Gå til innhold

Er man helt idiot hvis man selger hytter og hus og stamper båten for å satse på gårdbruk? Et hjertesukk.


Gjest

Anbefalte innlegg

Hei

 

Min samboer og jeg har en tid sett på gårdsbruk. Dette har vært en drøm for begge gjennom oppveksten. Nå har vi blitt voksne godt etablert osv osv. Alikevel så klarer vi ikke å la være å se på gårdene som blir lagt ut.

 

Vil pressisere at vi er ikke bonderomantikere og drømmer ikke om å leve av hest og biodynamiske grønnsaker. Er vant til å jobbe mye og skjønner at det er langt mellom de som blir rike på penger når man driver gård. Leser vi her inne og andre plasser så virker det som at det er ingen som går i pluss. Synes det er litt rart siden vi kjenner flere med ulike driftsformer som selv om de ikke sier at det går bra er mer i syden enn det vi er og kjører fine biler og med gårdsbruk som tilsynelatende er på stell.

 

Nå er det sånn at vi ser på en aktuell gård. I følge tallene fra Tinekonsulenten så er det bare å kjøre på, men så tenker jeg at han lever jo av bønder som leverer til Tine og er jo usikker på om tallene er for optimistikse.

 

150 tonn melk

Fullt påsett

300 dekar dyrket. (Noe leid) Er tilgang til mer om ønskelig.

En ledig fjøs på drøyt 250 kvadrat. (en del oppussing trengs)

Bra hus

Og ellers en del andre kvaliteter som kan gi inntekt.

 

Pris: Ser for meg at vi lander på mellom 3 og 4 mill inkludert en del utstyr som trengs for å få en bedre drift.

 

Er det umulig å få en inntekt ut av dette? Vi tenker vi skal ha en stilling utenfor bruket.

 

Er det helt uoverkommelig å drive noe slikt arbeidsmessig. Er mye syt og klag hvis man prøver å lese seg opp. Har idag arbeidsuker som ligger på 60-80 timer i gjennomsnitt, men har da frikuker innimellom.

 

Dette er et lite hjertesukk, og jeg skjønner at det sikkert er en del her inne som tenker "enda en drømmer", men velger nå å legge ut alikevel og håper på konstruktive svar. Også negative.....

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om driftsplanen til tine stemmer, er litt vanskelig å svare på.Jeg har vel det inntrykk at de er vel optimistiske.Spørs litt hvor flink rådgiver har vært. Jeg har drevet i ti år med 1 mill i gjeld og 120 tonn i kvote, og syns ikke inntekta har vært mer enn tilfredsstillende.Enkelte rådgivere mener at man ikke bør ha mer enn ti kroner pr kvoteliter i gjeld, hvis man ha vil litt handlerom. Det vil jeg si meg enig i. Arbeidsmengden er overkommelig hvis man driver rasjonelt. Mulig dere overlever med fem mill i gjeld også. Det er vel litt avhengig av renteutviklingen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Takker for kjappe svar. Overskriften er satt litt på kanten for å få debatten i gang.

 

Ti kroner pr kvoteliter blir jo bare 1,5 mill i gjeld. Må vel være umulig å finne seg noe slikt i dag?. Hvis man ikke får det gjennom nær slekt, eller ligger seg til et bruk :-)

 

Prisen jeg oppgav håper jeg å komme helt i nedre siktet av. Selger er nok ikke like ivrig på det så vi får se. Prisen jeg har oppgitt er inkludert maskiner og dyr for ca en mill ex. mva.

