Gå til innhold

Kva treslag er best til oppfyring?


Glytzhkof_1

Anbefalte innlegg

Gjest fritjof1_1
Det kommer an på behovet. Gran er bra når man kommer hjem til et kaldt hus eller hytte, og vil ha opp temperaturen raskt. Den brenner fort og med intens varme. Så mye varme gir den når den brenner for fullt at ovnen kan bli rødglødende (pass på ikke å brenne så hardt at du ødlegger pipa). Litt jobb er det jo, man må fylle på ved ofte. Som vedlikeholdsvarme er nok de hardere treslagene bedre. Man slipper å legge i så ofte. Pass like vel på at det er god trekk. I gamle dager lukket men spjelet for at veden skulle brenne saktere. Da får man sot og tjære i pipa. Noe som kan føre til pipebrann. Et godt tips er å la veden brenne helt ut før man fyrer opp på nytt. Da slipper man hele tiden den harde trekken opp pipa. Det trekker mye varm luft ut av huset, opp pipa. Når det bare gløder i ovnen så er ikke trekken så hard.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hegg er vel det hardeste treslaget heromkring, men Alm og Rogn er vel også av det bedre. Ville tro at Lerk er av de hardeste bartreslagene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1

Ved skulle egentlig vært solgt i kilo og ikke i kubikk! Seinvokst bjørk fra fjellskog er omtrent dobbelt så tung som osp og or fra lavlandet og har derfor mye høyere varmeverdi. Løvtre avgir mest brennbar gass og brenner med blå flamme. Det er denne gassen som antennes i en moderne katalysatorovn. Gran og furu gir gul flamme og mindre gass. Hvis man har mye ved av tørrgran og såkalt energigran så lønner det seg å blande den med ved av løvtrær slik at det blir mere gass som brenner i katalysatoren. Totalt sett gir det bedre varmeverdi enn om du hadde brent opp grana en uke og bjørka uka etter, fordi totrinnsforbrenningen i ovnen ikke fungerer så godt med ved av bartrær. Men ellers er jeg enig i at for å fyre opp en kald hytte så er ikke bjørka så godt egnet. Da er lettere tresorter som brenner fortere mere egnet, for det blir fortere varmt. De som har prøvd å tenne bål av bjørkeved vet at det går tregt selv om veden er tørr. Det blir mye mere fart i bålet av tørr gran.

 

OBS: Tørr gran og tørrgran er ikke det samme. Med tørrgran mener jeg gran som er angrepet av barkebiller el.l. og har dødd en naturlig død. Den har adskillig lavere varmeverdi enn ved som er kappet av \&quot\;levende\&quot\; granslip....

 

 

Furua er etter mitt skjønn undervurdert som fyringsved. Furuslip er dårlig betalt til industrien, men furua gir bra med varme i ovnen. I hvertfall brenner den bra i en moderne ovn, men i en gammeldags ovn gir den mere sot i pipa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1

I entrèen har jeg en moderne vedovn, en Jøtul 602 med katalysator. I stua har jeg en Dovre peisinnsats som også er såkalt rentbrennende. Begge har glassdører så det er lett å følge med flammene. Spesielt på den vesle vedovnen merker en stor forskjell på varmen når en tenner opp, og når to-trinnsforbrenningen starter. Man ser det gjennom glasset i døra når katalysatoren antennes, fordi da brenner det en blå gassflamme oppunder topplata inni ovnen. Det vil si at alle de brennbare stoffene i røyken, i praksis er det vel mest tjære og bek, blir antent og avgir varme. Hvis disse stoffene ikke blir antent, så virker ovnen som en gammeldags ovn. Da brenner det bare nede rundt vedkubbene, og ikke oppunder topplata. Tjærepartiklene går da uforbrente ut i pipa, og det prøver jeg å unngå. For det første mister jeg en god del varmeeffekt. For det andre blir det sotbelegg i ovnsrøret og i pipa, som kan føre til pipebrann. For det tredje gir det luftforurensning. Luftforurensning spiller ikke så stor rolle ute på landsbygda, men jeg kjenner det tydelig hvis jeg er utendørs og piperøyken blåser ned på tunet. Hvis en av ovnene ligger og ulmer uten å brenne med gassflamme så lukter det sur røyk som av et bål med fuktig ved. Hvis det brenner med gassflamme oppunder topplata så lukter det nesten ingenting av røyken, for da er forbrenningen fullstendig.

 

