Gå til innhold

Optimal gjødelstrategi ved beiting


Gjest

Anbefalte innlegg

Hva er den beste gjødselstrategien for å få så lang og jevn beitesesong som mulig?

Jeg bruker så langt kun kunstgjødsel på beitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest callme_1

Hva er den beste gjødselstrategien for å få så lang og jevn beitesesong som mulig?

Jeg bruker så langt kun kunstgjødsel på beitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Beitebruker_1

Her kommer min strategi. Blir lang avhandling da jeg prøver å få med det viktigste prinsippene jeg styrer etter:

 

Kjør så tidlig som mulig med gjødsla. Dersom du kan bruke griseskit bør den ut så snart bakken er frostfri og bar. Den bruker lang tid på å gi fra seg all næringa, slik at det gir mindre tap om våren blir ytterligere forsinket noen uker. Handelsgjødsel kjører jeg på der jeg ikke har på griseskit så snart jeg (med litt godvilje) ser tegn til grønne strå. (i år ble det i slutten av mars) Begge disse triksene vekker graset slik at det avherder og setter igang å vokse. Risikoen er at streng eller langvarig frost etter dette kan gi vinterutgang. Premien er tidligere og tettere grasmatte.

 

Det samme oppnås ved å gjødsle med husdyrgjødsel seint på høsten. Da utsettes innvintringen, og gresset starter tidligere på våren da det ligger igjen gjødselrester etter forrige høst. Denne siste metoden anbefaler jeg ikke, da det kan gi mye vinterutgang, særlig om du har flerårig raigras i beitet.

 

Kalktilstanden anser jeg som viktig for å få jorda tidlig varm om våren. Dårlig jordstruktur og isolerende mose oppå telen gir sein vår. Dersom man i tillegg har tatt livet av graset med hard snaubeiting sein høst og vinter kommer også beitet seint igang.

 

Videre utover i sesongen gjødsler jeg ikke beitene før jeg er ferdig med førsteslåtten i starten av juni. Da bruker jeg ca 4 kilo hver gang ca 1 gang pr måned eller helst sjeldnere om grasveksten tilsier det. Da slår også kløveren bedre til.

 

Siste gjødsling gjør jeg senest i slutten av august, og med små mengder for å la raigraset få starte vinterherdingen. Beiter godt ned restene og lar beitene ta seg litt inn igjen de siste dagene i oktober og starte innvintringen i fred for beitedyr.

 

Lite tilleggspoeng til slutt:

Første gjødsling på våren hiver jeg raigrasfrø i gjødsla på de dårligste beitene (bruker Fk sin ku/sau 60). Skal man bruke så mye penger på gjødsel, bør der jo også være grasarter som klarer å utnytte dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest callme_1

Takk for utfyllende svar.

 

Blir ikke noe blautgjødsel fra svin på en stund fra min side men det kommer jo før eller siden.

Hvor i landet holder du hus?

Jeg tror vi bor på hver vår kant av landet.

Jeg bor i Hedmark på ca 280moh, kjører jeg på med gjødsel i slutten av mars her så blir jeg nok arrestert, hehe.

Må nok avslutte beitinga tidlig i september også.

Bruker å slippe dyre i månedskiftet mai/juni.

 

Hvor mange mål godt beite regner du pr ammeku med kalv?

Jeg skal utvide slik at jeg får ca 60 mål innmarksbeite og lurer litt på hvor mange kyr jeg kan ha dersom jeg får max ut av beitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Interessant dette med at griseskit bruker lang tid på å gi fra seg all næring, har ikke hørt dette før og dette er et godt utgangspunkt for beiting. Har selv kombinasjon av gris, melk og sau. Har følgelig rikelig med gylle. Min strategi er gylle, 2,5 tonn pr da midt i april. Beiteslipp av sau april/mai. Beiting i 3 uker før fjellsending. Kyr kommer på beitet tidlig i juni. Med stort areal kan jeg rullere beiter og supplerer med 1,5 tonn/da i månedskiftet juni/juli. Setter inn alt storfe rundt 10. sepember. Sauer beiter 2 måneder lenger. God kvalitet på beita gjennom hele sesongen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Beitebruker_1

Jeg bor på sørvestlandet, med klima noenlunde som Jæren, men med mer nedbør.

 

Det er nok lettere å styre beitet her enn på Hedmarken, da dere går fra vinter til \&quot\;plutselig sommer\&quot\; i mine øyne. Da eksploderer beitene desto fortere, og blir vel enda lettere overvokst.

 

Jeg har ikke ammeku. Jeg har nrf-kalver som slippes ut som små, tas inn i slutten av september og slaktes når de er oppforet. Kjøper derfor alle kalvene i februar, slik at de har grei størrelse når de er på beite. I tillegg har jeg sau.NRF-kalvene er det vanskelig å gi nøkkeltall ifra, da opptaket varierer veldig med størrelsen. Videre har jeg bare nøkkeltall for vårbeiting, da jeg blander dyreslagene utover sommeren. På sau regner jeg 0,5 - 0,6 da med godt kulturbeite pr søye. Da har disse gjennomsnittlig med seg 2 lam hver. Hadde jeg beitet dyrkamark ville tallet vær en del bedre. Virkeligheten er jo desverre slik at man også har en god del beiter (leigebeiter og nyetablerte beiter) som leverer dårligere, og på disse må jeg fort regne 2 da pr sau. De går ca 3 - 4 uker før jeg bytter beite. Jeg har ikke fjellbeite, men kulturbeiter som ligger høyere oppe og dermed er seinere utviklet.