 

Sånn alvorlig så er vi usikker på om vi selger husene før vi evt. kjøper gården, men da blir egenkapitalen kun på papiret. Hvordan er det å finansiere et gårdskjøp i dag? Hytta og båten er uten gjeld og sånn sett ikke nødvendig å selge for å få budsjettet i hop. Og kna jo være noe å selge hvis vi må bygge ny fjøs etterhvert osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen høres jo ikke gal ut. Så hvis man kjøper på bakgrunn av idealisme og ikke ønske om lettjente penger tror jeg kanskje det kan være en riktig beslutning å kjøpe. Spørs jo også hvilken inntekt den som jobber utenom bruket har og hva den totale gjeldsbelastninga blir. Det er ihvertfall rimelig sikkert at med en gjeld på 3-4 mill på 150 tonn i kvote, havner timelønna etter finansutgifter et stykke under hundrelappen. Men penger er jo ikke alt. Syns personlig at det er veldig trivelig å drive gård og jeg ville ikke bytta meg mange,(kanskje huge hefner) selv om de tjener det mangedobbelte.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein viktig egenskap for å få dette til å gå i rundt, er nøysomhet. Somme klarer å leve godt for 100000 kr i privatforbruk pr år. Andre svir av 500000 kr på privatforbruk, og kunne gjerne ha brukt meir. Har dykk nyare bilar, kvitt dykk med den eine og kjøp ein eldre som dykk brukar til transport til garden. Det er ikkje så nøye med den dersom det skulle bli litt lukt/søl av produkt som dykk transporterer.

 

Maskiner er ein annan kostnadspost. Halvgammalt utstyr vil også gi sparte kostnader. Enkelt utstyr krev mindre vedlikehald, og ein kan i dei fleste tilfella reparere sjølv.

 

Har dykk yrkeskompetanse som kan brukast til deltidsjobbing i rolege periodar ? Her kan nokre 10000 kr tenast. Som lønsmottakarar kan dykk få berre folketrygdavgift på løn opp til rundt 30000kr kvar.

 

Er dykk gift, vil det vere mindre papirarbeid med rekneskapet når inntekter skal fordelast. Det er berre ein tur til sorenskrivar/prest med kvar dykkar forlovar i all stillhet som det enklaste og billigaste alternativet.

 

Dette er noko de ønsker. Og det kan gå rundt økonomisk dersom de stiller tæring etter næring og er villige til å stå på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere virkelig vil gå for dette så kan det være lurt å selge noe, f.eks. hytte og båt, eller hus og båt for å slippe så stort låneopptak. En ting er sikkerheten dere har i bunnen som kan gi gode vilkår, en annen ting er avdragene og ikke minst rentene dere må ut med hver måned. Det kan bli dyrt å sitte med hytte og båt og et hus med lån på som dere ikke får brukt dersom dere tenker på de økte renteutgiftene. (Kan det være mulig å få gode leieinntekter på hus og hytte?) Likviditet er viktig, i en oppbyggingsfase så går driftskreditten fort varm.

 

En annen grunn til at det kan være lurt å selge noe er at da går dere inn for fullt. Det kan være lettere å &quot\;gi alt&quot\; dersom man vet at man ikke bare kan selge gården igjen og gå tilbake til livet akkurat slik det var før.

 

Med en jobb utenom, og om dere får låneopptaket litt under det du har anslått (og det er i høyeste grad mulig med de verdiene dere sitter på fra før) så bør ikke dette være noe problem bare dere er forberedt på et lavt privatforbruk. Har dere lyst så gå på!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er idioti. Er 34 år og vore bonde i 11 av desse. Har du 150' i kvote bør du ikkje ha meir enn 1,5 mill i gjeld. Du kjem til å kome inn i ein negativ spiral med mykje arbeid heile tida, kontinuerleg behov for store investeringar framover og dette går ikkje når gjelda i utgangspunktet er stor i forkant. Når du ser arbeidsinnsatsen du legg ned og opplever at det likevel går dårleg økonomisk, går dette raskt inn på psyken.

 

Om du likevel skulle gjere dette og satsar på at når du berre får litt større produksjon, skal det gå greit, so må eg diverre skuffe deg med at det einaste so skjer er at arbeidsmengda går opp. Det vert ikkje meir pengar i kassen om du driv ein større produksjon.

