmulighet ekstra å se etter. I distriktet jeg ser etter gård driver de fleste med korn. Dersom jeg skulle komme over en gård er jeg jo avhengig av konsesjon og å oppfylle denne. Et alternativ er å leie ut jorda. Et annet er å drive jorda selv, men jeg har ingen kunnskaper om dette. Men, så vidt jeg har skjønt er korndyrking noe man kan klare å drive med i tillegg til annen jobb.

Både kona og jeg kommer til å ha annen jobb enn gården. Jeg er altså på det nåværende tidspunkt mer interessert i å bo på en gård/småbruk enn at jeg er avhengig av å drive gården for å leve av det (annet enn å oppfylle konsesjonsplikten). Dersom det skulle dukke opp en gård ? er det da helt utopisk at vi kan klare å få dette til å funke? Vi er begge biologer og mer enn middels interessert i dyr og ?livet på landet?. Med to små gutter tror vi at de får et godt oppvekststed på en gård. Særlig fordi begge er syjkelig opphengt i traktorer og landbruksmaskiner, og de skal selvfølgelig bli bonde når de blir store. Jeg tror de vil stortrives på en gård.

 

Spørsmålet er: er dette en idyllisk drøm om livet på landet som ikke lar seg oppfylle? Jeg tror at siden både kona og jeg drømmer om dette så er den drømmen verdt å jage litt. Man lever jo bare en gang. Setter pris på om noen i liknende situasjon kan fortelle om sine erfaringer, evt. om andre kan si om jeg er helt ute på jordet (bokstavlig talt!).

[Gjest MrWilson_1]

Hei.

Nå her jeg lest meg gjennom mesteparten av forumet her på gardsdrift.no (!), og her kommer enda en tråd om drømmen om å skaffe seg gård.

 

Kona og jeg har hele tiden hatt en drøm om et liv på landet på et småbruk hvor vi kan ha noen høner og en hest. Foreløpig har dette vært en fjern drøm. Nå har kona fått seg jobb i den bygda (som faktisk har fått bystatus) i Østfold hvor jeg kommer fra. Jeg er avhengig av å jobbe i Oslo, men klarer fint den timen reisevei det kan bli hver vei dersom vi flytter hjemover. Fordelen er at kona slipper lang reisevei til jobben, noe som selvfølgelig er gunstig for unga. Jeg har en jobb hvor jeg sikkert kan få til hjemmekontor et par dager i uka, og tror det skal gå greit å kjøre til og fra Oslo de resterende tre dagene.

 

Jeg kommer dessverre ikke fra gård, og har derfor ingen familiebruk å ta over. Etter å ha lett en stund ser det ut til at småbruk er rimelig vanskelig å få tak i, og da har jeg tenkt at det å kjøpe en liten gård kan være alternativet. Ikke det at det er flust med gårder til salgs, men det er i alle fall en kjøpsmulighet ekstra å se etter. I distriktet jeg ser etter gård driver de fleste med korn. Dersom jeg skulle komme over en gård er jeg jo avhengig av konsesjon og å oppfylle denne. Et alternativ er å leie ut jorda. Et annet er å drive jorda selv, men jeg har ingen kunnskaper om dette. Men, så vidt jeg har skjønt er korndyrking noe man kan klare å drive med i tillegg til annen jobb.

Både kona og jeg kommer til å ha annen jobb enn gården. Jeg er altså på det nåværende tidspunkt mer interessert i å bo på en gård/småbruk enn at jeg er avhengig av å drive gården for å leve av det (annet enn å oppfylle konsesjonsplikten). Dersom det skulle dukke opp en gård ? er det da helt utopisk at vi kan klare å få dette til å funke? Vi er begge biologer og mer enn middels interessert i dyr og ?livet på landet?. Med to små gutter tror vi at de får et godt oppvekststed på en gård. Særlig fordi begge er syjkelig opphengt i traktorer og landbruksmaskiner, og de skal selvfølgelig bli bonde når de blir store. Jeg tror de vil stortrives på en gård.

 

Spørsmålet er: er dette en idyllisk drøm om livet på landet som ikke lar seg oppfylle? Jeg tror at siden både kona og jeg drømmer om dette så er den drømmen verdt å jage litt. Man lever jo bare en gang. Setter pris på om noen i liknende situasjon kan fortelle om sine erfaringer, evt. om andre kan si om jeg er helt ute på jordet (bokstavlig talt!).