For at katalysatoren skal komme igang fortest mulig bruker jeg å tenne opp med finkløyvd ved, gjerne av gran, plankekapp el.l. bare for å få opp temperaturen i både ovnen og pipa. Jeg legger ofte inn finkløyvde bjørkepinner også, men poenget er at det bør være lite ved og finkløyvd ved i starten for å få opp temperaturen. Deretter legger jeg inn større kubber, og gjerne blanding av bar og løv, for da avgir løvet såpass med gass at også granrøyken blir antent. Hvis jeg fyrer med kun gran eller furu så blir det ingen gassflamme i ovnen før det har gått flere timer. Det er derfor jeg tror at det lønner seg å blande bar og løv. Jeg har også erfart at ospa er dårlig å fyre med, men blandet med noe annet så er den ikke så verst. Hvis man fyrer med god trekk så er den helt OK. Men hvis man stenger trekken så slokner den bare. Ospa har nemlig ikke evne til å lage glør. Det er faktisk derfor fyrstikkene er laget av osp, for at de ikke skal gløde etter at man har blåst ut flammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løvtre gløder fint og gir mest gass. Derfor er grillkull laget av brent løvtre. Under 2. verdenskrig kjørte bilene på vedgassgeneratorer. De fungerte som en ovn hvor veden lå og ulmet med svært dårlig trekk. Dermed var det igjen mye brennbare gasser i røyken, faktisk nok til å drive en motor. Slike generatorbiler kjørte på såkalt knott, som var 5-6 centimeters biter av småkløyvd ved av løvtre. Det beste var visst å fyre generatoren med gråor, eller older som mange sier. Den gir mest gass og den vokser som ugress over mye av lavlandet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1
Til Glytzhkof: Du skriver: \'\'\'\'Enkelte hevdar Ask kan hivast rett i omnen etter at ein har saga den ned. Det har eg mine tvil om.\'\'\'\' Jeg har aldri hatt anledning til å teste dette, men jeg har hørt akkurat det samme om bøk. Bestefar og onkel hadde bodd i anleggsbrakker i Øst- eller Vestfold noen vintre, og de sa at bøk kunne brukes som den var når den ble hogd om vinteren. Da er det nesten ikke vann i stammen på den. Fikk man først fyrt opp i ovnen så kunne man bruke bøk som var nyhogd.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn_1
Hvor jeg er fra i landet? Det vokser i allefall ikke ask og bøk her naturlig. Kanskje i en og annen hage... Rundt jordene vokser det mest bjørk og or. Nærmeste by er vel Gjøvik. Dialekten her høres ut omtrent som Eldar Vågan sin. Mer tror jeg ikke jeg vil si.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Henke_1

Eik er hvertfall irriterende hardt å lage ved av.. Har prøvd å gjøre opp noen eiker som har stått i hagen her i flere generasjoner med over metern i diameter i brysthøyde. Endte med at det ble hekat i vinsjen og dratt til skogs. Så får det biologiske mangfoldet kose seg med stammen i noen generasjoner til..

 

I store deler av landet er vel Bjørk det treslaget som i praksis gir best ved. Det finnes gjerne i store mengder og er en pioner - etablerer seg før det meste ellers. Samtidig er det hardere og har høyere brennverdi enn andre treslag som er like utbredt.

 

Ellers er vel rogn fin ved? Og frukttrær generelt, bl.a. epletre. Sinnsykt hardt og høy brennverdi. Dog ofte ukurrante former for behandling i vedmaskin og ikke veldig utbredt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eik er vel litt for eksklusivt til å bare brukes til ved? Og det er vel heller ikke så store mengder av den. Men får du kappet, kløyvd og tørket den så brenner jo den også. Den er jo hard og tung så brennverdien er nok god. (Brennverdien pr. kg ved er tilnærmet lik for alle treslag, likeledes askemengden etter brenning.)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye god kunnskap i denne tråden og jeg skal prøve å supplere litt.

Al har \&quot\;nøkkelen\&quot\; ved å påpeke at veden har omtrent samme brennverdi pr. kg. Oddbjøn er inne på det samme. Følgelig er tunge treslag best. Problemet er at de også gjerne er de tyngste å tørke. Mange brenner rå ved. Og da bruker man mye energi ti å fordampe mye vann som ikke burde vært der.

Av samme årsak kan den være tung å få fyr på. Tørre fliser, never eller tyri blir nøkkelen til rask og effektiv oppfyrning etter min mening. Oddbjørn har beskrevet godt hvorfor.

Bark har omtrent halvparten av brennverdien pr. kg sammenlignet med fast ved. Unntaket er never fra bjørk som har like stor brennverdi som fast ved.

Ut fra disse kriteria kan man bruke bjørk som basis fordi den vel er mest utbredt som brennvirke. Eik og frukttrær (og jeg mener også å huske rogn) er bedre. Furu og svartor er omtrent 15% svakere. Gran, osp og gråor omtrent 15% ytterligere svakere. Men husk at det kan være store lokale forskjeller (som det ble nevnt med sitkagran).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fritjof1_1
Alt som brenner gir varme, men de forskjellige treslagene har forskjellig tetthet (vekt pr volum). Så en m2 gran gir mindre energi enn, for eksempel, bjørk. For ikke å snakke om eik, ask eller bøk. For ca. 30 år siden kjøpte min far en eiendom hvor det var hugget noen gigantiske bøker mange år tidligere. De var sagd opp i ca 60cm lengder, og diameteren +/- meteren. De hadde ligget tørt i uthus i veldig mange år. Jeg var ung, hadde nettopp bygd hus, og lommeboka var nesten tom. Stømprisen var høy, så jeg bestemte meg for å førsøke å lage ved av disse kolossene. Med kiler og slegge gikk det på et vis, men for en jobb! Men, det var bryet verdt! Veden var knusktørr, og den brandt utrolig lenge. Den reddet oss gjennom de første harde vinterene, økonomisk. Tror kanskje at denne erfaringen gjorde av jeg ble \&quot\;hekta\&quot\; på ved, og at jeg i godt voksen alder har kjøpt en småbruk med ca. 50 mål skog. Ikke som bosted, men hytte. Like vel går nesten all tid på hytta med til vedprodusjon. Hvorfor? Jo for di det er avstressende, gir gratis mosjon, og gratis ved til oss, våre voksne barn og billig ved til noen snille naboer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...