 

Har sjølv satsa som bonde, med ny fjøs, 400' i kvote og 5 mill i gjeld. (Før hadde eg 150' i kvote). Kvart einaste år eg har drive har eg måtte levert meir melk, tilsvarande 1 årsku, for å tene det same som eg gjorde året før. Hadde eg fått valget igjen, hadde eg nok ikkje vore bonde. Altfor mykje arbeid og altfor lite pengar. Idealisme er ikkje nok, sjølv ein bonde må ha pengar til å betale rekningar med.

 

Det verste er uansett all den negative omtalen ein får i td media. Ein vert ikkje verdsett for jobben ein gjer og 'alle' omtalar deg som ein med sugerør i statskassa, ein klamp om foten.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig i det siste avsnittet ditt Kjell P. Man blir fryktelig lei av forståsegpåere med mangelfull innsikt i landbruket og folk som slenger om seg med subsidiespøker. Selv om jeg syns jeg har et trivelig yrke, er jeg usikker på om jeg vil anbefale mine barn å overta nettopp av den grunn. Man kan jo selvfølgelig håpe at ting endrer seg, men det har jeg liten tro på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bedre å angre på det en har gjort, enn å angre på det en ikke har gjort.

Selv sier vi opp faste jobber og selger hus og hjem og skal overta gård i nogenlunde samme størrelse (litt større men litt høyere pris og) Det skal absolutt være mulig, og det virker som om dere har noe å selge for å få inn kapital. Selg båten og huset, og sitt igjen f.eks. med hytta. Er det praktisk mulig, så gjeld av kua om sommeren og få et avbrekk på 2 mnd.

Dette er hva dere gjør det til selv. Ikke tenk for stort, men hold det på et nogenlunde fornuftig nivå og utnytt gårdens resurser.

Og skulle det bli helt feil, så er det fint mulig å selge en gård igjen.

Ikke la pesimistene ta styringa, men ha tro på dere selv og vær stolt av det. Det er og noe som heter livskvalitet..

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min kone er også i samme situasjon. Driver med ca 130 vinterfora sauer idag men ønsker å starte opp med melk også. Har 100t i kvote men denne har vært i samdrift frem til ifjor. Fjøset er en bra båsfjøs fra 80tallet. Har så vidt begynnt å kjøpe inn kvigkalver nå. Jeg har idag en deltidsstilling utenom gården mens min kone er i full jobb. Så &quot\;håpet og drømmen&quot\; er att jeg skal bli bonde på heltid. Har ca 2mill i gjeld.

Vi får også positive og negative tilbakemeldinger på dette, men vi har pågangsmotet å arbeidslysten å har bestemt oss for att dette skal vi greie:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Mye trist lesning her, og det var vel egentlig ventet også. Skjønner at det er mange som sliter rundt omkring. Det skremmer oss en god del og gjør det vanskeligere å satse. Alternativet er et enkelt liv på landet med sikre inntekter og fri som andre folk, men så er det dette med drømmene da.

 

Et scenario som jeg plundrer med når jeg sitter og tenker følgende:

 

Selge dyr og utstyr for 1,2 mill som er det samme som de står til i taksten. Selge melkekvoten ca 200 000,- ? Da sitter vi fremdeles med en rimelig enebolig osv.

 

Når det gjelder husene vi har i dag, så vil de kunne betjene mer gjeld på leieinntektene enn det vi vil få i egenkapital hvis vi selger dem. Hytta vil gi 3-500 000 i brutto salgsinntekt 8men denne vil vi aller helst ikke selge da det er vankelig å finne en slik plass igjen(45 min å gå til hyttenaboen, helt nede ved vannet osv)). Før alle kostnader med salg og der blir vel skatt på salget også. (kjøpte den for 100 000)

 

Båten gir nok ikke mer enn 100 000,- så den kan jo være grei å beholde siden gården &quot\;ligger i fjæra&quot\;

 

Lønn utenom gården vil nok ligge på 250-300 000,- (kanskje mer, men det blir for usikkert til å ta med i regnestykket. Vi er vant med et lavt forbruk og bilene vår kommer nok inn i kategorien gårdsbiler...