[Gjest Anonym]

Det er ingen utopi. Kjør på, hvis du vel å merke har lyst til å bruke all din fritid på gården. Selv vokste jeg opp på et byggefelt og hadde ingen erfaring med skog og jordbruk. Nå dyrker jeg korn og har noen sauer i tillegg til jobben som lærer. Du må være forberedt på å jobbe mye uten å tjene penger. Mitt mål er å tjene penger på driften, men per dags dato går det i minus. (har investert i traktor og utstyr). Hadde ikke peiling på noe som helst med gårdsdrift før jeg satte i gang. Viste knapt forskjellen mellom havre, bygg og hvete. Glemmer heller aldri første gangen jeg skulle klippe sauene. Det tok sin tid og var en sinnsyk treningsøkt. Nå, etter fem år, går alt så mye bedre! Det eneste som er sikkert er at hvis du spør fem forskjellige erfarne gårdbrukere om råd, får du seks forskjellige svar.

[Gjest Anonym]

Jeg synes det er prisverdig at noen er lystne på å kjøpe og drive gård! Jeg har selv 3 barn som er så heldige å få vokse opp her :) Gårdsdrift er en livsstil og krever (i perioder) hardt arbeid. Lønnsomheten er begrenset og her jobber vi begge en del utenom bruket. Å kombinere kornproduksjon med annen jobb vil nok gå fint om du har litt flexitid. Selv tar jeg ut feriedager for å gjøre onn.

Du har allerede fått mange godt tips her. Hvis du vil drive jorda selv må du kunne en del om maskiner, redskaper, jordarbeiding og jordkultur. Helst reparere en del selv. Jeg vil anbefale deg å ihvertfall leie såing/gjødsling, tresking og evt. pløying. Lettere operasjoner som slådding, harving, steinplukking og tromling kan du kanskje gjøre selv. Det er forholdsvis enkelt og kan få kjøpt slikt utstyr brukt for +/- 50.000,- avhengig av hva du vil ha.

Mange av oss har fått inn drifta med morsmelka og mange har i tillegg landbruksutdanning. Mange har vært med på arbeidet fra tidlige barneår, men det er selvsagt mulig å tilegne seg denne kunnskapen. Her i Trøndelag pågår nå noe som heter Kornproduksjonsskolen. Den går over 2 år, på kveldstid. Så vidt jeg vet er det ingen andre steder man har et slikt tilbud p.t. Er du sugen på kunnskap og virkelig vil, da får du det til!

 

Lykke til!

[Gjest Peter_Raugland_1]

Mr Wilson.

 

Du vil nok kunne møte på en del fordommer fra \&quot\;oss\&quot\; bønder dersom du kjøper et lite gårdsbruk med tilhørende 60daa jord. Det vil gå på alt fra at du ønsker å ha 4 spelsau, en hest og en gråtass du skal beitepusse dine 60daa med ugress/eng som ligger inne på en felles-teig. Det er liksom \&quot\;vår\&quot\; kjepphest\; at næring har forkjørsrett fremfor hobby. Greit nok du oppfyller drivpliten, får tilskudd, etc. Men du har ikke nødvendigvis en meget effektiv matproduksjon.

 

Når det er sagt. En annen kjepphest (mange) bønder i Norge har, er at Odelsloven står i veien for seriøse agronomer, som ønsker å modernisere landbruket, drive stort, produsere trygg mat med høyt kvalitetsnivå. Da tenker \&quot\;vi\&quot\; f.eks. på sånne som deg\; som ikke nødvendigvis har oppvokst på gård, men som har en relevant utdannelse (i ditt tilfelle biologi), invisterings kapital, evne og \&quot\;visjoner\&quot\;. Det at du ikke kommer fra gård, betyr ikke at du ikke kan være en god agronom. Vi ønsker på en måte et proffesjonelt landbruk, der en ikke er best om en er født først. Men er alikevel litt redd sånne som deg...

 

Jeg tror du må føle litt på hvor skoen trykker på din fot. Hva har du lyst til? Om din drøm er å bo på landet, ha en grønnsakshage, male låven, ha en traktor barna kan leke med, etc. Så er ikke det vanskelig å få til på et lite småbruk. Du kan kjøpe et med jorder, leie ut jordene for en pen sum til en nabo, få han til å hjelpe litt med \&quot\;din drift\&quot\; (pløye saue beitet, etc, hva vet jeg).

 

Det er da den ene enden av spektret, den andre kan f.eks. være at du Kjøper en liten Villa på landet. Leier driftsbygninger et annet sted, investerer i traktor, driftsmidler, leier jord og begynner med en spesial produksjon som DU har studert, som du kan mer om enn noen annen og som du VET vil være inntjenende på sikt (10 år). Så vidt meg bekjent kan du ikke eie jord i et AS, det må tilhøre en gård. Men jeg er ganske sikker på at du kan leie det. (Dog, ikke helt sikker.....)

 

Du kan også ta en prat med Landbrukskontorene i aktuelle kommuner. De vil også være på toppen av sladderen og vil nok vite om noen kaster inn årene. Å ligge på finn.no for å finne gårder er ikke nødvendigvis den eneste måten..

 

Bare noen tanker.

Pe.