 

Skal du regne dette om til ammeku, så må du vite hvor mye disse spiser. En søye med et par lam som drikker melk legger i seg opp mot 3 fem pr dag. Jeg tror (tallet bør du sjekke) at en ammeku kan ligge på ca 10 fem pr dag? Stemmer det så kunne jeg regnet ca 1,5 da pr ku (med kalv) på de beste beitene, og 6 på de dårligste.

 

Egon:

Jeg tror nok alle typer skit bruker en del tid på å gi ifra seg all næringen. Grunnen til at jeg bruker griseskit på beitene er litt praktiske årsaker vedrørende logistikkenn på gården, og at man da reduserer snylterproblematikken. En snylters store skrekk er å bli spist av en annen type dyr enn den kom ut av. De er jo som regel artsspesifike, så da får de ikke formere seg.

 

Mye av næringen i husdyrgjødsla må omdannes kjemisk eller biologisk for å bli tilgjengelig for plantene. Disse prosessene går seint ved kaldt vær. Faren for tap av næringsstoffer er jo også lavest ved kaldt vær. Da ligger jo nistepakken og venter sammen med gresset på at temperaturen skal få dem begge igang.

 

Når det gjelder husdyrgjødselens virkning og virkemåte er det gjort mye interessant fra økologisk hold den senere tid, så jeg mener å ha en viss faglig støtte i opplegget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alex_1
Sitter og leser, og vil rette en takk mot spesiet beitebruker for veldig mye læringsrik informasjon og lese.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym
Beitebruker kjempe bra skrevet. Si du sitter med kunskap på dette lurer eg på kalking av beite. hvor mye kalk må tilsettes i året for og holde ph nivået stabilt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Beitebruker_1

Hyggelig at noen finner det interessant hva jeg skriver.

 

Hvor mye kalk som må tilsettes for å holde ph stabilt er umulig å svare på, da det varierer fryktelig etter jordsmonn, avlingsmengde og type, gjødsling, nedbørsmengder med mer. Jeg har spekulert mye på det samme, men kommer ikke frem til noe klart svar. Jordprøvene overrasker meg stadig i begge retninger.

 

Dersom man kalker med grovdolomitt, så ligger den vel på ca kalkverdi på 50. Hos meg tror jeg at det forsvinner ca 75 kg grovdolomitt pr daa pr år.

 

På beiter må man overflatekalke, og da er det 350 kg grovdolomitt pr daa som er maks anbefalt. Det betyr kalking hvert 5 år om man er på rett nivå, oftere om man skal opp i ph.

 

For jordlivet og dermed avlinga er det uheldig med store svingninger. Ideelt sett skulle man vel alltid vært på rett nivå, og da kalket med 75 kilo hvert år, men det er så mye man ideelt sett skulle ha gjort....

 

NB:

Bruk disse tallene med omhu.

Dette er hva jeg har regnet meg frem til selv, og kan være feil. I tillegg varierer det som sagt enormt. Ta en telefon til landbruksrådgivingen i området ditt for sikkerhetsskyld, og følg opp med jordprøver etter noen år.

 

Kanskje det er andre her inne som har andre tall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym

Jeg bruker både husdyrgjødsel og kjøttbeinmel og begge deler virker noe \&quot\;tregt\&quot\;. Supplerer alltid med kunstgjødsel, men dette gjelder altså korn.

 

Vedr. kalking er det riktig som Beitebruker skriver. Kunstgjødsel forsurer jorda en del og det samme gjør bl.a. kumøkk. I myrjord kan du tolerere lavere pH enn i annen jord. Sandjord reagerer raskere på kalk, dvs. at du ikke trenger å tilføre så mye for å heve pH (og bør heller ikke gjøre det), men heller kalke oftere. 200 kg. CaO regnes som max. På annen jord kan du tilføre inntil det dobbelte, men dette gjelder nok ikke på beite. Både for høy og for lav pH kan gjøre skade i form av mangelsykdommer.

 

Du må ta jordprøver og så må kalktype og mengde velges ut fra hvilken pH du ønsker. Moldinnholdet og jordarten avgjør altså mye. Det er vanlig å regne 30-40 kg. CaO (60-80 kg. grovkalk) pr. dekar pr. år, men dette avhenger av faktorer nevnt ovenfor og i forrige innlegg. Jeg har en tabell på dette og det kreves f.eks. 10 kg. CaO for å heve pH med 0,1 enhet på sandjord og 40-60 kg. på stiv leire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

×
×
  • Opprett ny...