 

Så er det den andre fjøsen som i dag ikke er i drift, det må vel være mulig å få inntekter på denne? Alt fra sau til produksjon av badestamper :-)

 

Dette med avbrekk på kyrne på sommeren, vil ikke det fordyre driften og minske inntektene siden vi går glipp av ekstraprisen på sommeren og må ha plass til flere kyr for å oppnå ønsket produksjon på ti måneder i steden for tolv?

 

Vi kan også videreføre utleie av leil på gården som vil gi 50-60 000 i årlige leieinntekter.

 

Der ver også et lite grustak, men er vel begrenset hvam man kan tjene på det?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Ser at der kom et par positive tilbakemeldinger mens jeg skrev og det er jo oppløftende.

 

Jeg tror man må tenke utradisjonelt og finne på andre måter å få ut en merverdi på eiendommen uten å investere seg ihjel.

 

Jeg kan også ta meg jobb utenom får da 10-12 000 brutto pr uke og kan si ja og nei til de ukene som passer. Men hvis min bedre halvdel ikke kan ta fjøsen pga jobb og unger og vi må leie inn noen så er vi vel like langt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville utvilsomt valgt konsentrert kalving. Du taper nok litt på det, men det er verd hver en krone, hvis man bare får det til praktisk og økonomisk. Det er jo mulig å starte kalvinga litt tidlig slik at man får med seg litt av sommermelka.Tror ikke du taper så mye på produksjonskapasiteten, da sinkyrne ved kalving hele året, vil stå å ta opp plass. På sommeren kan du selvfølgelig ha noen ekstra dyr, hvis man sender sinkyrne på beite. Det er utrolig befriende å kunne holde fokus på kalving en periode, inseminering en periode,osv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest billy_the_kid_1
Gje gass, ka kan gå galt? Husk det at .... er den mest negative bonden som fortsatt driver gård i dette landet, han har skrevet mer en 1 gong om å legga ner.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jordene blir holdt i hevd! (for alle dere som klager på hest og landbruk) Jo jo det er da greit nok det.....men landbrukspolitikk er vel litt mer kompleks en som så. Skal vi gi landbruksstøtte for å holde jordene i hevd, eller skal vi gi jordbrukstøtte for å holde jorder, beiter i hevd, og i tillegg få mat og matsikkerhet med på kjøpet. Det er tydelig at regjeringa ikke kan bestemme seg helt hva dem vil. Skal vi ha matproduksjon, eller skal vi kjøpe beitepusser for å bare pusse av en gang i året og finne oss jobb utenom. Vi som lever av landbruk må jo faktisk ut å konkurere om fòret i dårlige år, og subsidiert hestehold er desverre med å ødlegger en del for matproduserende bønder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvar å vere realistisk, og ikkje negativ. Er igrunn ein positiv kar :) men eg ville ha tenkt meg om både 3 og 4 gongar før ein skal gå inn i eit slikt prosjekt.

 

Sjølvsagt kan dette gå bra, og du vert fornøgd. Men det er ein sjanse for at det ikkje går bra, og då er det ikkje berre å selge, slik enkelte hevdar. Erfaringar tilseier at du vil tape mykje pengar om det skulle vise seg at det ikkje går. Du bør også ha peiling på kva det vil seie å drive med mjølkeproduksjon. Viss du ikkje har noko erfaring med dette, er det god grunn til å tru at du ikkje får topp resultat frå dag 1.

 

Skal du overleve som bonde idag, må du oppnå resultater som er betre enn gjennomsnittet. Realisme er ikkje det samme som negativitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Hei

 

Må få begynne med å takke for at så mange gidder å svare enda en fersking. Setter stor pris på det. Er sikkert flere enn meg som er inne her og spør om mye rart.

 

Når det gjelder fjøsen som er i bruk så er denne ombygd i år. Siloen er blitt ungdyrsavdeling og den skal være &quot\;up to date&quot\; Er jo litt usikker på om matilsynet har vært og gitt sin velsignelse til at der har blitt flere kubåser osv. Sånn i forhold til reglene om ombygging til løsdrift. Talje og el vet jeg ikke om de er godkjent. ellers skal ting være ok. Ny brannalarm blant annet. tæring på betong i gjødselkjeller ble sjekket for fire år siden. Funnet ok da i allefall. Fjøsen er med &quot\;standard&quot\; bredde bygd midt på åttitallet.

 

Det er samarbeid på mye av utstyret som møkkervogn, slåmaskin osv osv. samarbeidet om presse og pakker har imidlertid &quot\;havarert&quot\; og naboen har kjøpt dem ut av dette utstyret. Hvordan vi evt. skal løse dette er jeg usikker på. hadde vært godt å slippe den investeringen første året.

 

Forutleggeren fikk jeg vite i dag er ute av drift og rundballene blir fordelt med trillebår (stor) og høygaffel. Må være tungvindt selv om der kun er knapt 50 dyr totalt.

 

Utstyr skal være i god stand i følge taksten. Er tre traktorer, en gammel hund, og to 12-15 år gamle 100 hestere. En med trima laster. Stusser på at trillebår er mer effektivt enn forutlegger.

 

Når det gjelder egen kompetanse får jeg si som en kompis &quot\; de e faen ikje en teng e kan&quot\; snekring, muring, strøm og rør og slike ting gjør jeg det aller aller meste selv i dag. Når det gjelder mekanikerevnene så kan jeg skifte en toppakning på halvgammel motor og slikt, men er nok her jeg kommer til å skorte.

 

Angånede å snu på flisa. Hvis vi slakter gården for budskap, utstyr og kvote. Selger huset vi bor i i dag og fortsetter å leie ut det andre. Så vil vi være omtrent gjeldfri hvis jeg får prutet så mye som jeg håper. Det finnes jo flere gårder til salgs hvis de mener de skal ha gull for den.

 

Jeg er jo av typen som heller vil angre på det jeg har gjort. Og har tapte masse masse penger før ja.

 

alle bønder skulle blitt tilbydt en jobb i nordsjøen så hadde det vel blitt fartpå landbruket :-) Selv mener jeg jo det er feil at man ikke kan bruke vanlige økonomiske prinsipper til grunn når man skal regne på gårdsdrift.

 

Diskusjonen om hestebønder og stabbur håper jeg dere tar i en annen tråd siden det er langt unna mine &quot\;bekymringer&quot\; rundt gården vi vurderer.

 

Vi har vært i tenkeboksen lenge på denne gården. Var på nippet til å kjøpe den sist den var til salgs for tre år siden, men da skjedde det ting som gjorde at vi valgte å bakke ut. Glad for det i dag.

 

Det med manglende erfaring ser jeg helt klart er et stort minus for oss. Pågangsmotet og arbeidskapasiteten har vi, men kan f.eks. fint lite om kudrift. Har jo lest oss opp en del så en del av teorien er der, men forstår alle som er skeptiske til &quot\;enda et par amatører&quot\;.

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du er litt skeptisk til Tinerådgiverens kalkyler. Vil anbefale deg å ta kontakt med Norsk Landbruksrådgivning for å få kvalitetssikret tallene så godt som mulig. De er uavhengige. Koster noen hundrelapper pr. time, men kan være vel anvendte penger

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver: &quot\;alle bønder skulle blitt tilbydt en jobb i nordsjøen så hadde det vel blitt fartpå landbruket Selv mener jeg jo det er feil at man ikke kan bruke vanlige økonomiske prinsipper til grunn når man skal regne på gårdsdrift.&quot\;

 

Hva mener du med det? Dersom bøndene jobbet i Nordsjøen hadde det vel ikke blitt fart på landbruket?

Og hvilke økonomiske prinsipper er det du ikke kan legge til grunn når du regner på gårdsdrift?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Det med avløser hos andre er en god ide så lenge de vil ha inn en fersking. Når det gjelder en &quot\;mentor&quot\; så vet jeg at der er en veldig hyggelig nabo som jeg hadde håpet jeg skulle få til å alliere meg med hvis det blir handel.

 

 

Det med alle skulle hatt jobb i nordsjøen var en floskel, myntet på det at med god lønn fra nordsjøen og mye fri så hadde det vært enklere å investere i gåren enn om man ikke har dette.

 

Når det gjelder det med vanlige prinsipper så tenker jeg som så at det ikke er normalt å legge inn at man skal ha en ekstra jobb utenom hvis du f.eks ønsker å starte en butikk, snekkerbedrift o.l. Tror ikke banken ville gitt deg finansiering hvis budsjettene var så dårlige. Dette kom jeg inn på fordi Tinekonsulenten la til grunn en inntekt utenom gården samt leieinntekter vi har fra før på eiendommer som ikke har noe med gården å gjøre i det hele tatt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forutleggar (laga for å rive opp silo), eller rundballekuttar du har ? Ein vanleg forutleggar går an å bruke til oppriving av rundballar, men det er meir som å kjøre bakhjulstrekkar i bratt terreng samanlikna med firhjulstrekkar. Å satse på trillebåre til foring er det samme som å rope på senebetennelse på sikt. Hjulgrabb er snerten redskap til foring der du ikkje kjem til med rundballekuttaren.

 

Ta kontakt med mattilsynet for ein gjennomgang av driftsbygninga før oppstart. Dei kan fortelje kva som ikkje er i samsvar med regelverket. Båsfjøs kan du bruke fram til 2024, men det er snakka om å utvide fristen. Brukt utstyr kan du finne på Finn.no. Til gjødselvogn kan du kjøpe deg brukt 5-6 kubikks plasttankvogn. Skal du ha eige presseutstyr, kan du satse på separat presse og pakkar. Dette utstyret kan du få rimeleg av dei som har satsa på kombipresse. Silotalje er snerte å ha til å lempe rundballar oppi rundballekuttar. Då kan du kjøre inn ballar for fleire dagar, og slepp fleire kaldstartar på traktoren om dagen.

 

Det kan vere smart å ha nokon med husdyrerfaring å rådføre seg med i oppstarten. Ein liten detalj når det gjeld dyrestell som du ikkje legg merke til, kan bli oppdaga før det blir sjukdom/død. Og bruk rådgivartenesta til hjelp når du skal planlegge/evaluere drifta undervegs.

 

Legg opp til at du har &quot\;peeng på bok&quot\; når du startar. Det blir lita inntekt det første året. Utgiftene kan også bli større enn du har tenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest galaksen_1

Forutleggeren som var der er beregnet for silo og ikke ball, men ser at flere heri nne bruker den til ball.

 

Har tenkt på det med mattilsynet hvis kjøp blir aktuelt foreløpig er vi kke enige på pris. Må være en god sikkerhet så der ikke ramler inn pålegg etter at vi har overtatt. Gjødselvogn følger det med en som skal være bra og en som er ødelagt. Det er værre med pakkeutstyr, men så for meg å prøve å leie inn noen til det første sesongen siden der er veldig mye annet å ta tak i.

 

Har en plan på hvem jeg skal prøve å få som mentor i fjøsen.... Ser at lite erfaring fort kan bli veldig dyrt. Ellers liker jeg tanken om å gjøre slik at man arbeider lett der man kan siden det blir timer og løft nok i massevis. Og sikkert greit å ha det på stell hvis man må ha inn en avløser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik &quot\;befaring&quot\; tror jeg ikke du får med Mattilsynet på lengre. Pga at de da kan risikere å møte seg selv i døra om de kommer på tilsyn en gang. Så konsulenttjenester driver de ikke med.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Al, jeg ser ingen forskjell mellom godkjenning av tegninger på et nytt fjøs før bygging og innsett av dyr kontra godkjenning av et eksisterende, tomt, fjøs før det tas i drift igjen...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...